Vi vet allerede at nordiske forbrukere ligger i verdenstoppen for adopsjon av ny teknologi – men hvordan kan kommunene som representerer oss bli det samme? Hvordan kan kommuner sammen utnytte de enorme datamengdene de har til å skape fremtidens løsninger? 

Raskt ute for å svare på dette er Kjersti Eiken. Hun unner seg nok en kopp kaffe om morgenen slik som resten av oss – og så forestiller vi oss en tornado av post-it-lapper gjennom Bergen kommune. I podcast med Silvija Seres deler Kjersti hvordan hun har hatt ansvaret de siste årene for å opprette og utvikle et fagsenter for innovasjon og digitalisering kalt Innolab. Når næringslivet i Bergen har konkrete ideer til digitaliseringsprosjekter i kommunen er det hit de vender sparkesykkelen. 

I podcasten under deler hun historiene om automatiserte saksbehandlere hos Kemneren, sensor og datastyring hos Vann- og Avløpsetaten og delingsfilosofien som er i ferd med å bre seg på tvers av kommuner.

Automatiserte saksbehandlere 

Forestill deg at du er en saksbehandler hos Kemnerkontoret og hvordan en stor del av tiden din går til å lete etter fødselsnummer for å matche en ny sak med riktig person. Vi tror at dette er en oppgave de fleste er lykkelige for å slippe. Kjersti viser til at dette i dag er en del av ansvaret til det som kalles Digifrider. Enkelt forklart er dette robotstyrte saksbehandlere som kjenner igjen tekst på et ark og setter i gang de riktige prosessene. Ingen svingende robotarmer – kun programvare. 

Her påpeker Silvija at mange ansatte fortsatt ikke føler seg invitert inn i denne fremtiden når arbeidsgiverens nye favoritter er teknologer klare for å automatisere bort oppgavene dine. Det er likevel viktig å forstå at dette er verdifulle verktøy og at det er vi mennesker som bestemmer hvordan vi skal både benytte og utvikle disse fremover. Excel erstattet som kjent ikke regnskapsførere. Likevel gir dagens enorme datamengder oss muligheten til å utvikle langt mer intelligente systemer. Som vi kommer til å se er tingenes internett allerede på innmarsj. 

Data og sensorer i Vann- og Avløpsetaten 

I dagens Oslo gir sensorer deg sanntidsinformasjon om luftkvaliteten på sykkelruten din eller kjøretiden på motorveien. De viser deg til en ledig plass i parkeringshuset og skaper tryggere boforhold for godt voksne som ønsker å bo hjemme lengst mulig. 

Sensorer er også driveren bak det nyeste caset som Kjersti har gjort med Vann-og Avløpsetaten i Bergen. Hvert minutt produserer de data ved hjelp av 13 000 sensorer og nå ligger milliarder av disse datapunktene tilgjengelig for deling i en datasjø. En datasjø kan forklares som en form for datalagring bedre tilrettelagt for maskinlæring og prediktiv analyse. Her har du trygge soner, gode renseanlegg og dypvannsgrotter for sensitiv data. Så hva slags analyse kan disse brukes til? 

De fleste av oss får det ikke med oss når et vannrør går rett til værs – vi er bare frustrerte over omkjøringen på vei hjem. Med prediktiv analyse kan vi i dag observere bevegelser og forutse hvilke vannrør som sannsynligvis krever vedlikehold. Slik kan vi være i forkant av en lekkasje og erstatte kjempedyre manuelle rutiner der man tradisjonelt sett har tatt seg en besøksrunde gjennom hele system. Nå kan vi istedenfor endre bevegelsesmønsteret til reisende gjennom adaptiv lysregulering i bysentrum og hjelpe oss alle å ta turen utenom skadeområdet.

Vi har noen spydspisser som tør å satse nasjonalt og si “vi er nødt til å gjøre det sammen"; vi kan ikke holde på å gjøre 300 piloter parallelt.

Kjersti Eiken


Åpner døren for nye løsninger 

Sentralt for Innolab fremhever Kjersti en filosofi om at hvis man først skal begynne på et prosjekt så må man vite hvem man skal dele det med. Dette ble startskuddet for det de kaller Innovasjonspartnerskapet hvor private næringslivsaktører inviteres inn for å skape bedre løsninger. Raskt ute var GK Inneklima og Mazemap som sammen skal utvikle nye løsninger for drift og vedlikehold av Bergens ett tusen kommunale bygg. Når eksisterende løsninger skal angripes står det hjernedugnader, hjernekok og idébobling på planen for å bedre dekke et behov som prises til rolige 500 millioner kroner i året. 

Ta med deg videre 

Det viktigste du tar med deg fra denne artikkelen er at hver enkelt kommune kan drive frem store teknologiske endringer ved å arbeide samlet gjennom nasjonale standarder. Det er heldigvis her Innolab og post-it tornadoen Kjersti Eiken kommer inn.

Emil Anker Wiik

Emil Anker Wiik

Teknologi- og finansentusiast