Linda Hesselberg

Hvis man nevner bygg som Eiffeltårnet, Big Ben, Empire State Building eller Sagrada Família kan de fleste av oss enkelt nevne byene disse befinner seg i. Det er som Winston Churchill en gang sa: “først bygger vi våre bygg også bygger de oss”. Uansett hvor vi reiser i verden vil alltid byggverkene være med å definere hvem man er som en nasjon. De skal brukes og leves i, men hvordan vil all den nye teknologien være med på å endre hvordan vi bygger i fremtiden? CEO av Kivijervi Entreprenør AS Eirik Kivijervi deler sine tanker og personlig erfaring med oss. 

Eirik er ikke ny i byggebransjen. Som tredje generasjons familiebedrift, har Entreprenørfaget vært noe han har levd med hele livet. Sammen med Altas gode vekst har også Kivijervi Entreprenør AS vokst gjennom årene. De har alltid vært en av de største, lokale aktørene med stor tilknytning til byen. Til forskjell fra generasjonene før han, har Eirik en spesielt stor forkjærlighet til moderne dingser. Det er noe han mener har kommet godt med. “Vi opplever at vi ligger foran resten av bransjen når det kommer til å ta i bruk ny teknologi. Spesielt når vi jobber på utenlandske prosjekter ser vi at vi har et godt forsprang. Det gjør at vi kan jobbe mer effektivt og det vinner vi prosjekter på. Det krever at man er villig til å ta litt risiko, men vi hadde jo ikke gjort det hvis vi ikke hadde hatt troen på dette på lang sikt” sier Eirik. “Selv om det er få aktører i Alta, opplever vi en intens konkurranse fra de aktørene som er her. De fleste har kommet langt når det kommer til å bruke teknologien godt” legger han til.  

Silvija følger opp med å spørre hvorfor Eirik tror dette har skjedd i Alta. Eirik svarer: “jeg kan si mye fint om Alta, men som en av de nordligste byene i Norge og Europa forøvrig, blir den ofte glemt. Det er ikke mye som kommer av seg selv her og de som bor her har alltid måtte vært vår egen lykkes smed for at ting skal skje. Dette tror jeg har vært med på å dyrke en endringsvilje og ståpåvilje som er sterkere enn andre steder i landet”.

Uansett hvor bra teknologien blir, er det til syvende og siste vi menneskene som skal bruke den, det må man ikke glemme

Eirik Kivijervi

Det å ta noen uvanlige og litt dristige valg mener vi man tydelig kan se på en av Kivijervi Entreprenør AS sine siste konstruksjoner, Nordlyskatedralen. Som en av de få kirkene i verden som ikke har en eneste kant og som er laget av titan, kan man ikke bli stort annet enn imponert når man ser den fascinerende konstruksjonen. Kun få år etter at den sto ferdig har den allerede blitt et landemerke i Nord-Norge. “Ja, den er noe vi er stolt over. Vi håper og tror at den er noe vi i Alta vil være stolt over i flere generasjoner fremover” sier Eirik med et lite smil. 

“Uansett hvor bra teknologien blir, er det til syvende og siste vi menneskene som skal bruke den, det må man ikke glemme” avslutter Eirik med. Hør mer om reisen til Kivijervi Entreprenør AS og hvordan de bruker teknologien i sitt selskap her. 

Håkon SImen Raugland

Håkon SImen Raugland

Teknologi- og entreprenørentusiast

De fleste av oss har vært der, badet, kjøkkenet eller hytta skal pusses opp eller bygges og speedtoget av stress, hodebry, planlegging og håndverkere som ikke stiller opp har forlatt perrongen. Det å bygge selv de minste hus er utfordrende, det krever mye tid og planlegging, for å ikke snakke om en stor dose tålmodighet og penger. Gjør man det feil blir det fort dyrt, veldig dyrt. Ta denne prosessen og gang alt med 100. Antall mennesker involvert, budsjetter, timeplaner og ikke minst lover og regler. Det er hverdagen til en entreprenør. Hvordan klarer en entreprenør i 2019 alt dette? For de som er på kundelisten til Bjørn Tore er nok svaret enkelt: Smartdok er løsningen!  

Å gå inn i noe nytt er aldri en enkel oppgave. Hverdagen til en grunder handler ofte om å gå opp stien, det er usikkert og bringer på mange utfordringer. Men når det er gjort og markedet er skapt er det lettere for nestemann og innovasjonen blomstrer. Det mener vi CEO i Smartdok Bjørn Tore er et godt eksempel på. I 2005 var han, som en av de første en av de som virkelig begynte å digitalisere byggebransjen. I dag snakker vi ikke om stort annet i denne sektoren, men i 2005 var bildet noe litt annet. Som Bjørn Tore selv sier: “Det var mye lettere å få en entreprenør til å kjøpe en gravemaskin til 500 000 kr enn et datasystem for 50 000 kr. Penn og papir har alltid vært standarden i bransjen og for mange er det sånn fortsatt. Det er jo nesten uforståelig hvordan de klarer å holde oversikt over alt som skal gjøres med denne metoden. Tenk deg alle tingene du må holde oversikt over.”

Det å samle inn data i byggebransjen kommer med mange fordeler og det gir bare mer og mer verdi hvor mer vi gjør det, sånn som med de fleste andre bransjer. Se for eksempel for deg hvor verdifullt det er for en byggmester å få en oversikt over de vanligste ulykkene som skjer på en byggeplass. Det gjør muligheten for å forebygge dette for sitt prosjekt mye lettere. Dette er bare begynnelsen. Byggtech utvikler seg fort og vi ser mange spennende produkter som kommer på markedet. For eksempel Google Photo som gjør det mulig for byggmester å søke opp hva som er tatt bilde av i sitt prosjekt. Det er sikkert ikke så mange som er klar over det, men når man bygger et nytt bygg blir det tatt flere 1000 bilder for å rapportere feil, dokumentere prosesser eller forteller om videre fremdrift. 

 

Jeg tror noe av det som skiller oss ut er åpenheten vår og evnen vi har til å dele kunnskapen vi bygger opp. Både med samarbeidspartnere og medgründere. Det ser vi en positiv vekst av.

Bjørn Tore Hagberg

Silvjia spør hva som skiller Smartdok fra andre selskaper i bransjen og Bjørn Tore svarer: “jeg tror noe av det som skiller oss ut er åpenheten vår og evnen vi har til å dele kunnskapen vi bygger opp. Både med samarbeidspartnere og medgründere. Det ser vi en positiv vekst av. For oss er det nesten motsatt, vi sliter med å finne nok folk. Det gjør jo ikke ting noe lettere at vi holder til i lille Alta, selv om naturen her er vakker”. Kanskje er det ByggTech og et samarbeid med Smartdok som skal bli ditt neste eventyr? Hør hele episoden her. 

Håkon SImen Raugland

Håkon SImen Raugland

Teknologi- og entreprenørentusiast

Vi vet allerede at nordiske forbrukere ligger i verdenstoppen for adopsjon av ny teknologi – men hvordan kan kommunene som representerer oss bli det samme? Hvordan kan kommuner sammen utnytte de enorme datamengdene de har til å skape fremtidens løsninger? 

Raskt ute for å svare på dette er Kjersti Eiken. Hun unner seg nok en kopp kaffe om morgenen slik som resten av oss – og så forestiller vi oss en tornado av post-it-lapper gjennom Bergen kommune. I podcast med Silvija Seres deler Kjersti hvordan hun har hatt ansvaret de siste årene for å opprette og utvikle et fagsenter for innovasjon og digitalisering kalt Innolab. Når næringslivet i Bergen har konkrete ideer til digitaliseringsprosjekter i kommunen er det hit de vender sparkesykkelen. 

I podcasten under deler hun historiene om automatiserte saksbehandlere hos Kemneren, sensor og datastyring hos Vann- og Avløpsetaten og delingsfilosofien som er i ferd med å bre seg på tvers av kommuner.

Automatiserte saksbehandlere 

Forestill deg at du er en saksbehandler hos Kemnerkontoret og hvordan en stor del av tiden din går til å lete etter fødselsnummer for å matche en ny sak med riktig person. Vi tror at dette er en oppgave de fleste er lykkelige for å slippe. Kjersti viser til at dette i dag er en del av ansvaret til det som kalles Digifrider. Enkelt forklart er dette robotstyrte saksbehandlere som kjenner igjen tekst på et ark og setter i gang de riktige prosessene. Ingen svingende robotarmer – kun programvare. 

Her påpeker Silvija at mange ansatte fortsatt ikke føler seg invitert inn i denne fremtiden når arbeidsgiverens nye favoritter er teknologer klare for å automatisere bort oppgavene dine. Det er likevel viktig å forstå at dette er verdifulle verktøy og at det er vi mennesker som bestemmer hvordan vi skal både benytte og utvikle disse fremover. Excel erstattet som kjent ikke regnskapsførere. Likevel gir dagens enorme datamengder oss muligheten til å utvikle langt mer intelligente systemer. Som vi kommer til å se er tingenes internett allerede på innmarsj. 

Data og sensorer i Vann- og Avløpsetaten 

I dagens Oslo gir sensorer deg sanntidsinformasjon om luftkvaliteten på sykkelruten din eller kjøretiden på motorveien. De viser deg til en ledig plass i parkeringshuset og skaper tryggere boforhold for godt voksne som ønsker å bo hjemme lengst mulig. 

Sensorer er også driveren bak det nyeste caset som Kjersti har gjort med Vann-og Avløpsetaten i Bergen. Hvert minutt produserer de data ved hjelp av 13 000 sensorer og nå ligger milliarder av disse datapunktene tilgjengelig for deling i en datasjø. En datasjø kan forklares som en form for datalagring bedre tilrettelagt for maskinlæring og prediktiv analyse. Her har du trygge soner, gode renseanlegg og dypvannsgrotter for sensitiv data. Så hva slags analyse kan disse brukes til? 

De fleste av oss får det ikke med oss når et vannrør går rett til værs – vi er bare frustrerte over omkjøringen på vei hjem. Med prediktiv analyse kan vi i dag observere bevegelser og forutse hvilke vannrør som sannsynligvis krever vedlikehold. Slik kan vi være i forkant av en lekkasje og erstatte kjempedyre manuelle rutiner der man tradisjonelt sett har tatt seg en besøksrunde gjennom hele system. Nå kan vi istedenfor endre bevegelsesmønsteret til reisende gjennom adaptiv lysregulering i bysentrum og hjelpe oss alle å ta turen utenom skadeområdet.

Vi har noen spydspisser som tør å satse nasjonalt og si “vi er nødt til å gjøre det sammen"; vi kan ikke holde på å gjøre 300 piloter parallelt.

Kjersti Eiken


Åpner døren for nye løsninger 

Sentralt for Innolab fremhever Kjersti en filosofi om at hvis man først skal begynne på et prosjekt så må man vite hvem man skal dele det med. Dette ble startskuddet for det de kaller Innovasjonspartnerskapet hvor private næringslivsaktører inviteres inn for å skape bedre løsninger. Raskt ute var GK Inneklima og Mazemap som sammen skal utvikle nye løsninger for drift og vedlikehold av Bergens ett tusen kommunale bygg. Når eksisterende løsninger skal angripes står det hjernedugnader, hjernekok og idébobling på planen for å bedre dekke et behov som prises til rolige 500 millioner kroner i året. 

Ta med deg videre 

Det viktigste du tar med deg fra denne artikkelen er at hver enkelt kommune kan drive frem store teknologiske endringer ved å arbeide samlet gjennom nasjonale standarder. Det er heldigvis her Innolab og post-it tornadoen Kjersti Eiken kommer inn.

Emil Anker Wiik

Emil Anker Wiik

Teknologi- og finansentusiast

Kartteknologi er ikke lenger det todimensjonale kartet i klasserommet. Se heller for deg tett jungel og tropiske skoger i tredimensjonale bilder langs elvebredden i Amazonas.

 

Geodata jobber med de unike mulighetene kart tilbyr oss og blant annet med geografiske informasjonssystemer. Geir Hansen, administrerende direktør i Geodata, forteller at det kun er fantasien som setter en stopper innen kartteknologi.

— Det har utviklet seg til å ikke bare være to dimensjoner, men kart som er i full 3D. Google har gjort mye med å bringe kartet til allmennheten, sier Hansen.

Norge var tidlig ute med å se fordelene med å produsere detaljerte kart. Man trenger ikke å se lenger enn til Sverige for å se hvor langt fremme Norge er innen kartteknologi. Kartverket som har det nasjonale ansvaret for geografisk informasjon i landet har spilt en stor rolle. Hansen kan fortelle at de har definert modellene og standarden for hvordan man skal representere den digitale tvillingen av Norge som land.

— Vi begynte med strukturert datainnsamling tidlig, om ikke før andre. Vi har vært disiplinerte på strukturene. Noen må ha vært forutseende og definert hvordan alle kartene skal være, sier Seres.

Hør hele episoden her: 

Digital høydemodell skal redusere konsekvensen av klimaendringer

Geodata har et stort fokus på Norge, og et av selskapets samarbeidspartnere er Statens Vegvesen.

— Norge er midt oppe i en stor investering når det gjelder noe man kaller en digital høydemodell hvor man skanner Norge og spesielt den urbane delen med laser, forteller Hansen.

Grunnen til at dette blir viktig for fremtiden er konsekvensen av klimaendringene. Gjennom den digitale høydemodellen kan man beregne hvor vannet flyter i forbindelse med ekstremnedbør og simulerer eventuelle problemer slik at man kan sette inn tiltak. I en by som Oslo med betong og asfalt er det også viktig å vite hvor vi skal plassere grønne soner. Grønne soner kan nemlig være med å samle opp overvannet, og Geodatas kartdata kan finne de best potensielle områdene for sonene.

 

Detaljerte kartdata et viktig fundament

Digitale tvillinger er essensielt for god kartdata, og det som bringer den digitale og fysiske verden sammen. Seres mener digitale tvillinger må til hvis vi skal utvikle oss i den retningen vi ønsker. Hun mener kartdata er grunnlaget for å lage en smart infrastruktur.

— Vi snakker om smarte byer som det er noe magisk som kjører seg selv, er energioptimalt, sosialt og klimavennlig. Men poenget er at du må ha digitale tvillinger hvis du skal gjøre noe smart og digitalt på toppen av byen, sier Seres.

— Skal man optimalisere mange ting i en by som strekker seg over et større område, så er detaljerte kartdata et viktig fundament, svarer Hansen

Data som blir samlet inn fra ulike kilder og formål kan i tillegg få nye bruksområder. Man kan se sammenhenger man tidligere ikke var i stand til. Internet of things og sensordata blåser liv i tvillingen og sørger for at man bruke modeller bygd av den digitale tvillingen til noe fornuftig.

— Du kan gjøre prediksjon og planlegge hvor det er optimalt å plassere en hjertestarter hvor det hele tiden skal være kortest mulig vei mellom hvert menneske. Det er en type problemstilling hvor du bruker data i den digitale tvillingen til å løse et problem.

 

3 takeaways:
  • Geodata arbeider med en ny operasjonssentral til politiet hvor blant annet operatøren kan se hvor hendelser har skjedd på kartet og omgivelsene rundt.
  • Kartdata vil bli essensielt når 5G-nettet skal bygges ut.
  • Norge er en av de fremste landene i verden på kartdata og kartteknologi.

 

 

I en verden full av endringer er det mange som engster seg over hvor stor rolle teknologien spiller. En av de største bedriftene innen teknologi, VMware, har en annen innstilling. De mener digitalisering må til.
VMware har jobbet med noen av de største IT-prosjektene i Norge innen helsesektoren og en av pådriverne bak dette er Angeliqua Ramming Gaden, Norgessjefen for VMware. Hun har hatt stor lidenskap for teknologi siden hun var barn og gjort hobbyen om til jobb.
Digitalisering av helsejournal
Et av VMwares prosjekter innen helsesektoren er Helse Nord. De har sett verdien av å automatisere mest mulig, slik at leger og helsepersonell kan fokusere på helsepleie, ikke IT. Dette gir ikke kun fordeler til personell, men også oss som pasienter.

— Hvis jeg er innlagt på sykehuset i Tromsø får jeg utdelt en iPad og på den har jeg tilgang til min medisinske journal. Det er en fantastisk tjenesteytelse som de har og den mulighet har de bare gjennom å digitalisere, forteller Ramming Gaden

Sammen med Helse Nord har de bygget ut det nye datasenteret som de kaller for «sentralt kjøremiljø». Dette gir dem nemlig mulighet til å tilby innbyggerne en journal uansett hvor de bor, som ligger tilgjengelig på hvert sykehus og legekontor.

— Istedenfor at de skal mekke på det som er gammelt, utdatert, fullt av feil og ikke bygget for hvordan vi skal ha det, så har de satt opp et nytt miljø, sier hun.

Helsenorge er dessuten en annen sektor som har samlet seg under Vmware-paraplyen, men det å modernisere en hel sektor kan også skape utfordringer. Folk er redde for å miste jobben sin.

— Vi møter noe som blir proteksjonistiske og tenker at hvis de går for det selvkjørende datasystemet, hva skjer da med jobben deres? Det er klart at hvis noen har investert 20 år av karrieren til å bli god på nettverk, blir bekymra for fremtiden.

Ramming Gaden kan fortelle at de som teknologiorganisasjon har et ansvar for å sikre menneskene en trygghet, de ansatte har fortsatt en viktig rolle i den nye verden og dem som leverandører skal hjelpe dem dit.

Hvordan kobler bildegjenkjenning mennesker sammen?

Humanitært arbeid er noe VMware brenner stort for. De jobber blant annet med en mobilitetsløsning for å sikre arbeidet Flyktninghjelpen har i feltet, hvor det enten er lite eller ingen infrastruktur. Silvjia Seres mener et av hovedproblemene er at det ofte mangler informasjon og at hjelpearbeidet ikke finner frem. Ramming Gaden sier at det ofte er slik situasjonen er, men at de derimot jobber med å tilpasse hjelpen slik at korrekt hjelp når fram til korrekt tid, gjennom digitalisering.

I en ny verden av flyktninger spiller tilgang til internett avgjørende. Internett har blitt et verktøy for å finne hverandre. VMware-sjefen forteller om et system de arbeider på sammen med Røde Kors som går ut på å knytte familier sammen i et flyktningsområde. I tillegg har moderne teknologi skapt muligheter for bildegjenkjenning, slik at prosessen effektiviseres.

— Da kan man lage en stor database over menneskene de treffer ved hjelp av mobil og ved å ta bilder,

og lage en informasjonsvideo. Alt dette korreleres i databasen hvor man prøver å matche riktig mennesker med hverandre, sier hun.

Teknologi er kommet for å bli

En annen utfordring i teknologibransjen er mangelen på kvinner. Både Seres og Ramming Gaden er lei av å høre at kvinner ikke liker teknolgi.
— Vi er nødt til å vise kvinnene at dette er gøy og det er verktøy med mening. Uten verktøyene

så tenker jeg det blir vanskelig å ha jobbene med mening også, mener Seres.

Noe begge er enige om er at teknologi er her for å bli. Det har blitt en så stor del av
utviklingen og moderniseringen at det ikke er til å unngå.
— Uavhengig av hva slags jobb man har og hvilken bransje man er i så er teknologi så utrolig
viktig. Det blir en del av hverdagen vår uansett, forteller de.

3 Takeaways:

* VMware har hjulpet helseforetak i Sverige med å implementere en brukerflateløsning for medisinsk personell, slik at arbeidet blir både sikrere og mer effektivt.

* Organisasjonen samarbeider med Merchy Chips, som er et sykehus om bord et skip. Med digitalisering kan de forsikre at eksperter kan hjelpe til mobilt uten å være tilstede.

* I områder med lite infrastruktur kan moderne databaser hjelpe til å forene familier i flyktningsleirer.

Hør hele episoden her: 

Tekst: Silje Dammen
Innholdet er produsert i samarbeid med VMware

I 2018 hjalp Flyktninghjelpen over 9 millioner mennesker på flukt. I samarbeid med VMware jobber de nå med et nytt prøveprosjekt for å hjelpe både de ansatte og menneskene på flukt til et bedre liv.

Dypt inne i det ubarmhjertige området rundt Tsjadsjøen jobber Flyktninghjelpen med å sørge for at de aller svakeste av oss får en bedre hverdag. Infrastruktur mangler og lite er tilpasset for en organisasjon å jobbe i det risikofylte området.

I den nye verden har teknologi blitt et viktig nøkkelpunkt for å både jobbe mer effektivt i feltet, men i tillegg hjelpe barn med å finne sine foreldre i en flyktningleir.

Teknologi på flukt

Mads Grandt har jobbet i Flyktninghjelpen i over 12 år, og arbeider som spesialrådgiver for global IT og drift for organisasjonen. I bransjen kalles denne type teknologi for technology for humanity, teknologi for menneskeheten. I feltet hjelper organisasjonen med å sette opp moderne verktøy som ladepunkter og WiFi, men i tillegg husly, mat, utdanning og økonomisk bistand.

Flyktninghjelpens samarbeid med Vmware vil dessuten gjøre hjelpeprosessen mer effektiv. Prøveprosjektet som de sammen arbeider med går ut på å tilrettelegge deres enheter i feltet som nettbrett, telefoner og PC.

— I første runde vil vi fokusere på våre egne ansatte, men i det lange løpe vil vi forvalte datautstyr til skolene, forteller Grandt.

Det at den mobile infrastrukturen er det første som blir utbygd viser hvor stor rolle teknologien spiller i utsatte områder. Vi må finne en måte å ha en interaksjon med dem på den digitale flaten framfor at de skal møte opp på en informasjonskiosk, beskriver Grandt.

Hvordan behandle data med følsom informasjon?

Med ny teknologi dukker det opp nye ansvarsområder. Man forvalter store mengder data med følsom informasjon, både om de ansatte og flyktningene. Mennesker som kan være drevet på flukt grunnet religion og etnisitet.

— Personinformasjonen vi har rundt de menneskene vi hjelper må vi få forvaltet på en ytterst forsvarlig måte, sier Grandt.

— Kundelistene deres er følsomme for GDPR og sikkerhet? Spør Seres.

— Ja, veldig. GDPR gjelder ikke sådan fordi vi er utenfor Europa, men jeg ser ingen grunn til at standarden skal være dårligere, svarer han.

Dignify ID

Det finnes over 1 milliard mennesker i verden uten ID. Seres og Grandt diskuterer problemstillingen rundt retten til en identifikasjon. Flyktninghjelpen jobber med et nytt prosjekt som omhandler nettopp dette som heter Dignify ID.

— Det har noe med hvordan vi identifisere de menneskene vi hjelper og prøver å finne en metode vi kan identifisere de som unike individer uten at vi nødvendigvis identifiserer hvem de er i våre systemer

Metoden vil gjøre at organisasjonene får til et bedre samarbeid om hva flyktninger har mottatt og hva de kan trenge videre. 

— Da kan vi se hvor de har vært og forstå lokasjonen til menneskene, sier Seres.

Men Grandt kan fortelle at det er en pågående debatt hvorvidt det å følge flyktningene på reisen er til fordel for dem eller ikke. Han kan derimot fortelle om et prosjekt som jobber med en universell ID.

Jeg har sett tidligere demoer av den løsningen og det den beskriver er et universelt gyldig ID som både du og jeg kunne brukt. Individet selv får full kontroll over identiteten og informasjonen som er lagret.

Tre takeaways:

* Prosjektet ID2020 kan løse problemet for de over 1 milliard papirløse menneskene i verden med en universell ID.

* I risikofylte områder kan man nå se at den mobile infrastrukturen er den viktigste og mest effektive måten å gå frem i feltet på.

* En av Flyktninghjelpen høyeste prioritet er datasikkerhet slik at de kan skjerme og beskytte flyktninger drevet på flukt.

Hør hele episoden: 

Tekst: Silje Dammen
Innholdet er produsert i samarbeid med VMware

Data og teknologi omgår alle i samfunnet og næringslivet. Det er derfor viktig å forstå hva som må til for å ivareta personvern og sikkerhet rundt innsamling og anvendelse og hvordan du opprettholder balansen mellom personvern og personalisering.

Balansen mellom personvern, sikkerhet og personalisering trekker frem behovet for dialog mellom IKT og NSM (Nasjon Sikkerhetsmyndighet). Samtidig er Forbrukermyndighetene nødt til å bli en del av samtalen for at de skal kunne jobbe på tvers, og bygge tillit.

Bredbånd er et eksempel på et fundament, og en nødvendighet for å løse mange av dagens problemstillinger. Over én million nordmenn har lavhastighets bredbånd. Hvis vi ikke har det overalt, kan vi heller aldri nå toppen, forteller Direktør internett og nye medier i IKT-Norge Torgeir Waterhouse. Etter regjeringens plan skal 90 prosent av husstandene ha tilbud om minst 100 Mbit/s innen år 2020. Elektronisk kommunikasjon er en vesentlig del av hverdagen vår, og har nærmest blitt en grunnleggende nødvendighet for næringslivet, forvaltningen og ikke minst for folk flest.

Vi har forlatt landegrensene

Politisk og samfunnsmessig forsvinner relevansen av landegrensene ettersom at måten vi bruker teknologi på, foregår på tvers av landegrenser. I dag leverer softwareprodusenten VMware en av verdens største skytjenester til bedriftsmarkedet, og har gjort jobben med ulike skytjenester lettere enn noensinne for næringslivet.

Torgeir poengterer at vi i Norge må være gode på å kombinere norske-, og ikke-norske skytjenester. Vi har forlatt landegrensene. Til og med politisk og samfunnsmessig forsvinner relevansen av landegrensene, på bakgrunn av det digitale samfunnets påvirkning på infrastrukturen.

«Alle bedrifter begynner nå å innse at kjernen deres er IT. Alle bedrifter er avhengig av mengder med politikk, som henger sammen med data og digitalisering. Det er først nå det treffer lederne.»
Torgeir Waterhouse

GDPR som en utfordring

Verdien av data oppstår når samfunnet baserer seg på dem. På den ene siden er en fornuftig grunnidé å beskytte data mot gjenbruk. På den andre siden kan gjenbruk gi stor verdi. Det å balansere motsetningene er viktig for å kunne håndtere GDPR på en god måte.

I en av Norges mest populære teknologipodkaster LØRN.TECH, spør Silvija Seres, Torgeir, hva Norge som land må gjøre fremover for å være en god digital nasjon. Han svarer at: «vi må være gode på forvaltning av data, gode på å beskytte og ramme inn dataene, og forstå hva vi vil med data». På samme måte som samfunnet og ytringsfriheten. Samfunnet er bygd på data. Det er en uløselig binding mellom hvordan vi anvender data, hvordan vi tilgjengeliggjør data, og hvor godt demokratiet vårt fungerer.

Utviklerens komplekse situasjon

Har teknologien, kodere og utviklere gått fra å være et avgrenset område til å plutselig være infiltrert i alt i samfunnet? Skal utviklere ha rett til å nekte ordre slik som soldater kan? Som utvikler foreligger det et stort ansvar og en haug med vanskelige prioriteringer. Prioriteringer som kan bety liv eller død (ref. Selvkjørende biler).

Det er også viktig å diskutere databruk opp mot innovasjon, ettersom at mange institusjoner og tjenester i samfunnet i dag baseres på databruk. Datapolitikk er foreløpig jomfruelig, men er med på å endre premisser for demokratiet, som igjen endrer premissene for innovasjon.

Norge er et bittelite laboratorium, hvor potensialet for teknologibruk er høyere enn hva mange tror.

Tre takeaways:

* «Lær kidsa koding» er et godt eksempel på en bevegelse i riktig retning!

* Det er viktig å være nysgjerrig, lese og plukke, og stille kritiske spørsmål

* Teknologibruken handler om å gjøre livet best mulig for menneskene

Hør hele episoden her: 

Tekst: Tomas Kristiansen
Innholdet er produsert i samarbeid med VMware.

Med nesten 300 000 nedlastinger har en av Norges mest populære teknologipodkaster nådd nye høyder. Her finner du lytterfavorittene.

 

Denne uken publiserte vi episode 300 av podkastserien ‘LØRN.TECH’. Hvilke episoder har fått flest nedlastinger? Og hva har de lørnet om? Under finner du oversikt over de fem mest populære episodene:

Nr. 1:
#215: AI: Cathrine Pihl Lyngstad: Ansvarlig AI

 

Hvordan kan bruk av AI få flere i arbeid? Og hva betyr det for oss at NAV besitter så unikt datagrunnlag om oss? I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med leder for AI-lab i NAV, Cathrine Pihl Lyngstad, om de viktigste konseptene om ansvarlig AI og de mest spennende IT-prosjektene i NAV.

Nr. 2:
#268: Lørn.Soc: Nikolai Astrup: Morgendagens digitalisering

 

Hvordan digitaliserer digitaliseringsministeren? Og hvordan skal vi tørre å utfordre gårsdagens løsninger? I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med digitaliseringsminister, Nikolai Astrup, om hvilke prinsipper som blir viktige for digitaliseringen i Norge.

Nr. 3:
#211: IoT: Alexander Haneng: Smart sporing

 

Hva betyr IoT og NarrowBand for smart sporing? Og hva skal Posten og Bring med 3D-printere? I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med innovasjonsdirektør i Posten og Bring, Alexander Haneng, om sensorer, digitale frimerker og hvordan posten kjører seg selv.

Nr. 4:
#245: Energy.Tech: Bjørn-Erik Dale: AI for olje og gass

 

Hvordan kan AI rådføre produksjonsingeniører i olje- og gassektoren om hvordan de kan optimalisere sin produksjon? Og kan «ProductionCompass» revolusjonere noen av verdens mest komplekse produksjonssystemer? I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med Co-Founder & Executive Chairman i Solution Seeker, Bjørn-Erik Dale, om utviklingen av den første kunstige intelligensen for real-time olje- og gassproduksjon.

Nr. 5:
#146: IoT: Erlend Bolle: Radon og luftkvalitet

 

Hvordan blir man verdensledende innen digital radonmåling? Og hva er greia med radonmåling? I denne episoden av #LØRN vil Ida og CTO i Airthings, Erlend Bolle snakke om hvordan de har revolusjonert måten vi måler radon.

Gratulerer med 8 mars!

Dette ukebrevet kommer litt tidlig, men det er fordi vi også må feire kvinnenes dag.

Kvinner kan og vil jobbe med teknologi. Vi bør støtte og inspirere dem til dette.

Det viser våre flotte 87 teknologiheltinner gjennom inspirerte og inspirerende samtaler om sine teknologi-grener, mange av dem ledende i verden.

Her er LØRNs female wall of fame: https://lorn.tech/lorn-female-wall-of-fame/

Her er alle våre heltinner, ganske likt fordelt på grundere, forskere, ledere i offenltlig og ledere i privat:

Cathrine Morch Multiconsult
Justyna Bulat N3DS
Svein Hjelmtveit Nordic Additive Manufacturing
Ieva Martinkenaite Telenor
Anne Marthine Rustad Sintef
Kristine Eilertsen Lånekassen
Valeryia Naumova Simula
Torunn Aardal Minerva
Line Eikvil NR
Cathrine Pihl Lyngstad leder for AI labben i NAV
Sverre Kjenne BaneNor
Heidi Dahl Sintef
Michael Link Kongsberg
Lise Randeberg Tekna
Heidi Moseng Skala
Arturo Amador Acando
Ellie Dobson Arundo
Elisabeth Tørstad DNV GL
Catharina Nes Datatilsynet
Anja Røyne UiO, BioZEment 2.0
Lotte M. B. Skolem Aker Biomarine
Simone Mester UiO
Sigrid Bratlie Bioteknologirådet
Berit Løkensgard Strand NTNU
Astrid Aksnes NTNU
Simen Reynolds Zoom.tech
Benedicte Økland Construction City
Jannicke Birkevold DNB
Anett Andreassen Digibygg
Judith Rossebo ABB
Elisabet Line Haugsbø DNV GL
Silvija og Sunniva LØRN.TECH
Anneli Skudal Next2Five
Anne Kathrine Linnebo Ingeniørene skolen
Hege Tollerud Oslo EdTechCluster
Mihaela Tabacaru Oslo EdTechCluster
Mona Mølvik Sintef
Monika Inde Zsak BKK
Trine Berentsen Solenergiklyngen
Andrea Barber Rated Power
Guro Knapstad Kongsberg
Ine Dolve Aker BP
Kristin Færøvik Lundin Norway
Liv Hovem DNV GL Oil and Gas
Ragni Rørtveit Equinor
Ragnhild Ulvik Equinor
Kathrine K Ryengen ZEG Power
Maria Kumle Tieto
Liv Freihow IKT Norge
Elisabeth Haug Vipps
Bente Loe Alliance Venture
Ingvild Nystuen NIBIO
Svein Solberg NIBIO
Siri Svengaard Stokke NIBIO
Kimberly Larsen TimetoRiot
Karin Berentsen Arct
Elina Willert Play Pulse
Hilde Lovett Teknologirådet
Sigrid Nedkvitne Friskus
Kathrine Myhre Oslo MedTech
Liselotte Lunde Kry
Ida Susanna Fattah MedEvent
Marie Louise Sunde HunSpanderer
Merete Nygaard Lawbotics
Elise Kirkhus BAHR Leap
Beate Kalvøy HELP
Hilde Aspås NCE iKuben
Cecilie Campbell ALV Møre og Romsdal
Mette Jane Holand Molde Kommune
Kirsten Gotaas Kilde Evje skole
Ragnhild Omholt Evje skole
Annette Iversen Aarflot Bekkestua barneskole
Ellen Larsen Høvik skole
Evelyn K Kristensen Vøyenenga Skole
Ingvild Lambert Grave Grunnskoleavd i Bærum kommune
Anna Kirah Kirah AS
Liv-Hege Seglsten Create View
Christine Spiten Blueeye Robotics
Maren Hjort Bauer Katapult Ocean
Ingrid Stakkestad Storebrand
Nathalie Eyde Warembourg Ipsos
Silvija og Sunniva LØRN.TECH
Anne Lise Waal CEO/CTO
Kari Olrud Moen VR Education
Marit Berg Strandvik Spillskolen
Renate Fossum Stargate Media
Grethe Viksaas Basefarm

Her er også en fin artikkel om noen av de mest inflytelsesrike kvinner i teknolgi gjennom tidene: https://biztechmagazine.com/article/2012/05/mothers-technology-10-women-who-invented-and-innovated-tech

Vi har planer om å lage tilsvarende liste for de største norske teknolgiskapere, hvis du vil hjelpe oss med en god historie si fra.

Her er to av mine tidligere artikler om Ada Lovelace, den første programmeren som også var en av de mest elegante og poetiske matematikere noensinne:

https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/XeEg/Datafag-har-ikke-alltid-vart-dominert-av-menn–Silvija-Seres

https://www.digi.no/artikler/altfor-fa-kvinner-tror-it-passer-for-dem/320236

Hilsen Silvija (stolt lørner

Search name, company, subject or key word