Linda Hesselberg, Author at LØRN.TECH

Linda Hesselberg

– Altfor få, sier overskriftene.

I LØRNs kunnskapsbase har vi derimot samlet over 200 av Norges fremste damer som jobber i teknologisektoren. Ikke bare vet vi om dem, men også hva de kan! Gode kvinnelige rollemodeller bidrar til å knuse stereotyper og er til inspirasjon for andre. Her i LØRN skal vi vise flinke damer respekt ved å lære om hva de faktisk er gode på.

 

 

Nå skal vi samles til en alternativ konferanse kalt «Det er ikke synd på oss» hvor vi skal hedre alle disse damene. Her skal vi inspirere hverandre på kryss og tvers av ulike områder, kanskje knyttes nye partnerskap, og det skal deles av nyttig kunnskap.

Og det beste er; alt skal samles til en stor rapport som vi alle kan LØRNE av!

 

I følge podkastserien jobber flertallet av damene i gründer-sektoren.

 

I episodene møter vi et vidt spekter av spennende prosjekter og banebrytende forskning. Blant annet gründer av BluEye, Christine Spiten, som forteller om kjærligheten til havdypet – og ikke minst fasinasjonen for nakensnegler.

Jeg tok dykkerlappen i Trondheimsfjorden, som har den høyeste tettheten av kaldtvannskoraller i hele verden. Det er så mye farger og liv, i tillegg til en stor mengde med vrak av fly og skip fra andre verdenskrig. Det finnes en hel verden under vann!

I en annen episode møter vi Skandinavias første kunstvlogger, Silja Engja Sigurdsen, som gjennom en bærekraftig og underholdene kanal inviterer oss inn i Norges kunstunivers. 

” Jeg hadde aldri i livet trodd at en instagram-konto skulle redde meg fra arbeidsledighet. Så får vi se hvordan dette utvikler seg. Jeg tror ikke på myten om at kunst- og kulturjournalistikken er død.”

Eller gründer og daglig leder, Hanne Eriksen, i Verket FabLab som både produserer og designer egne produkter gjennom nye verktøy som digital fabrikasjon.

“FabLab i seg selv har vært kontroversielt å introdusere, spesielt som en kvinne i midten av 30 årene, på hva som er mennenes arena; industri, verktøy, maskiner og materialer,

 

Gründerne er redde for at ideene deres skal bli stjålet, skolene har sett på oss som konkurrent og industrien har enten vært skeptiske til at vi kan levere til industri standard eller sett på oss som konkurrent innenfor deres domene. Men FabLab er et bindeledd, kunnskapsbank, inspirasjon og komplimenterende tilbud til alle disse gruppene, belyser hun i episoden. 

Verden endres gjennom gode historier.

Hør hele podkastserien her. 

I følge podkastserien finner vi flest tech-damer i Oslo

UKENS KURS: HELSETECH 
- teknologi som redder liv

 

Er helseteknologi den nye næringen?

Hvis teknologien tilgjengeliggjøres og anvendes i helsevesenet, kan det bidra til nye løsninger som endrer måten man driver behandling på, samt effektivisere arbeidshverdagen.

“Jeg tror at medisinsk teknologi og helseteknologi kan bli den nye næringen i Norge etter olje,” uttalte avdelingsleder og kirurg, Erik Fosse, ved Riskhospitalet. Om Fosse får rett gjenstår å se, men det vi vet er at Norge har i dag et ekstremt spennende miljø for nytenking og innovasjon innen helse. 

På vår digitale læringsplattform, LØRN.UNIVERSITY, kan du nå lære enda mer om fremtidens helseteknologi!
Du vil motta en helt egen LØRN diplom, som er et blockchain-sertifisert bevis eller mikrograd, etter du har lyttet til episodene og bestått kurset.

Norge har et fortrinn når det gjelder AI, men vi må være forsiktige med tanken om at AI løser alle problem.  

– Det er interessant å se at er blitt så populært nå, for da jeg tok min PHD i AI var det før det ble kult, forteller, Tomas Nordlander, Research Director ved IFE Energy Technology i Halden.  

Det er 20 år siden Nordlander leverte doktorgrad, men historien om AI begynner allerede på 50-tallet.  

Ser vi mot en AI vår er det en genrell intresse og engasjement rundt kunstig intelligens og hvordan det kan transformere livene våre til det bedre. Her injiserer man mye penger inn. Hvis ikke dette fungerer kan vi forvente en ny AI vinter, altså en periode der det er reduserte midler og interesse for vidreutvikling og forskning innen AI. Sist dette skjedde var på 1980-tallet.  

  Det som er interessant er at de som ikke drev med AI, men med statistikk og matematikk endret navnet og sa at de jobbet med det. Men da den siste AI vinteren kom på 80-90-tallet så var AI blitt et såpass skjellsord, at de ville ikke relatere seg til det likevel.  

Nå som vi er på vei mot en ny AI vår, påpeker Norlander at det vil stadig dukke opp nye eksperter overalt 

– Vær skeptisk til AI eksperter og at AI løser alle problemer. Vi har en positiv fremgang gjennom AI, men jeg ser mange løfter som gis for å få finansiering, men som er veldig usannsynlig at kommer til å bli innfridd.   

– Jeg tror man gir unødvendige løfter fordi akkurat nå så virker det ut som verktøyet er fantastisk nyttig, også når det er spesialisert. Det er så mange områder man kan anvende det på, påpeker Seres.  

Kunstig intelligens sterk vs svak  
– AI er så mye større enn det som diskuteres i dag. Den delen av AI hvor det har blitt gjort store fremskritt og det som er trendy i dag, tilhører bare en gren av AI, og AI har mange flere spennende grener, sier Nordlander.  

Det er to ulike grener, ifølge AI-filosofien anses AI å være delt inn i to hovedtyper, nemlig Svak AI og Sterk AI. Svak AI er tenkningen fokusert på utvikling av teknologi som er i stand til å gjennomføre forhåndsplanlagte trekkman anvender dataene og vet om at dataene hjelper oss med ulike saker og ting, for å oppnå et bestemt mål.  

– Svak AI er når man anvender det som hjelpemiddel, forklarer Nordlander.   

I motsetning til det, er Sterk AI når dataene forsøker å simulere sånn som hjernen fungerer. Sterk AI teknologi kan tenke og fungere som mennesker, og ikke bare etterligne menneskelig atferd i et bestemt domene. 

Vær skeptisk til AI eksperter og at AI løser alle problemer. Vi har en positiv fremgang gjennom AI, men jeg ser mange løfter som gis for å få finansiering, men som er veldig usannsynlig at kommer til å bli innfridd.

Tomas Nordlander

– Da titter man på nevroner og man bygger opp nevroner. Men i 2010 så skjedde det noe. Datakraften og algoritmen modnet såpass at du kunne bygge lag på lag med nevroner som gjorde at du kunne få en reell mønstergjenkjenning. Data klarte å kjenne igjen mønstre bedre enn mennesker.  

Ulempen med det er at du ønsker å kunne gi forklaringer på hvorfor AI tar en viss beslutning, forklarer han. 

 Om man søker lån for å kjøpe et hus også sier AI og algoritmen nei, så vil man jo vite hvorfor. Bruker du nevrale nettverk som er det heter nå, så får du heller ingen svar. Mens de gamle, klassiske ekspertsystemene var veldig bra med å forklare hvorfor du, for eksempel, ikke fikk lån.  

 3 takeaways: 

  • – Norge har et fortrinn i anvendt AI på de ulike tekniske instituttene.  
  • – Forskningsrådet har alle de ulike programmene og prosjekttypene som er veldig passende til å få norske innovative bedrifter. 
  • – Ikke all AI innfrir målet man ønsker å nå 

 

INTERVJU I FORKANT AV PODKASTINNSPILLING MED

Navn
Hans Christian Holte

Tittel og selskap
Skattedirektør I Skatteetaten

Utdanning og hobby?
Statsviter + Cand Mag i informatikk. Hobby som fjell, fiske, lese, spill og høre på musikk.

Hvem er du, og hvordan ble du interessert i teknologi?
Jeg er offentlig leder,  og har vært i mange roller og flere virksomheter i det offentlige. Digitalisering er og har vært en viktig del av mange av jobbene.

Hva er det viktigste dere gjør på jobben?
Finansierer offentlig virksomhet i Norge – vi må fungere for at velferdsstaten i Norge skal fungere.

Hva fokuserer du på innen teknologi?
Akkurat nå: Deling av data og verdsetting av data.

Hvorfor er det spennende?
Det er viktig for at vi skal gjøre jobben vår – det har betydning for hele samfunnet, ikke bare oss.

Hva synes du er de mest interessante kontroverser?
Diskusjonen som nå går om skattelegging av en digitalisert økonomi. Du kan høre historiens sus hvor det dreier seg om å erstatte grunnleggende prinsipper for internasjonal beskatning som har vært der i 100 år.

Dine egne relevante prosjekter siste året?
– Modernisere folkeregisteret.
– Ny skattemenlding (dialogbasert, fra skjema til tema).
– Tax administration 2030

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?
Kunnskap om deling og verdsetting av data og digitale økosystemer. Kort sagt å forstå digital transformasjon heller enn automatisering/digitalisering.

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?
Vi har i det norske samfunnet tillit – der er vi kanskje verdensmestere. Det gir oss et unikt utgangspunkt for videre utvikling og er noe å ta vare på.

Et favoritt fremtidssitat?
” Tomorrow belongs to those who can hear it coming”, av David Bowie.

 

Det er viktig for at vi skal gjøre jobben vår – det har betydning for hele samfunnet, ikke bare oss.

INTERVJU I FORKANT AV PODKASTINNSPILLING MED

Navn  
 Jørgen Rørvik

Tittel og selskap
 Director Cybersecurity DPS I Sopra Steria

Hva er din utdanning og hobby?  
 Masse spesialkurs og sertifiseringer. Hobby er gjeddefiske.

SoMe tagger og linker?
 https://www.linkedin.com/in/j%C3%B8rgen-r%C3%B8rvik-013bb62/

Hvem er du, og hvordan ble du interessert i teknologi?  
 Jeg er Jørgen! En skikkelig «blidfis» med over 20 år i bransjen. Jeg har alltid vært en som skrur fra hverandre alt, så å bygge pc var helt naturlig. Min inngang til IT var igjennom gaming, og så bare ballet det på seg.

Hva er det viktigste dere gjør på jobben?  
 Det er å hjelpe samfunnskritiske virksomheter å redusere sin cyberrisiko.

Hva fokuserer du på innen teknologi?  
 Sikkerhet med spesialitet innen sikkerhetsovervåking.

Hvorfor er det spennende?  
 Fordi sikkerhet i digitale systemer har noe å si. Det påvirker din og min sikkerhet, og er essensielt for å opprettholde samfunnskritiske funksjoner i et digitalisert Norge.

Hva synes du er de mest interessante kontroverser?  
 At bransjen for alltid ser ut til å skyve funksjonalitet og enkelhet foran gode sikre løsninger. Sikkerhet trenger ikke gå på kompromiss med sexy og «smoothe» løsninger, men det blir vanskelig når sikkerhet skal inn til slutt.

Dine egne relevante prosjekter siste året?  
 Jeg har etablert Sopra Steria sin 24/7 SOC funksjon og MSSP-portefølje.

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?  
 Det å forstå verdikjedene til sine kritiske systemer vil være helt avgjørende for fremtiden. Det gjelder spesielt når vi introduserer nye teknologier som skal leve sammen med legacy-systemer. F.eks 5G på toppen av dagens datasenter.

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?  
 Vi er på vei til å få en god kultur for deling på sikkerhet og sikkerhetshendelser. Dette gjør det lettere å lykkes. Bransjen har kollektivt et enormt kompetansegap og ressursbehov, så deler vi ikke – taper vi kollektivt. Vi har også et meget godt NSM som deler hyppig.

Anbefalt lesing/seing om ditt felt?  
 Netflix filmene «Snowden» og «The Great Hack – Cambridge Analytica».

Et favoritt fremtidssitat?  
 «Know your stuff» (Uavhengig av hvor mye AI og ML du får hjelp av, må du kunne greiene dine. Altså dyp kunnskap om egne systemer må til for å lykkes med sikkerhet).

Viktigste poeng fra vår samtale?
 Alle virksomheter med digitale verdier må rangere systemene sine i flere kategorier, og for de systemene som er i kategorien «forretningskritisk» må man faktisk ta jobben med å forstå og overvåke hele verdikjeden dersom man skal klare å kjempe mot dagens og morgendagens trusselbilde.

 

Sikkerhet trenger ikke gå på kompromiss med sexy og «smoothe» løsninger, men det blir vanskelig når sikkerhet skal inn til slutt.

INTERVJU I FORKANT AV PODKASTINNSPILLING MED

Navn
Beate S. Krogstad

Tittel og selskap
CIO I Statnett

Utdanning og hobby?
Sivilingeniør i matte og fysikk (NTNU) og turer på langrenn.

Hvem er du, og hvordan ble du interessert i teknologi?
Interessert i realfag og likte å løse problemer gjennom å lage løsninger. Første jobb etter studier i 1998 ledet tilfeldigvis til programvareutvikling. Jeg har alltid vært drevet av å bidra til å skape verdi (“purpose”), men jeg blir alltid mest glad når jeg jobber sammen med flinke og løsningsorienterte folk

Hva er det viktigste dere gjør på jobben?
Elektrifisering er en nøkkel for å lykkes med klimamål og det grønne skiftet. Statnett er både netteier, men har også øverste ansvarlig for drift av det norske kraftsystemet gjennom å være kraftsystem ansvarlig. Ny fornybar strømproduksjon er bra og helt nødvendig for å nå klimamål, men med økt andel vind og sol i det nordiske og europeiske kraftsystemet, blir kraftsystemdrift vesentlig mer komplisert. For å løse dette er vi avhengig av økt automatisering og beslutningsstøtte, dvs. digitalisering av kraftsystemdriften. Vesentlig i kraftsystemdrift er å holde forbruk og produksjon i balanse i øyeblikket, dette er vanskeligere når produksjonen blir mindre forutsigbar (avhengig av når det blåser og når solen skinner), samtidig er det større kapasitet på overføring av strøm mellom synkronområder (mot Jylland, Nederland, og etter hvert Tyskland og Storbritannia). Driften har tidligere også vært avhengig av digitale løsninger, men “tiltakene” har vært besluttet manuelt. Fremover må beslutninger tas vesentlig mange flere ganger i løpet av driftstimen og med stor kompleksitet må beslutningene automatiseres i stor grad. Vi blir avhengige av god datakvalitet og løpende tilgang på nær sanntidsdata, nye markedsalgoritmer, gode prognoser på ubalanse (AI), automatisering av “balansetiltak” mm.

Hva fokuserer du på innen teknologi?
Ansvaret for alt innenfor IT i Statnett, men bakgrunnen min tipper mot system- og programvareutvikling og de ulike disiplinene innenfor det. Jeg følger nå utvikling og muligheter innenfor AI og datatunge løsninger med spesiell interesse.

Hvorfor er det spennende?
Data sammen med programvare og annen nødvendig digital infrastruktur (datakraft og overføringskraft) er svært ofte en del av løsningen uavhengig av spørsmålet, men det er spennende først når man forstår behovet og spørsmålstillingen.

Hva synes du er de mest interessante kontroverser?
Balanse mellom digitalisering, AI og full automatisering og det å beholde forståelse og kompetanse om “hva” og “hvorfor”. Vi må kunne styre strømsystemet den dagen det digitale av en eller annen grunn svikter, og også for å kunne fortsette innovasjon og videreutvikling. Digitalisering het eCommerce ved forrige århundreskiftet og etter nesten 20 år er mye av det vi jobbet med og tenkte på realisert, men det har også vært noen overraskelser og nye erkjennelser underveis, blant annet  behovet for å sikre hensiktsmessig balanse mellom digitale løsninger og menneskelig interaksjon (og da går jeg ikke inn på endringene i vårt sosiale liv som følge av ny teknologi og SoMe ++).

Dine egne relevante prosjekter siste året?
To hovedspor for digitalisering for Statnett innenfor kraftsystemet: digitalisering av kraftsystemdriften (implementering av nytt balanseringskonsept i Norden) og tilnærming til digitalisert anleggsforvaltning (IoT og digitale fundament/dataplattform med infrastruktur tilnærming).

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?
Gode kommunikasjons-og samarbeidsevner kombinert med teknologikompetanse, lære raskt og forstå “virksomhetsbehov”, trives i – og kunne jobbe vellykket i tverrfaglige team.

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?
Tillit, flat struktur, stor offentlig sektor som gjennomfører store IT – og digitaliseringsprosjekt som gir nyttig læring for hele IT bransjen, og der hvor enkelte aktører har prøvd ut smidig – og tverrfaglige samarbeid relativt tidlig,

Et favoritt fremtidssitat?
Ikke god på sitater (og bruker det sjelden), men Steve Jobs sa vel en gang noe sånt som “the only way to do a great job is to love what you do”, og om jeg utvider det til at det innebefatter å være et sted hvor du har det bra og lærerikt sammen med kollegaene dine er det noe jeg mener er viktig både i dag og for fremtiden. Jeg er i alle fall best når jeg kan utforske, diskutere og produsere sammen med lærehungrige og løsningsorienterte kollegaer som har det gøy på jobb.

Viktigste poeng fra vår samtale?
Det å nå klimamål krever stor innsats fra mange aktører og parter, men også oss som forbrukere – OG digitalisering er et viktig bidrag (bla. for å håndtere kraftsystemet), men selvsagt også for å sikre ny industri og verdiskapning i Norge.

Ny fornybar strømproduksjon er bra og helt nødvendig for å nå klimamål, men med økt andel vind og sol i det nordiske og europeiske kraftsystemet, blir kraftsystemdrift vesentlig mer komplisert

INTERVJU I FORKANT AV PODKASTINNSPILLING MED

Hvem er du?
Torunn, bergenser og statsviter-utdannet fra Trondheim. Digital entusiast som brenner for samspillet mellom forretning og teknologi. De siste fire årene har jeg jobbet med digital samhandling i Sopra Steria.

Hvordan ble du interessert i teknologi?
Jeg er opptatt av hvordan man kan bruke moderne samarbeidsteknologi (slik som Office 365, Workplace og Slack) som et konkurransefortrinn som er positiv både for effektivitet, kvalitet og trivsel, og økt bærekraft.

Hva er det viktigste dere gjør på jobben?
I Sopra Steria hjelper vi  kundene våre med alt fra strategiutvikling, IT-rådgivning, systemutvikling og drift. Kunnskap er vår viktigste ressurs, og vi lever av å dele den med kundene våre, og å overføre kunnskap og erfaringer fra sektor til sektor. For at vi skal kunne gjøre det er det utrolig viktig at vi har moderne digitale samarbeidsverktøy på plass både internt og ut mot kundene våre, og at lederne stiller seg bak disse.

Hva fokuserer du på innen teknologi?
I det daglige er jeg opptatt av hvordan teknologien kan tilrettelegge for effektive og nye måter å jobbe på fremover og her og nå, og viktigheten av at lederne går forann som gode digitale ledere. I tillegg er jeg opptatt av hvordan virksomheter bør gå frem for å unngå «information overload» ved innføring av nye verktøy for lagring og deling, men snarere balansere brukerbehov og virksomhetens behov for kontroll.

Hvorfor er det spennende?
Fordi det påvirker alt vi gjør og vi er avhengig av å ha gode strukturer på plass for å lykkes. Den hurtige utviklingen vi ser nå, stiller helt nye krav til virksomhetene gjeldene kontinuerlig kompetanseutvikling, nye forretningsmodeller og styring av informasjon som ressurs, og investering av moderne samhandlingsteknologi er et viktig steg på veien i møte med nye forutsetninger og utfordringer. Gartner anslår at innen 2022, vil 40 % av ansatte daglig være i kontakt med en kunstig intelligens-instans for beslutningsstøtte. Den digitale kompetansen som trengs for å sikre en suksessfull overgang til heldigital arbeidsplass må bygges opp nå.

Hva synes du er de mest interessante kontroverser?
Ikke akkurat en kontrovers, men det er mange steder det er lite fokus på styring og håndtering av informasjon i dag. Mange virksomheter har underliggende informasjonsberg og de vil slite med å finne frem i kunnskapen sin om få år, i tillegg til at det vil være vanskelig å gjøre dataen om til innsikt i dag.

Dine egne relevante prosjekter siste året?
Jeg har jobbet med å sikre at bruken av digital arbeidsplass internt hos oss matcher forretningsbehovene våre best mulig. Hvordan sikre at alle finner riktig informasjon, og akkurat der de er? Hvordan legge til rette for lystbetont kunnskapsdeling? Hos oss i Sopra Steria kan du få svar innen 10 minutter uansett spørsmål, og vi pleier å si at når du drar ut i oppdrag har du i prinsippet 1800 kolleger i ryggen som kan hjelpe deg og dele av sin kunnskap. Det kommer ikke av seg selv.

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?
For det første – evnen til å hele tiden videreutvikle sin kunnskap. Og så tror jeg kunnskap om endringsledelse vil være viktig også på veien videre. Digitalisering blir ikke bedre enn menneskenes forståelse av den, og da er vi avhengig av de som klarer å lede virksomheter gjennom endring, drive lederforankring, og så videre.

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?
Det er helt klart en fordel at vi ikke har veldig hierarkiske organisasjoner, og at vi har et samfunn hvor tillit og åpenhet er viktige bærebjelker.

Anbefalt lesing/seing om ditt felt?
VI har en norsk professor, Morten Hansen, innen samhandling på Berkley som skriver mye klokt. Ellers anbefaler jeg alle å lese Agnes’ Ravatn sin selvhjelpsbok “Operasjon Sjølvdisiplin” om digital detox.

Viktigste poeng fra vår samtale?
En digital arbeidsplass hvor ledelse, prosesser, kultur og teknologi understøtter nye måter og jobbe på og legger til rette for deling av kunnskap, er en forutsetning for å lykkes i en tid med høy endringstakt hvor informasjon er en av våre viktigste ressurser.

 

En digital arbeidsplass hvor ledelse, prosesser, kultur og teknologi understøtter nye måter og jobbe på og legger til rette for deling av kunnskap, er en forutsetning for å lykkes i en tid med høy endringstakt hvor informasjon er en av våre viktigste ressurser.

INTERVJU I FORKANT AV PODKASTINNSPILLING MED

Navn
Heidi Beate Vang.

Tittel og selskap
Juridisk seniorrådgiver I BarentsWatch

Utdanning og hobby?
Master i rettsvitenskap med senere spesialisering i «ICT-law». Under utdanning på BI i Sikkerhetsledelse og konflikthåndtering. Hobby er Crossfit, hund og bøker.

SoMe tagger og linker?
https://www.linkedin.com/in/heidi-beate-vang-b3487625/

Hvem er du, og hvordan ble du interessert i teknologi?
Min vei inn i teknologiens verden er ganske tilfeldig, og har nå blitt veldig fascinert av teknologiens verden. Veien inn i denne verden var gjennom mitt interesseområde for hav – og nordområdene og jussens rolle i dette domenet.

Hva er det viktigste dere gjør på jobben?
BarentsWatch er et program som skaper grunnlag for bedre samarbeid, faglig utvikling og  informasjonsdeling – både for offentlige etater, næringer og offentligheten. BarentsWatch samler og tilgjengeliggjør offentlig data i nye tjenester innenfor hav – og kystdomenet. Det strekker seg fra tjenester som omhandler fiskehelse i havbruksnæringen og tjenester som gjør arbeidet for fiskere lettere og tryggere. Vi har en lukket havovervåkningstjeneste som effektiviserer operativ innsats og samarbeid mellom offentlige etater som for eksempel politi, toll, skatt, forsvar mfl. Vi bidrar til samfunnssikkerhet gjennom havovervåkning og tjenesten. Felles ressursregister er en sikker tjeneste som skal gi et felles situasjonsbilde for å redde liv, helse, miljø og eiendom.

Hva fokuserer du på innen teknologi?
Mitt fokus er på at vi i utviklingen av tjenester følger et stort spekter av regelverk og avtaler som vi har
inngått og inngår med ulike dataeiere for å kunne dele data videre. Samt ansvaret for at tjenestene oppfyller krav til for eksempel sikkerhetsloven.

Hvorfor er dette spennende?
Juss, teknologi og sikkerhet vil spille en betydelig rolle i den videre samfunnsutviklingen. Innenfor.
teknologiområdet og deling av data har jussen så vidt begynt å spille sin rolle og funksjon. Det er utrolig viktig at jussen ikke blir en hemsko for videre utvikling, men også viktig at jussen ikke blir hengende for langt bak.

Dine Egne relevante prosjekter siste året?
Mye av det siste året har dreid seg om tilpasning til nye lovverk som for eksempel GDPR og Sikkerhetsloven

Dine andre favoritteksempler på din type teknologi internasjonalt og nasjonalt?
En rekke selskaper klarer nå å realisere gevinster som følge av at offentlige data er mer tilgjengelig. At vi tilgjengeliggjør offentlig data i Norge har betydning til for eksempel fiskekjøpere i Asia som igjen har betydning for eksporten av fisk fra Norge. Samtidig bidrar samme data til at norske selskaper kan utvikle nye produkter og tjenester. Dette er verdiskapende.  Mye av den teknologien som brukes i BW er nyskapende og er operasjonaliserende for forskning. Videre er den økte norske romsatsningen spennende, sammen med utviklingen satellitteknologi.

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?
Vi må ufarliggjøre teknologi og gjøre den forståelig for en større gruppe mennesker, og ikke bare innenfor IT. Evnen til å skjønne hva som ligger bak og hvordan teknologien fungerer, blir viktigere for alle samfunnsområder. Sikkerhet er et område som blir stadig mer viktig og som jeg brenner for. At vi har tilstrekkelig kunnskap og kompetanse innenfor dette feltet blir avgjørende for hvordan vi kan håndtere data og teknologi; at vi faktisk kan og bør ta teknologi i bruk, da både som offentlige, private og kommersielle aktører.

Hva gjør vi unikt godt I Norge av dette?
Vi har heldigvis en rekke private aktører som er god på sikkerhet i Norge. Offentlig sektor som helhet har dessverre en lang vei å gå. Vi har en regjering som har gitt sikkerhet fokus, men utfordringen ligger i prioriteringene.

Anbefalt lesing/seing om ditt felt?
For tiden er det mye fag- og pensumlitteratur, men jeg leser også biografien til Edward Snowden som jeg kan anbefale.

Viktigste poeng fra vår samtale?
Deling av data blir stadig viktigere, men ikke på bekostning av sikkerhet og juss!

Deling av data blir stadig viktigere, men ikke på bekostning av sikkerhet og juss!

INTERVJU I FORKANT AV PODKASTINNSPILLING MED

Navn
Lars Løvlie

Tittel og selskap?
Senior manager / forretningsutvikler AI, Sopra Steria

Utdanning og hobby?
Utdanning: PhD i halvlederfysikk, med litt ekstra innslag av softwareutvikling.
Hobby: Enkel spillutvikling og toppturer til fots eller på ski den gangen jeg hadde tid til hobbyer. 

SoMe tagger og linker?
https://www.linkedin.com/in/larslovlie/
https://www.linkedin.com/company/soprasteria/
https://www.facebook.com/soprasteria.no/

Hvem er du, og hvordan ble du interessert i teknologi?
Jeg er forretningsutvikler for AI og data science i Sopra Steria. Jeg har alltid vært interessert i teknologi (men også i samfunnet). Født sånn, ikke blitt sånn med andre ord 🙂

Hva er det viktigste dere gjør på jobben?
I Analytics-miljøet så vil jeg si at det viktigste vi gjør er å gi råd og lage løsninger som skaper overblikk og innsikt for kundene våre! De fleste ønsker å bli data-drevne – i den forstand at de kan ta beslutninger som bunner i analyser av data – i stedet for på magefølelse, men mange vet ikke helt hvordan de skal komme seg dit. Vi hjelper de på denne reisen både mtp det tekniske og til en viss grad det forretningsmessige.

Hva fokuserer du på innen teknologi?
Analyseplattformer, med datainnsamling, prepping, maskinlæring der det er relevant og presentasjon / visualisering. For det meste på skyplattformer som Microsoft Azure og Amazon Web Services.
Selvkjørende bilder vs resonnering / automatiske prediksjoner

Forstår folk forskjellen?

Er det smart av virksomheter å starte med et ønske om å bruke AI, eller bedre å starte med å finne ut av hvilken utfordring de ønsker å løse og hvilke data som kan være nyttige for å løse dette? AI kan være riktig verktøy, men man kan også oppnå mye automatisering med f.eks. robotic process automation…

Hvorfor er det spennende?
Fordi jeg synes det er utrolig morsomt å dra informasjon ut av rådata. Vet ikke helt hvorfor, men det er utrolig tilfredsstillende å se hva som ligger “gjemt” i data. Det kan være gleden i så “rotete” data bli strukturerte og begynne å fortelle en eller annen historie. Også er det morsomt å effektivisere prosesser og skape noe som folk setter pris på.

Hva synes du er de mest interessante kontroverser?
DeepFake og tilsvarende problemstillinger. AI for good or bad…

Hvordan ta i bruk AI når man sitter på masse muligens sensitive opplysninger, som f.eks. person-identifiserende opplysninger, slik store deler av offentlig sektor, helsesektoren, finansbransjen, etc gjør. Her tror jeg det vil skje veldig mye fremover – det vil tvinge seg frem – som gjør det mulig å ta i bruk AI også i slike tilfeller.

Dine egne relevante prosjekter siste året?

Nå jobber jeg mye med forretningsutvikling og mindre med å levere egne prosjekter for tiden, men det er generelt stor aktivitet innen automatisk risikoklassifisering, kundeinnsikt i varehandelsbransjen og diverse problemstillinger knyttet til prosessoptimalisering og prediktivt vedlikehold i industrisektoren. Personlig tror jeg at offentlig sektor har utrolig mye å hente ved å ta i bruk AI i saksbehandling, tilsynsaktivitet, språkteknologi / dokumenthåndtering, og mye mer.

Dine andre favoritteksempler på din type teknologi internasjonalt og nasjonalt?
Generativt design er utrolig kult. Det er kanskje ikke strengt tatt AI (usikker på hvilken teknologi de har brukt), men f.eks. Autodesk har blant annet begynt å levere den type funksjonalitet i CAD-programmet sitt. Det ville vært science fiction for bare noen få år siden.

DeepFake – altså det å generere (“fake”) ansikter på en annen aktør – er utrolig spennende og kontroversielt. Det er nok mange spennende både legitime og tvilsomme bruksområder her.

Man bør huske at man ikke nødvendigvis trenger 100 mill for å få gevinst fra AI. Dette feltet har nå blitt så modent at det mest sannsynlig finnes massevis av use cases i enhver virksomhet med et mye, mye lavere budsjett som gjør hverdagen enklere og raskere.

Generelt synes jeg det er morsomt med nye spenstige AI-algoritmer, men mye mer tilfredsstillende når jeg hører om at virksomheter i Norge faktisk har tatt steget og begynt å bruke maskinlæring i produksjonssatte løsninger! Det kan være så enkelt som et nytt bemanningssystem eller noe sånt, men da har man faktisk klart å realisere gevinst ved AI!

Konkret eksempel: Lånekassen brukte maskinlæring til å finne studenter som feilaktig får utbetalt borteboerstipend, og doblet treffsikkerheten på kontrollene sine sammenlignet med stikkprøver. Det er direkte gevinst for samfunnet, så applaus til Lånekassen 🙂

Konkret eksempel 2: Rikshospitalet har begynt å bruke helt cutting edge maskinlæring og mixed reality-visualisering for å kunne gjennomføre flere og bedre operasjoner på barnehjerter, leverkreft og tarmkreft. Det kan ikke være noe bedre enn teknologi og AI som redder barneliv!

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?
Jeg tror at hva som vil være relevant kunnskap om 100-200 år er helt umulig å prediktere. Hvis man derimot snakker om unge som skal ta utdanningsvalg nå – altså med tanke på de neste 50 årene eller der omkring – så tror jeg at følgende vil være sentralt:

  • Matematikk og statistikk
  • Programmering (dette burde inn i grunnskolen :), spesielt høynivå, men også lavnivå.
  • Kunnskap om data, søk, struktur, visualisering, muligheter for bruk

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?
De som *kan* programmere i Norge gjør dette med gjennomgående høy kvalitet, noe som kan ha med en sterk kultur for å være selvdrevne og kvalitetsbevisste. Vi har god kultur for kommunikasjon og diskusjon i IT-prosjekter.
Vi har også initiativer som “Lær kidsa å kode” og et sterkt momentum for digitalisering som har gjort at vi har samfunn med veldig høy grad av digitalisering, som gjør oss effektive og åpner opp muligheter.
Vi er nasjonalt sett ikke så sterke i matematikk og statistikk, noe vi burde jobbe med å heve.

Anbefalt lesing/seing om ditt felt?
Towards data science-bloggen er en av de beste, med både veldig spisse tips for de som kan mye og en god del mer høynivå artikler.

Stanford-kursene – og generelt YouTube-kanalen – til Andrej Karpathy (Head of AI i Tesla) er sterkt anbefalt innen deep learning.

For de som ønsker å lære seg klassisk maskinlæring er “Introduction to Statistical Learning” en klassisk bok som er sterkt anbefalt.

Ellers anbefales praktiske bøker som har eksempler i Python-kode, ikke Matlab eller R (som industrien stort sett har gått bort fra).

Et favoritt fremtidssitat?
Jeg samler egentlig ikke på sitater, men etter litt googling fant jeg et som resonnerer godt fra John F. Kennedy:
“History is a relentless master. It has no present, only the past rushing into the future. To try to hold fast is to be swept aside.”
Jeg synes det sier mye om verdien i å være fremoverlent og proaktiv, i stedet for reaktiv og forsøke å gjøre ting slik man alltid har gjort. Har man den innstillingen så vil man fort bli det neste Kodak…

Viktigste poeng fra vår samtale?
Man kan diskutere hvordan man kommer dit, men jeg tror de aller fleste skulle ønske at de kunne ta informerte beslutninger basert på data. Det er mange nå som nøler og som ikke vil ta risiko ved å investere i løsninger og nye prosesser som første steg på veien, og det blir interessant å se hvordan dette utvikler seg etter hvert.

Man bør huske at man ikke nødvendigvis trenger 100 mill for å få gevinst fra AI. Dette feltet har nå blitt så modent at det mest sannsynlig finnes massevis av use cases i enhver virksomhet med et mye, mye lavere budsjett som gjør hverdagen enklere og raskere.

INTERVJU I FORKANT AV PODKASTINNSPILLING MED

Navn
Petter Moe

Tittel og selskap
Programdirektør, program MAST.  Forsvarsmateriell IKT-kapasiteter.

Utdanning og hobby?
Dr.ing i datateknikk, skrev om feilsøking i parallelle datamaskinger. Hobby er pistolskyting.

Hvem er du, og hvordan ble du interessert i teknologi?
Jeg har alltid vært fascinert av teknologi, tror det mer er medfødt.  Begynte som utvikler og har over tid jobbet mer med prosjekter og etter hvert teknologiledelse.

Hva er det viktigste dere gjør på jobben?
Sette Forsvaret i stand til å gjøre sin jobb.
Strategisk samarbeid med industri og andre land.
Tidsriktig og relevant materiell til Forsvaret.
Gammel tilnærming fungerte ikke – da gjorde vi noe annet!
Jobber sammen med industrien.

Hva fokuserer du på innen teknologi?
Sikre plattformer. I våre dager skytjenester og digitalisering.

Hvorfor er det spennende?
For sikkerhet er det spennende fordi det dreier seg om å forberede seg på å bli angrepet, og så stå imot.  Det er som sjakk, bare med mange flere muligheter, og mye mer om å vinne og tape. For digitalisering er det spennende fordi det totalt endrer måten vi gjør ting på. Alt!

Hva synes du er de mest interessante kontroverser?
– Sky og/eller sikkerhet for Forsvaret.
– Moderne IKT og/eller robuste systemer.
– Eget og/eller fra andre, skru og/eller kjøpe.

Dine egne relevante prosjekter siste året?
Programmet MAST om anskaffelsesprosessen. Vi skjønte at «gammelmåten» med tradisjonell konkurranse om kontrakt ikke ga oss fremtidsrettede løsninger, så vi åpnet opp og spurte industrien mer åpne spørsmål. Så fant vi også en ny måte å gjøre det på. Ny for oss…

Dine andre favoritteksempler på din type teknologi internasjonalt og nasjonalt?
De store skyplattformene gir fantastiske muligheter, men det et oppsett hvor vinneren vinner alt, så vi som nasjon og mennesker må tenke igjennom hvem vi er og hva som er vår verdiskapning. Og så må vi tenke på hvordan vi håndterer at all teknologi feiler av og til.

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?
Læringsevne – reagere på endrede betingelser, og evnen til å tilpasse seg nye tider.

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?
Grønt skifte og teknologiklustere.

 Anbefalt lesing/seing om ditt felt?
“The Phoenix project” skiller seg ut. Det er en spenningsroman om smidige metoder!

Et favoritt fremtidssitat?
 «Better a fast failure, than a slow success»

Viktigste poeng fra vår samtale?
Hvis den gamle måten å tilnærme seg et problem på ikke virker er ikke løsningen å prøve hardere, man må prøve noe annet.

Hvis den gamle måten å tilnærme seg et problem på ikke virker er ikke løsningen å prøve hardere.  Man må prøve noe annet.

Search name, company, subject or keyword