Velkommen til Børn Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvia Seres, Sunniva Rose og venner.

Silvija Seres: Hei, og velkommen til Lørn.tech sin podcast om VR, Håvard Røste.

Håvard Røste: Tusen takk for det og takk for invitasjonen!

Silvija: Du, jeg kommer til å rote til tittelen din, for du har så mange. Du er prosjektleder på høyskolen i innlandet i Hamar, som er veldig gode på VR og det må du fortelle oss om. Men så er du også leder for bedriftsklyngen VRINN, så er det noe mer. Kan ikke du si veldig kort hva du gjør?

Håvard: Jeg har mange hatter, det er riktig Silvija. Jeg er ikke ansatt ved høyskolen i innlandet, men jeg jobber i Hamar regionen utvikling. Så vi samarbeider tett med høyskolen i innlandet, det er riktig. Men jeg er først og fremst en nerd. Jeg er født og oppvokst bak en dataskjerm, brukt store deler av livet i en mørk kjeller med mugg og dårlig luft. Det å prøve nye vinkler, tenke nytt og oppdage noe nytt, jeg er opptatt av det. Så jeg prøver å bevege meg ute blant folk inn i mellom. 

Silvija: Du har sagt til meg at du har funnet ut at mennesker, de er også ålreite de.

Håvard: Ja, det kan hende jeg får slike aha opplevelser, da. At det er liksom greit å kunne kommunisere med folk og. Jeg er veldig glad for å være her og snakke med deg.

Silvija: Du driver å bygger en liten bevegelse rundt VR. Det skjer mye spennende i Hamar. Du må nesten si litt mer. 

Håvard: Ja, det er rett og slett et unikt spleiselag som foregår i innlandet og Hamar regionen. Det er offentlig sektor sammen med næringsliv og akademia.

Silvija: Hvorfor akkurat i Hamar?

Håvard: Ja, det er et godt spørsmål. Det er jo etablerte miljøer allerede innenfor eksempel spillutvikling. Så høyskolen i innlandet har rundt 300 studenter som studerer spilldesign og spillprogrammering og det er en godt etablert linje. Så er det en del startups, mulig det er tilfeldig, men det er en del oppstartsbedrifter som jobber med VR og AR, som da er lokalisert i regionen. Summen av det har fort til at det offentlige ser at dette er noe vi må fyre oppunder. Det er investert rundt seksti millioner kroner i en satsning for å få til et ordentlig VR, AR senter. 

Silvija: Så man både forsker og driver gründervirksomhet også er det noen større bedrifter som faktisk tar det imot, som kunder.

Håvard: Ja, det er riktig. Så man har jo blant annet fått amerikanske EON Reality til å etablere seg i regionen, et nordisk hovedkontor. Og det er som følge av den satsningen.

Silvija: Hvem er EON Reality, hvorfor er de kule?

Håvard: De er et amerikansk VR selskap, en av de største på verdensbasis, 600 ansatte ca, holder til i California. De jobber med å lage innhold til VR og AR løsninger.

Silvija: Vil du gi oss et par eksempler på gründerselskapet?

Håvard: Vi har for eksempel Making View, de kommer fra 360 graders video, men har da beveget seg mer og mer inn mot VR og AR etterhvert. Kombinerer forskjellig type innhold. 

Silvija: Så det er litt sånn GoPro med 360 grader?

Håvard: Ja, det er det. Men de har og etterhvert begynt å lage mer ekte VR og AR og. For jeg har bare lyst til å påpeke det at når det gjelder VR, selv om historikken er lang og VR daterer seg tilbake til 1860 tallet, ikke sant. Men det er fortsatt veldig nytt. Definisjonene på VR og AR er veldig uferdig. Men når jeg sier VR så snakker jeg gjerne om alt som har med bruk av briller å gjøre, om det er lukket brille slik som VR, hvor du lukker deg inne i en verden eller om det er AR, hvor du kan se verden fortsatt, men med et lag utenpå. Så har du i tillegg MR, for å gjøre det enda mer komplisert, mixed reality eller blandet virkelighet, da begynner den fysiske og digitale verden å forstå hverandre. Jeg skal gi et eksempel på det, og det er da det begynner å bli virkelig spennende når vi snakker om MR, da kan vi for eksempel velge å ha en 150 tommers tv i stua som er virtuell, som er digital. Som hører på meg, som gjør det jeg sier. Eller at jeg kan bytte ut sofaen min til en annen farge for eksempel, jeg vil ha en blå sofa, ikke en slik kjedelig beige. 

Silvija: Som du ser, eller andre i rommet ser?

Håvard: Det er jo litt alt ettersom. Kanskje man kan dele view, og nå begynner vi å snakke oss inne på noe, jeg kjenner jeg blir veldig gira, for dette her er en enorm revolusjon som pågår. 

Silvija: Det er kognitiv revolusjon, nesten mer enn noe annet.

Håvard: Ja, det kan du godt si. Se for deg design av byer og verden rundt oss. Hvorfor skal vi bruke penger på å designe opp kule parker…

Silvija: Oj, nå kjenner jeg at jeg er uenig

Håvard: …når vi etterhvert vil gå rundt med VR briller som vil gi oss den verden vi vil, da. Men dette er scary stuff, jeg kjenner jeg får litt gåsehud av det. Det er ikke slik at jeg bare vil at vi skal dit, men jeg tror vi er i ferd med å bevege oss dit.

Silvija: Det som er utrolig viktig å si om teknologi er at den er aldri bare positiv eller bare negativ. Det kan brukes til verdens beste ting og verdens værste ting og det gjør den fra atombomber til atomenergi osv. 

Håvard: Absolutt.

Silvija: Jeg tenker litt referanser for folk, ut i fra populærkultur osv. Denne Netflix serien Westworld. Jeg måtte slutte å se på den, den tullet med hjernen min, nesten for mye. Og da er vi litt på det du snakker om, men er det mulig? Når vi begynner å snakke om delte utsikter på en virkelig verden, så er ikke vi helt på en annen planet.

Håvard: Nei, jeg tror vi beveger oss dit. Men som andre har vært inne på så er ikke utstyret og teknologien bra nok enda. Det som egentlig er greia med VR og AR er at man prøver å lage verdens beste skjerm. I mange år har vi brukt flate, dumme, to dimensjonale skjermer. Men med VR og AR så tar vi internett og all informasjon vekk fra de flate, dumme skjermene og ut rundt oss. Så er ikke de grensesnittene ferdig designet. Hvordan skal vi navigere dette her. Men det er ingen tvil om at mennesker kan lære raskere og kraftigere ved å få ting rett på netthinna. Det har vi masse eksempler på allerede. Selv om hardwaren ikke er kjempegod, enda, så er det fullt mulig å begynne og bruke teknologien allerede i dag. Og det viser til store resultater allerede. 

Silvija: Jeg har lyst å ha en fem minutters nerde-greie med deg nå. Jeg tror ikke vi har forstått godt nok hva som er vanskelig med VR. Det er vanskelig å lage denne kjempegode skjermen, om det er i en brille eller om den er på en vegg eller i luften. Det er også vanskelig å skape godt nok innhold, som også er litt intelligent og har sine egne regler. Du designer verdener, du er en liten gud i hver av disse virtuelle verdenene du skaper eller som du forbedrer. Det kommer masse ny juss. Nå kan vi sample din stemme og ditt ansikt og vi kan få deg til å si hva som helst, både på en skjerm eller i en mikrofon. Så hva er det som er forskningsmaterialet her? Hva er det vi er gode på, eller dere?

Håvard: Jeg tror vi er gode på å begynne å teste og leke. Det å komme i gang, skjønne hva dette er for noe. For det er fortsatt veldig få av Norges befolkning, for ikke å si verdens befolkning, som har testet en VR løsning med godt innhold. Det å komme i gang å begynne og leke og teste tror jeg er veldig viktig. Det er ikke sikkert man skal investere tungt i teknologien nå som bedrift, men man må hvertfall begynne å teste og skjønne hva dette er for noe. Underveis dukker det opp mye etisk moro, da. Se for deg når disse brillene kommer, om det blir Apple sine AR briller i 2020, eller om det er noe annet som kommer om noen tiår. Etterhvert har vi denne superkraftige datamaskinen på øynene våre, som skjønner hele verden og analyserer hele verden og gjenkjenner alt du ser. Hvordan skal vi forholde oss til det etisk. Det er slike ting som dukker opp etterhvert og der er vi ikke ferdig diskutert, kan du si. Men vi ser allerede nå at det å teste en løsning med godt innhold, for eksempel når det gjelder å lære barn matematikk. For eksempel VR Education, som er et selskap som jobber med nettop det, som viser gode forskningsresultater når det gjelder særlig guttene. Det er et stort problem i dag at vi ikke får folk gjennom videregående skole, særlig guttene våre, de faller ut. En tredjedel faller ut av videregående skole og fremtidens arbeidstakere, de som skal jobbe med å lage godt innhold til VR og AR, de må være høyt og godt utdannet. Allerede i dag ser vi effekten av det, at det funker allerede nå.

Silvija: At det funker å lære gutter og jenter bedre matematikk? Og andre fag om man vil.

Håvard: Nettop. Læringsprosenten er høyere i VR viser det seg. Dette er det andre som kan mer om, men det er da overførbart til næringslivet og trening slik som Attensi jobber med og mange andre selskaper jobber med. Det å hjelpe bedrifter med å trene opp personalet sitt. Det med livslang læring blir bare viktigere og viktigere. Vi må jo endre jobber etterhvert. Her tror jeg VR og AR kan spille en viktig rolle i å omstille folk. 

Silvija: Få dem til å se hvordan det kan se ut. Slik som en pilot trener i relativt simulerte settinger, så kan vi lære oss nye jobber i simulerte settinger. 

Håvard: Rett og slett mer bærekraftig trening og læring. Og der har vi eksempler med sykehus i innlandet som lager treningsapplikasjoner i VR, som gjør at folk slipper å reise fra langt oppe i Gudbrandsdalen og kjøre mange timer ned til Mjøsdistriktet for å trene. De kan trene der de befinner seg i VR og få en like god effekt. 

Silvija: Jeg har lyst å spørre deg på vegne av skeptikkere. Vi har jo hatt VR lenge og det er jo fortsatt litt alternativ kunst, da. Men jeg har hatt inntrykk av at det er i ferd med å endre seg akkurat nå på grunn av den enorme utviklingen i regnekraft og ikke minst hardware kost. Disse brillene som kostet tusenvis av dollar før, koster plutselig veldig mye mindre. Innholdet kan lages av både deg og meg, for innholdet på telefonene våre kan etterhvert gjøre spennende ting med 360 osv. Er det gjennombrudd nå på innhold og på selve hard ware som kreves for å kjøre dette?

Håvard: Jeg vil si definitivt ja, alså. Jeg tror at mye av det skyldes og at næringsbedriftene nå begynner å se nytten. Det er ofte slik at spillbransjen driver mye av utviklingen, det er en kjempestor og viktig business. Men nå som næringslivet kommer på og får opp gode prosjekter og caser og forskningsresultater viser at dette funker, da får det en annen kraft. Der er vi nå, at det er veldig mange bedrifter som nå er i gang med pilotprosjekter, tester ut dette til trening, læring og kommunikasjon. Så det er helt klart en brytningsfase nå.

Silvija: Men vi må ha noen tall som viser dette effektivt. Jeg har fire unger og jeg kan se for meg foreldrenes reaksjon hvis skolen sa at nå skal vi teste VR, for da lærer barna så mye mer. Da vil folk si,- ikke en skjerm til, vær så snill. Jeg tror vi må vise dem at dette funker og barna lærer nyttige ting. Men når det gjelder Equinor eller Telenor eller NAV. Hva kan være gode eksempler for dem, hvorfor skal de bry seg om VR?

Håvard: Det er jo for eksempel når det gjelder trening av personalet. Kan nevne ett eksempel, Mc Donalds, som er et gigantisk selskap. De bruker VR løsninger for å trene de ansatte før de får lov til å komme bak disken. Da kan de allerede mye av jobben sin før de møter opp første dag. Så de slipper å bruke tid og ressurser i den virkelige verden først. Man kan trene risikofritt, uten fare for skade og liv og helse. Og ikke minst med at man slipper å reise lange distanser. Bærekraft er et viktig stikkord innen dette med VR og AR. At vi kan gjøre ting fra andre lokasjoner.

Silvija: Vi må ha nevnt bærekraft, si sirkulær også, så har vi gjort det.

Håvard: Ja, da er alt i boks!

Silvija: Men, Håvard, kjempespennende. Hva er det du vil at folk ska huske av det de har hørt om VR , Dette er en liten snack bit om VR teknologi.

Håvard: Jeg er veldig opptatt av det at man skal være nysgjerrig og innta nye vinkler. Selv om du har vært eksponert for VR eller AR i en eller annen setting og det ikke funket, du må prøve igjen, du må leke og lære. Prøv å allier deg med noen som er annerledes enn deg, test ut, ta kontakt med miljøer som jobber med dette. Om det er VR Oslo eller om det er oss i innlandet med VRINN eller om det er XR Norge eller Trondheim. Bli med på konferanser, Oslo Businessforum 26.september eller Nordic VR forum i oktober. Lek og lær og innta nye innfallsvinkler, er vel det jeg vil skal være det folk skal huske. 

Silvija: For veldig mye av det å tro på teknologi, det er å kjenne det på kroppen. Amaras lov sier jo at vi alltid pleier å overvurdere teknologi på kort sikt og undervurdere på lang sikt. Og det ser vi med hva vi tenkte om smartphones. Vi har ikke fantasi nok til å forstå hva denne teknologien kommer til å egentlig gjøre med livet vårt, eller jobben vår. Vi har jo en aktiv rolle der også, det er ikke slik at teknologien bare endrer verden vår og vi sitter passivt og litt fatalistisk og ser på og blir dratt med i dragsuget, som et drivanker. Vi skal være et seil også. Men hva foreslår du at folk begynner å gjøre for å tilrettelegge sine jobber eller til å utnytte muligheten i VR?

Håvard: Det er som sagt dette med å være nysgjerrig, det er viktig. Det er jo privatmarkedet som er først, alt som forbrukermarkedet tar i bruk nå først. Så kommer bedriftene litt halsende etter. Jeg tror man kan pushe på sin arbeidsgiver, ved å teste ut ting privat. For eksempel, selv om hardwaren ikke er tipp topp enda, kjøpe deg en Oculus Go til to tusen kroner og prøv Netflix på en 200 tommers skjerm hjemme i stua si. Prøv disse kommunikasjonsløsningene hvor du møter andre avatarer hvor du kan snakke med de på veldig lav forsinkelse. 

Silvija: Gi oss et par eksempler. Jeg har en privat anekdote,- min søster hadde bursdag i går og vi kjøpte Playstation, den siste som har VR. Da var noen av barna mine der og testet dette og de syns det var superkult. Men min mor mente at dette var litt for mye. Og Tusenfryd har dette nye med at på Cowboybanen så kan man gå med VR briller og folk sier det er overveldende. så du mener at selv om ikke har de beste omgivelser og briller, så skal man likevel prøve.

Håvard: Prøve ut, teste ut! Små raske prosjekter. Ikke gå for tungt inn. For all del begynn å lek og lær og test og allier deg med andre. 

Silvija: La meg spørre deg om en ting til, da. Jeg er veldig tett på et stort medieselskap i Norge, uten at vi sier noe mer om det. Og de er skeptiske til VR. Blant disse teknologiene snakker vi om at noe kommer og noe venter vi med . VR er i vente med kategorien. Men da lærer man ikke fort nok. Alt for mange er skeptiske til VR. Det har noe med at vi tror det er gaming eller porno eller noe som noen andre får ta seg av, det er ikke nok penger i det, tenker folk.

Håvard: Jeg tror det er viktig at man ikke trenger å gå all in. Ikke pøse på med hele budsjettet ditt på dette her. Men du må for all del være med og lære og teste og gjøre noen piloter. VR innenfor historiefortelling har for eksempel et kjempestort potensiale. Selv om det er læring som akkurat nå er definert som det største etterfulgt av helsesektoren med stort potensiale. Så er det selvfølgelig under underholdning og historiefortelling. Man må komme i gang med å teste og lære og være med, alså. Det er mitt klare budskap. 

Silvija: Det er et eller annet med de som er innmari gode i tradisjonelle flater for historiefortelling som er skeptiske for dette. Det vil endre måten de jobber på. Det er litt slik som tradisjonell finans forholder seg til Blokkchain blant annet. De sier at dette er en løsning som ser etter problemer. Men det har vi sagt om alle revolusjoner innen teknologi. Så spørsmålet er hvordan vi skaper den følelsen av nødvendighet. Og det skjer kanskje ikke før noen har begynt å tjene store penger på dette her.

Håvard: Det er riktig og jeg tror vi er der nå at det er såpass mange som leker og lærer og tester, at vi ser allerede de første suksess storyene og det kommer til å komme mange flere veldig snart, fordi det er så stort trøkk rundt dette her nå, på veldig mange områder. 

Silvija: Håvard, tusen takk for sat du var her. Lykke til med VRINN. 

Håvard: Tusen takk for det.

Silvija: Vi kommer og besøker dere på Hamar på…

Håvard: …Nordisk VR konferanse den 25.oktober i Hamar kulturhus.

Silvija: Hva ser man der, eller hva kan man prøve?

Håvard: Man kan prøve masse utstyr, det blir stands og mingling. Siste utstyret kommer til å være der og det blir fokus på immersive learning, det er det som er hovedtematikken. Så læring i og trening i, i bred forstand får man høre om masse praktiske caser og pilotprosjekter osv. som foregår i både Norge og andre land. 

Silvija: Hva er datoen, igjen?

Håvard: 25.oktober 

Silvija: 25.oktober i Hamar. Kjempespennende, tusen takk for tiden din og tusen takk dere som lørna.

Du har lyttet til en podkast fra lørn.tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Følg oss i sosiale medier og på våre nettsider lørn.tech.