Torgeir Micaelsen: Velkommen til Lørn. Jeg heter Torgeir Micaelsen og i gjesten min er Renate Fossum. Renate, du grunnla Stargate media for snart 10 år siden. Ta oss tilbake 10 år, hvordan var hypen og snakkisen rundt VR da?

Renate Fossum: Da var smartphone nettopp kommet. Men det som jeg begynte å ane var at man ville gå bort i fra det lineære, de tradisjonelle tv-skjermene. Jeg har bakgrunn fra TV og jobbet lenge med TV. Når vi kjøpte vårt først 360-graders kamera så var vi så lykkelige for dette kom til å bli it. Så var vi ute og skjøt bilder og videoer, og så kom vi tilbake på kontoret og sa “hvor skal vi vise dette?” Vi hadde ikke Facebook hvor du kunne kaste ut en 360-graders video, vi hadde ikke Youtube og Cardboards hvor hele verden kunne se det vi hadde lagd. Men vi hadde et brennende ønske om å formidle viktige og gode historier gjennom VR som vi kaller det i dag. Da har vi brukt disse 10 årene på å gå gjennom alle de barnesykdommene man skal gjennom, lære alt du kan om VR, om teknikk historiefortelling og vi må ha måtte programmert masse software og bygd egne kameraer, men heldigvis i dag så er vi der. At teknologi begynner å bli så bra at vi klarer å ha fokus på å lage godt innhold. 

Torgeir: Vi skal høre mer om innholdet snart. Jeg hører du sier at når mange av oss blir fascinert av enkelte teknologier eller ny muligheter som enten er her i dag eller kommer rundt hjørnet. Sånn som det var på 90-tallet og da jeg engasjerte meg i miljøpolitikken i Norge og folk sa “Bare vent Torgeir, nå kommer hydrogenbilen, den er her hvert øyeblikk. Bare hold ut litt til”. Så har det gått og gått, og fortsatt er det ikke så veldig mange hydrogenbiler. Nå er dere et godt eksempel på at dette er her. Dere har kommersielt funnet en stor nisje i dette markedet. Det jeg hører du sier er at dette har vært et verktøy i en ellers bred verktøykasse for historiefortelling for å engasjere, for å vekke følelser, for holdninger. Er det riktig?

Renate: Absolutt. VR sitt største virkemiddel er tilstedeværelse. Når du tar på deg VR-briller så blir du lukket inn i en verden og hjernen din tror og føler at du faktisk er der. Det er kjempesterkt. Det er som andre har opplevd, kjører du ned en slalåmbakke så føler du farten, står du høyt så føler du høyde, men du kan også føle empati. Det er veldig sterkt virkemiddel for å sette deg inn i andres personer sine situasjoner. 

Torgeir: Et av prosjektene jeg vet dere har vært involvert i har jeg vært utsatt for selv. Det var et av de siste oppdragene jeg gjorde i norsk politikk og det var en holdningskampanje. Det var om hvordan man kan sette seg inn i hvordan det føles å være liten, et barn, i en verden der voksne begynner med et glass og etterhvert drikker mer og mer, og blir mer og mer høylytte rundt et middagsbord. Jeg var på en visning hvor jeg fikk presentert kampanjen som var i regi av Av og til, en organisasjon som snakker og prøver å endre holdninger om hvordan barn opplever nettopp det. Da fikk jeg på meg disse brillene og da hadde dere kodet og satt det sammen, og jeg synes det var sterkt og flere som var med meg synes det var så sterkt at tårene trillet og det gjorde veldig inntrykk. Hvis det er så effektfullt, hvorfor brukes ikke dette alltid i denne type holdningskampanjer? Det gjøres ikke til de grader i dag. Jeg jobber i Try og vi jobber med mange av den type varianter av teknologier og eksperimenterer med ulike ting, men det er ikke baselinen for den typen enda. Hvorfor ikke?

Renate: Man må ikke snakke om VR som noe som er veldig komplisert, at det er veldig high tech. Man må senke nivået. Steget for å gjøre VR må bli lavere for det er ikke så komplisert som man skal ha det til. Man trenger ikke det dyreste, feteste utstyret, man kan fortsatt formidle de gode og viktige historiene med å spre det på Youtube og Facebook. Da kan hvem som helst i ta på seg en pappbrille og se det der. Det er viktig at man sprer kunnskap om det, men det trenger ikke å være den mest kompliserte. Keep it simple. Samme med læring, det trenger ikke å være så komplisert. Det trenger ikke å være interaktivt, det kan være en passiv opplevelse. Historietimen for eksempel, hvis du skal reise tilbake til Vemork på Rjukan og se hvordan det var under tungtvannsaksjonen, så er det en sterk nok opplevelse i VR å stå ved det juvet og se opp på tyskerne som står på brua over deg. Det gjør nok inntrykk. Det handler om visuell læring, det må ikke være gamifisert for at man skal huske det. 

Torgeir: Hvorfor har ikke jeg kjøpt meg briller? Jeg ser på meg selv, ikke innovativ, men en framoverlent bruker av ny teknologi. Ja, jeg fikk tak i et par pappbriller, de ligger enda i skuffen og bruker de ikke. Jeg har vurdert å kjøpe med brillene som er på markedet, men har ikke gjort det. Er det fordi det er for lite innhold der ute eller fordi det er noen andre barrierer som gjør at de som ellers kjøper smarttelefoner og det nyeste utstyret velger å ikke gjøre det? 

Renate: Det er en stor utfordring. Det er lite content og lite innhold. Det produseres likevel mye bra innhold hvis man ser på hva som lages i verden, men så er utfordring at det er kostbart å lage innhold. Investorer går ofte inn og funder, og går tidlig inn i de som lager skalerbare plattformer. Det er også viktig å tenke på at det er firmaer som oss som produserer innhold som formidler til disse plattformene. Det er kostbart, men vi har også en sterk mulighet til å skalere i den forstand at man kan ta en posisjon og bli blant de beste i verden innenfor VR. 

Torgeir: Dere lager til de grader innhold. Fortell om noen av tingene dere har gjort. 

Renate: Jeg må innrømme at den største opplevelsen var når vi reiste til Hollywood og lagde en VR musikkvideo for Rihanna. Da følte vi oss ganske små når vi kom et lite team fra Norge og inn på settet hvor hennes crew var i hvertfall 100 stykker. Det var en maurtue av arbeidere som var der, men hun er en hyggelig dame og jordnær. Resultatet ble kjempebra. Det skulle brukes eksklusivt så det er ikke distribuert noe utover det. Det var en stor opplevelse. Vi var en del av en kampanje med Avinor, et stort innovasjonsprosjekt som vi gjorde sammen med Creuna og TV 2. Hvor vi fløy over hele Norge via alle flyplassene og filmet 360-grader fra lufta som vi streamet live på TV2.no. 

Torgeir: Vi snakker om at nå kommer det. Dere dokumenterer at det allerede er her i dag. Jeg tror en del som lytter på dette vil tenke “ja, ja, det var veldig fett, men vi har ikke budsjettene til Rihanna eller Avinor”. Hva tenker du om det? Man har en god historie man vil fortelle, man tror at det er nye teknologier som kan fortelle det bedre, men dette virker for dyrt eller teknologisk avansert til at man tør å ta i det. 

Renate: Det største kommersielle markedet for oss er B2B. Det er bedrifter, det skal jeg gi dem ros for, som tør å hoppe i det. De tør å satse på det. Vi gjør kampanjer hvor bedriftene sier “nå dropper vi all reklame på TV, nå skal vi bare pushe ut på nett og vi skal bruke VR”. Det har gitt gode resultater. Det er B2B hvor man har hatt størst vilje nå, men selvfølgelig trenger man også mer vilje og flere som tør å gjøre det. 

Torgeir: De offentlige, min gamle arbeidsgiver, vi har hatt diskusjoner om hvor vi skal plassere fysiske bygg. Vi skal bruke milliarder av kroner til å bygge et nasjonalmuseum i Oslo. Man kunne vel fått et ganske fett, virtuelt museum som alle i hele verden kunne besøke uten å komme ved bruk av denne teknologien. Når tror du vi får noe sånt? 

Renate: Jeg tror ikke det er langt unna. Det er også viktig fordi det er viktig å gi tilgang til kunst og sånne type kulturminner til alle, at det skal være tilgjengelig. 

Torgeir: Jeg er enig. Jeg er i styre til et teknologiselskap, et oppstartsselskap selv om de har holdt på noen år. De har laget, etter eget utsagn, verdens sikreste offline lagrings device for digitale data. Et selskap som heter Piql. De skal lage en del av disse digitale dataene om verdens digitale kulturer i en form av black box på Svalbard. Noe de kaller for arctic world archive. Det er det digitale svaret på frøhvelvet hvor man lagrer det som er uerstattelig av data. Det de nå eksperimenter med sammen med Snøhetta og Telarts som er et visuleringsbyrå, kanskje et av de største i verden, er å lage et virtuelt besøkssenter i tillegg tilknyttet verdens kulturarv digitalt. Nå er det virkelig bevegelse, men igjen det skjer ganske uavhengig av offentlige myndigheter. Jeg skulle ønske at vi kanskje hadde fått til mer de årene jeg var i politikken. Men du har troa du også? 

Renate: Jeg har selvfølgelig troa. VR for meg er en drøm som har gått i oppfyllelse. Det er et helt fantastisk medium. Mange har nevnt i tidligere podcaster at de som er interessert i VR må komme til de miljøene, men jeg mener at det også er vårt ansvar som jobber med VR. Vi må komme oss ut til de som ikke har prøvd VR. Igjen, også viktig at de som prøver VR for første gang så må det være en god og behagelig opplevelse, at de vil prøve det igjen og igjen og fortelle om det videre. 

Torgeir: Renate Fossum, takk for at du opplyste en lørner som meg og alle som lytter på. Lykke til med fantastisk kult arbeid i Stargate media.