LØRN Case #C0009
Det nye digitale samfunnet
I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med lærer og forsker Kai Reaver. Kai er en norskamerikans arkitekt, lærer og forsker som jobber ved arkitektur- og designhøgskolen i Oslo. For tiden underviser Kai i et kurs som heter virtual preservation der han jobber med historisk arkitektur og AR. Silvija og Kai snakker i episoden om hvordan vi forstår og utvikler samfunn i VR samt hvordan vi kan sikre grunnleggende samfunnsverdier i AR og VR.

Kai Reaver

Arkitekt, lærer og forsker

Digitalt Byliv

"Vi bør jobbe sammen. Hvis vi jobber sammen så er jeg sikker på at dette blir bra."

Varighet: 17 min

LYTTE

Ta quiz og få læringsbevis

0.00

Du må være medlem for å ta quiz

Ferdig med quiz?

Besvar refleksjonsoppgave

Hva er greia med VR?

Det smelter sammen det digitale og det fysiske til en sammenhengende verden.

Hva er de viktigste anvendelsene i din teknologi?

Det blir det opplevde mediumet som legger det vi kjenner fra de ulike fagfelt og sektorer oppå den fysiske verden. Feltene med mest penger å investere i å styre utviklingen vi ha eller har har størst anvendelse

Positive og negative?

Både det positive og negative er internett i 3D på alle ting til enhver tid.

Hva er Norges unike fortrinn?

Sosialdemokrati, velferdsstat og menneskerettigheter

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Vi må regulere digital sektor på samme måte som fysisk sektor, som byplanlegging, plan- og byggesaksloven og personvern.

Hva er greia med VR?

Det smelter sammen det digitale og det fysiske til en sammenhengende verden.

Hva er de viktigste anvendelsene i din teknologi?

Det blir det opplevde mediumet som legger det vi kjenner fra de ulike fagfelt og sektorer oppå den fysiske verden. Feltene med mest penger å investere i å styre utviklingen vi ha eller har har størst anvendelse

Positive og negative?

Både det positive og negative er internett i 3D på alle ting til enhver tid.

Hva er Norges unike fortrinn?

Sosialdemokrati, velferdsstat og menneskerettigheter

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Vi må regulere digital sektor på samme måte som fysisk sektor, som byplanlegging, plan- og byggesaksloven og personvern.

Vis mer
Tema: Muliggjørende- og transformative teknologier
Organisasjon: Digitalt Byliv
Perspektiv: Forskning
Dato: 180824
Sted: OSLO
Vert: Silvija Seres

Dette er hva du vil lære:


Hvordan jobbe med VR/ARDigitalt byliv
Arkitektur og byer
De ulike perspektivene rundt VR

Del denne Casen

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Dette er LØRN Cases

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. 

Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

Vis

Flere caser i samme tema

More Cases in the same topic

#C0371
Muliggjørende- og transformative teknologier

Havard Devold

Teknologidirektør

ABB

#C0002
Muliggjørende- og transformative teknologier

Anne Lise Waal

CEO/CTO

Attensi

#C0001
Muliggjørende- og transformative teknologier

Silvija Seres

Lørnere

LØRN.TECH

Utskrift av samtalen: Det nye digitale samfunnet

Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn om VR. Jeg er Silvija Seres og som professor har jeg med meg Kai Reaver som jobber som forsker på arkitektur og designhøgskolen i Oslo. Kai, du gjør noe ganske spennende med VR. Du er interessert i hvordan vi skal tenke regulatorisk og på andre måter om den digitale verden vi skaper og lever større og større deler av livene våre i. Jeg er ikke sikker på hva slags bakgrunn du har. Er du arkitekt, kunstnerisk interessert i dette? Hvor kommer du fra faglig og hva gjør du?

 

Kai Reaver: Jeg tror det er vesentlig for å forstå min interesse for VR og AR, også måten jeg jobber med det nå. Jeg er arkitekt og kommer fra Snøhetta. I det miljøet som Snøhetta har vært så er det er miljø som har sett mye på innovasjon og forskning, og ikke minst kombinasjonen mellom ulike fagfelt. Snøhetta begynte på et av de få arkitektkontorene som så på arkitektur og landskapsarkitektur som en integrert disiplin. Det var også en av de første kontorene som så på det offentlige rom og offentlig kulturbygg som en primær interesse i utformingen av norsk sosialdemokrati. Operaen for eksempel er kanskje det beste eksempel vi har i verden på den type arkitektur tankegang. 

 

Silvija: Fordi folk går på taket? 

 

Kai: Ja, fordi det representerer en idé om offentlig rom som en forlengelse av hele samfunnet. På en måte kan man si at det er det fremste arkitektur eksempelet på hva norsk arkitektur har å bidra i verden på som et samfunnsbilde. Det jeg jobbet med i fem år hos Snøhetta var hovedsakelig eksport. Det handler også om å forklare dette for å arabisk kunde, australske kunder, altså hele verden. Da handler det også om å spisse budskapet om hva Norge er god til når det gjelder rom, byer og verdier. Senere mens den prosessen foregikk så begynte Snøhetta som første arkitektkontor i Norge, mener jeg, og samarbeid med design som en disiplin og jobbe med faget ganske bredt. Det miljøet er ganske definerende for hvordan jeg tenker omkring AR og VR fordi jeg er interessert i tverrfalig samarbeid om å forstå nye bevegseler i samfunnet, nye måter å tenke på hvordan vi bygger og hva slags omgivelser vi befinner oss i. Slik jeg ser VR og AR nå så er det et medium som i stor grad oppleves fysisk og som et lag av informasjon eller innhold som har som formål å oppleves som virkelig. Når media ønsker å gjøre det og i større grad ønsker å bli implementert i virkeligheten så snakker vi om at VR og AR er en multidisiplinærfag som krever kunnskap fra veldig mange ulike fagfelt som jeg synes er godt representert i dag. 

 

Silvija: Nå snakker du om noe som gjør at jeg begynner å bli forvirret eller får vondt i hodet når jeg tenker over disse sakene. Det som fascinerer meg ved VR og jeg er en glad amatør, ikke spesielt erfaren med diverse eksperimenter, er konseptene rundt Jaron Lanier. Han snakket om at forskjellige musikkinstrumenter former din oppfatning av musikk. Definerer hva du lager av musikk. Vi bygger våre hus og så bygger de oss. Det er litt med det digitale rommet også. Det er en veldig stor sirkularitet i det du skaper. På det digitale så tenker vi at det er flyktig og ikke så farlig fordi det er lett å endre og ikke så dyrt å bygge tror vi uerfarne. Mens det du snakker om er at det er en realitet i de verdener som vi er nødt til å forholde oss til. Både kunstnerisk, økonomisk og regulatorisk etterhvert. 

 

Kai: Det mener jeg er et veldig klokt utsagn. Ettersom jeg forsker på arkitektur og designhøgskolen så ser vi nå i det forskningssenteret som jeg er en del av, som heter Digitalt byliv, på sammenhengen mellom byutvikling og arkitektur og interaksjonsdesign og tjenestedesign. Det som er relevant for ditt er spørsmål er at vi har en lang tradisjon for hvordan vi lager fysisk omgivelser. Vi har 5000 år med historie og vi er et relativt godt skapt regulativt som plan og byggesak lovgivning forståelse og den type ting. De beste byene i verden er veldig gamle. Det er en årsak til det. Det er fordi arkitektur har som formål å lage ting som er skapt for å stå lengre enn mennesker selv. Det er på et større prosjekt. Mens innenfor interaksjonsdesign, tjenestedesign og servicedesign og de fagfeltene som blander seg inn gjennom disse mediene så har man svært liten grad av regulering. Hvis vi ser på digital sektor mot fysisk sektor, så har digital sektor nå såvidt begynt å håndtere hva det betyr for eksempel i form av personvern, datalagring og alle tenkelige instanser som begynner å gripe inn i det vi kaller for vårt liv. Hvordan vi lever, hvordan hverdagen er. Når vi snakker om hvordan VR og AR blir mer og mer en del av vår hverdag, så må vi også være gode til å forstå hva slags medvirkningsprosesser og hva slags holdninger og hva slags måter å utvikle dette mediet på. Hvordan kan vi gjøre det slik at vi sikrer grunnleggende samfunnsverdier i hvordan vi utformer disse mediene. En ting er å identifisere alle tingene VR og AR er gode til og det har jeg vært med å utforme noen eksempler på. For eksempel så har vi gjort en rekke kunstinstallasjoner som gjør at brukere kan oppleve kunst der det ble skapt. Vi jobber blant annet i New York med en utstilling av en afrikansk fotograf som tok bilder mellom 1963 og 1968 i Mali. Vi brukte mediet til å transportere brukerne til disse stedene og få oppleve fotografiene på plassene. Det var en ekspansjon av hva fotografi som medium var fordi det definerer hva fotografere er gode til. Hvordan vi kan bruke institusjoner som museum og gallerier til å være et publikumsforvalter organ. Altså hvordan kan vi observere hvordan allmennheten opplever disse mediene. Hvilken offentlig institusjoner har vi som eksisterer som vi kan teste AR og VR på som ikke har noe forhold til AR eller VR. Det er veldig viktig. Vi kan jobbe med næringslivet om hvordan vi simulerer skip og byggverk, det er helt fint. Det er veldig positivt og vært på med. VR og AR har en enorm pedagogisk verdi for studenter for eksempler. Det å lære mens man beveger i det man skaper har en enorm pedagogisk verdi. De opplevelse jeg har med mine studenter hvor de får lov til å gå inn i det de skaper med en gang og oppleve, det er et læringshopp som vanligvis tar 10-15 år innenfor arkitekt profesjonen. Fra du tegner et hus til du faktisk går rundt i det kan ta veldig lang tid. Den forkortningen mener jeg har en ekstrem samfunnsøkonomisk verdi dersom vi forvalter mediet riktig. 

 

Silvija: Spennende. Digitalt medium er noe vi tenker er på siden. Alle våre lover, all vår beskatning, alle våre økonomiske og samfunnsmodeller dreier seg om det fysiske og det virkelige. Det problemet begynner vi å oppdage allerede i forhold til å få skattepenger på basis av data blant annet. Det er lenge til vi begynner å betale eiendomsskatt på digitale rommene vi skaper. Nå har jeg tenkt til å dra det til langt. Commodus boken, en interessant studie om påstanden med at Silicon Valley redder verden. Begynner med påstand om at nå har teknologien løst menneskehetens tre store utfordringer gjennom alle tider. Det er sykdom, sult og krig, og nå blir alt veldig bra. Spesielt fokuserer de på helse og genetikk og teknologier som CRISPR hvor vi kan skape nye organismer. Derfra kommer homodeus, vi har fått en skaperolle som vi egentlig ikke er opprinnelig formet for å kunne forvalte. Jeg tenker at den skaperrollen som du snakker om, den nevnes ikke i den boken i det hele tatt. Jeg mistenker at forfatteren av boken ikke tenker på det digitale rommet som veldig relevant. Jaron Lanier snakker veldig vakkert om skaperrommet hvor du kan definere hvordan skyene kan være i din verden. Om du vil kan du bli en sky. Friheten og den kreative eksplosjonen som han snakker, ikke bare pedagogisk og lærer eksplosjonen. Jeg tror folk enda tenker “fint, gå å lag din verden. Why do i care?” type. Du snakker om at de digitale verdener begynner å være delte for oss. Det er delingen som gjør at vi er nødt til å forholde oss til noen nye, men felles regler. Kommer vi dit? Kan du påtvinge din digitale verden til meg eller at jeg kommer til å ønske å være med på det? Jeg vet at Snøhetta var med på demon, men veldig lite er reelt enda. Hvor er vi og hvor går vi?

 

Kai: Jeg tror at overgangen fra VR som et lukket system hvor man tar på seg briller på hodet og avstanden over til AR, jeg tror vi opplever den som kort. Fordi utviklingen har gått raskt og det gjelder særlig at smarttelefonen antageligvis i en eller annen form er et objekt eller en teknologi som de aller fleste kommer til å ha som inngang inn i VR og AR. Vi kommer ikke til å få millioner eller milliarder av sånne VR headset som offentligheten tar på seg. Det er smarttelefonen og særlig utviklingen av smarttelefonen som en forlengelsen nærmest av demokratiet. Hvis vi ser på smarttelefonen som utgangspunkt så er det en opplysningtids idé som vi skal gå rundt i lommen med all verdens tenkelige informasjon og historie. Vi skal kunne snakke sammen, alle sammen samtidig. Det er en veldig vakker idé. Hvis vi leser hvordan smarttelefonen har blitt implementert over de siste 10 årene så begynner vi å merke noe som er skummelt ved det eller som krever større grad av vår oppmerksomhet vil jeg påstå. For eksempel, innhenting av sensitive data som vi vet at Facebook gjør, vi har avsløringen om PRISM som Snowden også avslørte, vi har hatt en rekke lekkasjer som viser oss at Silicon Valley er ganske opptatt av en form for kontroll. Jeg tror en ting som er ekstremt viktig å nevne er at disse infrastrukturene som gjør at vi opplever AR som et kollektivt medium, de er svært styrt av selskapene som har penger til å kunne investere og bygge det nettverket. Da snakker vi om de fem store amerikanske selskapene som også er hoved investorene inn i AR. Ikke bare hardware siden, men også software siden. Den er fint og greit og det er veldig bra at vi har en liten, norsk sektor som kan eksperimentere med VR og AR. Men hvis vi trekker oss litt tilbake og leser de lange linjene, så er det selskapene som dominerer innenfor sosiale medier som igjen driver med veldig mye reklame som hovedinntektskilden, det er de som former dette landskapet. Hvis vi snakker om det som et offentlig medium. Det er også de som gir oss hardware i lommen og de som får oss til å signere bort våre rettigheter. Det jeg ønsker er en større involvering av offentlig sektor hva gjelder utformingen av disse tingene. 

 

Silvija: Stakkars byråkrater. Det går aldri fort nok, men hva er det viktigste man skal begynne å gjøre for å bevege? Norge med sin mulighet rundt tillit, fellesskap og åpenhet som dere i Snøhetta har eksperiment så spennende med arkitektonisk. Hva gjør vi? 

 

Kai: Jeg må nevne at jeg ikke har jobba i Snøhetta på to år og driver eget selskap. Så jeg kjenner ikke til Snøhettas interne strategier. Alle som har vært her i dag har forklart alle de fantastiske bruksmulighetene det digitale mediumet har og det har det og det må vi jobbe for å gjøre. Vi på arkitektur og designhøgskolen forsker masse på dette når det gjelder shipping, transport og logistikk, og hvordan folk kan lære å sette sammen komplekse komponenter ved bruk av AR. Alt det er veldig bra. Men det vi må gjøre samtidig er at hvis vi er flinke på dette i Norge så må vi se på hvordan det kan bli en eksport modell som følger de tradisjonene vi har i Skandinavia og velferdsstaten. Vi ser på hvordan den nordiske byen som både en fysisk struktur og en digital struktur er interessant for utlandet som hovedprosjektet til digitalt byliv. Samtidig så ønsker vi å rådgi de regulerende maktene om hvordan vi utformer god politikk og god regulering som gjør at vi kan smelte sammen fysisk sektor og all kunnskapen vi har om fysisk sektor over i det digitale. Også å få det digitale over i fysisk så vi ikke bare får en kunde som kan utveksle VR-modeller på byggeplassen, men at alle som driver med bygninger og alt har et felles offentlig infrastruktur der vi kan forvalte og dele tredimensjonale informasjonen. Vi bør jobbe sammen. Hvis vi jobber sammen så er jeg sikker på at dette blir bra. Hvis vi lar oss forbli fragmenterte og lar de store teknokratiske strukturene styre oss, så kan det hende at vi ender opp i en annonse verden hvor hver tenkelig flate vi eksisterer innenfor er en potensiell annonse. At vi da får en klassestrutkur som representerer den klassestrukutren digital sektor allerede ofrmidler i form av bruker-strukturer og tilgjengelighet og den type ting. Vi må se på hele bildet og vi må være optimistiske, men vi må også ha en grad av skepsis hvor vi drar inn de fagene som kan noe om dette fra før. 

 

Silvija: Tusen takk for at du ikke bare delte de regulatoriske, men kunstneriske og filosofiske perspektivene rundt VR. 

Quiz for Case #C0009

Du må være Medlem for å dokumentere din læring med å ta quiz 

Allerede Medlem? Logg inn her:

Du må være Medlem for å kunne skrive svar på refleksjonsspørsmål

Allerede Medlem? Logg inn her: