Velkommen til Lørn.Tech – en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres, Sunniva Rose og venner.

Silvija Seres: Hei og velkommen til lørn.tech sin podcast om droner. Dette er de første lørnene Silvija og Sunniva som skal prøve å sette grunnlaget for noen grunnbegreper om droner. 

Sunniva Rose: Ja, og hva er en drone? 

Silvija: Det er et litt morsomt spørsmål, spesielt etter vi hadde en podcast om droner for DN før sommeren, hvor vi hadde folk som snakket om sine droner. Noen var i lufta, og noen var i vannet og på bakken. Det de hadde felles var at dette var noenlunde autonome verktøy, altså at de kunne kjøres selv. 

Sunniva: At de er selvkjørende?

Silvija: Ja, at de er selvkjørende til en viss grad. Men jeg ble oppringt etterpå av de som styrer med det norske språket, som ble veldig overrasket over at man får lov til å kalle noe som går på for eksempel vann- for en drone.

Sunniva: Jeg ble også overrasket over det! For eksempel sånn som jeg forstår det, og det er jo kanskje også noe av det som vi skal rydde opp i løpet av denne samtalen med ekspertene. Så er jo altså UAV er jo forkortelsen for Unmanned Aerial Vehicle. Så når du sier vannet da, så er jo ikke det flyvende?

Silvija: Ja, det finnes mange forkortelser som også innebærer aerial, eller på bakken, eller under bakken, eller i vannet. Så jeg tror at her utvikles teknologien og verden vår raskere enn språket.

Sunniva: Ja, men ihvertfall så tror jeg folk flest, og meg selv, tenker på en eller annen flyvende sak når de hører drone. Og det er enten en slags leke eller «gadget» som mange menn har kjøpt for å ta bilde av huset sitt fra himmelen, eller så er det noe militært. Men nå begynner jeg jo å lære at det er jo selvfølgelig mye mer enn det. Jeg vet at veldig mange tenker at det er noe flyvende, men det kan jo også da være i vannet. Men at det er en eller annen form for robot da, men jeg syns at da begynner det å bli vanskelig. 

Silvija: Den morsomste opplevelsen jeg har hatt med droner var på et hackathon i Hønefoss. Der var det en som heter Hennig Pedersen som hadde med seg noen enkle droner, også skulle han lære barna å lage droner. Og da skjønner du at det er ikke så innmari mye mer enn en motor med enten fire propeller som går i lufta, i vannet, eller en eller annen fremdriftsmekanisme ikke sant? Og en måte å styre det fra avstand, eller en slags intelligens som lar den styre seg selv. 

Sunniva: Ja, for de kan være selvkjørende som du sa?

Silvija: Mer eller mindre selvkjørende. Og det man ofte tenker er disse store predator dronene som Kongsberg har laget, og som har vært brukt til diverse, for eksempel krig. 

Sunniva: Når du sier store, hva vil det si? For de finnes jo i alle mulige størrelser i alt fra noen gram til digre saker som kan fly veldig høyt og langt. 

Silvija: Ja, det finnes fra verdens minste drone som, for en stund siden i alle fall, kom fra Norge- til noen av verdens største droner. Noen er bare noen få gram, mens andre er mange kilo og kan løfte veldig tunge ting og brukes til for eksempel konstruksjon, brannslukning, eller til å bære tunge sensorer til å måle rare ting. Så de kommer i alle slags størrelser. Det som er spennende med droner er at den teknologien som skal til for å lage en noenlunde spennende drone, som kan gjøre noe mer enn å ta noen bilder for eksempel, har blitt så mye billigere! At sensorer, giroer, disse sensorene som tar bilder også videre, plutselig er tilgjengelig for alle, ikke bare forsvaret. Og da tror jeg at vi kommer til å få helt nye måter å levere varer på, eller utføre farlige operasjoner på, fordi det nå er billig nok.

Sunniva: Ja, for jeg fant dette sitatet her. For det var jo opprinnelig noe som ble utviklet av militæret, når man går tilbake, så det er ikke så rart dersom man får den assosiasjonen der. Men det ble omtalt at det var droner som ble brukt når operasjonen var «dull, dirty, or dangerous for humans» (oversettelse: kjedelig, skitten eller farlig for mennesker). Og det er jo å komme seg inn der det er farlig, eller komme seg inn der det er for vanskelig for eksempel. Men jeg tror det er en ting vi kan være enige om ihvertfall, og det er den «unmanned» biten. Altså, at det er ingen pilot, enten den går i luften eller under vann.

Silvija: Jeg tror til og med det kan utfordres, fordi vi må forstå at teknologien utvikles så mye raskere igjen enn vår forståelse. Den lages for å løse et problem, også finner man en annen måte som er bedre. Det finnes delvis autonome kjøretøy i alle slags mulige områder, og er det en drone, eller en bil eller en båt? Jeg tror egentlig ikke det er så veldig viktig, det viktigste er at det er en delvis autonomi i det.

Sunniva: Men nå snakker ikke jeg om det er en pilot i eller ikke, den kan enten være selvkjørende eller så kan den jo også styres. Men det er jo ikke en pilot inne i selve dronen. Selv om en pilot selvfølgelig kan være personen som står utenfor og styrer den.

Silvija: Jeg er enig Sunniva, men jeg tror at selv der kan vi utfordres. Fordi jeg tror det er noen som har laget droner, men som har en reserve pilot i seg. Jeg vet ikke nøyaktig hvordan folk bruker det språket, men det er altså disse dingsene som kjører i større eller mindre grad selv. 

Sunniva: Ja, noe som jeg har forberedt meg på, og som jeg syns er spennende med droner er nettopp denne biten med at; fordi du ikke trenger å ha et menneske om bord i en drone så blir de automatisk lettere, de bruker mindre energi og det kan jo være viktig i et miljøperspektiv. For eksempel til frakt av varer. Jeg leste en veldig kul historie fra, jeg tror det var Rwanda, at de brukte droner til å frakte blod (altså blodoverføringer) rundt om i landet. Et eksempel de hadde gjort det var et hastekeisersnitt, der de hadde overført ni liter blod. Så det hadde blitt kontinuerlig fraktet frem og tilbake da. Også tenker man; jammen, hvorfor kan de ikke bare ha blod overalt? Det kan jo være vanskelig. Men det å kunne ha et lager av noe på ett sted gjør jo at man får utnyttet ressursene veldig mye bedre, og at det funker faktisk. Det var en nydelig historie syns jeg. 

Silvija: Jeg tror det er en fin historie som har blitt oversolgt, fordi alle fra Silicone Valley nå snakker om hvordan de nå kan redde verden, fordi nå kan fattige bønder i Afrika få blodprøver via droner.

Sunniva: Jeg syns det er en fin historie allikevel, og et godt eksempel.

Silvija: Det er en fin historie, men tingen er at droner begynner å bli så lønnsomme at dette kan faktisk bli en realitet. Hittil har det vært veldig dyrt; batteriene hadde dårlig holdbarhet, materialene var bygget slik at selv om det ikke var et menneske inni så ble det tungt når du skal lage en sterk motor og noen sterke propeller også videre. Nå begynner det faktisk å være mulig å gjøre i stor skala.

Sunniva: Men hva tenker du at vil bli mulig nå da?

Silvija: Dronene kan løfte veldig mye mer nå enn det de kunne for et år siden. Dronene kan fly mye lenger enn det de kunne tidligere. De skjønner landskapet rundt seg bedre, nettopp på grunn av den bildeprosesseringen de har, og teknologien som bor i dem, sensorene, har blitt smartere. Sånne eksempler som denne blodoverføringen blir det flere og flere av, som faktisk fungerer i virkeligheten. Og som ikke funker i en demo. 

Sunniva: Nei, og det er jo det jeg syns er veldig kult! Nettopp at det er veldig mye mer enn en gadget, og det er veldig mye mer enn noe som bare brukes av militære. 

Silvija: Det er derfor vi kaller dette for en av de Gutenberg- øyeblikkene som treffer oss. Men det som er tingen er at det trenger ikke være bare transport, det kan også være brannslukningsoperasjoner, eller operasjoner der det er umulig for mennesker å gjøre det på en sikker måte, eller ting som kan være viktig for forskning; der bare det å ha et menneske tilstede ødelegger situasjonen. Enten om du tar bilde av et dyr i jungelen, eller du har droner som samler slim fra hval for forskning. Dette er absolutt ikke en luftdrone. Du har droner som kan fly og legge seg på noen biler for å utføre en operasjon, for så å fjerne seg derfra. Om de for eksempel skal fylle på drivstoff. Her er det som er viktig at vår tolkning av ordet «drone» må ikke begrense vår fantasi til hva de kan brukes til. Dette henger sammen med at det er veldig mye mer intelligens i disse transportmidlene, i forhold til hvordan de tolker verden sin, og hvordan de tolker sin oppgave uten menneskelig innblanding. 

Sunniva: Det er jo noen utfordringer også, som er veldig typisk nye ting som kommer- spesielt ny teknologi som er umoden. Senest i går så fikk jeg en kommentar på Facebook fra en ambulansesjåfør som sa at fordi det idag er så mange som kan kjøpe seg billige droner, altså hvem som helst kan jo kjøpe de på Clas Ohlson, så har han opplevd at de skal gjøre livreddende arbeid, venter på helikopter, så ødelegger folk sine personlige droner for helikoptrene som skal komme.

Silvija: Dette har vi også sett når det var ordentlig strøm problematikk i dette landet, og brannvesenet slet med å komme til på grunn av noen sin drone. Og en av min favoritt drone person fra NRK luftfoto, har i signaturen sin at lufta er ikke for alle. Og den syns jeg var veldig bra, fordi det kommer til å kreves helt ny regulering. Hvem skal få lov til å herje med drone utenfor terrassen din?

Sunniva: Ja, og hvordan passer man på privatlivet? Det så jeg også en kommentar på her i Norge, som skrev at hun hadde ligget og solt seg på sin egen terrasse, toppløs, fordi det var jo på privat eiendom. Så kommer det en drone forbi som stopper opp og henger i luften før den kjører videre. Hun opplevde jo dette selvfølgelig som ekstremt ubehagelig. 

Silvija: Sant, vi har jo ikke tenkt på luftrommet som noe man trenger å beskytte. Akkurat som at man ikke har tenkt på datarommet som noe man behøver å beskytte. Jeg tror dette blir veldig spennende i forhold til fordeling av rettigheter. Det finnes mange natur- porno videoer der ute på Youtube med Norges vakreste dronevideoer. Mange av disse har gjort veldig god reklame for dette landet, og drevet kanskje mer trafikk enn noen av de offentlige videoene som ble laget. Men de fleste av disse er faktisk laget ulovlig. Hvem har rett, ikke sant? Hvem skal få lov til å gjøre hva, med droner? Og hvordan fordeles ansvaret? Dette er den type problematikk man har med all autonomi. Dersom en drone skyter et menneske, og for eksempel skyter feil, hvem sitt ansvar var det? Er det personen som har bygget dronen, eller var det personen som trykket på knappen? Var det den som programmerte? Den som lagde bildeprosesseringen som tok feil?

Sunniva: Hvem har ansvaret?

Silvija: Eller til syvende og sist, den som tillot dette? Jeg tror at det kommer til å komme mange nye etiske spørsmål, men vi kan ikke vente til vi har begynt å skjønne alt dette med å bruke disse greine.

Sunniva: Nei du, det er det som er skummelt hvis man går rett til «nei dette er skummelt», eller «her ser vi bare problemer, dette må vi ikke ha», som noen til tider kan hoppe til som konklusjon. Vi må finne ut av det. 

Silvija: Ja, Sunniva, nå nærmer vi oss slutten på vår tilmålte tid. Jeg har lyst til at du skal oppsummere; hvis du nå skulle fortelle moren din: mamma, nå skal jeg fortelle deg hva en drone er. Hva ville du sagt da, dersom du fikk to eller tre setninger?

Sunniva: Du har gjort meg litt forvirret nå, fordi jeg ville startet med å si at det er en flyvende robot. 

Silvija: Si det du ville startet med.

Sunniva: Ja, jeg vil starte med å si at det er en flyvende robot. Den har ikke et menneske i seg, den er altså «unmanned». Men så har jeg nå også lært at de kan være under vann også, men at det er en form for robot. Den kan være selvkjørende, men den kan også styres fra avstand. De kan være bitte bitte små, de kan være store, og de er på vei til å bli ordentlig billige. De kan derfor brukes på en god måte, til å for eksempel frakte varer, medisiner, blod, jeg liker den historien fremdeles! Og selvfølgelig så er det det mer rekreasjonelle med å ta bilder av naturen, eller brukes til forskning. Det er ganske bredt. 

Silvija: Ja, men jeg syns det var en veldig fin oppsummering!

Sunniva: Takk!

Silvija: Vi har noen utrolig spennende eksempler i Norge på noen av verdens kuleste droner. Og jeg tror at når man har hørt på de historiene også, om hva noen av de norske super gründerne på droner gjør, så er det enda lettere å forstå konseptet. Det gleder vi oss til!

Sunniva: Men ja det er bredt, det er det. Men det blir kjempe spennende! 

Silvija: Da sier vi takk for denne podcasten! Så håper vi dere hører på de andre podcastene om konkrete, norske eksempler på droner, med de virkelige ekspertene. Takk!

Du har lyttet til en podcast fra Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Følg oss i sosiale medier og på våre nettsider Lørn.tech.