Dronetech0FjernstyringUAVEnde-til-ende inspeksjonerPreventivt arbeidKraftbransjen
Del denne Casen
Velkommen til Lørn.tech. En lærings dugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres, Sunniva Rose og venner.
Sunniva Rose: Hei og velkommen til denne podcasten med Lørn.tech. Jeg heter Sunniva Rose og nå skal jeg snakke om droner med Erlend. Du er med gründer og leder av Versor. Kan du fortelle litt kort, jeg har sagt ditt navn og hva du gjøre. Men hva er Versor og hvem er du i dette?
Erlend Sierra: Ja, vi er Versor. Vi er en start up som opprinnelig kommer fra NTNU, og det vi jobber med er å utvikle system for helautonome drone inspeksjoner. Og da fokuserer vi spesielt på infrastruktur i energisektoren.
Sunniva: Autonom, da mener du det veldig mange kjenner som selvkjørende?
Erlend: Det stemmer
Sunniva: Og droneinspeksjoner?
Erlend: Vi bruker droner for å inspisere.
Sunniva: Ok. Hva da?
Erlend: Spesielt infrastruktur. Det kan være alt fra hva disse energiselskapene eier, det kan være kraft master, vindmøller osv. Så disse «dirty, doll, dangerous» er det vi jobber med.
Sunniva: Litt sånn type saying om droner at de ble opprinnelig utvikle for å brukes til oppdrag som er «To doll, dirty or dangerous for humans».
Erlend: Nemlig. Og vi kan godt snakke om autonomi, fordi jeg hørte hva Silvija nevnte tidligere, og det var en del uklarheter i hva autonomi, automatisering er osv. Og det jobber jo vi med, så det kan jeg godt hjelpe med.
Sunniva: Hva er en drone?
Erlend: En drone for oss er egentlig et ubemannet fartøy. Og det blir da fjernstyrt av en person eller ikke styrt av en person direkte.
Sunniva: Det er ingen pilot inne i det fartøyet?
Erlend: Det stemmer. Men som Silvija var inne på, så er det en ting som begynner å endre seg litt. For eksempel så jobber man i Kina med å lage en kjempestor drone som har passasjerer. Men de er ikke der for å styre. Det vil være personer, men ikke som en pilot. Men det er litt da litt av poenget, at det er hvert fall kan fjernstyres. Selv om man kan være inne og ta kontroll, så bør det kunne fjernstyres for egentlig å kunne kalles en drone.
Sunniva: Ja, nemlig. Men det er kanskje problemet med begrepet her. At når noe fjernstyres så kalles det fortsatt en pilot. Men da er ikke piloten ombord.
Erlend: Nettopp. Og i dagligtalen så er fortsatt en drone oppfattet som en flyvende robot, selv om man kan si undervannsdrone eller andre typer droner. Mens i USA, som du var inne på tidligere, så er en «unmanned vehicle» ubemannet, og det er i lufta.
Sunniva: Hvorfor er det var det spennende. Hva kan dette brukes til, hva kan det føre til i samfunnet?
Erlend: Vi kan begynne med det vi jobber med. Og når man ser på inspeksjoner og vedlikehold er det fortsatt slik at mye gjøres fortsatt manuelt. Ofte klatrer man veldig høyt, eller brukes stilas som skal settes opp. Store industrielle tanker som kan være 30-40 meter høye. Så må det bygges stillas først, bare for å komme opp og så om det egentlig skal repareres. Og det tar tid, det er vanskelig, det koster penger og det er farlig. Når folk er 40 meter oppe i lufta, uansett hva de jobber med, så er det en fare for at de kan falle og skade seg, og det skjer
.
Sunniva: Det er åpenbart at man kan spare tid, energi og sikkerhet.
Erlend: Det stemmer. Og det eneste steget for oss da, er at mye av dette kan man løse ved og introdusere en drone. At du bruker en robot til å gjøre en del av den jobben for deg, eller vertfall være nær det som faktisk skal gjøres. Men det vi gjør er enda et nivå på det igjen, som er å fjerne piloten. Fjerner behovet for å ha en person som må styre dronen til å gjøre dette.
Sunniva: Men den kan kun inspisere. Selve reparasjonen må mennesker gjøre?
Erlend: Ja. Men det er også jobbe noe man jobber med, å se om droner kan utføre enkle vedlikeholds operasjoner selv, hvis de kan fly veldig nærme for eksempel. Så det at drone kan brukes til å vaske vinduer og sånne ting. Det er ikke sikkert den skal være flyvende til å begynne med, men da bruker man kanskje noe som kan seiles ned langs veggen. Men det er muligheter for gjør disse tingene også.
Sunniva: Hvis vi skal tenke utenfor akkurat hva dere jobber med, hva tenker du er potensialet i droner?
Erlend: Det som vi synes er seg veldig spennende er når du har en robot, så er det noen utfordringer knyttet til hvordan den skal oppføre seg. Og det er der dette autonomi og selvkjørende kommer inn. Men det som er veldig kult med det er at man kan automatisere en del oppgaver som mennesker ikke burde bruke like mye tid på, eller bli utsatt for på samme måte.
Sunniva: Fordi mennesker bør gjøre mer fornuftige ting?
Erlend: Ja, eller bruke sin ekspertise på en annen måte. Et eksempel på det er at hvis du har en robot som ikke bare utfører inspeksjon av seg selv, men etterhvert får en del verktøy for å kunne finne ut hva den bør ta bilder av, hvor det eventuelt er feil, så slipper kanskje disse inspektørene å se gjennom 2000 biler, men kanskje bare 100. Også bruke sin erfaring på hvor det egentlig er problemer.
Sunniva: Hvordan har du havnet inn i dette med droner?
Erlend: Det er veldig interessant som sådan. Jeg er ikke ingeniør, og jeg har heller ikke noen bakgrunn i droner. Men det har heldigvis mine med gründere, som er fantastisk flinke, og kommer fra kybernetikk miljøet på NTNU og jobber mye med nettopp robotikk og data. Jeg gikk tilfeldigvis på entreprenørskolen der, og da kom jeg i kontakt med de der, ganske organisk egentlig. Også så vi at vi hadde komplementære emner til å gjør dette til en bedrift.
Sunniva: Det er vel en bra sammensetning det å ha både de som kan det teknologisk, og folk som også har litt andre egenskaper.
Erlend: Som regel er det alltid det i en start up, men jeg tror spesielt i denne industrien. For det er nok ett gap mellom forståelsen på hva droner er i dag, og hva de kan bli og hvordan folk skal forholde seg til akkurat det.
Sunniva: Er det noe skummelt med droner? Jeg tror at mange som ikke jobber med drone selv tenker det er noe kjipt som militæret bruker, eller så er det bare en gadget. Når har du åpenbart vist at det kan brukes til noe fornuftig, men hva tenker du om kontroverser eller skumle ting med droner?
Erlend: Hvis du ser bort fra de militære, som alltid kommer til å være der. At det kan brukes til å ta liv er åpenbart problematisk, men hvis du ser på det som vi må forholde oss til mer som befolkningen i dag. At folk begynner å introdusere droner selv. De kjøper droner og flyr droner, så tror jeg definitivt det er at de tar opp en del av luftrommet, og det kan jo ha en del konsekvenser som folk kanskje ikke tenker på. Det kan både være privatliv, at folk flyr og tar bilder av ting. Men også det faktum at det kan forstyrre annen lufttrafikk, og det er noe vi er veldig oppmerksomme på når vi jobber, mot det som fortsatt ikke er noe militært, men det er industrielt bruk og sånne ting.
Sunniva: Så problemer med privatliv, og det har jeg eksempler på og har sett diskusjoner på hvor folk har opplevd det selv. Og dette kan forhindre for eksempel helikopter å komme til med livreddende hjelp, eller slukking av branner. Men bortsett fra akkurat det dere i Versor jobber med, har du noe andre favoritt eksempel på gode norske droner?
Erlend: Ja, jeg tror det som har vært en ledestjerne for mange av de som jobber med drone i Norge er nettopp tidligere ProX Dynamics, som nå heter Flir. Ble kjøpt opp av et Amerikansk selskap som har laget verdens minste drone egentlig. Og de bruke den til militære formål.
Sunniva: Hvor liten er verdens minste drone?
Erlend: Jeg husker ikke helt, men ett par gram. Og det er imponerende når du jobber med droner selv, å hvor mye som skal til for å få det til å fly å fungere godt.
Sunniva: Hvor store er deres droner?
Erlend: Det er litt forskjellig. Vi jobber mest Softwaren, den intelligensen som skal til for å få den dronen til å oppføre seg mer autonomt. Der kan vi bruke forskjellig type plattformer til det, at Hardwaren kan være veldig forskjellig. Men la oss si ett par kilo.
Sunniva: Hva mener du med forskjellig type plattformer?
Erlend: Da mener jeg rett og slett rammene og propellene.
Sunniva: Er det noe spesielt fortrinn du tenker vi har i Norge, og er det noe vi er spesielt gode på?
Erlend: Jeg fant mine med gründere på NTNU, som samler veldig mye talenter. Det er også andre drone selskaper der, og veldig mange flinke ingeniører generelt.
Og det er klart at man må ha ett godt ingeniørteam for å kunne få en flyvende robot til å fungere godt. Og der har man spesielt en studentforening Ascend NTNU som samler studenter som har lyst til å jobbe med droner og problematikk knyttet til droner. Det er kult at det er sånn type initiativ, selv om man er studenter. Og det gjør at nå får en pool av folk som er klar til å jobbe med den typen teknologi også når de er ferdig.
Sunniva: Men det dere lager, er det alt eller kjøper dere innpakking?
Erlend: Det vi jobber med er primært Software, og da lager vi hjernen på dronen, det å forstå hvordan miljøet ser ut, hvordan man skal forholde seg til det miljøet. Og så bruker vi mye komponenter som er of the shelf. Både på Software-siden og på hardware-plattform-siden.
Sunniva: Og det er ting som da blir billigere og lettere stadig vekk?
Erlend: Helt riktig. Og litt av grunnen for at vi fokuserer på å gjøre det litt på den måten er at vi mener forespørselen kommer på nettopp dette med autonom oppførsel. Hvordan kan en drone kunne utføre ting, uten at mennesker må være veldig involvert i den prosessen. Mens vi får nytte av alle de tingene som skjer på for eksempel selvkjørende bil fronten. Hvor sensor blir billigere, det blir lettere å bruke og lettere og implementerer.
Sunniva: Får dere det til?
Erlend: Ja, det gjør vi. Vi har ikke vært så mye i media med dette, men noe av det nyeste vi har vist er en helautonom inspeksjon av kraftmaster. Det gjorde vi blandet annet med ett selskap som heter e-smart systems. Så da fikk vi vist at her trykker vi på en knapp, dronen klarer å gjenkjenne en kraftmast også gjør den en inspeksjon av seg selv.
Sunniva: Og folk vil ha det?
Erlend: Ja.
Sunniva: Det høres jo veldig bra ut, men det er jo alltid en utfordring. For folk kan jo være veldig konservative og ha sine måter å gjøre ting på.
Erlend: Absolutt, og når vi snakker med politikere får vi jo se hvordan de ser på regulatoriske endringer, men også hvordan norske bedrifter kan ta til seg droneteknologi. Det er nok fortsatt et gap mellom hva folk tror og forventer og kanskje også er redd for at droner er. Selv om det er klart til å brukes i enkelte tilfeller.
Sunniva: Hva tror du folk er redde for?
Erlend: Jeg tror det er mye at hver gang man snakker om automatisering, og spesielt i vårt tilfelle så er det med en gang en sånn «Ok, skal droner erstatte det».
Sunniva: Ja, men også dette med hva skjer med jobbene?
Erlend: Kanskje litt, men også det med hvordan forholder man seg til en drone aktivt i min hverdag, hvis man ikke har noe erfaring med det fra før så kan det være en utfordring å omstille seg på.
Sunniva: Hva vil du si til folk som tenker det da?
Erlend: Til de vil jeg si at det er mange, også norske selskaper jobber aktivt med å ikke bare lage produkter for at droner er kult, men nettopp for å hjelpe til i de bedriftene. At man skal gjøre jobben lettere, for både de som jobber på bakken, men også de som har kostnader. De som ønsker å spare og sliter med en del vedlikehold blant annet.
Sunniva: Hvis det er noen som lytter, har du noe anbefalt som de bør lese eller se. Hvor bør man søke mer informasjon?
Erlend: Det ble tidligere sagt at denne bransjen er så stor endring, så mye av det finner du på YouTube. Hvis du vil få den nyeste og det heteste, så kan du søke mye der. Ellers så skrives det veldig mye godt på rapporter som gjøres allment tilgjengelig. For eksempel har vi Harvard business review som kan si at «Dette er droner i dag, og dette er droner om kanskje 10-15 år». Samt McKinsey har laget en god rapport på hvordan droner er i dag, og hvordan de tror det kommer til å gå. Og det er nok mye bedre enn å kjøpe en bok, eller kompendiet.
Sunniva: Så gå på nettet, gjerne på YouTube. Søk opp droner og få det nyeste fordi det er i så stor endring.
Erlend: Ja, og spesielt dette med autonomi og sånn, som er et felt som er i veldig stor vekst. Så er det veldig mye som plutselig blir lanserte. Det er selskaper i USA, eller Silicon Valley, men også i Norge.
Sunniva: Hvis de som lytter nå skal sitte igjen med en eller to tingene som de skal huske om droner. Hva skal det være?
Erlend: Det tror jeg er at det fortsatt antageligvis er et gap, om at folk tror droner er veldig avanserte, og at det kan være problematisk eller ting man ikke har kontroll over. Men på den andre siden at det er veldig mange som jobber nettopp med den problematikken. Og spesielt i Norge også har selskaper som jobber med å få disse drone enda smartere og enda mer til hjelp for folk.
Sunniva: Tusen takk, Erlend Sierra for at du ville komme her og la meg få Lørn av deg.
Erlend: Takk for at jeg fikk komme.
Du har lyttet til en podcast fra Lørn.tech. En lærings dugnad om teknologi og samfunn. Følg oss i sosiale medier og på våre nettsider Lørn.tech
LØRN AS, c/o MESH,
Tordenskioldsgate 2
0160 Oslo, Norway
Bibliotek
Om LØRN
© 2024 LØRN AS