Torgeir Mikalsen: Hei og velkommen til LØRN.TECH og velkommen Henning.

Henning Pedersen: Tusen takk 

Torgeir: Henning Pedersen fortell meg, hvor gammel var du første gangen du satte sammen ett eller annet som på en eller annen måte bevegde seg eller kunne fly i lufta.

Henning: 8 år.

Torgeir: Ok, og hva bygde du da?

Henning: Jeg bygde ett elektrisk hviskelær, det vibrerte i hvert fall, også da jeg var ni eller ti så lagde jeg teknisk Lego biler som kjørte rundt, rundt der. 

Torgeir: Du det er ikke å overdrive å si at du da for øvrig make a drone som vi skal komme inn på hvert øyeblikk, men det kommer jo fra et sted denne lidenskapen for droner, ja eller ikke sant fartøy som på en eller annen måte flyr. Hvem var det som fant ut at du skulle bygge elektriske hviskelær?

Henning: Det var vel egentlig at jeg bare begynte å fikle alltid med elektriske ting som jeg kan huske. Jeg bare elska elektriske ting som beveger seg mekaniske ting, det var vel at jeg skrudde fra hverandre ett eller annet, fant en motor. Faren min fortalte meg at «hvis du tar en motor, tar to batterier og noen ledninger mellom de batteriene, kobler den ene delen av motoren og den andre delen til den andre del så vil motoren bevege seg» og det syntes jeg var dødskult at den kunne brukes til ett eller annet. Så jeg tokk ett rundt hviskelær på tuppen am motoren og da fikk jeg ett elektrisk hviskelær, den tokk jeg med til skolen tog var kjempe stolt, og viste fram. Og da den første oppfinnelsen eller hva jeg skall kalle det.

Torgeir: Ja for du har vært og drivet med litt av hvert med oppfinnelser og i dag så driver du da med hovedsakelig eller du bruker meste parten av tiden på er drone mekking, altså lager droner. Fortell om «make a drone» som er selskapet du er involvert i.

Henning: Ja, altså make a drone det starta for tre år siden, jeg ble bedt om å holde workshop, om jeg kunne lære bort å bygge drone for da hadde jeg allerede drivet å bygge droner i 4 år ca. så startet «make a drone» av at jeg holdte workshop og da trengte jeg også en drone som var laget og funket bra for å brukes i det workshop-et, trengte en drone som var lett å bygge og som du kunne ta fra hverandre etterpå og som var såpass på en måte lettfattelig, og Som ga deg innsikt da i hvordan det funka. Jeg begynte rett og slett å sette sammen en masse hyllevare bare også kjøpte jeg meg en cnc maskin.

Torgeir: En hva for noe? 

Henning: en cnc maskin. Det er rett og slett en maskin som kutter i tre på en veldig presis måte så du kan tegne det på dataen. Tegne dens form, en drone ramme og det kommer ut en perfekt droneramme av tre. Så begynte jeg å frese av dette her og det ble kjempe fin og resten var hylle vare egentlig. 

Torgeir: Som du kjøpte fra el-kjøp eller? Eller på ebay?

Henning: Du får det ikke i Norge, ja jeg kjøpte den i USA etter å ha vært på den første oppfinner festivalen som var i Norge på teknisk museum

Torgeir: Men jeg spør ikke om dette nå fordi jeg tror at alle som hører på dette nå skal frese ut på bla på nett og bestille cnc-maskin og alt mulig annet, jeg spør fordi du har dyp innsikt i det mange av oss tror vi har litt greie på altså sånne droner vi har sett på tv eller fått demonstrasjon på. Prøv å gjør det nå uten noe, nå har vi bare lyd liksom. Sitter hjemme i stua eller er på bussen eller på jobben i lunsjen og tenker ja jeg har jo hørt mye om droner, men hva er det egentlig inni en drone?

Henning: Ja, så tar vi utgangspunktet det som er det som kalles kvadkopter som er den mest vanligste flyvende dronen. Den har fire propeller, så det vi trenger da…

Torgeir: Nettopp du får kjøpt for 500 kr på Elkjøp liksom i verstefall.

Henning: Så det det består av er en ramme som bare holder ting sammen, men den skal være så lett som mulig så den er måttet laget av plast, karbonfiber eller tre. Så har du fire motorer, og det er alltid partall på dronene som noen har 6 motorer og noen har 8. Også har du et batteri selvfølgelig, også har du kanskje det viktigste som er en liten mikrodatamaskin, og den beregner vinkel, og den beregner farten til de forskjellige motorene hele tiden, altså det vil si fire hundre ganger i sekundet. Og da vil den dronen ligge klinkstabilt i lufta.

Torgeir: Er det samme på en måte computer chippen, Som i teorien brukes for å holde ordinære fly på en måte, vet du noe om det?

Henning: Det vet jeg ikke men det jeg antar det er dyrere ting i fly, men det er det samme chippene som sitter i mobiler og eller mobiler er altså dyrere chipper. Det er en sånn veldig vanlig billig mikrochip kan du si, en liten datamaskin.

Torgeir: Ville jeg klart å bygge da? Hvis jeg hadde vært på workshop hos deg?

Henning: Hos min workshopsstasjon så bygger alle dronene og det er alltid fra åtte år oppover som gjør det.

Torgeir: Nettopp, jeg spør fordi det er jo, du har sikkert opplevd en viss betydelig interesse for dronefaget eller sånn fenomen om hva det kan utrette både i samfunnet og på en måte personlig glede og en sønn på åtte år hans største drøm ja ikke sant og da kjenner du en type, ja jeg er jo ikke så veldig teknisk av meg så han Lurer på om vi nå skal på el-kjøp for å kjøpe en drone, det er for øvrig fordi han skal bli YouTube stjerne. Så skal han sitte å filme meg som du også har drivet mye med, men la oss si det på en annen måte, hvordan kunne vi fått inn denne type teknisk fasinasjon og glede av å bygge ting, for barn som allerede er interesserte. 

Henning: Det er det jeg jobber med, den dronen du får på el-kjøp nå den er det to problemer med, den ene er at den er alt pakka inn i ett skall sånn at du lærer veldig lite av den. Altså du lærer å fly, du lærer kanskje at det er forskjell på propell a og propell b. Fordi det er to type propeller. Også lærer du kanskje å lade et batteri, men det er det på en måte. Hvis du kjøper min lekedrone så får du for det første, lære masse, du må bygge alle delene fra bunnen av og du må forstå først hvordan ett batteri ser ut, hva er en motor, hva er et styrekort, hva er en radioantenne? Alle disse tingene må du forholde deg til for at det skal funke for det første. Og for det andre, hvis du kjøper en drone til 500 kroner og den krasjer og du ødelegger motoren så er det de aller færreste som klare å reparere den. Fordi da må du kunne loddekunnskaper. Du må egentlig være ganske god på å mekke. Mens de jeg selger er reparerbare, alt jeg selger er reparerbart. Det vil si at hvis du ødelegger motoren, plugger den ut, det er plug and play løsning. Du bestiller ny motor av meg for 30/40 kroner også setter du den der. For jeg liker ikke den dere. Jeg har sett en drone som har vart i 15 sekunder, så krajsa den. Fordi han gutten hadde ikke flydd før og det er veldig normalt å krasje droner, det gjør de hele tiden. Den knakk og det var, thats it, hadde bra, alt må kastes, batteri og lader. Alt må i søppla og det er noe jeg har lyst å jobbe imot og forbedre. 

Blank: Det hørtes veldig bra ut. Gå tilbake til de workshopene du holder. Det er jo veldig stas og veldig bra, men det er jo litt krevende, skalerbar forretningsmodell, at alle skal komme til workshop med deg og dine. Hvordan kunne du gjort dette da, hvis det skulle oppskalert og brukt dette i skolen og til at lærere skal kunne, ja? 

Henning: Da lager vi en pakke. Og denne pakken består av fysiske produkter også består den av læringsvideoer og videomateriell. Sånn at læreren får en veiledning på hvordan de skal gjøre timen, hvordan de skal forberede timen og hvilke læringsmål som skal følges. Også får de videoer og disse kan de spille av i timen. Også får de utfordringer og forklaringer for oppgaver. Også finne det et visualiseringsverktøy som går at du kan se dronens sensorer og bevegelser i samtid på storskjerm. Sånn at når dronen flyr så kan lese for eksempel av drones aksiometer. Og da kan du lære om sensorer. Disse sensorene som er i mobiltelefonene våre for eksempel som vi bruker hver enste dag, men som veldig få vet hvordan funker og da er det koblinger til også realfag, tyngdekraftakserelasjon. Også bruker vi geometri, x- og y-akse og vi bruker strøm. Vi lærer om strøm, batteri og spenning. Vi kan måle hvor mye batteri du har igjen på dronen din, ved å bare måle spenning. Da får du den også. Så det er vel den tverrfaglige også er det engasjerende fordi elevene synes jo droner er veldig spennende. 

Blank: Har du med deg pedagog da eller hvordan er det du har utviklet opplegget? 

Henning: Vi samarbeider veldig tett med vitensenteret og lærere. Nå er vi to eller, vi er tre stykker i et oppstarts firma nå og vi trenger jo mere muskler for å få kunne betale pedagoger. Så forløpning er det jo de selv som gjør alt også bare samarbeider vi så tett vi kan med vitenskapssentrene og spør hvordan vi skal vi lage dette læringsopplegget, sånn at vi får innputt på det fra de.

Torgeir: Ja, hva vil du tenke da? Synes du det er, skal vi se. Min gamle arbeidsgiver på stortinget som måtte betalt for gilde eller tror du det måtte vært et spleiselag med privat og offentlig sektor, eller hva er det. Altså hva vil du ønske deg?

Henning: Jeg vet at det med skolene ikke skal bli fortalt hva de skal kjøpe inn og sånt. Norge er veldig sponset på det, at det er den offentlige skolen og at det er veldig sånn forskjellig i ulike fylkeskommuner og de satser veldig forskjellig i Norge. Så det er ikke sånn som jeg skjenner til ett kollektivt løft, men en ting man kan se for seg er samarbeide med en stor aktør, for eksempel antea som har et veldig stort salgsnettverk og at kanskje de kunne tekt seg å være med å selge dette her inn til skolene også finansierer skolene sine læringsverktøy veldig forskjellig, alt i fra fylkeskommuner som dramma kommune er veldig fremtidsretta. De kjøper inn alle ting til alle skolene sine og Bergen kommune veit jeg at veldig på for eksempel mikrobitt altså en liten data som vi også bruker veldig ofte på dronene våre. Og det er ikke et veldig godt svar på det, men. 

Torgeir: Nei, det er veldig bra og det er ikke noen som har så veldig gode svar på det og grunnen til det er nettopp det du beskriver at vi har dette oppsettet her i Norge. Det er mange gode grunner til det og jeg har selv jobbet litt på det med læringsteknologi selskaper som bygger da på digitale lærebøker til elektroniske digitale lærings verktøy da. Og jeg vet hvor krevende dette her er, men det er jo en viss bevegelse og dere opplever jo ganske stor interesse for nå allerede og det er veldig stas da.

Henning: Det er kjempe gøy 

Torgeir: Men du hva er neste steg nå da? The big box, hva er det jeg må ringe umiddelbart for at du skal få eskalert nokk.

Henning: Ja, vis det er noen av dere som hører på nå som har lyst til å være med oss, enten på investor siden eller å være med på å bygge på en eller annen måte, så ta kontakt. Bare søk opp «make a drone» på Facebook eller noe så ellers får du se noe videre å bygg ett litt større selskap og vi trenger salgs hjelp, vi trenger pedagoger, vi trenger …… og masse forskjellig for å virkelig få eskalert dette her opp. 

Torgeir: Nettopp

Henning: Vi har ett produkt nå som, vi har tre produkter som vi selger. Det er veldig sånn vi selger bud settings ting, men det funker. Vi selger de hele tiden, vi selger beta droner og du blir bedre, vis du venter så er den litt bedre, men du kan kjøpe den allerede nå type. Nei, det er blitt det å bygge selskapet og få folk med oss egentlig.

Torgeir: Du, for oss som prøver å lørne eller lære mer om droner, vis vi løfter blikket litt og hvor mener du at den største barrieren ligger i, ikke på salgs siden, men på en måte teknologi siden. Er det programmeringen og sensorene, og vis vi sier flykapasiteten autonom som er problemet eller er det batteriene, eller på en måte fuelet?

Henning: Tenker du nå på forhold til å prototype?

Torgeir: For nå tenker jeg litt større droner enn det du er vandt med vanlig vis enn det faktisk vi har snakket om så langt? 

Henning: Ja du tenker vel å løse samfunns utfordringer?  

Torgeir: For eksempel ikke sant. Jeg har, mitt tidligere jobb på stortinget så husker jeg at jeg ble introdusert for alt fra litt sånn science fiction opplegg hvor du får etablert hjerte infarkt til Oslo og så kommer ambulanse dronen og lander med hjerte starteren og sånt, men det etter hvert jeg har forstått er jo at det er ikke så langt fram at man faktisk kan begynne å leke med på å introdusere denne type droner da i ja for eksempel helsetjenesten. Altså hele i Nord-Norge for eksempel har nå seriøse planer på hvordan de skal bygge ut akutt beredskapen på steder som er veldig lang til ambulanse med den type teknologi, men det er jo ett eller annet som allikevel gjør at det ikke går super fort. Er det fordi det er vanskelig å bygge det?

Henning: Det ene er jo selvfølgelig det med at det krever veldig mye energi for en drone, særlig for de som bare går opp og ned, så da trenger man en løsning som er bedre enn dagens batterier for eksempel hybrid, hvor du har en type diesel motor eller en forbrennings motor.

Torgeir: Også når du sier rett opp og ned så mener du såkalt vertikalt og landing, og drift.

Henning: Take off og landing, det er de dronene som er mest skjent og vanlig. For eksempel fire propeller som kan ta av rett opp og ned.

Torgeir: Som ett helikopter. 

Henning: Som ett helikopter, mens vis du er over på fly så er den mere flytype drone så har de ca fire ganger lenger rekkevidde på samme batteri fordi de svever på liksom luft. Altså som en fugl på en måte, de kan fly veldig langt liksom på lite energi, men da må du likevel, da har du problem med å ta av med ett fly for da må du ha ett landebane som er lang ikke sant også kanskje du kan lage en blanding av ett helikopter og ett fly. Sånn som egentlig har vert en sånn mange har prøvd seg på gjennom årene, men det er nokk det med energi og det andre med støy og fare ikke sant, for vi kan jo ikke ha pizza levert med dronene fordi det blir fryktelig mye støy og hvis de faller ned så er det ganske krise, sånn at jeg tror at det er ganske lenge til vi begynner å bruke flyvende droner til det, finnes sikkert andre måter å levere pizza på kjapt som vil fungere bedre. Det er litt sånn der med støy, det er litt farlig og energi krevende også er det jo sånn jeg vil si er de største hindrene da.

Torgeir: Nettopp. Jeg er helt enig i det med å gjøres sikkert og det må veies mot, selv om det hadde vert veldig kjekt med pizza levert på døra liksom. Det må veies mot andre ting og andre hensyn, men det er klart att når vi nå etter hvert snakker om selvkjørende for eksempel biler, så er jo. Vel jeg ha jo aldri vert opptatt av bil før jeg fikk sitte på en tesla den ene gangen og er på grunn av teknologien ikke sant, som driver denne framover. Hva legges opp mot, for eksempel da når man skal ha fullt skala av selvkjøring, det ligger noe fram i tid, i det vi kaller redundans ikke sant. At du lager parallelle komplimentere systemer som erstatter hverandre hvis en faller ned. Og vis du kan gjøre dette på en vei i en bil i 120 km/t så bør det være mulig i lufta.

Henning: Joda, men du vil alltid være helt sikker, men dette handler om å overbevise folk om at dette er sikkert og at du kan gå på gata uten å være redd for å få noe i hode på en måte. Så ja, hvis man har muligheten. Ja, nei det blir, men du må være imot gevinsten i forhold til utrykning av ambulanse brann, der tror jeg at det er første du vil se er droner i byen.

Torgeir: Vi skal snart takke deg for at du kom, veldig spennende og høre på deg og de prosjektene du er i gang med og har holdt på med en stund. Tror du Norge, få spørre på en annen måte. Når vil vi se gjennombruddet til liksom kommersielle droner for privat bruk i Norge som ikke er sånn el-kjøp droner?

Henning: Som ikke er kamera droner? Ja vel det spørs hva da, det er liksom det at kamera dronene er jo nesten slik at jeg føler markedet nesten har metta seg. 

Torgeir: Ikke sant

Henning: Men hva den neste bruken blir, det er ett veldig interessant spørsmål.

Torgeir: Ja! Jeg er jo særlig opptatt av å bruke teknologi til å styre samfunn og til å utvikle samfunn. Og jeg har vært innom noen områder allerede, men da kan vi kanskje la folk få lov til å leke litt med fantasien.

Henning: Jeg tror det.

Torgeir: Og hva som kan være bruksområder i framtiden. Til slutt, vis noen av de som lytter eller jeg skal gå hjem i kveld, på fredags kveld og søke opp noen videoer eller noen lese stoff. Hvor er det man holder seg oppdatert hvis man er litt sånn opptatt og gjennomsnittlig interessert i drone teknologi? 

Henning: Det er ett veldig godt spørsmål, men i hvert fall en ting som folk kan sjekke det er noe som heter «tiny whoop». Og det er bare for det at da kan du fly droner inni stua di med kamera og det ser utrolig tøft ut. Litt som å se en animasjons film som toystory typ, hvor du rett og slett har en racerbane under stolen og under sofa bordet ditt. Søk også på «tiny whoop» på YouTube, bare sjekk ut det og prøv å gjør det i Norge snart, men der er liksom a før eller siden vil det nokk ta av. Også sjekk dronelek.no for det er en god side om regler som er litt ukomunisert. Så hvis du lurer på regler rundt droner så er dronelek.no.

Torgeir: Og til skole ledere, fram over hendte skolelærere, fram overlendte kommune styrerepresentanter som vil at elevene skal få introdusert matte og tekniske fag på en ny måte så er det bare å ringe. Henning Pedersen tusen takk for at du kom til LØRN.TECK og takk for at du hørte på.