Velkommen til LØRN.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.

Silvija Seres : Hei og velkommen til LØRN om droner. Jeg er Silvija Seres og med meg har jeg Alexander Fuglesang, CEO i FSubsea. Velkommen.

Alexander Fuglesang : Tusen takk. Hyggelig å være her.

Silvija : Aleksander, du og jeg plukker hverandre i en taxi kø. Kanskje vi skal begynne med det. Blitt enig om at begge to synes det er kjempegøy å prate om tech og at vi måtte prate mer om droner. Så har vi invitert deg her til dronesesjonen. Men du driver egentlig med pumper. Så har vi klart å vri det til å være nesten droner. Kan ikke du forklare verden hvordan dette funker?  

Alexander: Jeg skal prøve. Du, vi er veldig liten gjeng her i Oslo som er veldig lidenskapelig opptatt av autonome systemer.

Silvija : Og som betyr?

Alexander: De systemer som klarer seg så godt som mulig av seg selv uten bemanning, uten mennesker i nærheten, fordi det enten er farlig eller vanskelig eller dyrt eller tungt eller eller miljømessig skadelig å ha mennesker der. Og på pumpe siden så -

Silvija : Det er ikke ofte du plukker opp damer i taxi og snakker om pumper altså?  

Alexander: Det er ikke så glamorøst at det pleier å funke. Så dette var første gang det fungerte. 

Silvija : Ja, men med en pumper som kjøres selv langt under vann. Hva var greia?

Alexander: Greia er at tradisjonelle store industrielle pumpe systemer, særlig i olje energibransjen. De krever mange hundre tonn med støttesystemer for å kunne overleve. De må ha smøring, og de må ha hastighetsregulerende systemer. 

Silvija : Hva gjør disse pumpene?

Alexander: De pumpene gjør forskjellig. De vanligste kontekstene vår er vanninjeksjon. Å injisere vann inn i brønner for å få mer olje og gass opp. Det er et veldig effektivt verktøy for å få mer opp av eksisterende oljebrønner. Det gjør at du pumper uprosessert brønnstrøm fra en brønn. Og Litt av den hellige gral innenfor den bransjen der er jo å få mer opp av brønnene. For det koster mange milliarder kroner å bore en brønn.

Silvija : Skvise ut siste dråpene og sånt?

Alexander: Ja, 70% av havbrønnene - det er 5 havbrønner i verden. 70% av det ligger igjen. Du får bare opp 30%. Det er ikke så effektivt. På land får du opp 65% i snitt. Men en pumpe kan få opp 20-3% mer av den brønnen. Enten ved indirekte å pumpe vann ned for å presse oljen eller pumpe oljen direkte. Men sånne installasjoner av pumper nå koster fra - 

Silvija : Hvor dypt er de egentlig?

Alexander: Ganske dype egentlig. Vi er ganske uavhengig av dyp, men alt fra noen få hundre meter som på norsk sektor til de store havdypene i Brasil og Vest-Afrika. 

Silvija : Ja, og så skal disse greiene styres fra en plattform, langt unna? Eller sitter det en liten mann med en joystick der nede?

Alexander: Nå er det jo svære plattformer hvor deloppdraget er å støtte pumper. Noen pumper er jo allerde er installert med konvensjonell teknologi, og da blir det kontrollert fra plattformen. Så er det ofte 10-15 kilometer eller mer fra plattformen og ned til pumpen. Litt nedover og litt bortover. Mens vår teknologi går jo da på å fjerne behovet for den plattformen i det hele tatt.  

Silvija : Du sender pumpa ut, så får den klarer seg.

Alexander: Den får klare seg. Så vi trenger strøm. Det er derfor vi sier vi er verdens mest autonome pumpesystem. Men vi er ikke helautonome. Det jobbes med å få kraft lokalt i den bransjen også. Sånn som med batteripakker eller annen type kraft. At man utytter varmen i brønnen eller andre måter for å lagre strøm lokalt. Vi er ikke hel autonome, men vi er autonome med at vi kune trenger en strømkabel, mens de andre trenger smøresystemer og veldig mye annet for å støtte disse pumpene.

Silvija : Men hva gjør du da? Du bygger inn masse hydraulikk og olje greier også klarer den å vedlikeholde seg selv. Og den klarer å justere retning?  

Alexander: Ja, helt riktig. Du er inne på noe vesentlig. Så det ene elementet er at vi frikobler motorakslingen fra pumpe akslingen for tradisjonell maskiner. Akkurat som med en propellaksel på en båt, så har du en tetning som sitter mellom det møkkete greiene du pumper og det rene som er motoren som du må holde ren. Og der er det en kontrollert lekkasje hele tiden. Hos oss så fjerne vi den kontrollerte lekkasjen, og da fjerner vi behovet for smøring ved at vi har behov for en trådløs overføring av akselskaft. To ekstremt kraftige magneter.  

Silvija : Dette må du forklare litt mer. Jeg er en software dame, og for meg er all den hardware greia litt magisk. Men her er det noe mekanikk, og noe mekatronikk. Fortell oss litt. 

Alexander: Ja, det er en motor som snurrer og en propell. Så det er et veldig integrert system hvor du har både software og hardware i form av en pc som styrer alt dette som ligger nede i et kontrollsystem. Som driver da en mekanisk og hydrodynamisk innretning. Så den er mekanisk. Så den snurrer rundt. Og det er en elektromotor som driver. Også er det en sterk permanent magnet så du har litt elektromagnetisk kontroll. 

Silvija : Dere kan ikke se det, men han vifter veldig med hendene nå. 

Alexander: Også har vi et hydrodynamisk gir, så litt av greia er at vi er autonome, så vi har ingenting som er i kontakt med hverandre. Det er ingen kulelager og sånt. Vi har hydrodynamikk. 

Silvija : Hva er det som er virkelig det vanskeligste for deg å løse her?  

Alexander: Det vanskeligste er å kjøre et system på 6000 RPM i veske, hvor ingenting er i kontakt med hverandre, og du har bare fraksjoner av millimetre før det går i kontakt og går i stykker.

Silvija : Det skal gå fort, og det skal være veldig presis.

Alexander: Fort og ekstremt presist. Og også hele systemet som gjelder kjølingen og kontrollen av det også. Det er komplekst. 

Silvija : Jeg er fascinert av Norge på akkurat dette området fordi dere har veldig gode sånne Reodor Felgen. Hva slags bakgrunn har du? 

Alexander: Jeg er en blanding av økonom og litt marinbiolog. 

Silvija : Kan du RPM og sånn?

Alexander: Ja, jeg jobbet jo med pumper i en liten familiebedrift. Dette som vi har utviklet videre. Så jeg jobbet jo med det når jeg var liten. Også ble det ikke det. Men så ville jeg gjøre min egen greie. Jeg var veldig teknologiinteressert, så jeg fikk jobb på vestkysten i Sillicon Valley når det var litt sånn dotcom bom. Også fikk jeg jobbe i et Venturefond også jobber jeg der og i London med noen teknologiinvesteringer. Og da vekkt nok teknologiinteressen. Og da kom jeg hjem til pumpene kan du si. Med teknologiinteressen. Og systematiserte noen sånne Reodor Felgen typer som i utgangspunktet var kjempesmarte, men som ikke jobbet så systematisk med teknologi, da.

Silvija : Hva er det vi gjør unikt godt her? Hvorfor gjør du dette fra Norge og ikke fra Silicon Valley?

Alexander: Innenfor Subsea så har vi en amerikansk investor jeg spurte, og han spurte egentlig på det du spør om. I Norge har vi et hestehode nå foran innenfor subsea teknologi. Vi er laboratoriet på subsea teknologi.  

Silvija : Subsea er ikke bare olje? Det kan være andre ting også? 

Alexander: Det kan være andre ting også. Nå snakker man jo veldig mye om havrommet og at det har blitt veldig moderne å si. Også er det jo veldig overførbart til både fisk og andre ting. Vi har et ekstremt sterkt miljø både innenfor autonome farkoster som Kongsberg også videre, men også det å gjøre store komplekse prosjekter under vann, veldig dyre ting. Veldig raskt og effektivt med god kvalitet i sluttenden av det. Og det hadde vi på shipping. Det er vi blitt forbigått på. Offshore hadde vi det på konvensjonell teknologi. Der er koreanerne og Singaporianerne egentlig dratt fra. Subsea er det siste hestehodet egentlig. Og da er det dette med Norge som en nasjon som kan mye elektronikk, embedded software også videre. Men vi er ikke redd for disse tverrfaglige disiplinene. Og det er ekstremt viktig her. At vi kan jobbe flere industrier og eksperimentering lokalt. 

Silvija : Vi lager så kjempe kul ting under vann, og så er vi litt sånn sjenerte og assosierer det med noe olje greier. Jeg tror at hvis vi bare minner oss selv på at 70% av jorda er faktisk langt under vann. Og veldig mye av de ressursene som vi ikke lenger har nok av på lang kommer til å komme derfra. Det må da være ti ganger større eventyr foran oss enn det iv har lagt bak oss. Men det er mulig vi trenger en gutt som har vært i Silicon Valley for å kunne selge dette. For hvorfor selger vi ikke dette mer aggressivt?

Alexander: Det er mulig. Jeg tror nordmenn har - og det er vanskelig å generalisere sånne ting, men jeg tror man kan være enda mer foroverlent og tørre å samle. Å ta de cold kallene som trengs, og samle verdikjeden sin og jobbe med den. Det er mange konferanser og sånn ting, og arenaer i Norge også som samler folk innenfor samme bransje. Men jeg tror at hvis man samler verdikjeden, og gjerne på tvers av bransjer littegran. Så kan man akselerer mye fortere. Så tror jeg nordmenn ikke har det salg og markedsførings genet som en del andre inkludert amerikanerne har. Og da må man erkjenne det, også må man jobbe med mentorer og partnere som kan hjelpe å dra de frem. Og Norge er på vei opp. 

Silvija : Men dine første tre minutter her så klarte du å fortelle oss at du klarer å pumpe ut 20% mer fra et oljefelt under vann. Og man kan bare prøve å tenke seg summer rundt dette. Men business caset da, veldig sånn to setninger? 

Alexander: Norsk sektor, hvis du får opp 1% mer på norsk sektor i dollar fatet så er det 200 milliarder i inntekter til Norge. Og Norge har en liten del av de fem tusen brønnene i verden. Så tallene blir ganske store. Så problemstillingen har vært at du må sette opp en helt ny plattform for å gjøre dette tradisjonelt. Og det er ikke trivialitet. Da blir det er mange milliarders prosjekt. Også er ikke pumpen så upålitelige. Nettopp fordi ting går i stykker med den gammeldagse teknologien. Og 70% av havarier er disse retningene. Så fjerner du tetningene og fjerner du plattformen så kan du ha flere pumper der ute. Og det gir jo store miljøgevinster også. Ikke for å dra ut flere tusen tonn med stål struktur for å bære noen hundre tonn med utstyr da.  

Silvija : En god investering. Men vi snakker egentlig om droner i denne serien med podkaster. Så hvis vi går tilbake til drone konseptet. Det er delvis autonomi i disse pumpene. De vedlikeholder seg selv. Også kan de også ta noen type geologiske valg, eller? 

Alexander: Ja, så den driver seg selv veldig lokalt i forhold til hva prosess dataene sier. Så er den egentlig helt autonom. Den kommuniserer egentlig med en host. Den kan være på et land, eller et annet land. Eller et annet sted. Men den trenger da denne strømmen som gjør at den ikke er autonom. Men i noen tilfeller så beveger den seg hvis den er ledig. De brukes til å grave kabler på havbunnen også på noen av disse punktene. Og noen steder står de stasjonære i 20 år. Så det er veldig varierende fra prosjekt til prosjekt.

Silvija : Har du lyst å fortelle oss littegrann mer om hvordan det funker? Jeg har lyst til å lære folk litt teknologi, og så ender vi opp veldig mye med å snakke teknologiens effekt, da på forretning eller på samfunn. Hvis vi skulle føle at nå skjønner de litt mer om disse undervannsdronene, hva kunne de hatt med seg som et bilde i hodet sitt? 

Alexander: Det er så mangt. Men jeg tror det som er veldig sentralt er på en måte det å se for deg havrommet og den type maskiner. Pumper brukes jo i det daglige i alt fra øl til kloakk til vann og å dusje. Det er mange som ikke har et forhold til pumper, men de er overalt. Og hvis du ser for deg et område, en fremtid hvor du ikke har plattformer og ikke har noe som helst installasjoner ute. Egentlig en roterende maskin som består av ting som er det samme som driver vindusviskerne i bilen din. Det er ikke noe rocket science egentlig.

Silvija : Det må bare funke veldig bra?

Alexander: Det må funke veldig bra, også er det tverrfagligheten som er gøy med en pumpe. For jobber du med elektronikk, datamaskiner, software eller apper så blir det ofte teknologi messig litt sånn silo. Mens i en pumpe så er det fascinerende at du drar inn hydrodynamikk, hydraulikk og i noen tilfeller mekatronikk eller elektronikk høyspent og lavspent. 

Silvija : Her vil jeg ta tak i deg litt. Hvis folk skulle tro at de kan bli en ekspert på droner og skulle tatt et kurs, så er det nettopp dette som ville vært så vanskelig. Og det gjelder forsåvidt nesten alle de nye teknologiene. Om det er VR, AI eller hva det måtte være. For de må lære så mye forskjellig. For nå nevnte du en del ord. Hvis du bare kunne forklart meg hva hver av de ordene betyr, så er vi hvert fall kommet et lite stykke på vei. Hva er hydraulikk? 

Alexander: Hydraulikk er energi fra veske. Og det er en ekstremt kraftfullt prinsipp av at hvis du har for eksempel en stålplate som er et areal på 10 kvadrat centimeter. Så hvis du legge rpå en bar og en femtedel av det lille vanntrykket du har i springen din på hver av de lille kvadrat center meterne, så kan du løfte 50 kilo. Så med en femtedel, nesten som litt drypping fra vannet i springen din på en ti kvadratcentimeters liten plate, så kan du løfte en gjeng med småbarn liksom.

Silvija : Så det er å forstå væskekraft? Hva er mekatronikk? 

Alexander: Mekatronikk, det er sikkert flere som kan artikulere bedre enn meg. Men det er kombinasjonen av mekanikk og elektronikk. Så det grenser jo inn mot -

Silvija: Sensorer på dings som roterer?

Alexander: Og ofte realtime basert. Du tar input på en posisjon eller noe som skal skje, også gir du feedback tilbake også beveger den seg på nytt i forhold til feedbacken.  

Silvija: Mens mekanikk dreier seg mer om å ha riktige materialer for at robotene ikke faller fra hverandre og så videre?

Alexander: Helt riktig.

Silvija: Og så kommer det noe med batterier og strøm og sånt oppi dette?

Alexander: Ja, strøm brukes jo til to ting i vår bransje. Det ene er sensor biten, og det å aktivere eller å gjøre små bevegelser. I tillegg til at det er strømforsyningen til selve maskinen. Så der er det to fagfelt som forsåvidt har mye til felles. Men hvor det er mye forskjellige utfordringer. 

Silvija: Du er pilot også, og vi hadde noen andre som drev med både sjøfly og vanlig fly og sånt. De skal forholde seg kanskje litt mer til type luft, fysikk, men det er ikke så forskjellig fra hydraulikk, kanskje?

Alexander: Aerodynamikk og hydrodynamikk som vi jobber med inne i pumpen maskinene våre har veldig mye til felles med både Bernoulli og Newtons lover og sånt. Det påvirker jo at i samme grad flere av de fagfeltene der. Og jeg er opptatt av roterende maskiner og hydrodynamikk og også aerodynamikk. Så det er et morsomt område å jobbe i. 

Silvija : Jeg liker tverrfaglighet og tror den er nødvendig for å virkelig tenke spennende nye tanker. Så har jeg hørt at du bruker finans bakgrunnen din. Men jeg er nysgjerrig, bruker du marinbiologi din?

Alexander: Ja, jeg har alltid hatt en veldig biologi vitenskap, så jeg ville bli marinbiolog når jeg bodde på Vestkysten og dykket en del år. Så jeg bruker det i forbindelse med både å skape engasjement for de ansatte rundt oss og rundt havene. For vi jobber med noen prosjekter hvor vi ser på opprensing av hav og bruke autonome systemer til det. Pluss at vi i enkelte tilfeller når vi snakker om fenomener rundt materialene. Altså begroning, biofilm og sånt som skjer med materialet. Både å ødelegge materialet, men også i noen tilfeller forsterke materialene. Så er det jo mange spennende ting fra biologien som krysser inn i mekanikk. 

Silvija: Kan disse pumpene gjøres om til støvsugere og plukke opp plast eller er vi for langt i science fiction da? 

Alexander: Nei, det kan du gjøre.

Silvija: Da vil jeg være med. Vi nærmer oss slutten på tilmålte tid. Hva er det viktigste du gjør med FSubsea nå? 

Alexander: Det viktigste er å få demonstrert en fullskala versjon på 40 tonn nå oppe på undervanns bassenget vårt på Alnabru i løpet av neste år.

Silvija: Hvor stort er dette undervanns bassenget? 

Alexander: 200 kubikkmeter. Det er seks meter i lengde og bredde og seks meter dypt omtrent. Også har vi da høyspent inne i bygget også har vi fem oljeselskaper sammen med oss som skal være med å demonstrere teknologien. Så det skjer til neste år.

Silvija: Er de ute og kjører etter det eller? De pumpene? 

Alexander: Ja, etter det så skal vi i det vi kaller i en enfase pumpe som pumper ren væske, ikke væske og gass. Så skal de kunne brukes på felt. Så vi har flere av kundene som har konkrete prosjekter som venter på at vi skal bli ferdig.

Silvija: Veldig kult. Hvis folk skal huske en ting om pumpe droner. Hva skal de huske? Et bilde som de kan sitte igjen med?

Alexander: De kan sitte igjen med et bilde av at plattformer som vi kjenner blir borte. Fantastisk flotte innretninger som Norge er stolt av. Som Gullfaks og Ekofisk og sånt. At det er ekstremt spennende i et historisk perspektiv. Men at det vil bli borte. At mer autonome pumpesystemer som er en av de kraftigste maskinene vi har der ute, at de vil kunne arbeide helt på egenhånd. Så ser for deg et lite sneglehus. For noen av disse pumpene ser sånn ut. Med en liten kabel inn til land. Og et lykkeligere miljø og en lykkeligere norsk befolkning.

Silvija: Veldig kult. Tusen takk for at du bygger og tusen takk for at du deler. Og at du var på LØRN med oss. 

Alexander: Tusen takk, hyggelig å være her.

Du har lyttet til en podkast fra LØRN TECH - en podkast om teknologi og samfunn. Følg oss på sosiale medier og på våre nettsider LØRN.TECH