Velkommen til Lørn.tech. En lærings dugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres, Sunniva Rose og venner.

Sunniva Rose: Hei og velkommen til Lørn.tech. I dag er tema droner. Jeg heter Sunniva Rose, og sitter her med Per Magnus Veierland som er daglig leder i 7 dof. Sa jeg det riktig?

Per Magnus Veierland: Riktig. Det står for 7 degrees of Freedom. Det handler om frihetsgrader. Bare hvis du kan flytte noe på en bjelke fram og tilbake, så er det en frihetsgrad. Men med det originale drone designet vi hadde, så hadde vi 7 effektive frihetsgrader. Og der har navnet. Det er veldig nerdete.

Sunniva: Jeg er fysiker, så jeg er vant til å snakke om frihetsgrader. Så nå tenker jeg, hvis du har en bjelke og du kan bevege noe frem og tilbake på bjelken så er det en frihetsgrad der. Hva blir de seks andre? 

Per Magnus: Det handlet om at du både hadde en tilt og en twist mekanisme. Men fordi det var en vertikal takeoff og landings plattform som går rett opp, også over i en flyfase. Så de mer avanserte drone plattformene bygger på det prinsippet med at man har denne vertikal take-off og landingen, og så flyfase. 

Sunniva: Platform er et ord som blir brukte mye. Vi også hatt gjester som snakker om plattform som da oljeplattform. Men når du snakker om plattform her, mener du da den fysiske dronen? 

Per Magnus: Ja. Selve den fysiske flyplattformen. 

Sunniva:OK. Men de syv frihetsgrader gjør at dere får veldig effektive droner?

Per Magnus: Ja, det var det selskapet lenge jobbet med. Men det man nå har gjort er at man har pivotert noe, fordi man startet originalt med å forsøke å selge droner som et produkt. Men å selge droner, og spesielt avansert og vanskelig å bruke droner som et produkt, det er en krevende oppgave. Fordi man ikke så store marginer på salg, det er vanskelig å lære opp kunder. Det er vanskelig å faktisk få det til å løse problemer. Så det vi fokusere på nå er heller det å løse problemer. 

Sunniva: Dere løser problemene?

Per Magnus: Ja. Og det vil si at i selskaper, og en forretningssammenheng så handler det ikke om å kjøpe noe teknologi. Det handler om å løse faktiske business problemer. For eksempel dette med å inspisere strømlinjer, eller å inspisere bror, eller disse veldig konkrete problemer i samfunnet som er nyttige å løse. Måten vi ønsker å løse det på, er å bruke det man kaller et «multikopter», altså en drone med flere rotorer. 

Sunniva: Ville jeg kalt det propeller?

Per Magnus: Ja, riktig. Vanligvis har du Quada helikopterne som er populære. Hvor quada er 4. Også har du det de flyr med nå som er 6. Hexsa kopteret. Også har du det som vi ser på som kalles for en X8. Hvor du har 4 x 2. Så det er da kontraroterende som står over under hverandre.

Sunniva: Kontraroterende?

Per Magnus: At de roterer hver sin vei. At du har en over, og en rett under. Også har du fire av disse rundt. Og da får du mye fleksibilitet, og du får litt redundans i det. Så hvis du taper en propell eller en motor så går det fortsatt bra. 

Sunniva: Dere lager trygge droner?

Per Magnus: Ja, vi fokuserer veldig mye på det trygge. 

Sunniva: Vi har hørt historier om mer rekreasjonell bruk av droner hvor man da mister kontrollen over dronen. Men hos dere i 7 dof, lager dere faktisk fysiske droner? 

Per Magnus: Vi gjør mange ting. Vi bygger en drone infrastruktur. Vi bygger drone stasjoner. Og på disse dronestasjoner har vi dronene våre. Og tanken er at ved å ha dronestasjoner så kan man gjennomføre automatisk oppdrag, fordi du trenger ikke en person der når du skal ta av eller lande. Så dronen tar av, av seg selv. Også flyr den ut, gjennomføre et oppdrag. Det som er spesielt med dronen er at vi har bygget en In Hybrid motor som gjør at den kan fly langt. Altså bensinelektrisk. Vi har en Bensinmotor som genererer strøm fra bensinen. Og effektivt så har du seks ganger så mye energi tilgjengelig. Når du tar hensyn til vekten og alle slike ting, sammenlignet med elektriske batteri. Så du kan få en vesentlig bedre i flytid. Så i steden for å fly kanskje maks 45 minutter, så kan du snakke om å kunne fly 2 til 3 + timer. Så vi har langdistanse droner, og det du da får er ett veldig stort dekningsområde. Jeg var i Danmark på en robotikk konferanse i går, og da lagde en sånn analyse for Danmark som viser at med våre drones system så vil vi kunne dekke Danmark på fire Systemer. Og da er vår tanke, at siden du har ett stort dekningsområde, så skal du kunne gjennomføre flere oppgaver. Og det er dette som er essensielt, fordi vi fokuserer da veldig på kostnadsdeling. Sånn at vi da kan gjøre kartlegging, inspeksjon, søk og redning. Men med det det samme nettverket. For det er egentlig veldig mange som ønsker å bruke dronetjenester. Men de ønsker egentlig bare tjenesten, og ved å fordele kostnaden på flere kunder, så kan du få lavere pris og bedre tilgjengelighet. 

Sunniva: Så du lager dette nettverket som da er disse stasjonene, og det kan komme langt. Så langt at dere trenger bare 4 stasjoner for å dekke hele Danmark. Men disse drone kan også bruke forskjellige ting, slik at flere kunder kan gå inn å kjøpe tjenestene av dronene. Er det riktig? 

Per Magnus: Ja. 

Sunniva: Og jeg antar da at dronene er autonome. 

Per Magnus: Det er de, og det er den eneste måten vi tror dette kan gjøres sikkert på. Det er fortsatt mennesker som snakker om at vi må enda ha mennesker som styrer, det tror ikke vi. Vi tror eneste i måten det kan gjøres sikkert, og eskalere på er å ha det helt automatisk. Her er også forskjellen på ordet automatisk og autonomt. Autonomt betyr helt selvgående, og går da av seg selv. Automatisk er at den går av seg selv, men at du har en operatører som kan overse og ta over. Og per regelverke, per i dag i Norge. For regelverket i Norge er nokså unikt i verdensammenheng, for dette med at vi kan tillate be online sight flyvning, altså flyvning utfenfor sikt. Det er veldig uvanlig i verden i dag. Vi er ett av de få landene hvor det faktisk er lovlig for selskaper. Og det at man han har denne tillatelsen gjør at du kan gjøre mye invasjon i Norge som ikke er mulig andre steder. i Danmark er dette ikke lov.

Sunniva: Så her har Norge ett klart fortrinn. 

Per Magnus: Definitivt. Langt forbi USA for eksempel. I USA er dette ikke åpent lovlig.

Sunniva: Er det ingen andre som har det? 

Per Magnus: Det er visse andre globalt, men det er veldig snevert. I Sverige og Danmark er de mye mer restriktive. 

Sunniva: Tiltrekke det folk til Norge for å holde på med dette? 

Per Magnus: Det er fortsatt ganske snevert. Men vi har forskjellig startups i Norge. Du har for eksempel stalker som er denne actiondronen. De bygge en drone hvor du tar på deg et armbånd, og så flyr du den ikke selv, men du bare løper rundt og så følger den etter deg. Den er veldig gøy. Også har du Griffsen nation som bygger veldig store heavy lift droner. Det er veldig kult, de bygger mye av sin egen mekanikk og har veldig kule greier. 

Sunniva: Du sier heavylift. Hvor mange kilo kan det være?

Per Magnus: Sånn 2-300 kg. Som gjøre at du kan for eksempel frakte en skadet pasient. 

Sunniva: Så man har droner i den størrelsen at de fint kan løfte mennesker, å drive med redningsaksjoner. Vi har jo hørt om droner som kan finne ut av ting, de kan slippe en redningsbøye for eksempel. Men de drone dere holder på med, de er da mindre? 

Per Magnus: Problemet med Griffsen er at flytiden ikke er så høy. De vi optimalisere for, er at vi optimalisere for ca 5 kg nyttelast. Men at vi skal ha en veldig høy rekkevidde. Vi sikter på å ha en Ca 200 kilometer rekkevidde. Men det vi ønsker å gjøre er å bygge et nettverk, og et økosystem. Fordi vi vet at dette som for eksempel e-smart systems jobber med, som går på dette med analyse av å finne feil i bilder av strømnettet. Det er en sånn veldig vertikale og domenespesifikk oppgave. Man må ha masse kunnskap om strømnett for å bygge et system som skal finne disse feilene. Men dette med at vi ønsker å bygge mer generell infrastruktur som kan løse mange oppgaver. Men da fungerer det ikke at vi skal løse alle problemene helt slev. Så jeg ønsker at heller skal bli en slags iPhone modell, hvor vi på en måte bygger iPhone, også kan mange andre bygge Apps og integrasjoner inn i vårt nettverk. Sånn at vi øker bruken av nettverket, men at du da bruker kompetansen til mange andre for å da løse de forskjellige oppgavene. 

Sunniva: Men tror at dronene ikke har så stor rekkevidde i dag, men plutselig så er vi der?

Per Magnus: Det er visse fundamentale sannheter i forhold til hvor raskt batteriutviklingen går etc. Så akkurat nå, og den «tradeoffen» vi ser og det vi tror vil fungere er å bruke en bensinelektrisk motor. Vi tror det vil fungerer bra sånn trademessig. Men de ville nok også være veldig gunstig hvis man kan bruke rent elektriske verktøy, bare fordi da kutter du så veldig mange vedlikeholdsproblemer. Du gjøre systemene enklere, kutter karbon kostnadene. Så det er mange «tradeoffs» som man må ta hensyn til.

Sunniva: Hvis du skal være skikkelig teknologioptimist. Hva tenker du droner kan endre verden?

Per Magnus: Jeg liker å tenke med veldig lange perspektiv. Så jeg tenker 1000 år inn i fremtiden og sånn. Men da må du liksom ta alle ting til ekstremer. 

Sunniva: Det litt mye. 

Per Magnus: Men det er så mange trinn. Så mange utviklingssteg og ta. Og de neste stegene jeg ser vil skje innen de neste 5 til 10 årene er at bruken av droner vil øke vesentlig. I dag så bruker man droner omtrent ingenting i samfunnet. Så droner kommer til å ta en stor del av samfunnet å gjøre samfunnsnyttig oppgaver. For eksempel Statens vegvesen, de har 18000 broer rundt om i landet. De må inspiseres med lett inspeksjon annenhver uke. Det er inspeksjonsvolum som er helt crazy. Men hvis du jevnlig kunne flydd ut en drone, produserte en ny 3D-modell av dronen, å laserscanne hele broen. De de gjøre nå er å kjøre over broen, se litt til siden og se at ingenting har falt ned. Det er på en måte en veldig lett inspeksjon.

Sunniva: Så du kan også gjøre en bedre inspeksjon, som krever mye mindre energi. Jeg tenker det er en ganske åpenbar ting med droner. Du kan begynne å bruke de til disse type inspeksjons oppgavene.

Per Magnus: Nettopp. Og det finnes veldig stort inspeksjonsvolum, som kan rettferdiggjøre mye anmeldelse, og hvor du vil få bedre resultater. Så det er veldig kult. Men samtidig så kan du gjennom å kommersielt finansiere for eksempel slike dronenettverk, ha ett nettverket over hele landet tilgjengelig for eksempel søk og redning. Så plutselig har man ett nettverk over hele landet som også kan søk og redning. Og det hadde jo vært drømmescenario. 

Sunniva: Jeg må være litt negativ også. Det er viktig ikke bare være optimistisk. Hva er skummelt med droner? 

Per Magnus: Det er mange ting som har vært snakket om i dag med flysikkerhet og sånne ting. Det er nokså trivielle ting. Det er ingen du kan løse rent teknisk, og regulatorisk.

Sunniva: Og mye bevisstgjøring?

Per Magnus: Ja. Men jeg liker best systematiske fikser. Det beste er ikke å stole på alle personene, eller pilotene. For de kan du ikke stole. Det du kan stole på er å bygge en løsninger for autopilot mekanismer, og automatisk kordinering av flygninger. Slik at med en gang det kommer ett redningshelikopter, så vil alle dronene som er i veien lande automatisk. EU har også kommet med ett nytt regelverk. De har da lagt opp et prosjekt som heter «use space» som går på automatisk kordinering og registrering av flyvninger. Per i dag så er det reglatorisk at du må for eksempel vente 12 timer fra i dag, da du planlegger en flyvning og sender ut en notis til Air man, som er en notis til andre piloter på hvor du skal fly og når. Men i fremtiden vil det kunne være en automatisk modellering igjennom «use spaces» til EU, hvor du umiddelbart kan vite hvor og når du kan fly, slik at du kan fly de helt umiddelbare oppdragene fordi du allerede har gjort en automatisk koordinering med de andre enhetene luftrommet.

Sunniva: Hva er det du gjør? 

Per Magnus: Jeg har en robotikk bakgrunn og en bakgrunn i kunstig intelligens. Jeg har også jobbet i Kongsberg Gruppen i 4 år, som utvikler. Veldig positiv erfaring derfra. 

Sunniva: Med droner der også eller?

Per Magnus: Både og. Jeg leder Localhawk prosjektet, en sånn 3-4 ganger. Kongsberggruppen har hatt ett drone prosjekt siden 2008 nå. Som har kjørt hvert år, og har vært opptil 30 studenter hvor de har bygget masse fiffige droner.

Sunniva: Hva slags droner da?

Per Magnus: Masse vertikal takeoff og landing, og litt forskjellig. Men det har vært ett rent ikke kommersielt prosjekt, men bare for studentutviklingsområder. 

Sunniva: Er det teknologer som jobber hos dere? 

Per Magnus: Vi er kun teknologer. Og vi ansetter flere nå. Så hvis noen er interessert, så bare si fra.

Sunniva: Spennende. Men til de som lytter nå, som ikke bare blir nysgjerrig på 7 dof, men som vil lære mere om droner. Og det er jo et veldig bredt begrep, som dekker veldig mye. Og hvem vet egentlig helt hva som kan puttes inn og ikke. Hva burde man lese, se, høre eller gjøre for å lære mer?

Per Magnus: Det kommer an på hva man ønsker å oppnå. Ønsker man en bedre forståelse generelt, så kjøp deg en helt ferdig på Elkjøp og bare fly litt. Sjekk safetyflight.no for å vite at det er trygt. Det er for å komme igang med droner. Ellers så har Silvija Seres snakket om det at det er så mange ting om dagen. Og man føler at det er så mye. Og det stemmer jo. Men går man litt mer til prinsippet i ting så er det mye man kan følge med på. Men helt prinsipielle ting så er det veldig sunt jo flere som er litt mer digitalt utdannet, så det er kjempe positivt. At flere lærer seg Basic koding, for å kunne forstå tankegangen. Så konkret lær deg å skrive små programmer. Jeg tror det er veldig sundt å kunne forstå Software. Noen snakker om at Software bare er et håndverk, men det er ikke bare det. Det handler om systematisk tenkning, i forhold logikk. Og det er veldig sundt at flere har det inne. 

Sunniva: Helt enig. Hvis lytter skal sitte igjen med en eller to setninger fra dette. Hva skal de huske?

Per Magnus: Droner fundamentalt gir mening industrielt og kommersielt. Og bruken av droner vil øke vesentlig i samfunnet. Det er faremomenter rundt det, men fundamentalt så vil det være en positiv teknologi som kan anvendes trykt, og som vil løse oppgaver i samfunnet på en positiv måte.

Sunniva: Veldig, veldig bra. Tusen takk for at du kom her og delte med oss.

Per Magnus: Takk for at jeg fikk komme. 

Du har lyttet til en podkast fra Lørn.tech. En lærings dugnad om teknologi og samfunn. Følg oss i sosiale medier og på våre nettsider Lørn.tech