LØRN case C0019 -

Eirik Solheim

Utvikler

NRK

Leketøy eller verktøy?

I denne episoden av #LØRN møter du teknologirådgiver og journalist i NRKbeta, Eirik Solheim. NRKbeta er en teknologiblogg fra NRKs avdeling for nye medier. I podcasten snakker Eirik om hvordan droner brukes til alt fra filmopptak og overvåkning, til redningsoperasjoner og analyse av landområder.
LØRN case C0019 -

Eirik Solheim

Utvikler

NRK

Leketøy eller verktøy?

I denne episoden av #LØRN møter du teknologirådgiver og journalist i NRKbeta, Eirik Solheim. NRKbeta er en teknologiblogg fra NRKs avdeling for nye medier. I podcasten snakker Eirik om hvordan droner brukes til alt fra filmopptak og overvåkning, til redningsoperasjoner og analyse av landområder.
Facebook
Twitter
LinkedIn
Email

16 min

Choose your preferred format

Velkommen til Lørn.tech. En lærings dugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres, Sunniva Rose og venner.


SR: Hei og velkommen til Lørn.tech. Torgerig Mikkalsen heter jeg og er dagens lørner. Eirik Solheim er min gjest, og du jobber til daglig i NRK beta. Og jeg vet hva NRK beta gjør og hvorfor jeg har visst det i mange år. Men for de som ikke vet hva denne spesielle mystiske avdelingen i NRK egentlig holder på med. Si noe om hva slags ansvarsområder dere har.

ES: Kortversjonen er at vi er tredelt. Så vi har en nettside som heter nrkbeta.no. Der skriver vi om teknologi, og hva vi holder på med i NRK. Og dele så mye av vår spisskompetanse som mulig med publikum. Veldig stolt av kommentarfeltet der som vi bruker veldig mye for å komme i kontakt med publikum, og kontakt med flinke folk der ute. Så det er en del av det. Den andre delen å jobbe med strategi internt i NRK. Både som teknologirådgiver og strategiske rådgivere. Vi følger tett med på ny teknologi, og gir råd og innputt. Også er det en liten Reodor Felgen del som bygger ting fysisk. Sitter med loddebolten og skrur, programmerer og når NRK har ett eller annet. For eksempel som i sommer da Lars Monsen skulle ut og gå, og vi skal ha direktesendt TV fra en person som går i fjellheimen mens han går skal vi produsere direkte, og produsere 5 Kamera. du kan ikke ringe til en leverandør og si «jeg skulle gjerne hatt sånt studio til å bære på ryggen på fjellet». Det finnes ikke, så da bygger vi det.

TM: Nettopp. Og da har du da ett produksjonslokale på Marienlyst.

ES: Ett helt ekstremt uegnet, vanlig kontorlokale. Vi sitter heldigvis nede i en krok, så de andre i det åpne landskapet slipper litt av bråket. Vi har ikke noe svært og fint laboratorium. Nå har NRK en del fasiliteter som vi bruker, så det er verksteder og sånn litt rundt på NRK. Men mye blir bygget på helt vanlig kontorplass. Så det er det vi liker. Det er et fellesskap. Vi sitter der sammen og snakker sammen, og løser ting hele tiden. Så da han en sitter i en krok med loddebolten også er det ett eller annet problem så får han løsningen fra de andre fordi at vi sitter tett på hverandre.

TM: Episodens tema er jo droner, vi skal etterhvert komme inn på det. Men jeg nevnte at jeg har i min tidligere jobb på Stortinget hatt gleden av å hente faglig innspill fra miljøet som du representerer. Jeg husker jeg var unge, fremadstormende leder av finanskomiteen. Hadde blitt 2008/2009, og hadde latt meg inspirere av noe jeg hadde møtt som mente de skulle tilgjengeliggjør offentlig data til bruk, produktutvikling og nye tjenester. Og da etterlyst jeg på min første blogg, og fikk masse faglig innspill. Blant annet fra enkelte hos deg. Og grunnen til det er jo blant annet fordi dere har erfaring med bruk av offentlige data for eksempel med utviklingen av det vi i dag kjenner som yr.no andre tjenester. Så Gratulerer, det er bra å se at det er vel bevart. Og oppfordret mine tidligere kollegaer til å oppsøke miljø hvis de lurer på ting rundt teknologi og andre ting.

Du er jo ikke bare opptatt av droner på jobben. Mange av oss lar oss begeistre over stadig friskere, mer spektakulære TV bilder fra ulike produksjoner, fra statskanalen. Vi skal komme til det. Men fortell litt om droner. Du bygger de og flyr de privat?

ES: Det begynte med en generell interesse for teknologi. Og akkurat droner er veldig fascinerende. En kombinasjon av veldig mange teknologien. Så det er både litt programmering, aero dynamikker, batteriet. Det er mye gøy. Og da vi begynte med dette for 10 år siden, eller når det var så kunne du ikke gå i butikken og kjøpe en drone. Vi måtte bygge de selv. Så vi begynte der, med bokstavelig talt to pinner i kors. Altså trepinner, og noen propeller på disse pinnene også fikk vi det til å fly. Så det har gått derifra til at det er blitt et veldig viktig profesjonelt redskap for oss i NRK. Men den interessen for å bygge å leke litt, den har fortsatt. Så jeg driver fremdeles og bygger. Jeg har ikke tall på hvor mange droner jeg har bygget en gang. Så jeg driver hele tiden og bygger småting i tillegg til de mer rettferdige profesjonelle kunder som vi har.

TM: Men ta oss litt tilbake i tid. Dette ligner jo på mange andre teknologier, som folk som var tidlig ute på nettet. Folk som var tidlig ute med å gjøre andre ting. Også ser man tilbake 10 år etterpå at nå har det endret set fundamentalt. Nå kan du som du sier gå kjøpe Kina droner på Elkjøp for en slikk og ingenting. Det er blitt allemanseie. Jeg har en sønn som maser om å få sin første drone og han er 8 år. Er det i ferd med å bli Harakiri? Har det tatt så av at det ødelegger for de profesjonelle?

ES Det er en utfordring. Når vi er rundt, så har vi jo topptrente folk som kan dette, som har setifikatene i orden og som gjør alt etter boken. Men for eksempel når vi seilte med den sommerbåten langs kysten, så var vi ute med våre profesjonelle folk med droner. Men så var det jo publikum som sto der også, men noen droner. Og fløy over publikum som ikke er innafor i det hele tatt. Men andre folk tror når de ser båten til NRK, at det er NRK sin drone. Også var det ikke det. Og det er en utfordring for oss. Og vi ser at i diskusjonene med både politikere, politiet, luftambulanse og forsvaret. For vi har jo møte med resten av aktørene som er profesjonelle. Og vi ender ofte med at dessverre så er det amatørene som ødelegger for oss.

TM: Har vi regulerte det strengt nok?

ES: Jeg synes de reglene som er kommet i Norge nå er ganske bra. Det er absolutt strengt nok, det er ikke det, det går på. Det er faktum at folk ikke klar over reglene. Og den balansegangen der er vanskelig. Finner man plutselig ut at i Norge så skal vi regulere det mye stenger enn i andre land, så mister vi mange muligheter i en bransje som er ganske stor. Og ikke bare for oss i NRK som har lyst å fly å ta fine bilder. Men også innenfor overvåkning og innenfor sikkerhet. Det er veldig mange områder hvor man plutselig ikke kan operere lenger hvis vi får regler som er veldig annerledes enn andre steder. Så reglene er strenge nok, men vi må prøve å få enda mer informasjon ut til folk. Mer informasjon når du går i butikken og kjøper. Høyere krav til de som selger deg dronen. At de nevner dronelek.no hvor Luftfartstilsynet har vært flinke til å lage en veldig tydelig nettside som forklarer hva reglene er. Jeg tror det er mye uvitenhet og ikke ondskap.

TM: Så fra å få Nettvett inn i skolen så er det nå dronevett som er neste?

ES: Ja. Og alle forstår at hvis en drone faller fra 50 meter og ned i hodet på et menneske, så er det farlig. Det vondt, vi har alle sluppet ting ned på foten og vet hvordan det er. Og propellen er også veldig skarp. Jeg som bygger droner og alle jeg kjenner som holder på med det har stygge arr på hendene sine etter droner. Så det første du lærer er å ta av propellene når du skal teste. Så det er noe med disse dingsene som ikke er så lett å forstå farlighetsgraden av.

TM: Hva er det med oss mennesker og de flygende tingne. Sånne voksne mannfolk som deg som det gnistrer i øynene på når man snakker om droner. Er dette en forlengelse av ønsket om å oppdage nye ting, fly, være en del av skyene?

ES: Mennesker har jo lyst til å fly. Også er det blitt en Hobby. Vi har den profesjonelle delen hvor vi flyr veldig kontrollert med store saker i NRK. Også driver jeg og flyr sånne små Racing Drone som er mye mindre, hvor du fjerne alle automatikken egentlig også flyr du med briller og videokamera om bor i dronen, som om du sitter inni dronen. Og da er vi inne på det du sier med ønske om å fly. Og da tar du vekk sikkerhetsrisikoen med at du selv fysisk er der oppe, men du får det ganske morro.

TM: Og det du beskriver nå, det er neste generasjon som allerede forsåvidt er her av bildetaking, eller livefeed fra droner. Beskriv litt mer, fra å sitte med en kontroller i hånden og kontroller dronen som flyr. Så gjør du det, og har Vr-briller på?

ES: Det ser litt ut som Vr-briller. Det er da en videobrille som viser live videofil fra dronen. Og det har du jo når du står med fjernkontrollen også. Og når vi er ute og gjør foto-oppdrag så har vi jo to som står på bakken. En som er pilot, som styrer dronen. Og en som er fotograf som styrer kamera under. Også er det veldig viktig at de jobber veldig tett sammen. Mens med Racing Drone så er det kun en person som styrer hele greia og kamera er i front. Og det begynte som bare reinspikka lek. Og i forhold til gründer, teknologiutvikling og Innovasjon egentlig. Så ser man at ofte kommer innovasjonen når man kombinere lidenskap og lek. Og med de Racing drone så er det en lidenskap for de som sitter der, det er et open source miljø alt er ting som folk lager og samarbeider om. Så begynner det med bare lek, også flyr de litt omkapp. Også blir de litt bedre, også blir kamera bedre. Så i sommer brukte vi Racing Drone i profesjonell produksjon. Full HD vist på tv på NRK1. Så det er runde to på en måte. Fordi de store tunge, med kamera stabilisering begynte også som lek. Oppfordringen der er at folk må leke mere. Det er da man blir innovativ.

TM: Nettopp. Det er så mange samfunnsområder som man allerede har tatt i bruk teknologi som dere begynte å eksperimentere med for ti år siden. Det er fortsatt svære områder som har stort uutnyttet potensiale. Altså, hvordan du kan oppdage ulovlig byggetiltak i strandsonen. Tatt fra luftsonen. Du kan komme mye tettere på, med høyere oppløsning.

ES: I Australia har du også droner som kan se om det er hai. Men du har også droner som dropper redningsbøye. For ikke så lenge siden så jeg en video for selskapet som var ute for å lære opp vaktene i bruk av denne dronen som kunne droppe en livbøye. Også er det faktisk noen som havner i nød mens de er der på opplæring. Og de flyr ut, slipper ned redningsbøye med dronen og redde disse menneskene som er der. Så en av mange måter du kan få gjort ting. Og i katastrofeområder for eksempel, så er det også selskaper og frivillige organisasjoner som bruker droner for å kartlegge skader, og for å droppe medisiner og mat i områder du ellers ikke ville kommet til.

TM: Vi starter samtalen med å si at for ti år siden så etterlyste jeg innspill til en politisk strategi. Jeg mente at vi trengte en større grad av digital strategi. Vi hadde ikke noen veldig store planverk i Norge. Nå er vi på dronetema. Trenger vi en dronestrategi?

ES: Drone teknologi er ett av de teknologiområdene som har utviklet seg raskest de siste 10 årene. Her om dagen sto Apple på scenen og har lansert en ny mobil telefon, og jeg sitter og gjesper. Mens på droner når de forskjellige leverandørene kommer med nye, så blir vi helt «wow». Så der skjer det veldig mye.

TM: I går var jeg og holdt foredrag på en stor konferanse på Kongsberg, og han som snakket før meg var fra Statnett og fortalte om alle de ulike forskningsstudieprosjektene i Statnett. Og han fortalte at det prosjektet som hadde meldt seg flest mennesker til, internt i Statnett var ett nytt droneprosjekt. Det hadde strømme folk inn på kontoret.

ES: Ja. Og det er fordi det er en fascinerende teknologi, også er det en veldig rask utvikling der. Og da å legge en strategi for det, et viktig tema. Og politikerne må være klare over det. Fordi det ligger jo veldig mange businessmuligheter der. Og balansegangen mellom å regulere, og sørge for at det er liv laga. Vi har veldig mange flinke folk i Norge, med veldig mye høyteknologi og mulighet til å videreutvikle den slags teknologi. Og da må vi jo regulere, og det på riktig måte. Norge er jo et land med veldig god plass. Vi kan fly over store deler uten at det er noe farlig. Oppe i nordområdene har vi en del veldig flinke folk som også overvåker miljøet ved hjelp av droner, og som får lov til det. Så det å ha en plan for dette er viktig.

TM: Hva er det neste spektakulære vi får oppleve ved hjelp av bilder tatt med droner i NRK?

ES: Vi får nye maskiner hele tiden, som vi driver og tester. Men det jeg synes er spennende nå er Racing Dronene. De gjør at du kan komme mye tettere på. Vi prosjekterte litt med det under Lars Monsen greiene i sommer, og fikk noen utrolig flotte bilder hvor du kan ligge nedover langs fjellsiden. Det du får følelsen av i bildene der er mye mer følelsen av at du er med å fly selv. I motsetning til en veldig stabilisert drone som hvor du har et kamera som står på ett stativet oppe i himmelen.

TM: Du får litt samme følelsen som når du ser video med folk som hopper med wingsuit.

ES: Ja, det er veldig mye det samme. Og du kan jo følge folk meg wingsuit med en sånn Racing Drone. Så det kan bli veldig spennende. Det krever veldig mye skills fra den pilotene som flyr, for du slår av all automatikken, og du må være utrolig flink til å fly selv. Og vi har noen av våre piloter som ligger i hard trening.

TM: Eirik Solheim. Tusen takk for at du var gjest hos oss i Lørn.tech, og takk for at du hørte på.


Du har lyttet til en podkast fra Lørn.tech, en lærings dugnad om teknologi og samfunn. Følg oss i sosiale medier og på våre nettsider lørn.tech.




Hva gjør dere på jobben?

Veldig mye forskjellig, men angående droner, så har det blitt en viktig kameraplattform.

Hva er en drone?

Ordet kommer fra de mannlige biene som ikke arbeider, men forbindes nå mest med ubemannede fartøy, både til lands, vanns og i luften. Jeg forbinder begrepet mest med flygende ubemannede fartøy.

Hvorfor er det spennende?

Ubemannede fartøy gir en frihet og en sikkerhet som du ikke får med bemannede fartøy. For luftbårne droner er det veldig mange spennende bruksområder. Alt fra filmopptak og overvåking til redningsoperasjoner og analyse av landområder.

Hvorfor er det skummelt?

Tunge farkoster med skarpe propeller kan være farlige. Og friheten gir en mulighet til overvåking som kan være invaderende.

Ditt beste eksempel på droneteknologi?

Blant annet et prosjekt som benyttet billige droner for å fly inn mat og medisiner til Syria, og droner som dropper redningsbøyer til folk i nød på strendene i Australia. Eller en kar som kaller seg Gab707 på YouTube og som gjør spektakulære filmopptak med racingdroner.

Dine andre favoritteksempler på droner, internasjonalt og nasjonalt?

Nasjonalt er det Prox Dynamics og internasjonalt er jeg imponert av hva kinesiske DJI har fått til.

Hvordan funker det egentlig?

Tar man for eksempel et quadcopter, en drone med fire rotorer så fungerer den slik; fire propeller gir løft, men de må styres ekstremt nøyaktig for å få balanse. Dette gjøres ved hjelp av sensorer og en datamaskin om bord. Gyro, akselerometer, barometer og GPS er de vanligste sensorene. De mater datamaskinen om bord med informasjon slik at den kontinuerlig kan justere hastigheten på alle motorene for å få farkosten til å ligge stabilt i luften.

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?

Det gjøres en del spennende overvåkning av miljø med droner i Norge.

Et kort drone-sitat?

Av alle teknologiområdene jeg følger med på er droneteknologi et av de absolutt mest spennende.

Eirik Solheim
Utvikler
NRK
CASE ID: C0019
TEMA: ENABLING AND DISRUPTIVE TECH
DATE : 180914
DURATION : 16 min
LITERATURE:
Dronelek.no RC Groups FPVLAB Ethics, Rotor Riot og FliteTest sine kanaler på YouTube.
YOU WILL LØRN ABOUT:
Droner i media
Drone til overvåkning
Droneteknologi
QUOTE
"Av alle teknologiområdene jeg følger med på er droneteknologi et av de absolutt mest spennende."
More Cases in topic of ENABLING AND DISRUPTIVE TECH
#C0371
ENABLING AND DISRUPTIVE TECH
Fremtiden er elektrisk

Havard Devold

Teknologidirektør

ABB

#C0002
ENABLING AND DISRUPTIVE TECH
VR som medisin

Anne Lise Waal

CEO/CTO

Attensi

#C0001
ENABLING AND DISRUPTIVE TECH
Hva er greia med VR?

Silvija Seres

Lørnere

LØRN.TECH