LØRN case C0022 -
LØRN. CLUSTER

Erling Nordbø

Partner

ALEAP

Hvordan inkuberer man biotek?

I denne episoden snakker Silvija med daglig leder i Aleap, Erling Nordbø. Aleap jobber med å kommersialisere norske helseselskaper. For eksempel ved å sørge for at teknologiske nyvinninger innenfor bioteknologi blir til kommersielle produkter eller tjenester. I episoden forteller Erling om testen som effektivt kan gjøre en kartlegging av tarmfloraen, og hvordan en slik test kan revolusjonere måten vi lever livene våre på.
LØRN case C0022 -
LØRN. CLUSTER

Erling Nordbø

Partner

ALEAP

Hvordan inkuberer man biotek?

I denne episoden snakker Silvija med daglig leder i Aleap, Erling Nordbø. Aleap jobber med å kommersialisere norske helseselskaper. For eksempel ved å sørge for at teknologiske nyvinninger innenfor bioteknologi blir til kommersielle produkter eller tjenester. I episoden forteller Erling om testen som effektivt kan gjøre en kartlegging av tarmfloraen, og hvordan en slik test kan revolusjonere måten vi lever livene våre på.
Facebook
Twitter
LinkedIn
Email

26 min

Choose your preferred format

Velkommen til Lørn.tech, en lærings dugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres, Sunniva Rose og venner.


SS: Hei og velkommen til Lørn.Tech. Jeg er Silvija Seres og min gjest er Erling Nordbø, daglig leder for en inkubator innenfor helse og biotech som heter Aleap, som holder til i Forskningsparken. Hei!

EN: Hei, takk for at jeg fikk komme!

SS: Du, det er kjempespennende å høre litt mere om hva Aleap gjør. jeg har hørt at det skjer noe magisk når det gjelder biotech i Oslo. Og i Forskningsparken spesielt, også kan jeg for lite om det. Hva gjør dere?

EN: Vi prøver jo å hjelpe de som har en god idé innenfor bioteknologi og andre helseteknologier til å kommersialisere de ideene.

Det kan være forskere som kommer til oss, og spør oss du «Vi har en idé, kunne dette blitt ett kommersielt produkt, eller en tjeneste som noen kan ha bruk for?». Det kan også være noen som har kommet litt lenger, at de kanskje har etablert et selskap fordi at de har en idé som de har veldig tro på. Men hva gjør de nå med den ideen, hvordan kan dette bli et kommersielt produkt. Også har vi de som har kommet enda lengre, de har vi et sted for i Forskningsparken hvor de sitter og jobber sammen. Vi har 50 selskaper som er samlokalisert.

SS: 50 selskaper i biotech?

EN: Nei, vi har hele helse-spacet.

SS: Vi tenker brett på biotech nå. Så dette er teknologi for å drive med helse, landbruk, farmasi. Eller hvordan definerer dere dette?

EN: Vi jobber med human helse. Vi synes det er kjempespennende med alt som skjer innenfor bioteknologi, landbruk, havbruk og den type ting. Men det vi har konsentrert oss om nå i utgangspunktet er alt som har med human helse og gjøre.

SS: Og dette er noe veldig spennende på grunn av digitalisering fordi?

EN: Digitalisering kommer inn i alt. Jeg tror at om fem-seks år så vil vært produkt innenfor medisin ha en digital løsning.

SS: Men hjelp meg å forstå. For måten jeg tenker biologi, kjemi og medisin er at det er mer typ kjemilabratoriet hvor man leker litt med noen enzymer eller kjemiske agenter og tester litt ting på bakterier. Hvordan digitaliserer man det?

EN: Man kan digitalisere utviklingsprosessen, altså hvordan man forsker på dette. Før var det rene kjemiske og biologiske data man så på. Nå kan man predikere mye i digitale modeller, så før man går i gang med ett forsøk, så kan man kjøre og predikere en del av de her modellene digitalt. Når man har dataene kan man kjøre veldig mange modeller som allerede er bygd, for å lære å lese og forstå de dataene. Også er det helt andre ting. Når ting skal leveres i dag, en medisin, så kan det også leveres gjennom en medical device, som igjen kan måle ting i kroppen din. Slik at hvis du er for eksempel er en diabetiker, så vil du om få år ha en klokke på armen, som uten å stikke deg inn i blodbanen kan måle blodsukkeret ditt kontinuerlig 24 timer i døgnet. Og da vil det gi god informasjon når du skal ta insulinen din, og hvor mye insulin du skal ta. Så teknologi, medisin og bioteknologien som ligger bak utviklingen smelter på en måte sammen.

SS: Ja, hvis vi skal være litt mer konkrete. Kan du gi oss et par eksempler? Leker man på en måte lego med kjente molekyler for å lage nye medisiner, eller lager man pacemakere for diabetikere, hvordan funker det?

HH: Jeg kan ta et eksempel som skjer akkurat nå, som jeg synes er et veldig godt eksempel på stor innovasjon i Norge. Det er ett lite selskap som heter vaccibody som holder til i Oslo. De holder på å lage en ny terapeutisk vaksine innenfor kreft.

Og veldig enkelt forklart, det de gjør er at hvis du har en type kreft så tar de en blodprøve og vevsprøve av kreftsvulsten. Så tar de gjennom den blodprøve de har tatt ut noen celler fra immunforsvaret ditt i labben, også modifisere de disse cellene slik at de skal gå til angrep på kreftsvulsten. Så settes de tilbake igjen i kroppen, og når de kommer tilbake til din kropp så vil de søke kreftcellen, også vil de gå løs på de cellene og drepe de.

SS: Dette var ganske kontroversielt. Før trodde ikke folk det funka. Er dette med vaksiner og kreft noe hvor Norge har vist vei?

EN: Det kan du si. For å få til det som jeg sa nå, så er det mange innovasjoner innenfor bioteknologi som er nødvendig. Og som har vært nødvendig for å kunne ta celler ut av din kropp, lage en persontilpasset medisin ved at man modifisere dine celler, og setter de tilbake igjen i kroppen. Og da er det spesielt en norsk innovasjon som er verdensomspennende som er veldig viktig. Og det er noen små Nano Cola som i dag kalles for ugelstadkulene, det var da John Ugelstad ved NTNU og SINTEF i Trondheim som på 70-tallet lagde noen små plastikkuler som er magnetiske. Og disse kulene kan brukes til å sortere og separere biologisk materiale. La oss si at du har en fotballbane hvor du strør 6 millioner baller utover fotballbanen. Du ser bare et hav av fotballer, og de har 260 forskjellige farger. Men ved hjelp av magnetiske kuler kan du trekke ut akkurat det du vil ha, og det er det du gjør med dine celler. Du trekker ut akkurat de cellene som du vil ha, så kan du gjøre noe med disse labben også sette de tilbake.

SS: Hvorfor skal dere trekke ut mine celler, bærer de med seg noe unik informasjon som dere trenger?

EN: Vi kan bruke immunforsvaret ditt til å sette tilbake celler, også vil de gå løs på kreftcellene dine i din kropp.

SS: Og dere kan dyrke flere av de?

EN: Det kan dyrkes opptil flere millioner før vi setter de tilbake igjen og styrker ditt immunforsvar. Før så brukte man cellegift som gikk inn og drepte alle cellene i kroppen din. Nå lager man persontilpasset medisin, bruker dine egne celler og ditt eget immunforsvar til å gå løs på disse kreftcellene.

SS: Og dette fungerer på noen typer kreft?

EN: Ja.

SS: Noen få eller mange?

EN: Dette vil utvikle seg etterhvert. I dag brukes dette på noen kreft typer. Jeg kan ikke nok om det til å si hvorfor det virker på det ene feltet og ikke det andre feltet. Det må nok noen av forskerne, og de som er spesialister innenfor bioteknologi på akkurat det feltet snakke om. Men det har nok noe med hvilke forskegrupper som har tatt i bruk denne teknologien først og sett på mulighetene. Og hvilke folkegrupper som ressursmessig har fått tilgang til å prøve seg på disse teknologiene.

SS: Men du. Det som snakkes om både biologi og farmasi her nå. Noe materialteknologi for disse Ugelstadkulene. Det må være noe spennende nanogreier rundt, og er det sikkert noe kunstig intelligens eller noe big data analytics eller et eller annet som gjør at man analyserer noe data. Så dette er egentlig en sammenfletting av ganske mange forskjellige typer teknologi?

EN: Hvis du ser tradisjonelt på det som har skjedd innenfor utvikling av medisiner og diagnostikk, så kunne du kategorisert innovasjonene i fire store kategorier. Det ene er farmasi og biotech, utvikling av terapeutiske mulighetet. Også er det diagnostiske verktøy for å diagnostisere. Også har man medical device, som ofte leverer eller kan også diagnostisere. Også har man det nye domene som man kan stort sett kalle for digital helse.

SS: Som er analyse av data?

EN: Ja. men det vi ser nå er at disse tingene smelter sammen. Så gründere i fremtiden må beherske et mye større felt enn hvis du ser bakover. Da var man veldig opptatt av å lage en farmasøytisk løsning, og man jobbet veldig mye mere ett bord. Skal man lykkes i dag så er man nødt til å samarbeide på tvers av disse vertikalene for og i det hele tatt lage løsninger for fremtiden som vil være konkurransedyktige.

SS: Du sier gründere, men dette må da like mye gjelde forskere?

EN: Ja, absolutt.

SS: Og forskere er jo kjent for å spesialisere seg dypere og dypere i et felt. Dette er litt sånn problematisk.

EN: Ja, og da trenger vi noen mekanismer som gjør at man kan jobbe på tvers. Og da kommer kunstig intelligens inn. Større kapasitet enn menneskelig hjerne som da har muligheten til å se på tvers tror jeg kan gi store gjennomslag.

SS: Men noen må ha drømt opp disse Ugelstadkulene. Det må ha vært noe veldig sært og kult med Uglestad.

EN: Ja, og du kan si det sånn at innovasjonen rundt disse kulene var stor når den kom, men det er først i dag 20-30 år etter at man virkelig ser anvendelsen av dem. Og når man da kan begynne å separere biologisk materiale med denne effektive metoden, så ser man virkelig hvilket terapeutiske muligheter og samfunnsnytter som kan komme ut av det. Og disse produseres i Norge, de produseres på Lillestrøm rett utenfor Oslo.

SS: Det er kjempekult! Jeg merker at de fleste av mine venner i Silicon Valley driver og flytter pengene sine for tiden. Fra bred generell kunstig intelligens, anvendt på dating eller hva det måtte være. Til kunstig intelligens for helse. For det er noe med at de siste pengene vi har kommer vi til å bruke på den fysiske kroppen vi lever i. Men gi oss et par eksempler til, ting dere gjøre i Aleap.

EN: Det kan jeg gjøre. Vi har ett selskap i dag som kom til oss med en ny test som effektivt kunne gjøre en kartlegging av din tarmflora.

SS:Hvorfor er det viktig?

EN: Alle har opp til nå trodd at det er viktig. Og mange norske folk har lest en bok som heter sjarmen med tarmen, som er en veldig innsiktsfull bok i hva som egentlig foregår i tarmen og hva den gjør. Så det man nå ser på internasjonal forskning er hvordan påvirkning de tarmbakteriene har på oss og det vi spiser. Og den påvirkningen er mye større enn hva vi tidligere har trodd. Så i dag er det da slik at storindustrien som for eksempel skal lage nye terapeutiske mulighet for framtiden er opptatt av hva som egentlig skjer når disse terapeutiske mulighetene kommer ned i tarmen. Brytes de ned eller påvirkes de av tarmfloraen? Og man har ikke hatt en veldig god, effektiv og rask metode for kunne gjøre målinger av bakterien og kartlegge tarmfloraen din og min. Så da kom det en gründer til oss i Forskningsparken med en ny test på hvordan dette kunne gjøres til en lav kostnad, og det kunne gjøres på kort sikt.

SS: Altså man tar en bæsjprøve også finner man ut hva slags bakterier, relativt til hverandre. Og noen av disse her er veldig viktige for vår helse, og noen av dem er veldig skadelig for vår helse. Og da kan dere hjelpe oss med bedre kosthold?

EN: Det kan hjelpe oss å designe ny mat. Matprodusentene i verden kan lage persontilpasset mat. Hvis du har en spesiell tarmflora, så skal du kanskje ha spesiell mat i framtiden. Det kan være en type grønnsaker som du bør spise på grunn av den tarmfloraen du har. Det kan være medisiner fordi du har en tarmflora som vil reagere på de medisinene som du allerede har.

SS: Kan dette fikses virkelig? Jeg ser på disse diettene som vi bli besatt av hvor det blir alt for mye av det ene og altfor lite av det andre. Også går vi til det neste. Og de fleste av oss har antagelig en veldig ubalansert tarmflora.

Men du sier at det går an å fikse tilbake uten noe grusom medisinering, eller enda verre metoder. Men ved å være virkelig smart på hva man spiser?

EN: Ja, man kan være smart på hva man spiser, for det vil påvirke tarmfloraen, men det er også mulig i dag og sette inn bakterier i tarmfloraen. Men man har ikke hatt gode muligheter til å teste dette her før nå. Og det er også grunnen til at dette kanskje har vært et felt som har gått litt under radaren.

SS: Nå har du gitt oss et eksempel som er vaccibody, du har nevnt dette med tarmflora. Hva heter de?

EN: De heter Biomi.

SS: De skal vi snakke med. Har du et eksempel til?

EN: Ja. Da kan vi gå i teknologisk retning. Og da går vi rett inn på operasjonsstua på et sykehus i Norge. Så er det ikke slik at hvis det kommer traumepasienter inn på akutten og må hasteopereres, så har altså legene som står rundt bordet og ser på den pasienten som ligger klar til å opereres mellom 3 og 5 minutter til å lese gjennom pasientjournalen. Og en gjennomsnittlig pasientjournal til deg og meg eller mange andre vil ha mellom 300 og 350 sider. Og da er det en del ting du må kartlegge der ganske fort. Blant annet så skal du gi legemidler, og da kommer vi inn på allergier. Hvis du har en del allergi så kan det være livstruende. Og det dør pasienter rundt om i verden av hvert eneste år, fordi de får feil medisin og skal haste-opereres. Og det vil si at du klarer ikke lese gjennom 300 sider på 10 minutter. Så da har vi et selskap som sitter hos oss som heter Ansys, de har utviklet en kunstig intelligens som scanner igjennom din pasientjournal på 3 sekunder, og den går også til det avsnittet som heter allergi og henter ut informasjon der. Men de ser også på hele pasientjournalen din, og vil også komme med forslag til at denne pasienten har kanskje flere allergier enn hva som står.

SS: Du får en effektiv oppsummering av pasientbildet, for det som er relevante i det øyeblikket.

EN: Ja, den trekker ut informasjon som kirurgen leses igjennom, og som er en beslutningsstøtte før du går i gang med pasienten. Og en menneskehjerne har ikke kapasitet til å lese igjennom denne pasientjournalen på 3 sekunder.

SS: Og det har ikke noe å si hvor dårlig håndskrift du har?

EN: Den leser alle typer språk, så det er ingen begrensning. Og den kan også lese notater som er ustrukturerte data, fordi det er ofte ett problem når man skal laste inn store datamengder.

SS: Men veldig kort, dette norske selskapet som hadde denne robotkirurgen hvor du ser på en skjerm og får veldig mye større presisjon. Og noe av det kan automatiseres, nå skal ikke vi gå dypt inne AI og etikk, for det skal vi snakke med flere om senere. Men hva skjer når det blir automatisert, for det er ikke alle avgjørelser i medisin, eller noe annet sted som er sort/hvitt. Det er kanskje en allergi, men du må nesten gi en medisin for det er det mye større sjanse for at det går bra. Hvordan kan de bake inn sånne avgjørelser?

EN: Jeg tror vi må se at teknologi er en beslutningsstøtte for helsepersonell som er utdannet. Fordi noen av beslutningene vil være kommunikasjon med pasienten direkte, og noe vil være basert på din erfaring og kunnskap, og noe ville i fremtiden være basert på den beslutningsstøtten du kan få fra teknologi.

SS: Men Erling, vi kan gå inn i web-sidene til Aleap og sjekke andre kule selskaper dere har. Men hva gjør man kommersielt med dette her? Er det bare å lage en gadget og begynne å selge til norske sykehus, eller amerikanske sykehus, eller må man bli kjøpt opp av Buyer?

EN: For det første, hvis du har en god idé som vil fungere innenfor helse, og du som gründer ønsker å komme inn i helsesystemet, så er det på en måte en vanlig forretningsutvikling av produktet ditt, men ved siden av det så er det også for de fleste helseprodukt en godkjenningsprosess. På slutten av utviklingsløpet må du godkjennes. I USA er det en organisasjon som heter FDA, ellers så har vi en europeisk organisasjon som må godkjenne det, så du må ha en sertifisering før du kan gå inn. Og det er noe av det vi hjelper våre selskaper med. De må lage en plan for hvordan de skal bygge opp den dokumentasjonen, som da skal gjøre de i stand til å få et godkjent produkt til slutt. I tillegg så må det være et helsevesen som er villig til å betale for ditt produkt. Vi ser at flere og flere produkter i dag godkjennes, men villigheten til å betale for dette her, den prisen du har tenkt å ta for produktet ditt er alt for høy, eller annerledes i forhold til det de norske myndighetene eller europeiske myndigheter er villig til å betale for produktet ditt.

SS: Jeg var i Trondheim på noe som heter manifestasjonen nylig. Og de har Adolf høye pris for kule grundere. Ganske bredt, og det som er fascinerende for meg er at alle de fire som fikk er innenfor medtech. Den ene heter Mezonic som driver med undersøkelse av hjerneceller, de ser etter skadet vev uten invasiv. Det andre er en måler som måler fisk og jeg tror det er mange tusen fisk i sekundet den måler, både på størrelse og vekt. Myworld som er 3D sensorer som brukes i medisinske situasjoner, og Moonlab som driver med helseovervåkning, med sånne bitte små sensorer bak øre. Fantastisk kule ting i Trondheim for de kan så mye sensorikk, mekanikk og robotikk og sånt. I Oslo skjønner jeg vi er fantastisk gode på kjemi, biologi og det medisinske ved det. Hvordan får du giftet de to miljøene?

EN: Det har vi klart, for vi har sagt at skal vi lykkes i lille Norge så må vi sørge for at vi ikke bygger barrierer. Vi må bygge samarbeid. Så hos oss så har vi i dag like mange selskaper som kommer utenfor Oslo, som kommer fra Oslo. Og da er det egentlig for oss og bygge bro mellom de ulike forskning og utviklingspartiene i Norge. Og du nevnte to, Trondheimsmiljøet og Oslomiljøet. Men vi har også Bergen og mange andre institusjoner. Så vi har brukt ganske mye tid på å finne samarbeidsmodeller mellom disse miljøene, for som jeg innledet med litt tidligere i samtalen, så tror vi at framtidige helseløsninger vil bestå av flere ting. Du må beherske ikke bare sensorikk og den type ting. Du må ha teknikk og teknologi i bonn, men dette smelter sammen med biologien og skal vi lage gode helseløsninger som har en global ambisjon, så må vi ha beherske begge deler.

SS: Amen, vi må gjøre mer av det. Og folk som klarer å koble på tvers av disse fagene er utrolig viktig, derfor er det veldig bra det dere gjør i Aleap! Kan du si veldig fort om noe du synes er skummelt i alt dette. Er det er noe du er spesielt opptatt av rent samfunnsmessig?

EN: Ja, vi begynte jo å innlede samtale med bioteknologi. Og det som er med det ordet bioteknologi, er at det på den ene siden er biologi, altså biologiske prosesser. Og på den andre siden teknologi. Og da er det som du har et tveegget sverd. På den ene siden har du fantastiske muligheter til å kunne påvirke biologiske prosesser, som vi er i full gang med å gjøre. På den andre siden så er det hvor langt du skal trekke dette. Hele tiden presenteres det nye muligheter, og vi vanlige folk som skal prøve å forstå dette her klarer ikke heller forholde oss til de nye tingene. Og da tror jeg det viktigste er åpenhet. Åpenhet rundt debatten hvordan vi håndterer dette her. Åpenhet rundt etikk og moraldebatten rundt disse tingene. Åpenhet rundt innovasjon og forskningsmiljøene, slik at man forstår hva de holder på med, og at de snakker ett språk som flere kan forstå. Også tror jeg også at det vil bygge ned i barrierene, og det vil også legge grunnlaget for en god diskusjon for hvor langt vi skal trekke dette her og hvor vi skal sette grensene.

SS: Veldig kult. Hvis du finner på en Gadget eller en pille som kan fikse Silvija og hennes tidssans, så vil jeg ha den. En ting er at jeg er født 10 minutter for sent, men jeg var for sen til bryllupet mitt, og folk sier jeg kommer til å være for sen i begravelsen min.

Hva er de viktigste tingene du vil at folk skal huske fra samtalen vår?

EN: Det er at man må være nysgjerrig på alle nye ideer, for utviklingen går bare fortere og fortere. Så de menneskene som ikke er nysgjerrig på hva som vil komme, vil ramle helt av lasset. Men på den andre siden så må vi være åpne med alt vi gjør. Det vil danne grunnlaget for at vi finner gode løsninger fremover.

SS: Supert. Tusen takk for at du tok deg tid til å lære bort noe om biotech.

EN: Tusen takk for at jeg kunne komme!

SS: Og takk til dere som Lørna.


Du har lyttet til en podcast fra Lørn.tech, en lærings dugnad om teknologi og samfunn. Følg oss i sosiale medier og på våre nettsider Lørn.tech



Hva gjør dere på jobben?

Jobben min er å kommersialisere norske helseselskaper. For eksempel å sørge for at teknologiske nyvinninger innenfor bioteknologi blir til kommersielle produkter eller tjenester som igjen kan komme samfunnet til nytte.

Hva er greia med biotech?

Greia med biotech er både fascinerende og skremmende. Det er vanskelig for folk å skille mellom muligheter og trusler. Er biotech medisinske revolusjoner av stor nytteverdi eller utfordrer det menneskeheten?

Hvorfor er det spennende?

Det er spennende fordi det gir oss muligheten til å ta kontroll over biologien.

Hvorfor er det skummelt?

Det er skummelt fordi det gir oss muligheten til å ta kontroll over blant annet evolusjonsprosessen.

Ditt beste eksempel på biotech?

IVF-behandling ble for første gang gjennomført i 1978. Her ble det nyeste innenfor biotech brukt til å realisere mulighetene som denne teknologien ga i å løse utfordringen for mange barnløse foreldre.

Dine andre favoritteksempler på biotech, internasjonalt og nasjonalt?

Det som skjer innenfor kreftbehandling og som utvikles akkurat nå. Blant annet norske Vaccibody som er et av selskapene som er ledende i utviklingen. Det tas prøve av kreftsvulsten og på bakgrunn av dette utvikles det en terapeutisk vaksine som er persontilpasset.

Hvordan funker det egentlig?

Det er i dag mulig å ta ut celler av pasientene, modifisere disse cellene og sette de tilbake. Pasientens immunsystem vil da kunne gå løs på kreftsvulsten. Videre vil det bli muligheter for å bruke genredigering, som allerede eksisterer

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?

Vi har gode forskningsmiljøer innenfor kreft. I tillegg har vi svært kompetente personer i bioteknologirådet.

Et kort biotech-sitat?

Det er ikke nødvendigvis selvmord å tukle med genene våre, men vi kan risikere å tukle så mye med Homo sapiens at vi ikke kommer til å være Homo sapiens lenger.

Erling Nordbø
Partner
ALEAP
CASE ID: C0022
TEMA: SECTOR RELATED INNOVATION
DATE : 180928
DURATION : 26 min
LITERATURE:
Bioteknologirådet
YOU WILL LØRN ABOUT:
Inkubator
Kommersiell bioteknologi
QUOTE
"Greia med biotech er både fascinerende og skremmende. Det er vanskelig for folk å skille mellom muligheter og trusler. Er biotech medisinske revolusjoner av stor nytteverdi eller utfordrer det menneskeheten?"
More Cases in topic of SECTOR RELATED INNOVATION
#C0029
SECTOR RELATED INNOVATION
Enorme muligheter med bioøkonomi

Marius Øgaard

Founder

The Life Science Cluster

#C0028
SECTOR RELATED INNOVATION
Hvordan kan naturlige proteiner i kroppen bli til «supermedisin»?

Simone Mester

PhD stipendiat

UiO

#C0027
SECTOR RELATED INNOVATION
Hva er greia med BioTech og krill i Antarktis?

Lotte M. B. Skolem

Director Prod & Tech

Aker Biomarine