Hva gjør dere på jobben?
Jeg bygger opp et nytt bioteknologiselskap, hvor vi har en ny og bedre test for å analysere tarmbakterier og hvordan de påvirker vår helse.
Hva er greia med biotech?
Det er mange nye og spennende teknologier som kan redde liv, og gjøre det mulig å hjelpe mennesker til å ha en bedre livskvalitet.
Hvorfor er det spennende?
Det kommer stadig ny teknologi og nye oppdagelser, og det hele går veldig fort
Ditt beste eksempel på biotech?
Insulin som brukes for å behandle mennesker med diabetes. Tidligere ble insulin renset opp fra deler av grisen og mange hadde reaksjoner på denne form for insulin. I dag, på grunn av bioteknologi, har man konstruert mikroorganismer som lager menneskelig insulin mye rimeligere, raskere og sikrere enn når det ble isolert fra gris.
Dine andre favoritteksempler på biotech, internasjonalt og nasjonalt?
Nyere DNA-teknologier, blant annet DNA-sekvensering, gjør det mulig å tilpasse behandling til den enkelte person, som bidrar til mer effektiv behandling og mindre bieffekter. Dette kalles persontilpasset medisin.
Hvordan funker det egentlig?
Ved å bestemme personens DNA-profil og tarmbakterieprofil kan man forutsi hva slags behandling som er best for den enkelte. Med andre ord tar legen noen tester og kan gjøre mye bedre valg om riktig behandling basert på resultatene.
Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?
Det er mye fokus på kreftforskning og mange gode miljøer for dette, både akademisk og kommersielt. Dette viser at dersom man har fokus på noe er det mulig å lykkes internasjonalt.
Et kort biotech-sitat?
The biggest innovations of the 21st century will be at the intersection of biology and technology av Steve Jobs.
Hva gjør dere på jobben?
Jeg bygger opp et nytt bioteknologiselskap, hvor vi har en ny og bedre test for å analysere tarmbakterier og hvordan de påvirker vår helse.
Hva er greia med biotech?
Det er mange nye og spennende teknologier som kan redde liv, og gjøre det mulig å hjelpe mennesker til å ha en bedre livskvalitet.
Hvorfor er det spennende?
Det kommer stadig ny teknologi og nye oppdagelser, og det hele går veldig fort
Ditt beste eksempel på biotech?
Insulin som brukes for å behandle mennesker med diabetes. Tidligere ble insulin renset opp fra deler av grisen og mange hadde reaksjoner på denne form for insulin. I dag, på grunn av bioteknologi, har man konstruert mikroorganismer som lager menneskelig insulin mye rimeligere, raskere og sikrere enn når det ble isolert fra gris.
Dine andre favoritteksempler på biotech, internasjonalt og nasjonalt?
Nyere DNA-teknologier, blant annet DNA-sekvensering, gjør det mulig å tilpasse behandling til den enkelte person, som bidrar til mer effektiv behandling og mindre bieffekter. Dette kalles persontilpasset medisin.
Hvordan funker det egentlig?
Ved å bestemme personens DNA-profil og tarmbakterieprofil kan man forutsi hva slags behandling som er best for den enkelte. Med andre ord tar legen noen tester og kan gjøre mye bedre valg om riktig behandling basert på resultatene.
Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?
Det er mye fokus på kreftforskning og mange gode miljøer for dette, både akademisk og kommersielt. Dette viser at dersom man har fokus på noe er det mulig å lykkes internasjonalt.
Et kort biotech-sitat?
The biggest innovations of the 21st century will be at the intersection of biology and technology av Steve Jobs.
MikroberDNA-teknologi
TED Talks om biotech
Del denne Casen
En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg.
Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.
En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.
Flere caser i samme tema
More Cases in the same topic
Marius Øgaard
Founder
The Life Science Cluster
Simone Mester
PhD stipendiat
UiO
Lotte M. B. Skolem
Director Prod & Tech
Aker Biomarine
Velkommen til Lørn.tech, en lærings dugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres, Sunniva Rose og venner.
Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn om biotech. Dette er Silvija Seres og jeg har med meg Morten Isaksen, daglig leder i Biome. Velkommen Morten!
Morten Isaksen: Takk for det. Flott og være her!
Silvija: Når vi spurte litt på Facebook hvem vi skal snakke med av gründere som gjør noe kult innenfor biotech, så var det ganske mange som mente at det dere gjør er noe av det kuleste som skjer i Norge i biotech. Kan du forklare litt hva dere gjør?
Morten: Ja, det vi gjør er å se på hvordan bakterier i tarmen påvirker vår helse. Det finnes flere måter å gjøre sånn type analyse på i dag. Stort sett baserer det seg på moderne dna-sekvenseringsteknologi, som er veldig flott som et forskningsredskap for å se alt som er der og se på hele bildet. Men hvis man tenker en test som skal gjøres på vanlig basis, så er det ikke det beste redskapet. Derfor har vi kommet opp med en annen teknologi som gjør at ting som tar 4-6 uker å gjøre tradisjonelt kan gjøres på under en dag.
Silvija: Jeg tenker litt tilbake for noen år siden så var det en av konene til en av disse Googlegutta som lagde twenty three and me hvor du skulle ta en sånn q-tip og sende det til dem, også fikk du oversikt over genbildet ditt. Hva gjør jeg nå, dytter en q-tip i bæsjen min og sender til dere og får oversikt over «biomet» mitt?
Morten: På en måte så er det det som skjer, ja. Vi har en litt annen måte og samle det inn på, men det er ikke så veldig viktig for denne diskusjonen. Men ja, det er flere måter å få tilgang til den informasjonen på, men det enkleste er jo å ta en avføringsprøve og gjøre en analyse av hva slags bakterier som kommer.
Silvija: En super amatør inngang her. Jeg plukket opp litt morsomme artikler i Economist for noen år siden, og jeg har blitt veldig fascinert av noe som sto om biome vårt. Man kombinerer biologi og medisin og fokuserer veldig mye på bakteriene som vi har i kroppen vår. Første sjokk for meg var at det er en halv kilo med bakterier i kroppen til hver og en av oss, og dette er et eget univers som bor inni kroppene våre. Også er vi vant til å tenke antibiotika for og ta bort bakterier, og bruke antibac på hendene, men mange av disse er helt nødvendige for at vi skal funke?
Morten: Ja, og det er en ny forståelse som man har fått de siste årene. Før har det vært veldig fokus på de patogene bakteriene, de farlige bakteriene. Også begynner man å forstå etterhvert at dette er veldig viktige organismer som bidrar til veldig mange viktige funksjoner for kroppen vår for at den skal fungere.
Silvija: Sånn som hva?
Morten: Vi har flere bakterier enn menneskeceller.
Silvija: Men de er egentlig vennene våre?
Morten: De er vennene våre og vi bør ta godt vare på dem.
Silvija: En av de andre tingene som sto der som var litt provokative, men basert på publikasjoner i nature and science så det er ikke bare tull. At de har sett noe sammenheng med at for mye antibiotika på feil tidspunkt i livet kan drepe noen av de gode bakteriene også. Og de har sett at hvis en bestemt type bakterier nærmeste utdør i kroppen din, så sliter tarmen din med å trekke ut tilstrekkelig nitrogen til å drive med oppbygging av hjernen.
Så for mye antibiotika på feil tidspunkt til feil barn kan ha en sammenheng med for eksempel autisme.
Morten: Ja, dette er et forskningsområde. Det er ikke konkluderte studier enda. Man ser sammenhenger, også vet man ikke helt hva som kom først. Det er litt sånn høna og egget. Men noen spennende forskning som er gjort nå i det siste er at man har tatt mikrobiom fra autistiske barn og overført det til mus, som ikke har noen tarmbakterier. Også ser man at disse musene begynner å oppføre seg som om de har autisme.
Silvija: Så de blir veldig opptatt av en bestemt ting?
Morten: Ja, det er klinkekuler som de får også skal de grave. Vanlige mus gjør det et par ganger også går de bort. Men disse autistiske musene bare graver og graver, og de måtte avslutte forsøket for de stoppet ikke. De ble helt fokusert på den oppgaven, og det er typiske autistiske trekk. Så dette skjedde etter at de fikk disse tarmbakteriene fra autistiske barn. Så det er helt klart at det er ting som skjer her, og man snakker om «gut brain axis» at det er kommunikasjon mellom bakterier i tarmen og ting som skjer i hjernen. Man vet jo ikke alt enda, men at det er sammenhenger og ting som skjer der er man veldig klar over.
Silvija: Jeg har en doktorgrad i digresjon, og det er problematisk når man har en 15 minutters samtale, men jeg leste nylig en bok som er kjempe gammel som heter molecules av emotions. Av en farmasøyt som kan veldig mye om enzymer og mye annet spennende, og kranglet med veilederen sin fordi han kuppet hennes forskning og tok lille Nobelprisen innenfor feltet på dette her. Men hun snakker veldig mye om at de enzymene og kjemikalene vi har i kroppen, som vi trodde var alene opptatt av hva som funker i hjernen, finnes faktisk også i magen og påvirker veldig utforming av både følelser og kanskje noen mer intellektuelle prosesser.
Morten: Ja, man snakker også om depresjon hvor man kan se forskjellig tarmbakterieprofiler på det. Og disse bakteriene i tarmen skiller ut masse forskjellig enzymer og stoffer. Og hvis man måler for eksempel metabolitter, altså nedbrytningsstoffer i blodet. Så kommer nesten 50% av stoffene i blodet fra bakterier i tarmen. Så veldig mye av det som skjer i kroppen vår er påvirket av det som skjer i tarmen. Jeg synes dette er utrolig spennende, det er jo derfor jeg jobber med dette. Og det vi gjør i Bio-me er og åpne ett vindu og gjør det lettere tilgjengelig slik at man kan få mer kunnskap rundt dette.
Silvija: Hvordan blir dette til business?
Morten: Vi flyttet inn på Aleap, som dere har snakket med tidligere. Var en av de første der, og det har vært veldig viktig for oss. Vi har også tilgang til ShareLabs som også er på forskningsparken, ett sånt Lab-hotell. For ett lite selskap å bygge opp en stor lab virksomhet er ganske omfattende.
Silvija: Fordi man trenger mye utstyr?
Morten: Ja, så vi utvider panelet på testen. Vi har testen på plass, men vi ønsker at det skal være flere bakterier der. Slik at man i løpet av 2-3 timer kan ta hundrevis av avføringsprøver, hvor man kan se på en 50-150 forskjellig bakterier i avføringen og få en profil på dette her i løpet av noen få timer.
Silvija: Slår meg at dette burde være en fin automatiseringsoppgave?
Morten: Ja, det er helt klart en automatisering av hele opplegget. Nå er det optimalisering som vi gjør, så vi er ikke der helt enda. Men det vil helt klart gå den veien.
Silvija: Dette er en helt ny måte og tenke farmasi på også. Er dette en del av selvdiagnostiserings bølgen vi snakker om?
Morten: Ja, det er et felt. Men jeg tenker når vi snakker farmasi så er det dette med hvordan bakteriene påvirker medisiner et veldig spennende område, hvor vi tror at det er vel der vi først vil få et slags gjennombrudd, fordi at det er så kort vei. Og man forstår at ganske høy andel av forskjellige medikamenter som brytes ned har bivirkninger. Og det er hvilke bakterier som er i tarmen som påvirker disse tingene. Ett eksempel er jo også kreftmedisin, hvor man har sånne immune checkpoint inhibitors.
Silvija: Som da stopper immunsystem fra å være altfor ivrig?
Morten: Ja, dette er jo ett felt som man også utforsker nå, men man ser helt tydelig at de som responderer på den behandlingen, og de som ikke responderer på den behandlingen har forskjellig tarmbakterie profil.
Silvija: Så når vi snakker om at vi har veldig forskjellig kjemi så er det egentlig at vi har forskjellig bakterieflora, som påvirker kjemien vår?
Morten: Ja, det er jo begge deler selvfølgelig.
Silvija: Men hvordan samarbeider disse bakteriene med kroppen min. Utløser de noe form for enzymer, eller hva gjør de med kroppen min?
Morten: Ja det er masse forskjellige ting. Maten vi spiser for eksempel er næring for bakteriene, som da gir energi og forskjellige ting til cellene våre. Hele immunforsvaret vårt er utdannet av bakteriene våre i tarmen. Veldig mye av immunforsvaret er i tarmen, så der er det interaksjon hele tiden.
Silvija: Kan det henge sammen med morsmelk også?
Morten: Ja, i morsmelka så er det komponenter som gjør at han får de riktige bakteriene til å begynne med livet.
Silvija: Jeg kommer fra gamle Jugoslavi fra en by som heter Novi Sad, langs en by som heter Donau. Og jeg har hørt at vannet i Donau har være vært gjennom menneskekroppen syv ganger før den når byen min. Og der har jeg badet masse. Også har jeg merket at når jeg reiser med min norske man rundt omkring i verden så blir jeg aldri syk, og han er mye mere følsom enn meg. Så en ting er morsmelk, men omgivelsene våre trenere oss opp, kanskje gjennom bakteriefloraene eller?
Morten: Ja, det er en hygienehypotese hvor man liksom skal ha det veldig rent, og at det er godt for en. Også begynner man og se at det kanskje ikke er det som er det beste. Folk som for eksempel vokser opp på en bondegård, eller har hund har mye sterkere immunforsvar. Og det er for at man blir utsatt for disse type tingene. Det er en bok som heter «dirt is good» bare for å sette det litt på spissen. Og det ser man få mot at det er nyttig for oss som menneske å bli eksponert for forskjellige omgivelser, slik at de får et rikt utvalg av mange forskjellige typer bakterier slik at man bli mer motstandsdyktig.
Silvija: Hva gjør dere. Hvordan finner dere ut hvilke bakterier som er der?
Morten: Det vi gjør i Bio-me er at vi basere oss på den forskning som allerede er gjort. Det er bygd opp store databaser på hvilke bakterier som er i tarmen, hvor ofte de er til stede, hvordan de påvirker helsebilde osv. Også fokusere vi på de mest interessante. Det er ikke vårt mål å se på absolutt alt som er der, for det er kanskje flere hundre, noen sier kanskje også flere tusen. Jeg er ikke helt sikker på det. Og hva er en bakteriestamme? Det er også et interessant spørsmål, for det endrer seg hele tiden. Men vi ser på der det er godt dokumentert, hvor vi vet at det er en viktig bakteriecelle så er det de vi plukker ut, også finner vi spesifikke genområder som vi kan bruke for å påvise akkurat den bakterien og ingen andre, også bygger vi opp testen vår basert på det.
Silvija: Men kan jeg forretningsutvikle litt med deg her og nå. Jeg bare tenker istedenfor at noen må sende dere prøver, for det er ikke superkult verken for dere eller for den som sender. Kunne man ikke svelget en pille som kunne gjort jobben inne i tarmen med sensorikk? Eller er det umulig å gjøre den sensorikken så liten og i stand til å sende data til skyen fra doen din?
Morten: Jeg kjenner ikke noe teknologi som gjør at man kan gjøre diagnostikken via en sånn pille. Det finnes et selskap som utvikler en pille hvor du svelger den, også får du avføringsprøven av den. Fordelen med den er at du da kan ta forskjellig steder i tarmen, for det kan være litt forskjellig sammensetning på forskjellige steder.
Silvija: Og det endre seg gjennom tarmen også?
Morten: Ja. Så det man får til slutt er bare en del av historien.
Silvija: Det er litt som å lege disse sirklene på trærne?
Morten: På en måte. Men det er liksom det mest hensiktsmessige akkurat nå da.
Så vidt vi kjenner så er det ikke noe teknologi som gjør at man kan gjøre det så enkelt.
Men man kan kanskje gjøre en hudanalyse på det, men man ser det er forskjell på bakterier i munnhulen og det som er i tarmen, så det er jo forskjellige problemstillinger rundt det.
Silvija: Men om ikke Apple, kanskje Wilroy og Boch som lager doskålene våre. Jeg bare tenker i gamle dager så sjekket man bæsjen til keiseren i Kina hver dag.
Husene våre blir sykehusene våre framover, så kanskje man kan bygge opp noe av den infrastrukturen slik at husene blir virkelig smarte?
Morten: Ja. Intelligente toaletter er jo selskap som vi jobber med, og vi har faktisk dialog med ett av disse for å se om vi kan integrere teknologi inn til hva de gjør. Så det er ting som kanskje kommer.
Silvija: Hva synes du er det mest spennende med det du gjør, og hva synes du er det mest skumle?
Morten: Det mest spennende akkurat nå er vel dette med medisinering og kreftbehandling, hvor vi mener at vi nå kan positivt bidra til at man har mer intelligent måte å behandle kreftpasienter på. Vite på forhånd sannsynlighet for at den behandlingen kan fungere, slik at man kan redde liv rundt akkurat det. Eller så tenker jeg at akkurat det vi jobber med mikrobiom og bakteriene er kanskje ikke den mest kontroversielle delen av bioteknologi. Vi tenker mer at dette er en måte å kunne ta kontrollen over din helse på, for du kan faktisk gjøre noen ting. Det er mye vanskeligere å endre på våre gener. Det er teknologi for det også, men den er litt mere vanskelig. Men det å si «ok, jeg skal spise mer fiber, jeg kan spise mer varierte kost, jeg trenger å kanskje ha fokus på den type diett». Og da ser man at forskjellige dietter har forskjellig effekt på forskjellige mennesker, antagelig på grunn av sammensetningen av bakteriene igjen. Så vi mener at dette kan være en flott måte til å ta kontroll over helsen din på en helt annen måte, og få et nytt perspektiv enn det man har hatt tidligere.
Silvija: Har du noen favoritt eksempler på andre, Norge eller internasjonalt?
Morten: Den mest klassiske suksesshistorien på bioteknologi er insulin. Tidligere var insulinen diabetikere tok fra grisebukspyttkjertelen. Og det var jo ikke et humant insulin, så det var mange som reagerte på det. Mens på grunn av bioteknologi nå så har man da modifisert bakterier, som lager humant insulin slik at det er akkurat det samme som er i kroppen. Og det ville ikke vært mulig uten at man hadde bioteknologi.
Silvija: Hva vil du anbefale folk å lese?
Morten: Det er en bok som heter Sjarmen med tarmen som er veldig populær. Også er det endel flotte TED Talks rundt dette her, og det er jo folk som er innenfor dette feltet som prøver å populærvitenskapelig forklare disse tingene.
Silvija: Så det vi snakker om er egentlig ett veldig godt eksempel på denne tverrfagligheten som vi møter i alle felt nå. Dette er både biologi, medisin, kjemi, farmasi, regulering?
Morten: Ja, helt klart.
Silvija: Er det skummelt? Vi snakker om ganske intime data, hvordan håndterer dere det?
Morten: Vi har et forskningssamarbeid med NTNU rundturen dette med disse Hunt-studiene, hvor vi da vil ha mulighet til å ta analyse av avføringsprøver som tas i forbindelse med det studie her i Norge. Men vi vil jo ikke vite hvilken person dette kommer fra, vi vil bare ha ett ID nummer å forholde oss til, og det er helt greit for oss.
Silvija: Det er ikke sånn at man begynner å få tilsendt masse rar reklame?
Morten: Nei. Og hvis folk er interessert i å holde seg oppdatert, så vil vi kunne bidra med det selvfølgelig. Men alt vi gjør vil anonymiseres og håndteres på den måten.
Silvija: Veldig kult. Hva er det som er unikt med å være fra Norge i forhold til det dere gjør?
Morten: Forskningsfokuset rundt dette i Norge er ikke så veldig stort. Det er noen grupper som jobber med det, men når vi drar på internasjonale konferanser så er det veldig ofte store miljøer fra Sverige, Danmark, Finland, også er det sjeldent at det er noen fra Norge. Det er ikke det at det ikke skjer noe ting, men det er flere i andre land som jobber aktivt med dette. Men vi ser at det begynner å vokse frem ting. Så for eksempel dette med denne Hunt-studien som er en unik mulighet, som man bare har i Norge. Hvor man har kanskje en 15-20000 personer som man har avføringsprøver fra, samtidig med en ganske omfattende medisinsk historie. Og det er det ingen andre steder i verden som har.
Silvija: Har du et sitat som du har lyst til å legge igjen hos folk?
Morten: Det var vel han godeste Steve Jobs som sa det spennende som skjer i fremtiden er interaction mellom biologi og teknologi. Og det er vel der vi ser veldig mye spennende som skjer nå.
Silvija: kjempespennende. Dette her skal vi lære mer om. Tusen takk for at du var her og fortalte oss om Bio-Me Morten Isaksen.
Morten: Takk for det.
Silvija: Og takk til deg som hørte på.
Du har lyttet til en podcast fra Lørn.tech. En læringsdugnad om teknologi og samfunn. Følg oss i sosiale medier og på våre nettsider Lørn.tech
LØRN AS, c/o MESH,
Tordenskioldsgate 2
0160 Oslo, Norway
Bibliotek
Om LØRN
© 2024 LØRN AS
Du må være Medlem for å dokumentere din læring med å ta quiz
Allerede Medlem? Logg inn her:
Du må være Medlem for å kunne skrive svar på refleksjonsspørsmål
Allerede Medlem? Logg inn her: