LØRN Case #C0027
Hva er greia med BioTech og krill i Antarktis?
I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med Direktør for produkt og teknologi i Aker BioMarine, Lotte Skolem. Lotte er utdannet Sivilingeniør i Nanoteknologi fra NTNU i Trondheim og fikk øynene opp for bioteknologi da hun studerte bionanoteknologi på skolen. Aker BioMarine fisker krill i Antarktis og prøver å lage så mye nyttig og lurt av den som mulig. I episoden får du vite hvordan Aker BioMarine skaper verdier og nye bioteknologiprosesser ved bruk av krill.

Lotte M. B. Skolem

Director Prod & Tech

Aker Biomarine

"BioTech er sentralt i alt fra produksjon av øl, papir og vaksiner til gensekvensering og manipulering av mikroorganismer, planter, dyr og mennesker, til personalisert diagnostikk, predikering og behandling."

Varighet: 22 min

LYTTE

Ta quiz og få læringsbevis

0.00

Du må være medlem for å ta quiz

Ferdig med quiz?

Besvar refleksjonsoppgave

Hvem er du, og hvordan ble du interessert i bioteknologi?

Jeg har to barn på ett og tre år og er glad i å lære og trives med et høyt tempo. Jeg har vært fascinert av bioteknologi så lenge jeg kan huske, men det var først da jeg studerte bionanoteknologi ved NTNU at jeg for alvor fikk øynene opp for hva som er mulig.

Hva gjør dere på jobben?

Vi fisker krill i Antarktis, begynner prosesseringen av den direkte på båten, fortsetter prosessen på land (i Houston) og prøver å lage så mye nyttig og lurt ut av den som mulig.

Hva er egentlig bioteknologi?

Bioteknologi er verktøy som brukes til å måle, manipulere, reparere og skreddersy det meste av det vi mennesker virkelig bryr oss om. Bioteknologi står sentralt i alt fra produksjon av øl, papir og vaksiner til gensekvensering og -manipulering av mikroorganismer, planter, dyr og mennesker, til personalisert diagnostikk, predikering og behandling.

Hvorfor er det spennende?

Fordi det finnes nærmest ubegrensede muligheter, og mange av problemene vi sliter med i dag, kan – i teorien – adresseres med bioteknologi (sykdommer, underernæring/feilernæring, plast i havene, global oppvarming, oljeutslipp, og så videre).

Hvorfor er det skummelt?

Som all teknologi kan også bioteknologi misbrukes. I tillegg lever bioteknologi sitt eget liv på mer enn én måte – endringene man gjør, skjer jo ofte nettopp i noe levende, og det kan løpe løpsk i naturen. Det er også vanskelig å «putte noe tilbake i sekken» hvis man først har bevist at noe kan gjøres, for eksempel selektering av fostre, bremsing av aldringsprosesser og så videre. Denne irreversibiliteten gjør at føre var-prinsippet blir ekstra viktig for bioteknologi.

Ditt beste eksempel på bioteknologi?

Vaksiner og «Point of care»-testing

Dine andre favoritteksempler på bioteknologi, internasjonalt og nasjonalt?

Enzymer, Golden Rice, CRISPR, antibiotika samt alger til produksjon av biodiesel, biopolymerer, fiksering av CO2, og så videre.

Er det noe vi gjør her i Norge som er unikt?

Vi har fremragende forskningsmiljøer innen marin sektor og på industriprosesser. Norge er også kjent for å være gode på tverrfaglig samarbeid og interessert i å ta i bruk ny teknologi (inkludert digital teknologi). I tillegg er vi vant til å ha en relativt åpen og faktabasert debatt om viktige etiske spørsmål i det offentlige rom.

En kort biotech-sitat for å hekte på bildet ditt ved publisering?

Vann, vin og vaksiner – bioteknologi er verktøy for de viktige tingene i livet

Hvem er du, og hvordan ble du interessert i bioteknologi?

Jeg har to barn på ett og tre år og er glad i å lære og trives med et høyt tempo. Jeg har vært fascinert av bioteknologi så lenge jeg kan huske, men det var først da jeg studerte bionanoteknologi ved NTNU at jeg for alvor fikk øynene opp for hva som er mulig.

Hva gjør dere på jobben?

Vi fisker krill i Antarktis, begynner prosesseringen av den direkte på båten, fortsetter prosessen på land (i Houston) og prøver å lage så mye nyttig og lurt ut av den som mulig.

Hva er egentlig bioteknologi?

Bioteknologi er verktøy som brukes til å måle, manipulere, reparere og skreddersy det meste av det vi mennesker virkelig bryr oss om. Bioteknologi står sentralt i alt fra produksjon av øl, papir og vaksiner til gensekvensering og -manipulering av mikroorganismer, planter, dyr og mennesker, til personalisert diagnostikk, predikering og behandling.

Hvorfor er det spennende?

Fordi det finnes nærmest ubegrensede muligheter, og mange av problemene vi sliter med i dag, kan – i teorien – adresseres med bioteknologi (sykdommer, underernæring/feilernæring, plast i havene, global oppvarming, oljeutslipp, og så videre).

Hvorfor er det skummelt?

Som all teknologi kan også bioteknologi misbrukes. I tillegg lever bioteknologi sitt eget liv på mer enn én måte – endringene man gjør, skjer jo ofte nettopp i noe levende, og det kan løpe løpsk i naturen. Det er også vanskelig å «putte noe tilbake i sekken» hvis man først har bevist at noe kan gjøres, for eksempel selektering av fostre, bremsing av aldringsprosesser og så videre. Denne irreversibiliteten gjør at føre var-prinsippet blir ekstra viktig for bioteknologi.

Ditt beste eksempel på bioteknologi?

Vaksiner og «Point of care»-testing

Dine andre favoritteksempler på bioteknologi, internasjonalt og nasjonalt?

Enzymer, Golden Rice, CRISPR, antibiotika samt alger til produksjon av biodiesel, biopolymerer, fiksering av CO2, og så videre.

Er det noe vi gjør her i Norge som er unikt?

Vi har fremragende forskningsmiljøer innen marin sektor og på industriprosesser. Norge er også kjent for å være gode på tverrfaglig samarbeid og interessert i å ta i bruk ny teknologi (inkludert digital teknologi). I tillegg er vi vant til å ha en relativt åpen og faktabasert debatt om viktige etiske spørsmål i det offentlige rom.

En kort biotech-sitat for å hekte på bildet ditt ved publisering?

Vann, vin og vaksiner – bioteknologi er verktøy for de viktige tingene i livet

Vis mer
Tema: Innovasjon i ulike sektorer
Organisasjon: Aker Biomarine
Perspektiv: Storbedrift
Dato: 180928
Sted: OSLO
Vert: Silvija Seres

Dette er hva du vil lære:


BiotechKrillAntarktisØkosystemer

Del denne Casen

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Dette er LØRN Cases

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. 

Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

Vis

Flere caser i samme tema

More Cases in the same topic

#C0021
Innovasjon i ulike sektorer

Harald Throne-Holst

Professor

SIFO og OsloMet

#C0029
Innovasjon i ulike sektorer

Marius Øgaard

Founder

The Life Science Cluster

#C0028
Innovasjon i ulike sektorer

Simone Mester

PhD stipendiat

UiO

Utskrift av samtalen: Hva er greia med BioTech og krill i Antarktis?

Velkommen til Lørn.tech, en lærings dugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres, Sunniva Rose og venner. 

 

Silvija Seres: Hei og velkommen til en ny episode av Lørn om biotech. Dette er Silvija Series og med meg har jeg Lotte Skolem som er direktør for produkt og teknologi i Aker biomarine. Velkommen!

 

Lotte Skolem: Tusen Takk for invitasjonen.

 

Silvija: Det er egentlig litt morsomt å snakke om biotech, fordi vi har flere damer enn menn. Men når vi snakket om droner for eksempel så var det vanskelig å finne damer. Har det noe med at dette er nærmere biologi og sånn. Har du noe teori på det? 

 

Lotte: Nei, jeg synes det er vanskelig å forstå. Jeg synes også droner er kjempekult, så skjønner ikke hvorfor det ikke er flere jenter der. Men vi ser ofte at det er flere jenter i bioteknologi og kjemi og den type ting. Kanskje fordi det er mer konkret. 

 

Silvija: Kanskje man er nærmere et konkret samfunnsoppdrag også? 

 

Lotte: Ja, man ser veldig fort nytten. Alt som har med helse og sånn ser vi ofte det er mer kvinner.

 

Silvija: Lotte, du er en forsker av bakgrunn. Du må hjelpe oss å forstå hva Aker biomarine gjør, men hjelp oss først og fremst og forstå hvor du kommer fra. Hva er det du kan?

 

Lotte: Jeg er sivilingeniør i nanoteknologi fra NTNU Trondheim. 

 

Silvija: Hva er nanoteknologi?

 

Lotte: Nanoteknologi er definert som teknologi på størrelse mellom 0,1 og 1 nanometer. Så det vil si bitte lite. En nanometer er en milliarddels meter. Du kan si at det går ca. 10 hydrogen atomer på en nanometer. Så det er på atomnivå. 

 

Silvija: Så dere må skru ting med ekstremt sterke mikroskoper, eller hvordan gjør dere det? 

 

Lotte: Nanoteknologi har blitt litt hype. Nå har det kanskje gått litt over igjen, men det var en stund hvor det virket som noe nytt. Men nanoteknologi har naturen alltid drevet med. Og det er nettopp derfor bio nanoteknologi er kjempespennende, for det er jo teknologi på kroppens egne størrelsesorden. Det er den størrelse molekylene er, det er på det nivået reaksjoner skjer. Så i både kjemi og bioteknologi er man på den nanoskalaen hele veien. 

 

Silvija: Men hva er da forskjellen mellom en kjernefysiker og en nanoteknolog?

 

Lotte: Du kan i teorien si at du har nanoteknologi innenfor kjernefysikk også, men det interessante som man utvikler eller modifiserer skjer på nanonivået. Og det som er kult med nano er at der begynner helt andre regler å gjelde. På den størrelsesorden som vi er så er vi vant til å forholde oss til tyngdekraften og helt basic naturregler. Når du kommer på nanonivå er ikke det viktig lengre. Da er det helt andre egenskaper som gjelder og andre lover og størrelsesforhold som blir viktige. Og type materialer som du trodde du kjente må du bli kjent med på nytt. Så gull som vi alltid har tenkt er helt inert. Det vil ikke reagere med noe som helst. Når du kommer til nanonivår og har nanopartikkel størrelse så blir det kjempe reaktivt og fungerer som en katalysator. Det har helt andre egenskaper. 

 

Silvija: Oj! Men du må komme deg ned dit, hvordan gjør du det?

 

Lotte: Nei det er et klassisk top-down, bottom-up som jeg prøvde å Google da jeg gikk første klasse på NTNU og fikk masse dårlige bilder på nettet. Men du må starte fra noe stort. 

 

Silvija: En klump gull? 

 

Lotte: Ikke egentlig. Du kan for eksempel ha en løsning hvor du feller ut, så vil du få mange nanopartikler, eller du kan i teorien gå inn å ta å flytte ett og ett atom. Hvis du gjør det, så skal du holde på i ganske lang tid før den får noe som helst som er nyttig. Så nanoteknologi er typisk sånn hvor du ser masse artikler hvor man har gjort noe kult, man har vist noe spennende og helt nytt. Men når det er på markedet vet man ikke. Kanskje ti år, kanskje aldri. For det å få det til en skala som er kommersielle som det faktisk går an å bruke til noe. Det er der utfordringene ofte ligger. 

 

Silvija: En dame som har snakket masse om dette er Maria Strømme. Hun snakker om rensing av avfallsstoffer ved hjelp av nanopartikler osv. I tre setninger, hvordan gjør man det?

 

Lotte: Rensing av avfallsstoffer?

 

Silvija: Jeg vet ikke, det var et eller annet med diesel og sånt.

 

Lotte: Ja, nettopp. Det som det ofte handler om, enten det er rensing av avfallsoffer eller generelle deteksjoner er at du må finne det du skal ha tak i, også må du finne hva det kan feste seg til. Også må du modifisere dine egne. Så for eksempel at du har partikler som du modifiserer med noen molekyler som fester seg til det du får tak i, og dermed kan du rense ut veldig effektiv det du vil ha. Og det er noe som man kan ta over til bioteknologi og sensorer. Noe av det jeg synes er kjempespennende i bioteknologi er det som går på point of care diagnostic retreatment. At man kan diagnostisere og påvise sykdommer der pasienten er. Om det er hjemme, i ambulansen eller på sykehuset. 

 

Silvija: Hvordan gjør man det med nanoteknologi? 

 

Lotte: Igjen, om du kan kalle det nanoteknologi eller bioteknologi. Jeg gikk jo bio-nano-teknologi i Trondheim. En sånn fin blanding, men det er jo ofte på nano størrelse.

Det som du må få til er først å finne ut hva du kan bruke som viser hva dette er. La oss si du leter etter en type kreft. Har du en markør som kan si at dette er kreft? 

 

Silvija: Og en markør er en liten sak? 

 

Lotte: Ett lite molekyl som da kanskje sitter på kreftsvulsten, og ideelt ikke sitter på alle andre celler, for da hjelper det ikke. Så første må du finne ut at denne en tydingen kan påvise at dette er kreft, så må du klare å lage en form for sensor som du kan sette på som en mottaker som kjenner den igjen. 

 

Silvija: Og denne sensoren kunne ha vært noe med litt kjemi i? 

 

Lotte: Ja, og det kan gjøres på forskjellige måter. Men at du da først fester dette molekylet, også må du klarer å lese til et signal til slutt. Hvis det fester seg må du klare og diktere det. For det er typisk at hvis det er på nanonivå så kan du ikke se det. Og slike tester kan jo for eksempel være veldig enkle ting som en graviditetstest, til kjempe avanserte ting som man driver å jobber på nå. 

 

Silvija: Ok, så en graviditetstest er det mange av oss som har brukt. Så det den gjør er å prøve å påvise en bestemt type hormoner inne i urinen din, og det gjør den ved å reagere på noe som er unikt for det hormonet.

 

Lotte: Yes. Når man blir gravid begynner det å utvikle seg et anlegg for foster og morkake, og det produserer et hormon som heter vasige. Og det stiger veldig kraftig i starten av graviditeten. Så har man en type test, og når det kommer urin på den så har den disse mottakene som molekylet fester seg på. Også har den et fargemolekyl igjen. Så da kan du rett og slett se om det er en endring i fargen. Også kan du ha de mer avanserte, digital som kan begynne å måle på hvor mye osv. 

 

Silvija: Og det vanskelige er å lage denne her, eller finne den riktige mottakeren som bare tar Hcg-en?

 

Lotte: Ja, i denne sammenhengen. Men dette er jo en ganske enkel test hvor det er ganske lett å finne, og det er ganske store mengder med hormoner også. Så utfordring blir når du skal ha mer avanserte tester. Da har du en sensitivitet utfordring. Det er kanskje milliarder av molekyler og du skal ha tak i de par få som er interessante inni der og sørge for at ikke noe annet binder seg til. Også skal du klare å lese ut det lille signalet som er. Også vet man at det er store utfordringer knyttet til både falskpositiv og falsknegativ. 

 

Silvija: Men der kan man etterhvert bruke maskinlæring og digital lesing av disse dataene?

 

Lotte: Når det gjelder det å klare å få tak i signalet så er jo problemet fremdeles veldig teknisk. Men du kan få mye kompleks analyse ut. Alt du får fra labbene som kan analysere mye forskjellig. Og når du da skal ta ut signalet, og prøv å analysere hva det egentlig betyr å sette det sammen med andre ting, så er det definitivt en fordel med alt det digitale.

 

Silvija: Mønstergjenkjenning i diverse former?

 

Lotte: Yes.

 

Silvija: Men vi må også snakke litt om det dere gjør i Aker biomarine. Få det er en av de fineste selskapene vi har i dette landet. Og det har noe med havresurer å gjøre, som jeg tror er veldig viktig for fremtiden. Kan ikke du fortelle oss litt om hva dere gjør? 

 

Lotte: Ja. Aker biomarine er et vertikalt integrert selskap. Det vil si at vi har hele verdikjeden fra start til slutt. Og starten hos oss er krill. Vi fisker krill i antarktisk. 

 

Silvija: Det er bitte små reker? 

 

Lotte: Ja. 

 

Silvija: Hvordan fikser man dem? 

 

Lotte: Man burde snakke med noen andre som er flinkere enn meg på akkurat det. For det er ekstremt viktig å gjør det på en god måte. Tenk deg hvis du driver og trekker den langs bunnen, så ødelegger du masse ting. Hvis du får masse bycatch, typisk andre arter som du ikke vil ha så er det også en utfordring. 

 

Silvija: Så dere fanger opp ren krill? 

 

Lotte: Ja, og særlig ved å holde trollen under vann og ikke trekke den opp og ned. Så det er utrolig viktig for oss at vi klarer å gjør det så skånsomt som mulig.

 

Silvija: Hvorfor krill, hva skal man med det? 

 

Lotte: Krill er ikke helt i bunnen av næringskjeden, men ganske langt nede. Alger er jo under der igjen. Men det er de som står for primærproduksjonen. De tar organisk karbon, typisk CO2. Så de fikserer. Sammen med lys og uorganisk karbon lager de organisk materiale som artene over kan spise. Og krillen spiser da dem. Så den er langt nede, som vil si den ikke har akkumulert masse tungmetaller. Men den har da disse essensielle fettsyrene som er EPA og DHA som er typisk omega 3. Så fra krillen lager vi fiskefor, dyrefor og produkter for mennesker. Ett av produktene fra mennesker er omega 3 olje. Og det er faktisk litt annerledes enn fiskeolje, den har en litt annen molekylstruktur. Men den har akkurat som fiskeolje de essensielle fettsyrene som er EPA og DHA. 

 

Silvija: Men fiskefor og dyrefor som da er sirkulær og god for miljøet, nettopp fordi krill er så langt nede i verdikjeden? 

 

Lotte: Ja. Du har sikkert sett den pyramidene som viser hvis du spiser storfekjøtt hvor mye annet er det som har gått inn for å lage den. Og der er jo krill langt nede i verdikjeden. 

 

Silvija: Men fortelle meg, hva gjør dere så. Hva er biotech greia med krill?

 

Lotte: Hvis vi lager fiskefor, så gjør vi ikke så mye med krillen. Men får for menneske produkter så går man gjennom en lang prosess hvor man får trekker ut de viktige polikylene som vi kan lage produkt av. Så da nevnte jeg fosfolipidene, altså oljen. Vi utvikler også proteiner nå, som er marineproteiner. Så det er et av de nye produktene vi jobber med. 

 

Silvija: Rett og slett en god erstatning for kjøtt? 

 

Lotte: Ja, proteiner er viktige byggesteiner for kroppen. Og du kan jo få proteiner fra vegetabilske kilder også. Men de proteinene som vi holder på å lage nå har også noen veldig gode egenskaper. De har alle de aminosyrene som vi ønsker å ha, så det er sånn sett fullverdige proteiner og en god proteinkilde.

 

Silvija: Er det for eksempel protein fra soya vs protein fra krill? Er det veldig sammenlignbart eller er det forskjellig?

 

Lotte: Du vil se på aminosyreprofilen at de er annerledes, men myseprotein er gullstandard some whey protein. Og der ser vi at krillprotein har samme, og noen ganger mer av det. 

 

Silvija: Men det er billigere å produsere?

 

Lotte: Der holder vi på å utvikle prosessen, så det er veldig spennende. Det er klart at man må treffe, både på at man har et godt produkt og et produkt som er økonomisk bærekraftig å selge. 

 

Silvija: Kjempe spennende. Så det dere prøver å gjøre er å ta disse fantastiske ressurser som vi har i havet, som hittil har egentlig gått ganske ubrukt. Også må dere være flinke på å høste dem, også må dere være flinke til å foredle dem, også må dere være flinke til å få folk til å forstå at dette er et fremtidsrettet produkt.

 

Lotte: Det stemmer. Og det som er ekstra spennende hos oss er at de produktene som vi allerede har. For eksempel fisker synes det er mye bedre å spise krill. De synes det lukter bedre, det smaker bedre og også på dyrene kan du se at pelsen blir blankere. Du kan faktisk plukke ut dyrene som er med i studiene. For oss er det utrolig viktig å drive det fra forsknings-siden. Og særlig på et område som omega-3. Det er ett kosttilskudd i en bransje hvor du har alt fra bare humbug til ting som faktisk funker. Så det er utrolig viktig å se hva det er som funker. Finne ut hva det er i krillen som har en effekt som det er verdt å jobbe videre med å lage produkter av. Og derfor er det interessant med de nye produktene som vi lager hvor vi ser hvilke andre molekyler vi kan lage med utgangspunkt i det som vi har her. Igjennom foreksempel å bruke enzymer og se om vi kan omdanne, lage nye produkter, eller hente ut andre bestanddeler slik at vi kan få mer ut av de råvarene. 

 

Silvija: Høres ut som en veldig morsom jobb. Du leker litt lego på flere problemområder hvor målet er å få disse molekylene som du akkurat trenger til å pakketere på forskjellige måter. 

 

Lotte: Ja, og på en måte som er bio-tilgjengelig. Du kan høre om alle mulige produkter som inneholder ditt og datt, men det handler også om hvordan ting tas opp i kroppen. Så hvis du gir noen ting som murstein forsvinner det rett igjennom. Og hvis det ikke blir spredd ut over store overflate og bli tilgjengelig for kroppen å ta opp så er det ikke så mye vits i at du har store mengder av det inni der, for det får ikke kroppen tatt i bruk uansett. 

 

Silvija: Utrolig spennende. Vi er tom for tid, men likevel må jeg spørre deg. Vi gjør mye mer i Norges havressurs og i bioteknologi. Har du et par eksempler vi kunne gi til våre lyttere om bioteknologi på havressurser? Vi snakket litt før samtaler vår om bruk av alger til fangst av CO2 osv. 

 

Lotte: Alger kan være løsning på mange problemer samtidig. De kan brukes til å få CO2 ut av lufta og fiksere den. Og vi kan bruke den som input inni i næringskjeden som organisk materiale. Enten til for, brensel eller mat. Og i Trondheim så har de et veldig godt miljø på alger hvor de forsker og utvikler. Så de lager biodrivstoff av for eksempel alger. 

 

Silvija: Hvis noen skulle lære mer om dette her. Hva skal vi lete etter? 

 

Lotte: På bioteknologi er det først og fremst viktig å være oppdatert, men også tenke litt kritisk. Og den letteste måten å gjøre det på er og kontinuerlig tenk selv. Og derfor tror jeg at for eksempel å høre på podcaster som dette på jevnlig basis er viktig. Og der er en som heter «Guide to the universe» som jeg vil anbefale å høre på. Det går på mye forskjellig teknologi, ikke bare på bioteknologi. De har for eksempel noe som heter «science or fiction» hvor du skal ta stilling til om dette faktisk er science. 

Og det tror jeg er sunt å lære seg til å tenke på. Og særlig på bioteknologi hvor det skjer nye ting hele tiden. Det å utdanne seg selv sånn at man kan ta litt stilling til det som kommer og tenke selv. 

 

Silvija: Hvis folk skal huske en ting fra samtalen vår. Hva skal det være? 

 

Lotte: Det er ikke fra samtalen vår, men likevel en ting jeg vil få sagt. Vask henda! Nå kommer vintersesongen, og folk tror det holder med desinfeksjonssprit. Det gjør ikke det.

 

Silvija: Men det står jo at det er 99,9%?

 

Lotte: Ja, men tenk hvor mange bakterier det er. Da er det fortsatt noen som kan gjøre deg syk. Og problemet er for det første at det ikke trenger ned i organisk materialet i det heletatt. 

Hvis du er litt skitten på hendene eller noe og tar sprit så funker det ikke. Ofte må det virke i 30 sekunder og være nok. Så hvis du vil unngå Norovirus som er typisk omgansyke, bruk varmt vann og såpe. 

 

Silvija: Tusen takk, Lotte. Kjempe spennende å høre hva Aker biomarine gjør. Utrolig spennende Marin ressurs. Vi tror virkelig at det er mye olje og gull i mye annet enn olje og gull. Og takk for at du inspirerer! Hadde jeg vært 20 igjen så tror jeg virkelig jeg ville tatt på meg noen nano-tech-briller. Håper det er flere damer som tenker som meg. Så tusen takk for det, og takk til dere som lyttet. 

 

Du har lyttet til en podcast fra Lørn.tech, en lærings dugnad om teknologi og samfunn. Følg oss i sosiale medier og på våre nettsider lørn.tech

 

 

Quiz for Case #C0027

Du må være Medlem for å dokumentere din læring med å ta quiz 

Allerede Medlem? Logg inn her:

Du må være Medlem for å kunne skrive svar på refleksjonsspørsmål

Allerede Medlem? Logg inn her: