LØRN case C0028 -
LØRN. RESEARCH

Simone Mester

PhD stipendiat

UiO

Hvordan kan naturlige proteiner i kroppen bli til «supermedisin»?

I denne episoden av #LØRN møter du Simone Mester som er doktorgradsstipendiat i molekylærbiologi ved universitetet i Oslo. Simone fikk allerede på videregående øynene opp for Biotech og alt potensialet som ligger i denne teknologien. I molekylærbiologi studerer man sammenhengene mellom DNA og protein og hvordan dette reguleres. Simone forteller i episoden hvordan små endringer i antistoffene lager et «super-antistoff» som potensielt kan brukes som medisin mot alvorlige sykdommer.
LØRN case C0028 -
LØRN. RESEARCH

Simone Mester

PhD stipendiat

UiO

Hvordan kan naturlige proteiner i kroppen bli til «supermedisin»?

I denne episoden av #LØRN møter du Simone Mester som er doktorgradsstipendiat i molekylærbiologi ved universitetet i Oslo. Simone fikk allerede på videregående øynene opp for Biotech og alt potensialet som ligger i denne teknologien. I molekylærbiologi studerer man sammenhengene mellom DNA og protein og hvordan dette reguleres. Simone forteller i episoden hvordan små endringer i antistoffene lager et «super-antistoff» som potensielt kan brukes som medisin mot alvorlige sykdommer.
Facebook
Twitter
LinkedIn
Email

18 min

Choose your preferred format

Velkommen til Lørn.tech, en lærings dugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres, Sunniva Rose og venner.


SR: Du lytter til Lørn, og i dag er temaet biotech. Jeg heter Sunniva Rose og sitter her sammen med Simone Mester, som er doktorgradsstipendiat i molekylærbiolog ved Universitetet i Oslo. Hva er molekylærbiologi?

SM: I molekylærbiologi studerer man på cellenivå, og sammenhengene ofte mellom DNA og protein og hvordan dette reguleres.

SR: Og hvordan er det i forhold til biotech?

SM: Når det kommer til bioteknologi så kan man jo si at det er teknologi hvor man bruker biologiske prosesser. Altså ting som kan skje inne i en celle for eksempel. Eller organismer, som celler fra dyr eller planter. Eller mikroorganismer for å lage et annet produkt. Så det henger veldig tett sammen med molekylærbiologi, og man studerer celler, proteiner og prosesser som reguleres.

SR: Så biotech er mer et overordnete begrep hvor man bruke geologiske prosesser og organismer osv, mens molekylærbiologi er mer spesifikt at her jobber man med biologi på dette nivået? Og du jobber med ting vi vil kalle for biotech i din forskningsgruppe?

SM: Jeg jobber i forskningsgruppen til Bent Inge Sande og Jan Terje Andersen. Og vi studerer proteiner som finnes naturlig i kroppen. Og da er vi spesielt opptatt av proteiner som finnes i immunsystemet.

Og da er det en gruppe proteiner som heter antistoff. Og antistoff sirkulerer i blodet vårt i store mengder, og du kan på en måte se på det som fotsoldater. Så de patruljerer i kroppen hele tiden. Også gjenkjenner den inntrengere som for eksempel et virus eller en bakterie, og da kan den få hjelp fra andre celler i immunsystemet som kan hjelpe til og fjerne inntrengeren. Så de er ett viktig bindeledd mellom gjenkjenning og aktivering av immunsystemet. Også er vi veldig opptatt av å se på sammenhengen mellom struktur og funksjon. Så vi kan gjøre bitte små endringer.

SR: Når du sier struktur, snakker du da om disse antistoffene?

SM: Ja. Vi lager billioner av slike antistoffer i oss selv som kan gjenkjenne alle mulige ulike inntrengere. Så på den måten blir man aldri syk fordi kroppen bekjemper inntrengeren før du merker det.

SR: For egentlig blir det kastet ting på kroppen som er farlig hele tiden?

SM: Ja, nemlig. Og man er ganske sjeldent syk i forhold til hvor mye man blir utsatt for.

Så det vi gjør er å gå inn på DNA-nivå. For det er koder for disse proteinene som vi ser på. Også kan man gjøre små endringer og på den måten designe superantistoff.

Så vi kan for eksempel designe et antistoff som for eksempel kan gjenkjenn en kreftcelle som kroppen vanligvis ikke ville gjort.

SR: Hvis man da kan kjenne igjen en kreftceller, kan man da også etter hvert bruke det til å lage vaksine mot kreft?

SM: Ja. Når man lager vaksine for eksempel så gir man kanskje ett overflate protein til kroppen sånn at kroppen tror at viruset er til stede. Og da lager kroppen antistoff mot virus, så når du faktisk får viruset i deg så finnes det allerede ett forsvar.

SR: Så helt super enkelt forklart så fungerer en vaksine slik at du trener opp immunforsvaret?

SM: Ja. Og da er det antistoff som er sentralt.

SR: Men når jeg nå foreslo vaksine mot kreft og du entusiastisk nikker. Så er ikke det som HPV-vaksine, for det er en vaksine mot et virus. Så det kan kalles mer en «gammeldags» vaksine?

SM: Ja. Det viktigste her er at man må vite grunnforskningen bak det, hvis ikke får man på en måte ikke bruk for bioteknologien. Og det er ikke alltid man vet så mye om alle de ulike krefttypene og krefttyper varierer jo veldig. Men de krefttypene man vet spesielt om, kanskje det er ett overflateprotein på en celle som er overtrykt eller noe sånn, så kan man lage ett antistoff som spesifikt gjenkjenner det og aktivere immunforsvaret til å se at her er det noen fremmede.

SR: Når du sier «man kan gjøre det», er det da eksempler på at det går an å gjøre. Eller driver dere med det?

SM: I min arbeidsdag så er jeg på laboratoriet og gjør ett forsøk. Og da har vi kommet så langt at man kan designe på DNA-nivå det antistoffet som jeg har lyst å lage.

SR: Men når du sier designe på DNA-et, hvor finner du DNA-et som du designer på?

SM: Man kjenner DNA-sekvensen. Det er det noen som har forsket på, så det har man. Så man vet DNA-sekvensen til ett antistoff, også kan jeg gå inn å gjøre små endringer slik at antistoffet endrer seg. Også kan jeg gro celler i laboratoriet. Og da er det en celle som kommer fra en organisme, også mennesker. Også kan jeg bruke biotech-verktøy til å gi dette DNA-et som jeg har lagt til celler, også kan vi bruke metoder som gjør at celler tar opp dette DNA-et som jeg har laget. Og bruker sitt eget maskineri til å lage masse proteiner som er de proteinene jeg har designet. Og da kan man bruke det potensielt som medisin.

Så man har brukt noe som finnes naturlig og gjort små endringer til å hjelpe kroppen å bekjempe noe den selv ikke klarer.

SR: Men hvordan går du inn og endrer DNA?

SM: Det ligger og veldig mye grunnforskning bak det. Det er egentlig veldig mange år med forskning hvor man har sett hvordan ulike proteiner spiller sammen, hvilke fordeler man kan gi et antistoff for å bekjempe eller gjenkjenne en spesiell sykdom. Så det ligger masse forskning bak. Så det er ikke noe jeg har sittet og funnet ut alene.

SR: Men hvordan gjør man det faktisk?

SM: Man bruke enzymer og DNA-et er i vektorer, så det er sirkulært. Og dette er ikke ting jeg gjør selv, det er ting vi bestiller. Men da kan du bruke enzymer som klipper opp DNA-sekvensen også kan du bruke ligaser som på en måte er lim. Også limer man inn der man vil endre noe.

SR: Det er ganske kult. Men hvorfor er biotech spennende?

SM: Jeg synes det er veldig spennende hvordan liv oppstår, hvordan vi er bygget sammen. Skjønne alle de biologiske prosessene rundt det. Og alt må ligge til grunn for å kunne utvikle eller benytte seg av biologiske prosesser til biotech. Så er det veldig spennende at man kan hjelpe kroppen til å beskytte seg, og for eksempel bekjempe kreft som den ikke er i stand til på egenhånd. Og jeg synes det er utrolig spennende at jeg kan stå i laboratoriet og dyrke ett protein, også kan det potensielt hjelpe mange mennesker.

SR: Føler man seg litt som gud?

SM: Man føler man står der og tryller. Av og til tror man ikke helt på at det faktisk går an det jeg gjør.

SR: Det kan jeg skjønne. Hva er det negative med biotech, hvorfor er det skummelt?

SM: Vi som bruker bioteknologi i hverdagen synes egentlig ikke det er så veldig skummelt. Jeg tror at bioteknologi har potensial til å løse mange store globale problemer. Man kan for eksempel bruke bioteknologi til å få mer bærekraftig matproduksjon, eller til medisiner som jeg er opptatt av. Lage medisiner og vaksiner som er mer persontilpasset.

SR: Det er interessant. For slik som jeg har fortsatt er medisiner i dag basert på gjennomsnittet av mange mennesker, også får du medisin basert på en gjennomsnittsperson. Men jeg er jo ikke det. Jeg har jo min normal temperatur og ting som ligger utenfor det.

SM: Det funket kanskje på de fleste mennesker. Men i mange sykdommer så er det ganske individuelt. Og det er ikke alltid den samme grunnen til at man blir syk. Så bioteknologi har det potensialet at man kan lage medisin som er tilpasset person. Men sånn som det er i dag så er det en veldig krevende prosess. Men det er mange som jobber med å gjøre det mulig.

SR: Jeg kjenner meg veldig igjen i det at «vi som jobber med det synes ikke det er skummelt». Jeg jobbet på lab med radioaktivitet og stråling, synes ikke det er skummelt. Men hva er det folk flest synes er skummelt, hva er det folk flest reagerer på med biotech?

SM: Mange er redde for det fordi de ikke helt vet hva det er eller hva det kan gjøre. Også blir man litt skremt igjennom media ved at man tenker på alle de skumle sidene ved det og det etiske. Men alt er veldig nøye regulert, og det skal mye til før noe går galt. Så lenge man kjenner biologien bak, og kan gjøre seg opp en tanke om konsekvensene det kan få, og det er nøye gjennomtenkt så tror ikke jeg det er noe skummelt. Men det er ikke i alle situasjonene man skjønner alle konsekvensen og da kan jeg skjønne at man synes det er litt skummelt.

SR: Hvis man gen-modifiserer mygg, som noen har snakket om. Også setter du det ut i verden. Og da kan organismen i seg selv fungere greit, men det er konsekvensene og ringvirkningene det kan få på et helt økosystem. Og det er vanskelig å vite.

SM: Men kan for eksempel med genteknologi fjerne ett gen som gjør at planter blir syke, slik at de får en stor fordel med at det alltid er bra produksjon. Og da kan jo tenke seg at det kan jo være at de tar over veldig my land og utrydder andre planter som naturlig ville vært der. At de endrer land, og det kan få store ringeffekter som du sier. Men da må man vite nok.

SR: Men hva er dine favoritteksempler på bioteknolog både nasjonalt, men også internasjonalt?

SM: Mitt absolutt favoritteksempel er antistoff og å bruke det terapeutisk. Og vite at man kan så mye om biologien bak immunsystemet og antistoff, så har antistoffer revolusjonert behandlingen av mange sykdommer, sånn som autoimmune sykdommer hvor kroppen angriper seg selv. Eller kreft, allergi, infeksjonssykdommer og nå nylig har det kommet antistoff mot alvorlig migrene. Det e mye man kan bruke det til. Også er det vel allerede 60 antistoff som er tillatt å bruke på mennesker, og det er mange hundre som fortsatt utvikles.

SR: Hva mener du med 60 antistoffer som er lov til å bruke?

SM: De er godkjent. Det er jo en veldig lang prosess å faktisk få et antistoff trykt på markedet, for det skal være trygt og testet i kliniske faser. Det tar ofte 15-20 år å få det på markedet. Så de siste 30 årene har antistoff vært veldig «hot». Så sånn som det er nå så er det 60 ulike type antistoff til ulike type formål som er godkjent å bruke i behandling av mennesker.

SR: Kan du komme med eksempel på hva det har gjort eller hva det har forhindret?

SM: Det finnes ett finnes antistoff for behandling av brystkreft på markedet. Så det er en spesiell type brystkreft hvor ett protein er over uttrykt, men det er en vanlig type brystkreft å ha. Eller for eksempel så finnes det antistoff på markedet som er mot leukemi. Men det er en generell behandling, så det er ikke en persontilpasset behandling. Men det fungerer på mange.

SR: Er det noe vi gjør unikt godt i Norge innen dette fagfeltet?

SM: Jeg vil si at vi har veldig stort potensiale. Vi har veldig mange gode forskningsmiljø på universitetene med veldig mange bra folk. Men vi er ikke er så gode på å bruke forskningen vår. Vi har forskere som forsker på mye spennende, men vi er ikke så god på å ta en oppdagelse og gjøre den til et produkt eller en tjeneste. Men vi ser jo at det begynner å bli en trend med bioteknologi og man se at mange er mer interessert i det og vil satse på det.

SR: Det er ett ganske stort satsingsområde på Oslo universitetet med Life of science blant annet.

SM: Ja. Universitetene har nå startet opp ett innovasjonsprogram som heter Apark Norway, som jeg er så heldig å være en del av som en av prosjektlederne der. Og da tar de utgangspunkt i forskere som har et grunnforskningsfunn eller en idé innen forskningen der. Også prøver de å bygge en bro mellom akademia og industri. For de som er akademia er ofte veldig opptatt av akkurat den forskningen de gjør, og publisere gode artikkel. Men kanskje ikke så opptatt av å ta det ut i livet. Så da får man mentor, også får man milepæl basert finansiering, også lærer man mye om den prosessen og ta en idé å faktisk gjør noe med den.

SR: For det er noe helt annet nå driver med grunnforskning.

SM: Ja. Og vi forskere lærer jo ikke det på universitetet, så det er noe man må oppsøke helt selv hvis man faktisk ønsker å gjøre det.

SR: Utrolig bra. Vi skal begynne å runde av her nå, selv om vi kunne sitte og snakket veldig lenge om disse tingene. Til de som sitter og lytter som har lyst til å lære mer, hva burde de lese, se eller gjøre?

SM: Jeg vil anbefale «kampen om livet» som ligger på NRK. Det er veldig forståelig for alle. Lett å læringsrikt, også tar den opp viktige temaer innenfor genteknologi, kreft, sult, bakterier. Så den er for alle. Eller så har bioteknologirådet ett tidsskrift som heter genialt, som tar opp nye ting innenfor bioteknologi, også ser den litt på det samfunnsmessige og etiske ved det også.

SR: Hvis lytterne skal sitte igjen med en ting de skal huske etter denne samtalen, hva skal det være?

SM: Bioteknologi er fremtiden.

SR: Simone Mester fra Universitetet i Oslo. Tusen takk for at du kom her og delte din kunnskap.

SM: Tusen takk for at jeg fikk komme.

SR: Takk til deg som lyttet.


Du har lyttet til en podcast fra Lørn.tech, en lærings dugnad om teknologi og samfunn. Følg oss i sosiale medier og på våre nettsider Lørn.tech



Hva gjør dere på jobben?

Jeg jobber i forskningsgruppen til Inger Sandlie og Jan Terje Andersen, og vi studerer proteiner som vi finner naturlig i kroppen vår, der vi ser på hvordan små endringer kan endre funksjonen og strukturen til disse proteinene. Vi jobber blant annet med antistoffer, som er en viktig del av immunsystemet. Ved å gjøre små endringer i antistoffene kan man lage super-antistoffer som en dag kan brukes som medisiner i behandling av alvorlige sykdommer.

Hva er egentlig biotech? Bioteknologi er egentlig bare et nytt ord på en type naturvitenskap som har blitt brukt i flere århundrer. Bioteknologi er teknologi hvor man bruker biologiske systemer, levende organismer eller deler av dette for å utvikle eller lage ulike produkter.

Hvorfor er det så spennende?

Det er utrolig spennende å kunne bruke noe som finnes naturlig i kroppen eller i naturen, til å lage et enda bedre eller nytt produkt. I arbeidet mitt bruker vi proteiner, antistoffer, som kroppen vår naturlig lager billioner av for å beskytte oss mot å bli syke. Ved hjelp av bioteknologiske metoder er vi i dag i stand til å gå inn og gjøre endringer i DNA-sekvensen til antistoffer og produsere nye antistoffer i laboratoriet.

Hvorfor er det skummelt?

Vi som jobber med biotech, synes egentlig ikke dette er noe skummelt. Jeg tror bioteknologi har potensialet til å løse noen av verdens største problemer slik som sykdom og sult.

Ditt beste eksempel på biotech?

Bruken av antistoffer i medisin er mitt beste eksempel innen biotech.

Dine andre favoritteksempler på biotech, internasjonalt og nasjonalt?

Her har jeg lyst til å nevne CRISPR, som gjør oss i stand til å utføre målrettede endringer i DNA-et til alle levende organismer og alle typer celler.

Er det noe vi gjør her i Norge som er unikt?

I Norge ser vi en økt satsing på biotechstartups. UiO:Life Science har blant annet startet opp et to-årig innovasjonsprogram for å bygge en bro mellom akademia og industri. I tillegg har vi fått en biotech-inkubator i Forskningsparken, Sharelab – et fantastisk initiativ som gjør det enklere å starte opp sin egen bedrift innen bioteknologi.

Simone Mester
PhD stipendiat
UiO
CASE ID: C0028
TEMA: SECTOR RELATED INNOVATION
DATE : 180928
DURATION : 18 min
YOU WILL LØRN ABOUT:
BioteknologiNaturlige prosesserDNA
QUOTE
"Det er utrolig spennende å kunne ta nytte av noe som finnes naturlig i kroppen eller i naturen til å lage et enda bedre eller nytt produkt."
More Cases in topic of SECTOR RELATED INNOVATION
#C0023
SECTOR RELATED INNOVATION
Hvordan kan BioTech gjøre livene våre bedre?

Aksel Sterri

Forsker

UiO

#C0022
SECTOR RELATED INNOVATION
Hvordan inkuberer man biotek?

Erling Nordbø

Partner

ALEAP

#C0021
SECTOR RELATED INNOVATION
Hva er BioTech?

Harald Throne-Holst

Professor

SIFO og OsloMet