LØRN case C0029 -
LØRN. CLUSTER

Marius Øgaard

Founder

The Life Science Cluster

Enorme muligheter med bioøkonomi

I denne episoden av #LØRN møter du partner i inkubatoren ShareLab, Marius Øgaard. Marius har tidligere jobbet med utvikling av high-tech systemer og produkter. ShareLab er en inkubator for startups, gründere og industri som har lyst å utvikle ny produkter og tjenester basert på biovitenskap og bioteknologi. Marius forteller i episoden hvordan biotech hjelper oss å finne løsninger på menneskehetens store utfordringer innenfor helse, aldring, matproduksjon, energiproduksjon, miljø og klima.
LØRN case C0029 -
LØRN. CLUSTER

Marius Øgaard

Founder

The Life Science Cluster

Enorme muligheter med bioøkonomi

I denne episoden av #LØRN møter du partner i inkubatoren ShareLab, Marius Øgaard. Marius har tidligere jobbet med utvikling av high-tech systemer og produkter. ShareLab er en inkubator for startups, gründere og industri som har lyst å utvikle ny produkter og tjenester basert på biovitenskap og bioteknologi. Marius forteller i episoden hvordan biotech hjelper oss å finne løsninger på menneskehetens store utfordringer innenfor helse, aldring, matproduksjon, energiproduksjon, miljø og klima.
Facebook
Twitter
LinkedIn
Email

15 min

Choose your preferred format

Velkommen til Lørn.tech. En lærings dugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres, Sunniva Rose og venner.


LS: Hei og velkommen til Lørn. I dag så skal vi snakke om biotech. Jeg heter Lotte Skolem og her med meg i dag så jeg Marius Øgaard fra Sharelab. Velkommen!

MØ: Hei.

LS: Marius, kan du fortelle litt hvem du er og hva du jobber med.

MØ: Ja, jeg jobber da i en nyopprettet inkubator for bio tech oppstartsselskaper. Som ligger i forskningsparken på Blindern.

LS Og i inkubator, da hjelper dere altså helt nye bedrifter?

MØ: Ja. Vi forsøker å lage det beste stedet hvor du kan etablere et nytt selskap, og utvikle det å vokse det. Så en inkubator er litt sånn utklekkings-miljø for start-ups.

LS: Så disse kommer til dere, de har en idé, ett selskape?

MØ: De har som regel etablerte selskapet sitt, men det er helt i den tidlige fasen. Så vi tilbyr dem et sted å jobbe. En kontorplass med alt ifra wifi, kaffe og ett godt miljø. Og det som er unikt med vår inkubator er at det er et ganske stort og velutstyrt laboratorium, som i tillegg er faktisk drift et av personell. Fordi vi ser det at for å starte et Bio tech selskap, så trenger du et laboratorium. Og det koster masse penger, minst en million kroner og du vil kanskje bruke et halvt års tid hvis du skulle etablere en sånn labb selv.

Og det er en barriere som vi ser at de fleste betakker seg for å gå løs på, og derfor blir ikke så mange bio tech selskaper som vi skulle ønske at det ble.

LS: Så dere senket terskelen for å kunne startet ett bio tech selskap, ved at de har ett sted å holde på.

MØ: Nettopp. Vi håper at når dette tilbudet er tilgjengelig så er det mange flere som vil ta sjansen på å starte sånt selskap for seg selv.

LS: Og da bare leier man seg inn, og så får man en kontorplass og laboratorie-plass?

MØ: Ja, det er helt riktig. Og det geniale med det er at hvis du hadde sittet alene og forsøkte å gjør dette så ville ting tatt så mye lengre tid. Men når du står sammen med andre som jobber med lignende utfordringer som deg, så lærer man av hverandre og så får man opp tempoet og det er kjempeviktig når man er gründer.

LS: Annet enn labb plass, er det andre typiske ting bioteknologiselskapet trenger hjelp med, som patent og andre ting hvis man kommer fra forskning og ikke har tenkt på sånt før. Er det noe som dere også bidrar med eller har kontakter til?

MØ: Absolutt. For det først så er det jo veldig mange ting du skal mestre hvis du skal starte selskap. Og alle de utfordringene ligger jo der også hvis du skal starte bio tech selskaper. I tillegg for bio tech selskaper har du en del ting som har med regulatoriske ting. Altså hva som er lover og regler for det produktet. Enten det er medisiner, veterinære ting, matprodukt og sånn. Så er det masse lover og regler som du må forstå deg på. Og det må du tenke på når du utvikler produktet ditt, og så har du dette med å beskytte ideen din. At investorer kan tørre å sette penger i det, fordi de vet at du har beskyttelse for de gode ideene. Så her er det masse ting, og det er ikke så lett å lese seg til bestandig. Så man trenger gode rådgivere rundt seg, og gjerne også et nettverk av folk som har drevet med dette her og har erfaring. Og det forsøker vi å bringe til bordet.

LS: Dere har allerede 12 start ups hos dere.

MØ: Ja, og det vokser. Så vi har enda en håndfull som er på vei inn nå før jul. Så det er veldig spennende å se at det vokser til. Vi startet i mars, så vi synes det har vært en veldig bra start.

LS: Ja, det er gått unna. Kan du fortelle litt om hva noen av de driver med?

MØ: Ja, vi har innrettet dette her rundt generell kunnskap om liv og bioteknologi. Og vi ser at de ideene som kan utvikles på ett sånn sted som vi har, det spenner alt i fra helse og medisin, farmasi over til ting som har med veterinærting å gjøre. For eksempel fisk, fiskeoppdrett utnyttelse av levende ting i havet. Til landbruk, matvarer produsert på land. Og helt over til biokjemi og kjemisk industri. Så det her er veldig bredt felt som populært bli kalt for bio økonomi.

LS: Ja, det er ett uttrykk jeg hører mer og mer for tiden. Kan du fortelle kort hva det er?

MØ: Bio økonomi er de økonomiske mulighetene som oppstår når man begynner å se på alt det som bioteknologi og kunnskap om levende ting kan utnyttes til. Litt som jeg nevnte innenfor

helse, innenfor utnyttelse av naturressursene var, enten på havet eller på land. Og alt du kan utnytte levende ting til å lage, Man kan jo for eksempel produsere kjemiske stoffer ved å bruke gjærsopp, eller alger som brukes som levende fabrikker.

LS: Så hvis man skal forstå det så er det litt som å tenk på petroleumsøkonomi, også bare bytter man ut petroleum på en måte?

MØ: Ja. Der ligger litt av opphavet til navnet. Skifte fra en petroleum eller fossil-basert økonomi, over til en fornybare og levende økonomi som har med levende ting å gjøre. Det som er litt interessant er at dette er et begrep som er veldig godt kjent i USA og Europa, men i Norge så har ikke dette begrepet festet seg så godt i bevisstheten hos folk. Og det er veldig synd, fordi nettopp Norge har jo veldig store muligheter innenfor bio økonomien.

LS: Ja, vi har jo naturressurser over alt.

MØ: Vi har 2000 kilometer med kyst, og de mest attraktive fiskeressursene og hav ressursene i verden. Vi har en kjempe avansert marine industri som produserer mat fra havet. Vi har et landbruk som sannsynligvis produserer den reneste og sunneste maten i verden. Og vi har medisinsk industri som forsker for mange milliarder kroner i året. Og alle disse mulighetene her kan utnytte den fantastiske nye bio teknologien som er på vei inn nå.

LS: Har du noen konktrete eksempler på bioteknologi som bedrifter bygges opp på?

MØ: Ja, det er så mange ting. Genetikk er ett åpenbart felt. Det utnyttes nå innenfore nye behandlinger for sykdom. Det kan også brukes til å utvikle nye husdyrarter. Og oppdrettsfisk.

Det kan også brukes innenfor landbruk og skogbruk for å enten utnytte de artene vi har, eller å videreutvikle disse med genetiske verktøy.

LS: Kan du forklare en av modellen en av deres start ups?

MØ: Ja. Vi har et selskap som er veldig flink på dette med gen redigering, og som utvikler ulike typer verktøy som kan gjøre dette veldig presist. Så de vil typisk selge sine tjenester og produkter til andre selskaper, som igjen vil bruke det til de anvendelsene jeg nettopp nevnte.

LS: Så gen-redigering, at du for eksempel går inn på en sykdom hvis det er utfordring i et spesifikt gen, så kan de gå inn å endre på det? Litt sånn Crisper?

MØ: Det er som Crisper, hvis man har hørt om det. Og det de günderene tenker er at de skal lage gode verktøy, som kanskje er enda bedre enn det som finnes allerede på markedet under navnet Crisper.

LS: Å gjøre det kommersielt tilgjengelig og enkelt så at andre bedrifter kan kjøpe det å lage gode produkter basert på den råvaren de jobber med?

MØ: Nettopp. Og vi har masse annet også. Vi har folk som jobber med biofilm, det er altså bakteriebelegg det kan jo finnes overalt, for eksempel i tennene dine som skaper hull i tennene. Du kan ha det på båten din, som gjør at det gror på båten din. Eller inne i rørene dine i utslagsvasken.

LS:: Det er når det begynner å bli litt sånn slimete?

MØ: Akkurat. Og det første slimet som dannes er bakteriebelegg eller biofilm. Det skaper alltid problemer for menneskelig aktivitet. Og hvis du kunne bli kvitt det så ville være veldig verdifullt for enhver og særlig industri. Men så har man jo tradisjonelt brukt giftstoffer for å bli kvitt disse bakteriene, men det er ikke så veldig sunt for miljøet eller for oss mennesker. Så de har funnet en helt annen måte å jobbe med det. Det viser seg at bakterier kommunisere med hverandre. Det er ett fenomen som jeg nettopp har lært med som heter quorum sensing, som er en slags celle-kommunikasjonssystem. Og hvis du forstyrrer den kommunikasjonen, så kan du hindre at de etablerer seg på en overflate. Så dette jobbes med på mange forskjellige måter. Det er ett spennende felt med muligheter for å for å kvitte seg med bakterier uten å bruke gift.

LS: Det er kjempe spennende! Man hører ofte at vi i Norge er veldig god på forskning, eller hvert fall på mange områder. God forskning og har spennende caser som dette. Også har vi en del industri, men så har du imellom der noe som kalles «Valley of death», hvor det er vanskelig å komme over. Hva er det som gjør det vanskelig å komme fra at du har et veldig godt konsept, til du faktisk begynner å tjene penger? Hva er vanskelig å hvor er det dere kan bidra?

MØ: Oppstart selskaper vil jo naturlig nok ha en periode der de jobber med å utvikle produktet eller tjenesten, hvor de bruker penger og ikke tjene penger. Det er det som kalles Dødens dal, og for en del bio tech bedrifter så er den dalen veldig dyp. Du må bruke veldig mye penger, før man kan begynne å tjene penger. Og det tar også veldig lang tid, særlig de mest avanserte legemiddel casene. Men så finnes det også en del andre måter å utvikle ideer innenfor levende ting som ligner mer på annen teknologi. Det tar ikke så lang tid, og koster ikke så mye penger, og da er det litt enklere igjen. Uansett så må man finne måter å understøtte denne virksomheten så det blir billigst mulig for dem, og de utvikler seg så raskt som mulig. Og det er det som er poenget med sånne inkubatorer miljø. Vi gjør det enkelt for dem, sånn at kostnadene blir lave, tempo blir høyt, og de får tilgang til alle de ressursene i form av kunnskap, arbeidskraft gjerne kapitalsom de trenger for å komme seg gjennom den vanskelige perioden.

LS: Du nevnte det med kapital nå inn mot slutten, man må jo ha investorer in ganske ofte. Er det noen typer bio tech selskaper det er lettere å få investorer i enn andre?

MØ: Det var ett omfattende spørsmål. Jeg tror at markedsmulighetene vil alltid være det som tiltrekker seg investorer, så har du en god ide og en sannsynlig vei inn til markedet så vil du få investorer som er interessert. Men vi er ikke veldig god på akkurat den biten her i Norge. Det er veldig få mennesker som investerer i lifesigns, hovedsakelig fordi man ikke vet om mulighetene, og heller ikke forstår så mye av det. Så det er også noe av det vi forsøker å gjøre noe med. Sette litt spotlighten på dette her sånn at flere ser hvilke fantastiske muligheter som ligger i det. Og også gode muligheter for å tjene penger. Forhåpentligvis vil det bli flere norske investorer som etterhvert begynner å putte penger i det og ikke bare i olje og eiendom som er de tradisjonsrike investeringsobjektene i Norge.

LS: Så enten man er en forsker med en idé, eller en liten bedrift med ide, eller en mulig investor, så burde man sjekke ut sidene deres og ta kontakt med dere.

MØ: Ja

LS: Helt til slutt. Hvis de som hører på skal huske en ting fra det vi har snakket om. Hva vil du de skal huske på?

MØ: Jeg tror folk i Norge er kjent med slagorder er kjent med slagordet «Oljenasjonen Norge» «Norway, the petro state». Jeg tror jeg at om en generasjon så kommer vi til å kalle oss selv for bio økonomi innovasjonen Norge.

LS: Det må vi prøve å få til! Kjempefint. Tusen takk Marius Øgård for at du var med i dag. Og tusen takk til dere som hørte på.


Du har lyttet til en podcast fra Lørn.tech. En lærings dugnad om teknologi og samfunn. Følg oss i sosiale medier og på våre nettsider Lørn.tech



Hva gjør dere på jobben?

Nå jobber jeg i den nyetablerte inkubatoren ShareLab. Vi holder til i Forskningsparken og er en inkubator for biotech-startups. Det spesielle med oss er at vi har et stort og velutstyrt laboratorium hvor du kan komme og utvikle bioteknologi i praksis.

Hva er greia med biotech?

Biotech er en fantastisk verktøykasse som kan brukes til tusenvis av ulike anvendelser som har med levende ting å gjøre. Biotech kan hjelpe oss å finne løsninger på alle menneskehetens store utfordringer innenfor helse, aldring, matproduksjon, energiproduksjon, miljø og klima.

Hvorfor er det spennende?

Fordi denne verktøykassen utvikles veldig raskt nå, og dette åpner fantastiske nye muligheter. Hver eneste uke kommer det nye gjennombrudd i vår forståelse av biologi.

Hvorfor er det skummelt?

Bioteknologien kan benyttes til veldig destruktive ting, men den er ikke verre enn mye annen teknologi. Atomkraft, sosiale medier, og kunstig intelligens er også potensielt ekstrem farlig teknologi.

Ditt beste eksempel på biotech?

Et eksempel er biofilm som er bakteriebelegg som danner seg på alle slags overflater og fører til skader og problemer som vi ønsker å bli kvitt. Til nå har vi derfor benyttet antibiotika og giftstoffer for å drepe bakteriene, men dette har som kjent skadelige effekter på miljøet. I stedet forsøker forskere å utnytte et fenomen som heter «quorum sensing». Bakteriene har et slags kjemisk kommunikasjonssystem som de bruker til å fortelle hverandre hvordan forholdene på stedet de befinner seg er. Ved å forstyrre denne kommunikasjonen kan man få bakteriene til å mistrives, og dermed kan man kvitte seg med dem uten å benytte giftstoffer.

Dine andre favoritteksempler på biotech, internasjonalt og nasjonalt?

The Earth BioGenome Project som skal sekvensiere genomene til alle levende organismer på planeten. I dag kjenner vi genomene til bare 2500 arter. All biologisk kunnskap, medisin og bioteknologi som er basert på genetikk, har vi lært fra disse.

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?

For Norge betyr bioteknologi enorme fremtidsmuligheter. Oljealderen er over og vi leter etter områder hvor vi kan generere store inntekter som erstatter petroleumsinntektene. Slik jeg ser det er det kun én ting som har et så stort vekstpotensial – det er å utnytte våre store og unike biologiske naturressurser.

Et kort biotech-sitat?

I dag kaller vi oss for olje-nasjonen Norge. I neste generasjon kommer vi til å kalle oss for bioøkonomi-landet Norge.

Marius Øgaard
Founder
The Life Science Cluster
CASE ID: C0029
TEMA: SECTOR RELATED INNOVATION
DATE : 180928
DURATION : 15 min
LITERATURE:
The European Bioeconomy in 2030: Delivering sustainable growth by addressing the grand societal challenges
YOU WILL LØRN ABOUT:
BiotechGenetikkBioinformatikkLivssystemer
QUOTE
"Hver eneste uke kommer det nye gjennombrudd i vår forståelse av biologi – fra molekylærbiologi og mikrobiologi, via genetikk og bioinformatikk, og til økologi og fysiologiske systemer i mennesker og dyr."
More Cases in topic of SECTOR RELATED INNOVATION
#C0024
SECTOR RELATED INNOVATION
Bærekraft og samarbeid som vekstformel

Morten Isaksen

CEO

Bio-me

#C0023
SECTOR RELATED INNOVATION
Hvordan kan BioTech gjøre livene våre bedre?

Aksel Sterri

Forsker

UiO

#C0022
SECTOR RELATED INNOVATION
Hvordan inkuberer man biotek?

Erling Nordbø

Partner

ALEAP