LØRN Case #C0030
Fremtidens kreftbehandling
I denne episoden av #LØRN snakker Sunniva med Daglig leder i Oslo Cancer Cluster, Ketil Widerberg. Ketil ser på science fiction som et substitutt for religion, og håpet om at vitenskapen kan forklare og gi mening var grunnen for at han ble så engasjert i Biotech. Oslo Cancer Cluster er en non profit-klynge som arbeider med å samle forskere fra universitetene, firmaer og investorer slik at man raskere kan utvikle nye behandlinger for kreft. I episoden forteller Ketil hvordan digital teknologi vil endre hvordan vi behandler sykdom i fremtiden.

Ketil Widerberg

Leder

Oslo Cancer Cluster

"Bioteknologi kan utgjøre en stor forskjell for mennesker. Et eksempel er celleterapi (CAR-T) hvor man tar celler ut fra kroppen, behandler dem slik at de angriper kreft, og setter dem tilbake i kroppen. Slik kan kroppens egne celler bekjempe kreftcellene."

Varighet: 18 min

LYTTE

Ta quiz og få læringsbevis

0.00

Du må være medlem for å ta quiz

Ferdig med quiz?

Besvar refleksjonsoppgave

Hva gjør dere på jobben?

Vi samler forskere fra universitetene, firmaer og investorer slik at vi raskere kan utvikle nye behandlinger for kreft. Vi jobber med innovasjon, internasjonalt samarbeid og å utvikle talent.

Hva er greia med biotech?

Biotech er the next frontier, der vi er på kunnskapens yttergrense. Det er utrolig inspirerende.

Hvorfor er det spennende?

Bioteknologi kan utgjøre en stor forskjell for mennesker. Et eksempel er celleterapi (CAR-T) hvor man tar celler ut fra kroppen, behandler dem slik at de angriper kreft, og setter dem tilbake i kroppen. Slik kan kroppens egne celler bekjempe kreftcellene.

Hvorfor er det skummelt?

Vi består av enkeltceller som kjemper for egen overlevelse. Immunsystemet vårt setter regler og passer på slik at cellene samarbeider. Om en celle vokser og bare tenker på seg selv, må immunsystemet trå til, og det fjerner kontinuerlig uønskede celler. Når immunsystemet ikke klarer å følge opp og celler deler seg uhindret, utvikler vi kreft. Dette er skummelt, men også fascinerende, da viser det hvordan vår forståelse av immunsystemet vil revolusjonere kreftbehandling.

Ditt beste eksempel på biotech?

Thermofisher er et selskap som i dag produserer perfekte små kuler som har utrolige egenskaper. De kan blant annet binde stoffer og skille celler fra hverandre. I produksjon av ny celleterapibehandling i kreft er de essensielle.

Dine andre favoritteksempler på biotech, internasjonalt og nasjonalt?

Photocure er et selskap som har utviklet fotodynamisk teknologi, både for å diagnostisere og behandle kreft. De bruker et stoff som blir lyssensitivt i forbindelse med kreft, og gjør at man behandler kreften selektivt.

Hvordan funker det egentlig?

Mye dreier seg om å finne metoder for å kunne være mer presis i den behandling vi gir. Et annet aspekt er å la kroppen gjøre mest mulig selv. For eksempel å finne mekanismer for å la kroppen produsere medisin og bekjempe sykdommen i stedet for at vi gir mer eller mindre spesifikke kjemikalier.

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?

I Norge er vi veldig gode innen områder av immunbehandling for kreft, kreftvaksiner og celleterapi.

Et kort biotech-sitat?

Mer presis medisin er den viktigste utviklingen i biotech akkurat nå

Hva gjør dere på jobben?

Vi samler forskere fra universitetene, firmaer og investorer slik at vi raskere kan utvikle nye behandlinger for kreft. Vi jobber med innovasjon, internasjonalt samarbeid og å utvikle talent.

Hva er greia med biotech?

Biotech er the next frontier, der vi er på kunnskapens yttergrense. Det er utrolig inspirerende.

Hvorfor er det spennende?

Bioteknologi kan utgjøre en stor forskjell for mennesker. Et eksempel er celleterapi (CAR-T) hvor man tar celler ut fra kroppen, behandler dem slik at de angriper kreft, og setter dem tilbake i kroppen. Slik kan kroppens egne celler bekjempe kreftcellene.

Hvorfor er det skummelt?

Vi består av enkeltceller som kjemper for egen overlevelse. Immunsystemet vårt setter regler og passer på slik at cellene samarbeider. Om en celle vokser og bare tenker på seg selv, må immunsystemet trå til, og det fjerner kontinuerlig uønskede celler. Når immunsystemet ikke klarer å følge opp og celler deler seg uhindret, utvikler vi kreft. Dette er skummelt, men også fascinerende, da viser det hvordan vår forståelse av immunsystemet vil revolusjonere kreftbehandling.

Ditt beste eksempel på biotech?

Thermofisher er et selskap som i dag produserer perfekte små kuler som har utrolige egenskaper. De kan blant annet binde stoffer og skille celler fra hverandre. I produksjon av ny celleterapibehandling i kreft er de essensielle.

Dine andre favoritteksempler på biotech, internasjonalt og nasjonalt?

Photocure er et selskap som har utviklet fotodynamisk teknologi, både for å diagnostisere og behandle kreft. De bruker et stoff som blir lyssensitivt i forbindelse med kreft, og gjør at man behandler kreften selektivt.

Hvordan funker det egentlig?

Mye dreier seg om å finne metoder for å kunne være mer presis i den behandling vi gir. Et annet aspekt er å la kroppen gjøre mest mulig selv. For eksempel å finne mekanismer for å la kroppen produsere medisin og bekjempe sykdommen i stedet for at vi gir mer eller mindre spesifikke kjemikalier.

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?

I Norge er vi veldig gode innen områder av immunbehandling for kreft, kreftvaksiner og celleterapi.

Et kort biotech-sitat?

Mer presis medisin er den viktigste utviklingen i biotech akkurat nå

Vis mer
Tema: Innovasjon i ulike sektorer
Organisasjon: Oslo Cancer Cluster
Perspektiv: Klynge
Dato: 180928
Sted: OSLO
Vert: SR

Dette er hva du vil lære:


BiotechKroppenCelleterapi

Mer læring:

The Martian av Andy Weir Keiseren over alle sykdommer av Siddhartha Mukherjee Life decoded av Craig Venter Deep medicine - AI can make healthcare human again av Eric Topol

Del denne Casen

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Dette er LØRN Cases

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. 

Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

Vis

Flere caser i samme tema

More Cases in the same topic

#C0028
Innovasjon i ulike sektorer

Simone Mester

PhD stipendiat

UiO

#C0027
Innovasjon i ulike sektorer

Lotte M. B. Skolem

Director Prod & Tech

Aker Biomarine

#C0026
Innovasjon i ulike sektorer

Oskar Bengtsson

Forsker

Borregaard

Utskrift av samtalen: Fremtidens kreftbehandling

Sunniva Rose: Du lytter til Lørn Tech og tema i dag er biotech. Jeg heter Sunniva Rose og jeg sitter her sammen med Ketil Widerberg, leder for Oslo Cancer Cluster.

 

Ketil Widerberg: Hyggelig å være her.

 

Sunniva: Veldig hyggelig å ha deg her. Hva er Oslo Cancer Cluster?

 

Ketil: Oslo Cancer Cluster er en non-profitt klynge som arbeider med a samle forskere og bedrifter innenfor kreft. Målet er å sørge for at den forskningen gjøres raskere slik at det gjør en forskjell for pasienten. 

 

Sunniva: Hvordan fungerer det? Hvordan får dere til det?

 

Ketil: Vi har rundt 90 medlemmer som til sammen danner hele verdikjeden innenfor kreft. Av dette inngår institutter, sykehus, små biotech firmaer, store farmasøytiske selskaper og investorer som til sammen gjør at den gode idéen en forsker fant på, blir til noe pasientene ser at endrer livene deres. 

 

Sunniva: Så en sånn klynge, hva vil det si?

 

Ketil: Vi er en medlemsorganisasjon og vi ser at det er viktig å samle folk fysisk. Derfor har vi en innovasjonspark som ligger på Radiumhospitalet, som er et av Europas største kreftsykehus. Der har vi en innovasjonspark som samler både Ullern skole, kreftregisteret, 35 bedrifter og organisasjoner i en inkubator. 

 

Sunniva: Ullern videregående skole?

 

Ketil: Ullern videregående skole er en del av det, og Meister som var tidligere inne her var en tidligere elev på Ullern videregående skole som nå er forsker. Og også en del av spar-programmet som også vi initielt tok med oss over fra Stanford og kontakter vi har der. Universitetet i Oslo implementerer også noe, det er vi veldig glad for. 

 

Sunniva: Er det noe av det dere ønsker å få til der? Nettopp det med å ha med videregående skoler?

 

Ketil: Vi er veldig stolte av å se at det arbeidet vi gjør med skolen. Dette er jo ikke bare Oslo Cancer Cluster, men at vi ser at det vi gjør, har en effekt. Både det å kunne jobbe med skolen og det å kunne jobbe med Universitetet. Vi sier at vi har ikke noen barnehage enda, men vi jobber med det.

 

Sunniva: Så det er virkelig hele verdikjeden? Etterhvert også til barnehagene. Hvordan får dere det ut og til forskning?

 

Ketil: Vi ønsker at disse forskerne og entreprenørene innenfor biotech skal stå frem som de rockestjernene de er. 

 

Sunniva: Rockestjerner? Cancer Cluster handler jo om kreft, men hva er biotech?

 

Ketil: Jeg har lenge vært interessert i biotech. Jeg har alltid vært fasinert av science fiction. Måten science fiction kan forklare, gi håp og at vitenskapen kan lære oss å forstå verden. Biotech er på en måte det nærmeste man kommer science fiction i dagens virkelighet. 

Biotech er veldig stort, noen eksempler på biotech kan være hvordan vi gir behandling til folk og hvordan vi intervenerer mer presist. Det er kanskje en av de mer spennende utviklingene nå. En annen ting er hvordan vi kan få kroppen til å gjøre jobben. Hvordan vi kan bruke bioteknologi istedenfor kirurgi. Hvordan vi kan stimulere kroppen til å reparere seg selv. For eksempel nå innenfor kreft, er det immunterapi.

 

Sunniva: Immunterapi?

 

Ketil: Det betyr at vi går inn og stimulerer immunsystemet for å behandle kreft.

 

Sunniva: Hvordan da? 

 

Ketil: Det kan gjøres på mange forskjellige måter. Vi kan blant annet bruke kreftvaksiner, et område Norge ligger langt fremme i. I innovasjonsparken vår har vi selskaper som jobber med utviklingen av nye kreftvaksiner. Vi har også akademikere som ser på hvordan vi monitorer og se at denne typen behandling fungerer. Når man går inn og jobber med immunsystemet så må man sørge for at immunsystemet oppfører seg riktig.

 

Sunniva: Når det gjelder monitorering betyr det at de overvåker pasienten? 

 

Ketil: Overvåker pasienten slik at immunsystemet fungerer som det skal, og blir styrt i den retningen vi ønsker. På denne måten blir kreftcellene gjenkjent og drept av immunsystemet.

 

Sunniva: Vi må gå tilbake til kreftvaksinen og biotech biten. Kreft er jo ikke bare en sykdom, det er et bredt spektrum av sykdommer.  

 

Ketil: Jeg kan gå enda lenger tilbake. Kroppen vår besår av mange enkeltceller, enkeltcellene har et veldig sterkt behov og egeninteresse av å overleve selv. Kroppen har ulike mekanismer som gjør at disse cellene samarbeider, så det blir du og meg som sitter her. Og en av de er immunsystemet, det er hele tiden celler som tenker som tenker litt mye på seg selv og ikke så mye på de rundt seg og da må immunsystemet gå inn og drepe og fjerne de cellene. Men noen ganger så gjør ikke immunsystemet det. Det klarer ikke å gjøre den jobben. Og da kan vi utvikle kreft og det er det som er litt skummelt. Den forståelsen av immunsystemet, den er litt skummel. 

På en annen side så gir den jo også en mulighet, jo mer vi forstår det jo mer kan vi gå inn og behandle kreft. Og en av de mest spennende tingene som kommer nå, er celleterapi innenfor immunbehandling. Det er et veldig spennende felt.

 

Sunniva: Celleterapi?

 

Ketil: Det betyr at du tar celler ut fra kroppen, så setter du på en liten krok på dem som gjenkjenner kreftceller og så lar du de cellene multiplisere så du får mange av dem og så putter du de cellene tilbake i kroppen.

 

Sunniva: Er dette en del av kreftvaksinen?

 

Ketil: Det er en del av immunterapi for kreft.

 

Sunniva: Immunterapi for kreft, er det er fellesord?

 

Ketil: Vi har forskjellige typer immunterapi. Kreftvaksiner er en av dem, hvor du går inn og hjelper kroppen til å vaksinere mot kreft. En annen ting kan være når du går inn med celleterapi, hvor du som sagt tar celler ut av kroppen seter på en krok og tar de tilbake i kroppen, så de kan angripe kreften. 

 

Sunniva: Så det er veldig individtilpasset medisin?

 

Ketil: Det er helt riktig. En annen ting som er fascinerende er at vi i Norge har vært med på en ny behandling som heter cartiv som har vært et industrieventyr på å få opp. For det har vært et samarbeid mellom Novartis, som nå kommer med ny behandling, men også med celleterapi på sykehuset som har behandlet pasientene. 

Så har du hatt Termo Fisher og uglestadkurene, jeg kan forklare kort hva dette er. Det er kanskje Norges mest kjente bioteknologifirma som tidlig utviklet helt perfekte små runde kuler og de har noen fascinerende egenskaper og er en milliardindustri. De brukes til veldig mange forskjellige ting. Men det å koble forskjellige stoffer sammen eller å skille celler fra hverandre. For eksempel de har vært en del av dette, for å kunne gi en sånn celleterapi, så har teknologien som da blir utviklet Norges uglestadkureren har vært helt sentral for å kunne levere denne typen behandling. Ikke minst så har det vært disse selskapene, men også legemiddelverket i Norge har vært de som har arbeidet dette ut mot europeiske myndigheter for å få det godkjent. Så har vi en personalisert kreftvaksine med celler hvor Norges økosystem innenfor dette her vært en viktig spiller.

 

Sunniva: Jeg har hatt ideen fra før om at vaksiner er noe som fungerer mot virus, men at man kan ikke vaksinene mot kreft. Men det er jo noe man åpenbart kan, siden dere har kreftvaksinene. Men hvordan fungerer det egentlig? Fungerer det på samme måte som en vanlig vaksine?

 

Ketil: Dette er et felt i utvikling. Vi ser stadig hvor du kan gå inn på kreftvaksinen og gjøre de terapeutiske i en situasjon. Hvilke måter man kan gi kreftvaksinen, jeg tror dette feltet er i stadig utvikling. Men, vi har altså Norske selskaper som nå gjør veldig spennende fremskritt innenfor det å faktisk å kunne gå inn med kreftvaksiner.

 

Sunniva: Hvilke typer kreft er det men kan vaksinere mot?

 

Ketil: Det som er fascinerende er at man tradisjonelt har sett på kreft som en sykdom som vi beskriver utifra hvilket organ den kommer fra. Men kreft er jo mer en genetisk drevet sykdom, og da kan man se på en bruk av dette som ikke følger tradisjonelle tanker. 

Om det skal være brystkreft eller prostatakreft, men at det mer er hvordan en type kreft ser ut. Og her har vi jo et annet spennende selskap som nettopp ser på dette feltet. De ser på hvordan vi kan få genene til å fortelle oss om hvor man sannsynligvis får en respons behandling. 

Young Community er et selskap som bruker software for å titte på såkalte neongener og nye endringer i genene. Man en sammenheng der hvor det er mye endringer i genene og hvordan responsen er. Så de ser på den genetiske analysen, for å kunne hjelpe firmaer både med å designe sine behandlinger, men også å kunne fortelle hvilke pasienter er det som bør ha behandling og hvilke pasienter er det som ikke får respons.

 

Sunniva: Dette er en veldig positiv bruk av bioteknologi. Det å vaksinere mot kreft høres fantastisk ut. Har du noen andre gode eksempler på biotech?

 

Ketil: Jeg tilbrakte en del av livet mitt i firma Photocure som jobber med lys og kjemi, for å selektivt se og behandle kreft. Det vi gjør et at vi tilfører et stoff til kroppen og så vil kreftcellene ta opp dette stoffet opp og blir lyssensitive. Og da kan man bruke spesielt lys og titte og så ser man hvor kreften er og behandler deretter, eller man kan bruke dette til å selektivt ødelegge kreftcellene. Men ikke ødelegge normalcellene som ligger i nærheten. 

Pesibiotech bruker litt av samme teknologien. Det de gjør er at de lager lyssensitive bobler som kan tas opp kroppen eller kommer inn i cellene. Så setter du på lys og så sprekker boblene. Det kan være fint for det er en del ting som er vanskelig å få inn i cellene. Man må så påføre lys utenifra det gjør at man da ødelegger boblen som dette er blitt transportert inn i kroppen med.

 

Sunniva: Vanlig synlig lys?

 

Ketil: Ja, det kan være forskjellig bølgelengder men også vanlig synlig lys. Og det som er litt spennende med det, på samme måte som immunterapi kan være en måte å la kroppen gjøre jobben. Men man kan også se noe som heter MR, også det som er en del av cellene som produserer de proteinene som DNA sier de skal produsere. Man kan flytte den biten inn i cellen. Og da kan man la cellen la være sin egen fabrikk. Da blir kroppen fabrikken på den medisinen som du hadde tenkt å gi. 

 

Sunniva: Veldig spennende. Så biotech er absolutt veldig positivt rettet mot dette med kreft, som du jobber med. Hvordan kan biotech være skummelt?

 

Ketil: For meg er det egentlig mest skummelt med hvordan vi forstår biologien. For eksempel som jeg nevnte i innledningsvis; immunsystemet og hvilken rolle det spiller i å kontrollere kroppen vår. Jeg synes det er skummelt å tenke på at det forgår endringer i kroppen hele tiden, som immunsystemet rydder opp i. Hvis immunsystemet ikke gjør den jobben hele tiden, kan vi utvikle sykdom og kreft. Det perspektivet det kan være skummelt. Der har vi på en måte en fremtid. Men, med den forståelsen vi får så vil vi se deler av vår natur og hvordan naturen fungerer, som kanskje kan være litt skummelt.

 

Sunniva: Hva er Norge unikt gode på?

 

Ketil: Nå har jeg snakket mye om immunbehandling. Så la oss heller snakke om en annen ting. Norge er veldig gode på helsedata. Som gjør at vi kan forstå biologi og forstå sykdom bedre, eller ha potensiale til det.

 

Sunniva: Når du mener helsedata, mener du at vi kan oppfølge folk i større grad? Det har vært et problem i USA er at hvis du har vært i syk i en stat og flytter til en annen stat så forsvinner informasjonen, mens i Norge kan du følge mye mer med. Er det en fordel?

 

Ketil: Blant annet, både det at vi har et offentlig helsesystem og at vi har personnummer som vi kan følge. Vi har også kreftregistre hvor vi har 50 års historie, hvor vi har samlet opp kreftdata. Det gir oss muligheter til å forstå og se sammenhenger som andre land ikke har. 

Og nå hadde vi forleden uke besøk av Lawrence Livermore National Laboratory fra USA. Som er et stort nasjonalt laboratorium. De har blant annet et av verdens raskeste datamaskiner. Og som de sa, det er veldig interessant at vi har hatt et samarbeid med dem over flere år. Det vi gjør nå er at vi ser på hvordan er det vi kan screene for kreft smartere. Rett og slett gi de som er høyrisiko en tettere oppfølging sånn at vi oppdager kreften tidligere. Og la de som har mindre risiko slippe å stresse og komme innom for å ta tester. 

Men det som var interessant når de var innom og snakket om de norske fordelene, er at når du sitter der med en av verdens rakeste datamaskiner så er det helse og bioteknologi som du ønsker å bruke. Det er slags sånn next frontier for å si det sånn. Det er dette vi skjønner minst. Det å kunne bruke denne teknologien på de kompliserte problemene. Hvordan er det vi fungerer når vi er friske? Hvordan er de vi fungerer når vi er syke? Det er et veldig spennende aspekt med bioteknologi.

 

Sunniva: Vi får dessverre ikke snakket mer om det for det. Men det er altså det med helseregister og kreftdata som vi har, som er en fordel i Norge. Hvis de som lytter har lyst til å lære mer, har du noen anbefalinger om hva man kan lese, se eller gjøre får å lære mer om biotech?

 

Ketil: For å trigge interessen kan man lese Marsboeren (The Martian) av Andy Weir som også er laget film av. Keiseren over alle sykdommer av Siddhartha Mukherjee som handler om kreft er en bra bok. Og så er den bok som jeg gleder med til kommer som heter som heter Deep Medisin av en som heter Eric Topol som kommer ut snart. Den handler om hvordan man kan bruke kunstig intelligens til å kunne gi bedre medisin.

 

Sunniva: Hvis vi nå skal avslutte med et poeng. En ting vi skal sitte igjen med, huske eller skjønne. Hva skal det være?

 

Ketil: Bioteknologi kommer til å hjelpe oss å gi mer presis medisin. Det at kroppen kan være med å lage sin egen medisin eller behandle seg selv, er vel de to viktigste punktene. Nå tok jeg to istedenfor en, beklager.

 

Sunniva: Det er lov. Tusen takk Ketil Widerberg fra Oslo Cancer Cluster, for at du kom her og delte om kreft og immunterapi. Og tusen takk til deg som lytter.

 

Ketil: Takk for at jeg fikk være med.

Quiz for Case #C0030

Du må være Medlem for å dokumentere din læring med å ta quiz 

Allerede Medlem? Logg inn her:

Du må være Medlem for å kunne skrive svar på refleksjonsspørsmål

Allerede Medlem? Logg inn her: