LØRN case C0035 -
LØRN. SME

Merete Nygaard

Grunder

Lawbotics

Har du hørt om advokatroboten Lawbotics?

I denne episoden av Lørn.Tech møter du gründer og daglig leder i Lawbotics, Merete Nygaard. Lawbotics ble stiftet i 2017 og er allerede anerkjent som et av de mest innovative selskapene i Norge. I episoden får du vite hva fremtidens jurister må kunne om teknologi og hva som skal til for å gjøre juridisk kunnskap mer tilgjengelig for små og mellomstore bedrifter.
LØRN case C0035 -
LØRN. SME

Merete Nygaard

Grunder

Lawbotics

Har du hørt om advokatroboten Lawbotics?

I denne episoden av Lørn.Tech møter du gründer og daglig leder i Lawbotics, Merete Nygaard. Lawbotics ble stiftet i 2017 og er allerede anerkjent som et av de mest innovative selskapene i Norge. I episoden får du vite hva fremtidens jurister må kunne om teknologi og hva som skal til for å gjøre juridisk kunnskap mer tilgjengelig for små og mellomstore bedrifter.
Facebook
Twitter
LinkedIn
Email

16 min

Choose your preferred format

Velkommen til Lørn.tech. En læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres, Sunniva Rose og venner.

 

SR: Hei du lytter til lørn.tech. Og dag er temaet Law Tech. Gjesten min er Merete Nygaard som har bakgrunn som advokat, men nå er gründer av Lawbotics.

MN: Ja

SR: Hvordan går man fra å være advokat til å gründe dataselskap?

MN: Jeg vet ikke om det gjelder for alle, men jeg var jo ikke så veldig glad i å være advokat. Så det er jo ett greit utgangspunkt. Men mye av det gjør i dag er jo ting som jeg har sett på som ineffektivt eller muligheter for å forbedre gjennom yrke jeg hadde før.

SR: Hvor lenge jobbet du som advokat?

MN: 8 år. Jeg jobbet mye med teknologi og gründerselskaper og med invasjon. Og var mye eksponert for den type selskaper og så innovasjon i alle typer bransjer. Og så hvordan man egentlig fikk et selskap til å vokse. Fra juss perspektivet. Men det at jeg var eksponert for den type bedrifter gjorde meg mer interessert i teknologi og gründerskap generelt. Og siden jeg uansett hadde lyst å bytte bransje. Så jeg mulighet for å kombinere to interesseområder, teknologi og innovasjon. Samtidig som den bransjekunnskapen som jeg har da.

SR: Så hva er Lawbotics?

MR: Lawbotics er et teknologiselskap. Og vi har laget en software platform for dokumentautomatisering, hvor egentlig mye av den teknologien vi har laget erstatter en samtale du og jeg ville hatt da. Hvis du for eksempel hadde spurt om jeg kunne lage et juridisk dokument for deg, mens jeg intervjue deg egentlig om hvorfor trenger du dette dokumentet, hva er behovet osv. Også tilpasser jeg dokumenter for deg. Og istedenfor at den prosessen skjer, så har det vi laget ett selvbetjenings verktøy som gjør at en fagperson som meg selv, og som ikke trenger å kunne teknologi kan knytte logikk til disse dokumentene. Så istedenfor at du spør meg og jeg tilpasser det, så skal du egentlig gå til datamaskinen svare på spørsmål. Velg alternativer også setter systemet sammen det dokumentet som en advokat ellers ville gjort.

SR: Kommer det da ut til dere. Får dere en liste med «dette var spørsmålene».?

MR: Nei. Invasjon vår er at systemet setter det sammen for deg. Sånn at det din kontakt med oss vil egentlig bare være at du får utført de dokumentene du skal. Vi lager ikke noe innhold så vi legger opp til at det er juristene selv i ulike advokatfirma og selskaper som bruker verktøy til å lage denne logikken. Og at du som bruker typisk vil jobbe i det advokatfirmaet eller i det selskapet som bruker vårt verktøy.

SR: Hva slags type dokumenter er det?

MR: Egentlig kan du bruke det på alt mulig. Det er ikke egentlig innholdsbetinget. Men typisk så er jo dokumenter og tekst juristenes fremst arbeidsverktøy. Så noen selskaper bruker det på arbeidsavtaler, eller selskapsdokumenter eller.. Ja, alt mulig.

SR: Temaet i dag er jo Law Tech. Hva er egentlig Law Tech, eller Legale Tech?

MR: I sin enkleste form så er det bare teknologi som understøtter juridiske tjenester. Det kan strengt talt være Word. Men hvorfor Legal Tech som begrep har kommet frem er jo fordi det er teknologi som er rettet spesifikt på juridiske tjenester. Enten for å gjøre det mer tilgjengelig for sluttbruker eller vanlig privatpersoner. Eller for å effektivisere juridisk arbeidsflyt. Så det er egentlig ganske bredt begrep fordi juss inngår jo i hele samfunnet. Så all teknologi som egentlig effektivisere eller gjør juss mer tilgjengelig kan godt inngå i det begrepet.

SR: Så når man strekker definisjonen, så er alt fra Word til kunstig intelligens på sakspapirer?

MR: Ja, det kan for eksempel være Digital klagebehandling. Hvor du går inn på et nettsted, svare på noen spørsmål relatert til din situasjon. Og basert på de svarene du gir så får du et råd. Som er «gå til sak», eller «du har ikke noe sak så la være».

SR: Hva tenker du at fremtidens jurister trenger å kunne om teknologi eller Law Tech?

MR: Juss er ett veldig tradisjonelt veldig silo basert fag. Det vil si at du tar 5 år på ett studie hvor du lære kun å løse juridiske problemstillinger. Så blir du ikke eksponerte for noen andre fagdisipliner, sånn som teknologi, forretningsutvikling eller økonomi for den del. Og samfunn og verden er mye mer kompleks enn at du bare kan bruke ett fagfelt i arbeidslivet. Så jeg vil si at fremtidens jusstudenter bør ha andre interesser enn juss. Man bør lære seg andre ting enn bare juss. En del av det er teknologi. Jeg mener ikke at alle trenger å kode, men å ha en litt konseptuell forståelse av ulike teknologier kan godt hjelpe på mange områder du skal ut i. Da tror jeg også du kan angripe juridiske problemstillinger og gi rådgivning på en bedre måte også. For klienten er jo heller ikke bare problemstillingen den gir. Hun er mye mer kompleks en det.

SR: Ja, og mye kommer sikkert til å dreie seg om ting som har med teknologi å gjøre. Så man må forstå den siden av det også.

MN: Ja, teknologi er jo også bare et begrep. Det er jo mer hele tiden hva er det vi bruker den til, hva er det vi gjør, hvordan er det vi jobber. Kanskje vi ikke forholder oss så veldig til hva ting heter. Om det heter maskinlæring eller kunstig intelligens er ikke så interessant. Hva som er interessant er hva vi kan gjøre med det.

SR: det er enig i. Men tilbake til Legal Tech. Hva tenker du er de beste eksemplene på Legal Tech tjenester?

MN: Da må jeg si lexsolve som selskapet mitt har utviklet. Og det med kontrakts analyse synes jeg er interessant.

SR: Hva ligger i kontraktsanalyse?

MN: At du typisk mottar en avtale, også lurer du på hva som egentlig står her. Og det er jo da ofte folk går til advokat, fordi at de er redde for å forplikte seg til noe de ikke skjønner. Så det også ha en algoritme som analyserer dokumenter for deg, og markerer å fremheve hva som eventuelt er farlig vilkår, eller ingenting du må være oppmerksom på, eller forklarer deg vilkår du ikke forstår tror jeg veldig nyttig for de aller fleste selskaper. Og også for privatpersoner for den del. Selv om de mottar mindre av dem. Og der er det et par interessante selskaper synes jeg som holder på med det. Men det krever ganske mye tid for å utvikle den type produkter for at det skal bli bra.

SR: Har du noen navn på eksemplene?

MN: Det er ett selskap som heter Law geekx som er Israelsk, også er deg bigal fra USA.

SR: Law Tech kan bidra til å gi flere tilgang til juridiske tjenester. Er det noen andre spennende eller veldig positive sider med at du får den type teknologi inn i denne bransjen?

MN: Ja, jeg tenker det faktisk er den aller viktigste og hele poenget. Juss er så utilgjengelig for de som ikke kan det. Også er det en veldig monopolisert bransje. Og ganske få jurister i hvert fall i Norge, som er de eneste som egentlig kan skjønne og anvende juss. Mens alle mennesker forholder seg til juss. Og da er det noen ubalanse som kan rettes mer opp med bruk av teknologi. Slik at det blir lettere for hver å forstå og vurdere. Bruke sine rettigheter og forstå sine plikter. På ett rent samfunnsmessig nivå.

SR: Hvor langt vil det gå. Kommer vi til å få robotadvokater?

MN: Kanskje et steg tilbake. At du får mer oversikt over situasjonen din, før du går til sak. Men det kan jeg også forhindre en del twister. Det kan forhindre en del forvirring, og hjelpe til å gi bedre beslutningsgrunnlag for alle når de skal se hvilke rettigheter de har i de ulike situasjonene.

SR: Er det noe negativt eller skumle sider med Law Tech?

MN: Jeg synes ikke det. Men hvis du drar det kunstig intelligens perspektivet og lurer på å bruke kunstig intelligens for å beslutte ting for privatpersoner, så kan det være skummelt. Men jeg tror ikke vi kommer dit. Du har jo et eksempel fra USA hvor du bruker kunstig intelligens for å avgjøre om en person bør varetektsfengsles eller ikke. Ved å profilere den personen opp mot historie data. Sier om det har en høy risiko for gjentagelse, eller ikke. Problemet der er at du har ikke fullstendig innsikt i hvordan den avgjørelsen blir tatt. Egentlig ikke fordi den er Black Box, men fordi den eies av ett selskap som ikke gir innblikk i hvordan den beslutningen blir tatt. Men også fordi den da har vist seg å være i en grad rasistisk. Kunstig intelligens arver fordommer.

SR: Men blir det bedre med mennesker. Vi er jo også fordomsfulle.

MN: Ja. Den var jo arvet av fordommer som var. Du kopierer bare dårlig valg og beslutninger. Men du har jo en mulighet til å gå inn og justere. Bare gjøre det enda mer objektivt. Men bare ha ett realistisk forhold til hvordan man justerer de beslutningsgrunnlagene.

SR: Det er kanskje viktig å få en sånn sammenheng. At algoritmen er åpen og man kan se hvordan det gjøres.

MN: Ja. Så fra ett lovgiver perspektiv så er det kanskje noe for dem å ta tak i. Om de lager en etisk komite eller hvordan de velger å gjøre det. I stede for å bare la det løpe fritt.

SR: Det føler jeg ofte er ett problem som kommer igjen i mye. Og dette er ikke tema nå, men genmodifisert mat og sånn, så kommer spørsmålet ofte opp på at folk kan ta patent på det, de kan eie det som jeg ser på mer som ett juss spørsmål og ikke teknologien i seg selv. Men som selvfølgelig er kjempe viktig del av det. Hvar er vårt unike fortrinn her i Norge med lawtech?

MN: Vi arrangerte nettopp Oslo Legal hackaton. Det var ett event for jurister og teknologer som skulle jobbe sammen i 24 timer for å skape innovative løsninger innenfor juridisk sektor. Enten å effektiviserer advokatarbeidet eller tilgjengelig gjøre juss i ett samfunnsperspektiv. For å arrangere det så tok vi Robotics initiativ og inviterte alle de store advokatfirmaene, advokatforeningen, banker og konsulentfirmaer. Og alle var med på å samarbeide med å lage dette arrangementet, og hele hensikten var å skape engasjement og interesse. For å skape innovasjon. Så det var ingen som eide de løsningen som ble lagd eller som eide arrangement. Så jeg vil trekke fram samarbeidskulturen vår.

SR: Hvis de som sitter lytter tenker at de vil lære mere, gå videre inn dette tema her. Har du noe forslag til hvor burde gå. Ting de burde lese, lytte til. Hvor ville du anbefalt dem å gå?

MN: Basic så kan man begynne med Richard Susskind og tomorrows lawyers, future lawyers eller noe sånt. Richard Susskind som er pionér i Legle tech fra 80-tallet. Jeg leste selv Erik Femule sine bloggposter. Han ha veldig tverrfaglig perspektiv på jussutdannelse, og hvorfor jurister må lær å kode. Også følger jeg med på Standford Codex avdeling for rettsinformatikk. Som også har en Leagle tech list hvor man kan gå inn å se på alt som finnes i hele verden av leagle tech selskaper.

SR: Veldig gode tips. Vi skal begynne å runde av nå. Så hvis lytterne skal sitte igjen med max to poeng som de skal huske. Hva skal det være?

MN: Vær nysgjerrig. Ikke vær redd for det nye

SR: Merete Nygaard. Gründer av Robotics. Tusen takk for at du kom og delte kunnskapen med oss. Og tusen takk til deg som lyttet.

 

Du har lyttet til en podcast fra Lørn.tech. En læringsdugnad om teknologi og samfunn. Følg oss i sosiale medier og på våre nettsider lørn.tech.

 

 

En linje om din «claim to fame».

Jeg er gründer av Lawbotics, arrangør av jevnlige Oslo Legal Tech Meetups og initiativtaker til Oslo Legal Hackathon.

Hvem er du, og hvordan ble du interessert i lawtech?

Som forretningsadvokat jobbet jeg mye med teknologi og gründerselskaper, og jeg lærte derfor jevnlig om nye innovasjoner innenfor mange sektorer. Samtidig så jeg at mye av det juridiske arbeidet var ineffektivt, og jeg fikk flere ideer til hvordan teknologiske løsninger kunne bidra til å effektivisere det.

Hva gjør dere på jobben?

Vi utvikler en programvareplattform kalt Lexolve, som lar ikke-tekniske personer – slik som jurister – automatisere deler av arbeidet sitt ved opprettelse av juridiske dokumenter. Ikke-jurister kan da selv lage kompliserte juridiske avtaler og dokumenter selv uten å gå veien via advokat.

Hva er egentlig lawtech?

Lawtech er kort fortalt teknologi som understøtter og forenkler juridisk arbeid og juridiske tjenester.

Hvorfor er det spennende?

Legal tech innebærer at man kan tenke nytt rundt hva som egentlig er «skreddersøm» og ikke – og nye måter for å gjøre juridiske tjenester tilgjengelig på.

Hvorfor er det skummelt?

Jeg synes ikke det er så skummelt, men jeg har forståelse for at mange har en naturlig motvilje til å endre seg, særlig når man ikke fullt ut har oversikt over konsekvensene av endringer – det ligger i menneskets natur.

Ditt beste eksempel på lawtech?

Lexolve!

Har du andre gode eksempler på lawtech, internasjonalt og nasjonalt?

Jeg liker FareWill, en britisk tjeneste som lar alle ta kontroll over eget testament og hva som skal skje etter at de dør. Jeg synes LawGeex og Beagle har spennende ting på gang på området kontraktanalyse.

Er det noe vi gjør her i Norge som er unikt?

Vi er fremoverlente når det gjelder å ta i bruk ny teknologi.

Kan du anbefale noe stoff om lawtech?

Prof. Erik Vermeulens på Medium. Richard Susskind – Tomorrow’s Lawyers, Codex – Stanford Center for Legal Informatics.

Merete Nygaard
Grunder
Lawbotics
CASE ID: C0035
TEMA: PUBLIC SECTOR INNOVATION
DATE : 181010
DURATION : 16 min
YOU WILL LØRN ABOUT:
Lexolve
Automatisere juridiske dokumenter
Juridisk historie
Algoritmer
QUOTE
"Vær nysgjerrig! Ikke vær redd for det nye."
More Cases in topic of PUBLIC SECTOR INNOVATION
#C0037
PUBLIC SECTOR INNOVATION
Hvem har ansvaret når en selvkjørende bil krasjer?

Dan Sørensen

Senioradvokat

Selmer

#C0036
PUBLIC SECTOR INNOVATION
This is how new technology can change the legal profession

Malcolm Langford

Professor

UiO

#C0034
PUBLIC SECTOR INNOVATION
Digitization of the legal profession

Dan Katz

CSO

LexPredict