LØRN Case #C0038
Hva er greia med LawTech?
I denne episoden av #LØRN snakker Sunniva med daglig leder av BAHR LEAP, Elise Kirkhus. Elise har jobbet i mange år som advokat og har de senere årene fått en stor interesser for lawtech etter at den begynte å få oppmerksomhet i advokatbransjen i Norge. Advokatfirmaet BAHR LEAP fungerer som en radar som plukker opp ny relevant teknologi og ser om det kan være noe å vinne på å ta den i bruk. I episoden forteller Elise hvordan ny teknologi kan bistå dagens advokater og hvordan de nye løsningene fungere i praksis.

Elise Kirkhus

CEO

BAHR Leap

"Det er mange spennende selskaper som satser på å lage teknologi særskilt rettet mot advokatbransjen."

Varighet: 15 min

LYTTE

Ta quiz og få læringsbevis

0.00

Du må være medlem for å ta quiz

Ferdig med quiz?

Besvar refleksjonsoppgave

Hvem er du, og hvordan ble du interessert i lawtech?

Jeg har jobbet i mange år som advokat i DNB og BAHR, men har gradvis funnet tilbake til min indre nerd.

Hva gjør dere på jobben?

Vi fungerer som en radar som plukker opp ny relevant teknologi og ser om det kan være noe å vinne på å ta den i bruk. Hvis svaret er ja, vil LEAP bistå med tilpasning og gjøre jobben med implementering.

Hva er greia med lawtech?

Greia er at vi har vært altfor trege med å ta i bruk ny teknologi i advokatbransjen, og nå er tiden inne for å endre på dette.

 

Hvorfor er det så spennende?

Det er spennende fordi vi kan være med på å forme hvordan fremtidens hverdag for advokater kommer til å bli. Og jeg håper vi kan gjøre den mer spennende ved å få maskiner til å ta over enkle og repetitive oppgaver.

Hvorfor kan det være skummelt?

Det er ikke skummelt! Det kan kanskje virke slik for mange, men det er begrensninger for hva datamaskiner kan gjøre, og det kommer fortsatt til å være behov for advokater i fremtiden.

Har du andre gode eksempler på lawtech, internasjonalt og nasjonalt?

Her hjemme må jeg selvfølgelig nevne Lawbotics. Det er gøy å se hva Merete har fått til og hvor mye blest hun har skapt, ikke bare om sitt eget selskap, men om lawtech generelt.

Er det noe vi gjør her i Norge som er unikt?

Advokatfirmaene i Norge virker å ha en mer åpen dialog enn i utlandet. Jeg tror samarbeid hjelper innovasjonen i et lite marked som Norge, fordi volumene her hjemme vanskeligere forsvarer kostnadene ved utvikling.

Hvem er du, og hvordan ble du interessert i lawtech?

Jeg har jobbet i mange år som advokat i DNB og BAHR, men har gradvis funnet tilbake til min indre nerd.

Hva gjør dere på jobben?

Vi fungerer som en radar som plukker opp ny relevant teknologi og ser om det kan være noe å vinne på å ta den i bruk. Hvis svaret er ja, vil LEAP bistå med tilpasning og gjøre jobben med implementering.

Hva er greia med lawtech?

Greia er at vi har vært altfor trege med å ta i bruk ny teknologi i advokatbransjen, og nå er tiden inne for å endre på dette.

 

Hvorfor er det så spennende?

Det er spennende fordi vi kan være med på å forme hvordan fremtidens hverdag for advokater kommer til å bli. Og jeg håper vi kan gjøre den mer spennende ved å få maskiner til å ta over enkle og repetitive oppgaver.

Hvorfor kan det være skummelt?

Det er ikke skummelt! Det kan kanskje virke slik for mange, men det er begrensninger for hva datamaskiner kan gjøre, og det kommer fortsatt til å være behov for advokater i fremtiden.

Har du andre gode eksempler på lawtech, internasjonalt og nasjonalt?

Her hjemme må jeg selvfølgelig nevne Lawbotics. Det er gøy å se hva Merete har fått til og hvor mye blest hun har skapt, ikke bare om sitt eget selskap, men om lawtech generelt.

Er det noe vi gjør her i Norge som er unikt?

Advokatfirmaene i Norge virker å ha en mer åpen dialog enn i utlandet. Jeg tror samarbeid hjelper innovasjonen i et lite marked som Norge, fordi volumene her hjemme vanskeligere forsvarer kostnadene ved utvikling.

Vis mer
Tema: Innovasjon i offentlig sektor
Organisasjon: BAHR Leap
Perspektiv: Storbedrift
Dato: 181010
Sted: OSLO
Vert: SR

Dette er hva du vil lære:


LawtechAutomatisering av dokumenterDigital juridisk vekst Lawboticks

Del denne Casen

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Dette er LØRN Cases

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. 

Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

Vis

Flere caser i samme tema

More Cases in the same topic

#C0037
Innovasjon i offentlig sektor

Dan Sørensen

Senioradvokat

Selmer

#C0036
Innovasjon i offentlig sektor

Malcolm Langford

Professor

UiO

#C0035
Innovasjon i offentlig sektor

Merete Nygaard

Grunder

Lawbotics

Utskrift av samtalen: Hva er greia med LawTech?

Velkommen til Lørn.tech. En læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres, Sunniva Rose og venner. 

 

Sunniva Rose: Hei du lytte til Lørn. Tema i dag er Law Tech og sammen med meg her for å lære meg om hva Law Tech er for noe har jeg Elise Johnsen Kirkhus som er CSO i Bar Leap, og månedens  advokat i siste utgave av advokatbladet. Jeg føler jeg kan ganske mye om forskjellige teknologi tema, men Law Tech hadde ikke jeg hørt om før vi begynte å forberede denne episoden her. Hva er Law Tech?

 

Elise Kirkhus: Nei det er jo et litt sånn best ford på samme måte som film tech og reg tech. Det er i bunn og grunn ny teknologi som er relevant for advokatbransjen. 

 

Sunniva: Er det ny teknologi eller er det gammel teknologi anvendt med en ny nisje? 

 

Elise: Begge deler. Mye av det vi kaller Law Tech og som virker veldig fancy i dag er jo egentlig ting som har vært her lenge, og er ikke engang basert på AI eller noe som helst. Men er verktøy som har vært her i 15 år kanskje, men som vi så vidt har begynt å snuse på i Norge i dag. 

 

Sunniva:  Hva slags teknologi er det som har vært her i 15 år?

 

Elise: For eksempel noe vi holder på med nå er det vi kaller for dokument generering. Og det er egentlig bare det å ta dokumentmaler å programmere dem. Du legger inn variabler og funksjoner på når tekst skal vises og ikke. Så kan du foreksempel laste det opp i en nett portal der du genererer ett spørreskjema. Og i stedet for at da en advokat vil jobbe i Word, å fylle ut denne malen som har laget. Så vil han heller gå inn på nettet å fylle ut et spørreskjema. Å gjøre alle valgene der så genereres dokumentet automatisk.

 

Sunniva: Når du si at «man» vil gjøre det, er det da jeg som trenger advokat som gjør det? 

 

Elise: Det som er fint er at det kan være begge deler. Disse verktøyene finnes i veldig mange forskjellige kategorier. Du har noen store komplekse verktøy som du kan bruke for å lage store komplekse avtaleverk. Pakker med dokumenter i store komplekse transaksjoner. Og det er gjerne sånn som vil bli brukt kanskje mest direkte av advokater i firmaene da, eller av mer sofistikerte klienter. Så har du også verktøy som er litt enklere brukt, og kan lage enklere maler som kan legges ut åpent på nett. Kanskje start uper kan bruke det til å lage stiftelses dokumentasjon eller aksjonæravtaler, og den type ting. 

 

Sunniva: Så dette er ting som effektiviserer og forenkler jobben til advokaten som da kan bruke sin kompetanse på en mere spennende og fornuftig måte. Også kan jeg som trenger advokat gjøre noe selv. 

 

Elise: Ja. Man kan gjøre begge deler. Det vi har fokusert på er de litt mer komplekse transaksjonen. Altså, vi jobber litt i det segmentet til Bar som er morselskapet vårt. Så det er litt mere kompleks avtalestrukturer. Vi ser på mest på hvordan vi kan effektivisere bort mye av timebruken til spesielt advokatfullmektig og de yngre advokatene. For de bruker mye tid når vi drafter eller lager utkast til avtaler og sånn på oppgaver som er enkle og repetitiv. Og man lære ikke så mye av det og det er litt kjedelig. Og klienten betaler for det. Så det er på mote en vinn-vinn-situasjon hvis vi kan få de timene bort, og få en maskin til å ta over den jobben. Hverdagen blir mye morsommere for advokatene og klientene betaler mindre.

 

Sunniva: Hvordan oppstår dette law tech felte? 

 

Elise: Det er når vi begynner å snakke sammen. Advokatene og de som er gode på data. Så har du noen sånne unike personer som har begge deler, både bachelor i informatikk og tatt rettsvitenskap. Og det er mye morsomme og kombinasjoner som det begynner og bli flere av, og det synes jeg er veldig gøy. Tradisjonelt har det vært mye å kombinere Jus og økonomi, og sånne ting. Og det er vel så bra det, men jeg synes den kombinasjonen av juss og data er kjempespennende. Men den er litt mer sjelden. 

 

Sunniva: Jeg er selv veldig tilhenger og programmering innenfor alle felt. Ikke bare teknologer, ikke bare jurister men alle. Tenker du at det er noe alle burde ha noe kompetanse i?

 

Elise: Jeg er litt delt på akkurat det. På en side er jeg enig i at vi kommer til å trenge flere jurister som også er veldig gode i data. Både for å jobbe med denne lovgivningen som regulerer for eksempel robot eller kunstig intelligens. Så du må nesten ha noe data bakgrunn for å kunne regulere eller jobbe med de type avtalene på en orntlig måte. Men det betyr ikke at alle trenger å kunne det. Noen bransjer er mer tech heavy enn andre, og da vil det være en fordel å i det minste følge litt med. Lese litt artikler om hva som skjer i techbransjen. Det er ikke sikkert at det skal så mye mer til enn det. Men behovet for jurister som basic computer sience tror jeg vil bli større, så hvis man har en litt indre nerd så er det bare å kjøre på. 

 

Sunniva: Hva med deg selv. Hvordan ble du interessert i Law Tech? 

 

Elise: Jeg er litt på begge sider jeg også. Jeg skal ikke skryte på meg at jeg har noe formell IT utdannelse akkurat, men jeg har alltid vært litt nerdete. Jeg satt og snekret hjemmesider på pikerommet da jeg var yngre, og sluttet egentlig litt med den siden av meg da jeg begynte på jussen. Men det er veldig hyggelig å grave den litt frem igjen. Så har jeg tatt noen kode kurs på Internett. Det som er så fint med koding og programmering, er jo at det er veldig mye deling. Så du trenger ikke å lære deg så mye før du kan gjøre veldig mange kule ting, fordi det er mye kode som allerede ligger der som er åpent. Det er noe helt annet enn advokatbransjen, hvor ikke engang en enkel aksjonæravtale ligger åpent. Man finner ingenting, ikke en testament mal en gang hvis du søker på nettet. Og det samme med sånne massive online open courses. Computer science er et av de fag feltene som det er mest å ta av. Og det er mye praktiske kurs også som gjør at du lærer litt, og så kan du liksom bygge din egen database, uten å egentlig ha hatt noe mer enn ett lite internettkurs. 

 

Sunniva: Hva er dine favoritteksempler på Law Tech?

 

Elise: Vi holder som sagt på med denne dokument genereringen. 

 

Sunniva: For dere utviklere det selv?

 

Elise: Nei. Vi jobber litt sånn hybrid. Vi er jo ikke en Tech bedrift, heller ikke et advokatfirma. Det vi har sett er at det er ikke bare å installere en programvare så er den klar til bruk for advokatene. De verktøyene som bruker kunstig intelligens trenger maskinlæring. Vi må gi dem klausulene som de skal trene seg selv opp i. Når det gjelder dokumentgenerering, så må vi programmere malene og der ligger mye jobb. Og den jobben gjør bare Leap. 

Også tenker vi at da kan vi gjøre den for Bar. Er den bra nok for Bar, så kan vi kanskje også selge det til andre klienter, eller mindre firma som ikke har de ressursene internt til å gjøre den jobben. 

 

Sunniva: Du innom dette med åpenhetet i type programmerings verden. Kontra ikke åpenheten i juss verden. Om man skal trene opp innen maskinlæring så må man ha data å øve seg på. Er det da vanskelig å få disse dataene for å få trent opp disse algoritmene? 

 

Elise: Ja. Vi sitter på databaser og erfaringsakriver med masse eksempel på avtaler. Så vi har masse å hente ut hvis vi har lyst til å trene en programvare til å finne den type klausuler eller eksempel på en annen type klausul. Men det som er veldig viktig er at du på en måte velger hvilke klausuler du skal trene og da må man være veldig klar på hva du egentlig mener med den type klausul. «Dette er en change of control klausul». Den bruker vi mye, så den er det vært nyttig å trene maskiner, så den kan finne den type klausul å hente de til deg så du bare kan se gjennom de store databaser med masse dokumenter, istedenfor å lese gjennom alle dokumenter fra A til Å. Og da er jo spørsmålet hva er egentlig en Change of control klausul? Og det er ikke alltid folk er helt enig om. Det kan være fra advokat til advokat. Noen tolker det kanskje videre, noen tolker det snevrere. Og hvis du har for forskjellige folk innom som mater data til denne maskinen, så kan den bli forvirret. Jeg har hørt om et eksempel hvor noen skulle trene opp ett sånn dd verktøy og hadde klaget masse. Den fant bare masse tull, og det var jo ikke noe poeng. Og så hadde de gått inn og sett hva de egentlig har trent den med. Og da så de at det var brukt motstridende data. 

 

Sunniva: Det du snakker om her handler om at skal du programmere ting så må du å definere veldig tydelig hva er det du har lært? hva er det du skal? hvordan fungerer ting? Hvordan skal vi henge det sammen? Det høres litt ut som at det også kan bli en slags bevisstgjøring for enkelte, også hvis man har veldig forskjellig syn eller tolkning på hvordan ting er, eller skal være. Er det noen negative sider ved Law Tech?

 

Elise: Det er jo dette med kunstig intelligens, og du har alle de ansvar spørsmålene i forhold til selvkjørende biler. Og hva skjer hvis de krasjer og det der. Og det med å bruke maskinlæring hvis du skal inn forvaltningen eller domstolene hvor det tas vedtak som har betydning for både det private og næringslivet. Når man ikke helt vet hvorfor maskinen kom fram til det svaret den har. Men innenfor akkurat forretningssiden, så tror jeg det er ikke så mye som er skummelt egentlig. Noen tenker kanskje at det er skummelt at maskinene kommer og tar jobbene våre, men det tror jeg ikke kommer til å skje. Jeg tror vi kommer til å bli mer effektiv, bli Smartere, få bedre prosjektstyring og ha det mye morsommere på jobb.

 

Sunniva: Som det du sa innledningsvis. Så som dere holder på, så gjør det at dere fullmektig kan få lov til å gjøre mer interessante ting. Du slipper å bruke tiden på noe man ikke lærer av. 

Vi skal runde av snart. Har du noe kort å si om Norges unike fortrinn. Hva er det vi har som gjør det bra å holde på med dette her? 

 

Elise: Jeg tror vi er veldig åpne, og selv om vi ikke deler inn i advokatbransjen generelt så deler vi mer og samarbeide mer enn det de gjør i utlandet. Og det tror jeg veldig viktig. Vi har ett lite volumet Norge sammenlignet med utlandet. Så hvis vi skal klare å gjøre samme jobben med innovering og få den samme fortjenesten på det, så er kanskje nødt til å samarbeide litt mer. Slå oss sammen. Da står vi i vertfall sterkere mot de store revisjonsfirmaer eller utenlandske firmaer som kommer. 

 

Sunniva: Hvis de som sitter og lytter nå har lyst til å lære seg mer, å forstå mer av det her. Har du noe anbefaling av ting de bør gjøre, se eller lytte til?

 

Elise: Ja, jeg synes MIT er en must known innenfor tech i hvertfall, også the lawyer.com. Der kommer det informasjon om hva som foregår i advokatfirmaene da. 

 

Sunniva: Det er kjempefine tips! Og hvis de som sitter og lytter skal sitte igjen med bare ett eller max to ting som de skal huske fra denne samtalen. Hva skal det være da? 

 

Elise: Det er vel å dyrke din indre nerd og være nysgjerrig. Nysgjerrighet tjener man på i det lange løp. 

 

Sunniva: Det liker jeg veldig godt. Tusen takk Elise Kirkhus for at du kom hit og delte med oss, og lærte bort. Og tusen takk til deg som lyttet. 

 

Du har lyttet til en podkast fra lørn.tech. En lærings dugnad om teknologi og samfunn. Følg oss i sosiale medier og på våre nettsider lørn.tech.

Quiz for Case #C0038

Du må være Medlem for å dokumentere din læring med å ta quiz 

Allerede Medlem? Logg inn her:

Du må være Medlem for å kunne skrive svar på refleksjonsspørsmål

Allerede Medlem? Logg inn her: