LØRN case C0040 -
LØRN. SME

Beate Kalvøy

Produktsjef og advokat 

HELP

Chatbotten «Anna» og roboten «Goliat»

I denne episoden av #Lørn.Tech møter du produktsjef og advokat i HELP, Beate Kalvøy. Beate er utdannet jurist og ble interessert i lawtech da hun startet i et firma med høye ambisjoner knyttet til digitalisering og da fikk se digitaliseringen i praksis. HELP ønsker å gjøre juridiske tjenester tilgjengelig for flere ved å gjøre det billigere. I episoden forteller Beate hvordan chatbotten Anne og roboten Goliat bidrar til nettopp dette.
LØRN case C0040 -
LØRN. SME

Beate Kalvøy

Produktsjef og advokat 

HELP

Chatbotten «Anna» og roboten «Goliat»

I denne episoden av #Lørn.Tech møter du produktsjef og advokat i HELP, Beate Kalvøy. Beate er utdannet jurist og ble interessert i lawtech da hun startet i et firma med høye ambisjoner knyttet til digitalisering og da fikk se digitaliseringen i praksis. HELP ønsker å gjøre juridiske tjenester tilgjengelig for flere ved å gjøre det billigere. I episoden forteller Beate hvordan chatbotten Anne og roboten Goliat bidrar til nettopp dette.
Facebook
Twitter
LinkedIn
Email

18 min

Choose your preferred format

Velkommen til Lørn Tech – en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres, Sunniva Rose og venner.


SR: Hei! Du lytter til Lørn.Tech. i dag er temaet Law Tech. Jeg heter Sunniva Rose og med meg her for å lære meg om Law Tech har jeg Beate Kalvøy som er produktsjef og advokat i HELP Forsikring.

BK: Hei!

SR: Bra at du er her. Produktsjef og advokat, hva ligger det og hva er det du gjør?

BK: Jeg begynte å jobbe i HELP som advokat - jeg er utdannet jurist ved Universitetet i Bergen. I mai fikk jeg muligheten til å tre inn i en stilling som produktsjef. Det vil da si at jeg jobber med vilkårene våre på forsikringer, og så er jeg med på videreutvikling av nye forsikringer. Jeg jobber opp mot eierne våre som er et tysk forsikringsselskap som heter ARAG, så er jeg prosjektleder på de digitale prosjektene vi har gående i HELP.

SR: Digitale prosjekter, hva slags prosjekter er det? Det er kanskje noe som går på Law Tech-siden?

BK: Ja. I våre strategier fram til 2022 har vi det at vi skal være ledende på digitale løsninger i Skandinavia, så vi er også i Danmark og Sverige. Så i det så ligger det at vi skal være i forkant. I de prosjektene som jeg jobber med så kan jeg nevne at vi jobber kontinuerlig med en kundeportal som heter «min side», den lanserte vi for et par år siden. Der kan man finne digitale avtaler, vi har 7 avtaler i dag som man kan bruke hvis man er kunde hos oss.

SR: Når du sier digitale avtaler, hva ligger i det? Fordi da kan jeg se for meg at det er en PDF på nettet?

BK: Det er at man logger seg inn med BankID på den digitale kundeportalen vår «min side». Da har vi lagt det opp slik at det skal være enkelt å gjøre dette selv, så da får man opp spørsmål, man blir stilt spørsmål, så svarer man på dem. Da er det også advokatens tips ved siden av, eller praktiske tips. Når man da er ferdig så tygger den ut en ferdig avtale. Den kjøpsavtalen kan man også velge å sende til den man skal inngå avtalen med og signere med BankID. Så det er en hel-digital avtale vi har.

SR: Nemlig.

BK: Det syns vi er spennende – å kunne gjøre ting enklere for kundene, og at man tar litt aktiv del selv.

SR: Er det law tech?

BK: Det er en måte å bringe teknologien og jusen sammen. Dette er jo noe vi har jobbet sammen med Making Waves og har programmert fra bunnen av. Så jeg vil absolutt si at det er mye tech i det.

SR: Grunnen til at jeg spør er fordi inntil ca. 2 uker siden, da det ble bestemt at vi måtte ha dette temaet også i Lørn Tech, så hadde jeg ikke hørt om begrepet «law tech» før. Og jeg følte at jeg kan ganske mye om teknologi temaer fra før, men «law tech» er et helt nytt begrep for meg. Det er kjempespennende å få lære helt nye ting, det er derfor jeg spør. Men du har også sagt at dere har andre ting på jobben, blant annet chattbotten «Anna» og roboten «Goliat». Det høres veldig tech ut.

BK: Vi har en chattbot som ligger på nettsiden vår. Den kan svare på spørsmål og skal integreres på kundeportalen vår i løpet av oktober. Da vil den kunne prate med saksbehandlingssystemet vårt og hente informasjon fra APIene som ligger der. Da vil man kunne ha en personifisert chatt med denne chattbotten, og for eksempel kunne få generert dokumenter ut fra det den chattbotten henter fra våre systemer og det man forer den med. Så det chattbotten gjør er at den skal kunne gi raskere svar, og den skal kunne gjøre ting mer effektivt i starten for en kunde.

SR: Funker de? Jeg husker at IKEA hadde en chattbott for en del år siden, det var mitt første møte med en slik, og det var litt morsomt å kunne stille litt tullete spørsmål til den.

BK: Jeg håper ikke vår chattbott svarer like «friskt» som IKEA sin.

SR: Nei det var ganske «friske» svar.

BK: Nei men det fungerer bra. Vi har jobbet sammen med et startup-selskap i forskningsparken som heter Law Tech Factory. Så det var spennende for oss å jobbe med dette selskapet og prøve noe helt nytt. Vi har heller ikke prøvd chattbotter før. Det er mye spennende programmering og læring der. Så er det mye arbeid og nytt for advokatene som må legge inn.

SR: Ja for jeg tenker litt slik fordumsfult om advokatbransjen, jeg tenker på en måte ikke på jus og startup som hånd i hanske, men det kan jo være helt feil. Dere gjør det jo åpenbart.

BK: Vi prøver litt forskjellig. Igjen til Making Waves som har laget «min side» sammen med oss, så er de et stort og etabler selskap. Men vi tenkte at vi kunne gå helt andre veien igjen og jobbe sammen med noen som er helt ny. Det er fordeler og ulemper med begge deler. Så det absolutt mye positivt.

SR: Du har en klassisk juristbakgrunn, du har ikke teknologibakgrunn sånn sett. Hvem er det som ser mulighetene når dere skal utvikle de nye tingene? Er det 50-50 eller er det dere som kommer og har en idé om noe og får noen andre til å gjøre det? Hvordan fungerer det?

BK: Det har blitt både og. Vi har fått mange tilbakemeldinger fra advokatene og de øvrige ansatte i administrasjonen hos oss. Det siste vi har gjort på den fronten er at vi har etablert noe som heter «innovasjonsrådet», hvor det er 5 stykker fra Norge, Sverige og Danmark som sitter sammen og tar imot ideene fra ansatte, så må man finne ut av hvilke av ideene man skal gå videre med. Så vi har et veldig sterkt fokus på at ideene skal komme fra de som jobber med løsningene våre hver dag. Så er jo kunden til syvende og sist sjefen vår, så vi får tilbakemeldinger via advokatene der. Så opplever vi også at mange legger igjen mye informativt på den utloggingssiden på «min side». Der er det veldig høy kompetanse på de som bruker det, så der får vi faktisk veldig mange spennende tilbakemeldinger.

SR: Det er bra at man kan jobbe med. Så det er chattbotten «Anna», hva med roboten «Goliat»?

BK: Han også er ganske ny, nyansatt på kundesenteret vårt.

SR: Han høres ganske stor ut?

BK: Han er inne i dataen, så jeg tror han er ganske liten. Det er en robot som skal hjelpe kundesenteret med registrering av saker. Hvis man skal ha kontakt med oss og melde inn en sak, så kan man blant annet sende inn en e-post. Når den e-posten kommer så kan Goliat legge opp dokumentene i systemene våre. Han kan også legge saken til fordeling til en advokat hos oss. Han vil også ha mulighet til å sende en melding til kunden om at: hei jeg er roboten Goliat - nå har jeg jobbet med dokumentene dine og gjort de tilgjengelig.

SR: Hvordan reagerer kundene på det? Er de positive til den type digitalisering, at man føler at man ikke møter mennesker?

BK: Sånn sett tror jeg at advokater har et veldig tradisjonelt syn på jobben sin og hvordan ting skal være. Så tror jeg også at de som bruker advokater har et ganske tradisjonelt syn på hva en advokat er. Men for eksempel på Min Side så tror jeg at 95 % av de tilbakemeldingene vi får positive. Det er nok noen som syns at det er litt rart at en robot har lagt opp saken din, eller at du skal lage en digital avtale før, fordi det bryter litt med hva du kanskje forventer når du tenker at du skal ta kontakt med en advokat. Men i all hovedsak positivt vil jeg påstå.

SR: Hvis du kan forenkle en forholdsvis en ganske enkel prosess i utgangspunktet så er jo det en fordel for kunden som da ikke trenger å betale for at noen gjør en jobb som de vil ha en relativt høy timelønn for å gjøre osv.

BK: Ja! Og det tenker jeg jo er litt derfor jeg syns at law tech er så bra. Det som jeg tenker er hovedproblemstillingen er at advokattjenester i dag er for dyrt. Det er mange som kunne ha hatt god nytte av å gå til advokat eller har en sak man skulle ha prøvd, men det er rett og slett for kostbart. Så å finne løsninger som gjør at vi kan tilgjengeliggjøre jusen på en helt annen måte tenker jeg er veldig viktig.

SR: Ja det er kjempebra. Jeg tenker jo at det er et helt grunnleggende bidrag til demokratiet. Man kan også se for seg at de som virkelig ikke har råd er de som trenger det mest også. Nå fabler jeg litt - dette vet jeg ikke så du må stoppe meg hvis jeg sier noe dumt.

BK: Nei du har helt rett.

SR: Jeg har også hørt, det er ikke akkurat law tech-siden av det, men at dere i HELP driver med nye forretningsmodeller og at dere rett og slett utfordrer hele advokatbransjen. Hva sier du til at jeg har hørt det?

BK: Det er i og for seg riktig det også. Vi heter jo HELP Forsikring, så det vi utelukkende tilbyr er advokattjenester solgt som forsikring. For eksempel så har vi avtaler med flere LO-forbund, og når man er medlem i LO-Favør så kan man da kjøpe en advokatforsikring til 59 kroner i måneden. Det man da forsikrer seg for og får det er advokattimer. Så når man da betaler 59 kroner i måneden så får man hjelp innenfor det som vi tenker at folk flest trenger hjelp til: fast eiendom, familierett, arverett, for å nevne noe. Så da er det ingen timepris og man får juridisk rådgivning. Havner man i retten så får man også dekket advokattimer for å gå i retten – rettsgebyrer. Og hvis man taper retten så dekker vi også de idømte sakskostnadene. For hvis man er så uheldig og taper en rettsak så blir det ofte dyrt. Det å gå i tingretten alene for en privatperson med en relativt enkel sak vil koste 60 000 i egne sakskostnader og 60 000 for motparten. Er det da snakk om 50 000 så er det ofte ikke verdt det. Men har man da en forsikring så vil man jo stå uten den risikoen for å betale for advokaten sin. Da har man jo betalt en forsikringspremie fra før.

SR: Er dere de eneste som tilbyr? Dette er noe jeg ikke har satt meg inn i.

BK: Vi er de eneste i Norge som tilbyr dette. I Sverige er det et par andre aktører også, men

heller ikke i Danmark er dette noe som er stort. For eksempel i Tyskland, vi er eid av et tysk forsikringsselskap, og i Tyskland er dette veldig vanlig - også ellers i Europa. Men her i Norge er det veldig nytt og det er ikke så mange som har hørt om det. Når man sier advokat og forsikring så må man ofte forklare litt nærmere.

SR: Når du forklarer det så er det ikke så veldig forskjellig fra vanlig forsikring som man forsikrer seg mot.

BK: Det er riktig. For eksempel så kan man kjøpe en boligkjøperforsikring hvis man kjøper en bolig. Da betaler man en engangssum og så har man rettshjelp i 5 år hvis det skulle skje noe feil.

SR: Den forsikringen har jeg selv faktisk.

BK: Så bra!

SR: Det ble jeg anbefalt å kjøpe da jeg kjøpte bolig for ett år siden. Det hørtes lurt ut.

BK: Det er en veldig bra forsikring, jeg har den selv også.

SR: Ikke sant. Litt tilbake til law tech-siden, for nå begynner vi å må runde av snart. Hva gjør vi i Norge unikt godt innenfor law tech? Hva er det som gjør at Norge er stedet å drive med det?

BK: Ut fra min personlige erfaring så er det det at, litt tilbake til det at kundene som bruker våre tjenester har høy kompetanse ...

SR: Ja for da prater du om generelle kunder?

BK: Ja det er generelt høy kompetanse og de forventer at vi har det. De gir gode forslag til forbedringer. Så tenker jeg også at når man skal drive med å tilby advokattjenester så er det viktig at ting er sikkert, så det at vi har BankID i Norge, Sverige og Danmark, det gjør at det

er enkelt å lage løsninger med høy grad av tillitt.

SR: Hvor spesielt er det med BankID - det er ikke noe man har over hele verdenen?

BK: Nei, men man har ofte en form for det. Det som er unikt med Norge og BankID her og i Skandinavia er at man har samme løsning for alt. Man har det når man er i kontakt med banken og det offentlige, det er én app på telefonen å forholde seg til.

SR: Det er utrolig deilig. Jeg merker at det har blitt slik at jeg forventer at det er slik. Når det kommer andre typer løsninger så tenker jeg ofte: hvorfor er det ikke BankID her. Jeg forventer jo at det skal fungere.

BK: Det tenker jeg jo har bidratt mye til at vi kan gjøre ting sikkert og det oppleves at vi har sikre løsninger.

SR: Ja når du sier det, jeg kjenner også veldig på det. Når det dukker opp BankID så føler jeg på at det er fint, det stoler jeg på. Det må man ha! Til de som sitter og lytter på, som heller ikke har kompetanse på law tech. Er det noe du vil anbefale at de enten leser eller ser av foredrag og filmer? Hvor kan de oppsøke mer kunnskap?

BK: Jeg ble interessert i law tech etter at jeg startet å jobbe i HELP fordi det er et så stort fokus på det. Så jeg har hatt et stort utbytte av å gå på foredrag, jeg syns det er en veldig god måte å tilegne seg kunnskap på.

SR: Hvilke foredrag er det snakk om?

BK: Oslo Legal Tech Meetup for eksempel som Merete Nygaard i Lawbotics arrangerer. Der er det meningen å være en smeltedigel av alle yrkesgrupper, så det er åpent for alle.

SR: Det er ikke bare for jurister altså. Er dette noe som skjer med jevne mellomrom?

BK: Ja. Det skjer med jevne mellomrom. Nå har jeg ikke helt oversikt, det har kanskje vært et lite sommeravbrekk. Det fins nok på nettet. Så da møter man jo også andre, kanskje man kan ta med en venn og diskutere litt etterpå.

SR: Legal Tech Meetup?

BK: Ja, så gjør det. Og hvis det er noen kurs kan man bytte ut gjennom jobben og heller bruke på tech så anbefaler jeg det. Man må bare være nysgjerrig. Jeg fikk tilbud gjennom jobben å dra på noe som heter Gamescom, en spillmesse i Köln for en tid tilbake. Det var kult. Så man må bare hoppe på de mulighetene man får og være litt utenfor komfortsonen.

SR: Å være nysgjerrig det går igjen her. Nesten de fleste som er her i Lørn Tech og deler kunnskap kommer innom dette med å være nysgjerrig.

BK: Ja, for ingen har nok svarene så det er viktig å prøve å finne de selv kanskje.

SR: Det er veldig bra du sier det også, det var ikke noe negativt med det – alle er enige om

det. Hvis lytterne skal sitte igjen med én ting de skal huske, eller eventuelt to. Hva vil du si da at de må huske fra denne samtalen?

BK: Mitt hovedpoeng er nok det å være nysgjerrig. Jeg syns det er viktig å tenke litt på tvers av yrkesgruppene. Jeg har jobbet en del med programmerere, designere og folk som jobber med front-end på digitale løsninger, og hvis man bare tar seg litt tid til å prate sammen så finner man fort ut at man klarerer å prate sammen og lære seg et par nye ord. Da føler man plutselig at man har superkompetanse.

SR: Og ikke være redd for å stille spørsmål kanskje?

BK: Nei! For en liten stund ilbake siden så visste jeg ikke hva en API var for noe. Så det er bare å være nysgjerrig og stille dumme spørsmål så stiller de sikkert dumme spørsmål tilbake også.

SR: Nei for det er jo egentlig ikke noe som er dumme spørsmål. Være nysgjerrig og part sammen, lær av hverandre og dumme spørsmål fins ikke – det kan vi være veldig enige om. Beate Kalvøy fra HELP forsikring, tusen takk for at du kom hit og delte kunnskapen din. Og tusen takk til dere som lyttet!

BK: Tusen takk for at jeg fikk komme!


Du har lyttet til en podcast fra Lørn Tech – en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Følg oss i sosiale medier og på våre nettsider Lørn.Tech.

Hva er egentlig lawtech?

Advokattjenester er for dyre til at de med behov for bistand benytter seg av det. Teknologi kan gjøre advokattjenester lettere tilgjengelig for flere.

Hvorfor er det spennende?

Det er spennende fordi man som bransje har lite kunnskap om hvilke muligheter som finnes. Et hav av muligheter ligger fremfor den som våger å satse.

Hvorfor er det skummelt?

Det oppleves skummelt fordi man må bryte med det vante. Advokatyrket vil ikke være det samme om ti år, og det finnes ingen fasit på hvor man vil ende opp. Det er også noen som er redde for å miste arbeidsoppgavene sine.

Ditt beste eksempel på lawtech?

Et enkelt og fascinerende eksempel på tilgjengeliggjøring av advokattjenester er en chatbot som kan imøtegå parkeringsbøter.

Dine andre favoritteksempler på lawtech, internasjonalt og nasjonalt?

Jeg synes at det er interessant at AI nå kan brukes til å gjennomgå kontrakter fortere og bedre enn advokater.

Hvordan funker det egentlig?

Lawtech fungerer best ved godt samarbeid mellom teknologer, advokater og andre yrkesgrupper. Man må anerkjenne hverandres kompetanse og være åpen for å lære. Vi har selv hatt gode erfaringer med å flytte teknologer inn i vårt miljø.

Er det noe vi gjør her i Norge som er unikt?

Norges befolkning har høy kompetanse innenfor IT. I tillegg gjør BankID at man kan lage sikre løsninger klientene stoler på.

Beate Kalvøy
Produktsjef og advokat 
HELP
CASE ID: C0040
TEMA: PUBLIC SECTOR INNOVATION
DATE : 181010
DURATION : 18 min
YOU WILL LØRN ABOUT:
AdvokattjenesterChatbotsLawtech
QUOTE
"Som bransje har man lite kunnskap om hvilke muligheter som finnes. Et hav av muligheter ligger fremfor den som våger å satse."
More Cases in topic of PUBLIC SECTOR INNOVATION
#C0037
PUBLIC SECTOR INNOVATION
Hvem har ansvaret når en selvkjørende bil krasjer?

Dan Sørensen

Senioradvokat

Selmer

#C0036
PUBLIC SECTOR INNOVATION
This is how new technology can change the legal profession

Malcolm Langford

Professor

UiO

#C0035
PUBLIC SECTOR INNOVATION
Har du hørt om advokatroboten Lawbotics?

Merete Nygaard

Grunder

Lawbotics