LØRN case C0070 -
LØRN. STARTUP

Simen Reynolds

CTO

Zoom.tech

What is blockchain?

In this episode of #LØRN, Jon Ramvi talks to the CTO at Zoom Tech, Simen Reynolds, about blockchain, smart contracts, and exciting examples of the use of this technology. With a team spread out across Bulgaria, Amsterdam, the USA, Israel, and Japan, Simen is based in Norway leading projects that build 21st-century versions of systems that have been around for scores of years. He goes ahead to define Blockchain as a tool to agree on the state of something built very precisely and demonstrates how this technology works.
LØRN case C0070 -
LØRN. STARTUP

Simen Reynolds

CTO

Zoom.tech

What is blockchain?

In this episode of #LØRN, Jon Ramvi talks to the CTO at Zoom Tech, Simen Reynolds, about blockchain, smart contracts, and exciting examples of the use of this technology. With a team spread out across Bulgaria, Amsterdam, the USA, Israel, and Japan, Simen is based in Norway leading projects that build 21st-century versions of systems that have been around for scores of years. He goes ahead to define Blockchain as a tool to agree on the state of something built very precisely and demonstrates how this technology works.
Facebook
Twitter
LinkedIn
Email

17 min

Choose your preferred format

HL: Hei, du lytter til Lørn.tech. Jeg er Heidi Nordby Lunde, stortingsrepresentant for Høyre, og i dag lurer jeg på alt som har med big data, stordata og personvern å gjøre. Gjesten min er Cathrarine Nes som er fagdriektør i Datatilsynet. Hva er stordata?

CN: Det ligger litt i navnet. Det er store data. Det er derfor Datatilsynet er veldig interessert i stordata. Det handler om å bruke data på nye måter, ta data og kombinerer ulike type data og prøve å lære mest mulig av disse dataene. Se nye sammenhenger, lære nye ting om samfunnet og om enkeltindivider. Kanskje prøve å forutsi hva som kan skje i framtida ved å studere de dataene.

HL: Alle sier “hvor kommer det fra?”. Jeg er så vant til å forholde meg til en database, der har du navn, telefonnummer og alt sånn, men plutselig kan disse bli kalt stordata. Er det da mer informasjon om personer? Eller er det satt sammen på andre måter?

CN: Det finnes tekniske definisjoner av hva stordata er, men enkelt forklart så er det det at det er mye data, men også at det er nye typer data. Du har disse dataene som ligger i registerdata, men også nye type data som kan analyseres som Youtube-klipp, likes på Facebook, alle mulige nye type datakilder kombinert med de mer tradisjonelle dataene som ligger rundt omkring i virksomhetenes databaser.

HL: Hvorfor er Datatilsynet opptatt av dette utover det at det heter data. Dere skal ha et tilsyn med hvordan vi bruker det?

CN: Vi er opptatt av det fordi jo mer data man har, jo mer kunnskap får man av folk. Jo mer kunnskap man får av folk, jo mer makt får man. For Datatilsynet som er opptatt av personvern, så er det å ha balansen. At det ikke finnes virksomheter og myndigheter der ute som vet alt om oss. Det er en del dilemmaer med stordata fordi de gir mulighet til å få veldig omfattende og dyrt innsikt om enkeltindivider.

HL: Jeg er forsåvidt veldig opptatt av personvern, men samtidig er jeg opptatt av at teknologi skal få lov til å bli brukt til det teknologi er godt til. Hvilken muligheter kan stordata gi oss som er positive i utgangspunktet?

CN: Det er mye bruk av stordata som ikke nødvendigvis har noe utfordringer for personvernet. For det første så handler mye av stordata ikke om personopplysninger. Det kan være værdata, YR, type tjenester som bygges på data som ikke har noe med personopplysninger å gjøre. Med stordata kan man også bruke anonymiserte data, aggregerte data. Man kan lage utrolig mye bra analyse ved å knytte den lenken opp til mennesket og lære om samfunnet på et overordnet nivå. Det kan man gjøre i mange ulike type sektorer.

HL: En av sektorene kan være helsesektor. Hvis man har mye data om meg som person, mine vaner og, kanskje aller mest i helsemessig forstand, uvaner. Man kunne ta tilpasse programmer, hjelp og legemidler til meg, burde ikke det vært bra?

CN: Derfor er det ikke at personvern setter en stopper for big data analyse. Det er å finne det rommet hvor man kan bruke big data analyse på en måte som fremmer og er bra for samfunnet og for enkeltmennesket. En viktig ting er at vi skjønner hvordan data blir brukt. Hvis man lager nye type helseapplikasjoner, at vi kan samtykke til hvordan data blir brukt, at vi forstår hvordan det samles inn og at vi skjønner konsekvensen av den bruken av disse dataene. Det handler om god informasjon til folk, at det er gjennomsiktige løsninger og at man ikke blir overrasket over hvordan data blir brukt. Men stordata har en del utfordringer knyttet til det, at det ofte kan være litt lite gjennomsiktig bruk av data og vanskelig å forstå hvordan det brukes.

HL: Hvis du for eksempel kan skreddersy et helse opplegg for meg ut fra ting som jeg har gitt eller ting som helsesystemene vet om meg, hvilken utfordringer kan det ligge i at myndighetene har tilgang på den type informasjon? Eller private konserner? De som sitter på disse dataene generelt.

CN: Akkurat innenfor helsesektoren så er det en del hensyn knyttet til sikkerhet. Jo mer data man samler inn, jo større vil utfordringene til å beholde dataene på en sikker måte bli. Som innbygger og bruker av helsetjenester så vil det være viktig at vi har tillit til at disse dataene oppbevares på en trygg måte. Nå dreier ikke det seg om big data nødvendigvis, men i Helse Sør-Øst saken så så man at det ikke alltid blir gjort gode nok risikovurderinger i forkant når man begynner å utlevere data og la andre aktører sitte på helse dataene våres.

HL: Du nevnte at det ikke bare er data som er knyttet opp til deg som menneske. Det er andre type data også. Når blir det et problem?

CN: Et eksempel som har vært mye brukt i året som har gått og som illustrerer noe av dette med uforutsigbarheten knyttet til databruk er Cambrigde analytica saken. Hvor helt vanlige folk tok personlighetstester på nett og ikke kunne vite at de dataene de la igjen der senere kunne ende opp i politiske kampanjer, brexit kampanjen, Trump kampanjen og til politisk påvirkning. Der var det typisk big data bruk. Data samlet inn til personlighetstesting ble krysskoblet og korrelert med data som var samlet inn av Facebook og koblet sammen for å lære mer om hvordan mennesker reagerer på budskap og ut fra hvilken personlighet de har. Den saken viste at når man bryter med folks forventninger om hvordan data blir brukt så bryter det også med tilliten. Det får direkte konsekvenser for bunnlinjen for et selskap. Private aktører ser nok dette mer direkte enn offentlige myndigheter kanskje. Fordi virksomheter må hele tiden forholde seg til å ivareta tilliten til de der ute. Hvis de bruker data på en måte som ikke er tillitsvekkende og bruker data på måter folk ikke forventer, så reduserer du tillit og folk på sikt er kanskje mindre villig til å gi fra seg data. Dette er vi også opptatt av når vi snakker om myndigheters bruk av dette. For det er viktig for myndighetene framover at skal vi digitalisere nye type tjenester innen skole, helse, NAV og skatt, så er vi avhengige at vi som innbyggere føler at vi kan gi fra oss data og tillit til hvordan de dataene brukes.

HL: Er vi som brukere i dag litt naive når vi bruker de morsomme testene på Facebook? For vi svarer jo på “er du villig til å gi fra deg all dataen til vennene dine? Alle bildene i databasen din?” bare for å ta den morsomme testen.

CN: Det tror jeg folk har gjort i årevis. Hvilken katt er du? Hvilken hund er du? Hvilken hund er naboen din? Uten å ha forståelse for at dette fôrer en industri med dataene. Jeg tror Cambridge Analytica saken var en vekker, om ikke for majoriteten av befolkningen, for ganske mange som fikk øynene opp for den kommersielle verdien som ligger i data. At man kanskje tenker jeg seg om en ekstra gang. Det betyr ikke at man ikke skal ta sånne tester, men at man har hvertfall en forståelse for det gjenbruket av dataen og verdien som ligger i det.

HL: Er det mulig å lure systemet? Begynne å klikke på ting jeg ikke liker for å se om jeg ødelegger for hvem de tror jeg er og så dukker det opp andre annonser?

CN: Jeg har skifta til mann på Facebook og det var fordi jeg var utrolig lei av å få reklame for silikon og botox. Jeg synes det var provoserende at jeg som kvinne skulle bli utsatt for det. Så jeg skifta til mann og fikk reklame for kano og turer i Alaska. Det synes jeg var bedre.

HL: Er det ikke skremmende at hvis man nå tror at stordata skal gi oss masse gode løsninger som er veldig individbaserte, så sitter det sånne som oss som leker med å bytte identitet og lure systemet.

CN: Vi har et prinsipp i personvernet som sier at beslutninger skal treffes på korrekte data. Det er for at det skal bli riktig beslutninger. Vi ser innenfor dette med kredittvurdering. I Norge som har kredittvurderingsselskapene jobbet på konsesjon, det er viktig for oss om vi får lån og kan kjøpe leilighet, men nå vokser det fram nye type selskaper som vurderer kredittverdighet på nye type måter ved å samle inn data spor. Hva vi handler på nett, hvem våre venner er på Facebook, alle mulige dataer som vi legger igjen på nett og regner vår kredittverdighet ut fra det. Da kommer spørsmålet, hvor gode er den dataen? Hvor riktige er de besluteningen? De kan ta beslutninger for oss på gal data.

HL: I tidligere tider så var det å fylle ut et skjema til banken om hvilket lån man har og noen spesifikke opplysninger. Relativt lite informasjon om oss som mennesker. Men vil ikke det å ha tilgang på så stor data gi bedre bilde og derfor bedre beslutninger for banken?

CN: Det er et viktig perspektiv. Det er det kredittvurderingsselskapene sier også. De sier at de kan vurdere kredittverdigheten til folk som tidligere ikke har fått muligheten til å bli vurdert fordi de kanskje av ulike grunner ikke ligger i registere, at de har levd liv som har gjort at de kanskje har dårlig data i de tradisjonelle registrene. De sier at ved deres bruk av data så trekker de flere inn i den vanlige regulære økonomien og at flere kan få lån. Det er den siden også. Ved å bruke data på nye måter så kan det også bli positivt ved at det kan hjelpe folk.

HL: Det er positive og negative deler. Fra et regulators synspunkt så ønsker man at man skal prøve å regulere sånn at man får bruk for alle de positive sidene og underminere de negative sidene. Hva tenker Datatilsynet om hvordan det er mulig? Er det nasjonalt eller internasjonalt spørsmål? Hva kan gjøres for at vi ivaretar brukerens interesse?

CN: Det er viktig for oss at ting skal være etterprøvbarhet. Besltunigner skal være etterprøvbare. Nå har vi fått ny personvernforordning. Den er lik i hele EU-området. Det er ikke så mye spillerom nasjonalt lenger. Det er samme reglene. Allikevel så er det nasjonalt spillerom for hvordan myndigheter kan bruke big data. Nå skal det settes opp en personvernkommisjon og regjeringen var ute etter innspill til mandater. Et av våre innspill var at personvernkommisjonen nettopp bør se på hvordan myndighetene kan gå og bruke big data på en måte som er personvern vennlig. Der er det et mye større spillerom for myndighetene enn det er for private virksomheter som må følge GDPR.

HL: Norge er et teknologiorientert land og veldig mange av innbyggerne har tilgang på teknologi, internett, bruker duppeditter i alle mulige sammenhenger. Har Norge noe naturlig fortrinn når det gjelder regulering og bruk av stordata?

CN: Det første jeg tenker på er at Norge er et tillitssamfunn. Det er en stor fordel når du skal bygge denne type løsninger. Vi er deler villig med data. Med vår samfunnsmodell så synes også vi det er riktig at data kan brukes på en måte for å kanskje utjevne forskjell i befolkning, hjelpe opp sårbare grupper, bruke data på en måte som kan skape et inkluderende samfunn. Tillit til at myndighetene bruker data på en god måte. Innen bank, forsikring og andre bransjer som ønsker å bruke data på nye måter så har man kunder som er interessert i å kanskje sette på seg sensor armbånd for å få nye type forsikringsløsninger. En åpenhet for å teste ut nye forretningsmodeller basert på data.

HL: Hvis noen som hører på er interessert i å lære mer om personvern og stordata, hvor burde man gå for å lese? Kanskje utover Datatilsynet.no.

CN: Man skriver mange bra rapporter i Datatilsynet. Sist om kunstig intelligens og personvern og problemene knyttet til det, og mulighetene selvfølgelig knyttet til AI. En bok skrevet av Franck Pascal som heter “the black box Society” som jeg synes er veldig spennende. Det handler om utfordringene knyttet til at mange beslutninger tas inn i det man kaller svarte bokser. Alt fra finans, børs trade og hvordan det førte til kollaps av bankvesenet for noen år siden til hvordan black box løsninger flytter inn til nye samfunnsområder og hvordan de gjør det lite etterprøvbart og gjennomsiktig for befolkningen.

HL: Hørtes ut som en spennende bok. Jeg håper folk leser boken og lytter videre på Lørn.tech. Takk, Catharina Nes, fra Datatilsynet.

 

 

What is the most important thing you do at your work? We’re a distributed team. CEO, CFO and our development team are in Bulgaria, a lawyer in Amsterdam, me in Norway, marketing in New York and Tel Aviv, and advisors from here to Japan. So, there’s a lot of emails and messages, specifications, legal, and platform design.

What's the thing with blockchain? Blockchain is a tool to agree on the state of something, and the way blockchain is built it is very precise.

Why is it exciting? A lot of tools that we use in business today are based on old legacy systems, the word “escrow” can be traced back to the 12-13th century and used to mean an amalgamation of scroll and checklists. So, for our platform blockchain creates and deploys these little escrow contracts that can trigger and transfer funds in approximately 15 seconds, and even faster in the future. That’s a type of transaction that used to be slow and expensive.

What do you think are the relevant controversies? It’s no secret that a lot of bitcoin is used for illegal activities on the dark web. It’s gotten to the point where low-level drug dealers and street thugs use some sort of bitcoin wallet. And people are uncomfortable about that, but this is really a golden opportunity. Blockchain tech is open, so tracing transactions in the network is easy. The transaction history is right there in the open.

What’s your best example of blockchain? My favorite blockchain implementations are some of the blockchain games being developed, or projects like ours that are building 21st-century versions of systems that have been around for hundreds or thousands of years.

Your other favorite examples, internationally and nationally? Loom is pretty cool, and I recommend anyone to go try their Crypto-zombies tutorials. It teaches you some basics about programming on Ethereum and how to create a game.

What do we do particularly well in Norway or in your country? I’m not sure if we are doing it uniquely well. I think we definitely could, we have short enough power distances and small enough systems to test and implement blockchain in voting, in business, in financial systems, but we are not quite there yet.

A favorite future quote?

The Swarm is headed towards us by Satoshi Nakamoto.

Simen Reynolds
CTO
Zoom.tech
CASE ID: C0070
TEMA: ENABLING AND DISRUPTIVE TECH
DATE : 181019
DURATION : 17 min
YOU WILL LØRN ABOUT:
Blockchain
Smart contracts
Zoom
QUOTE
"My favorite blockchain implementations are some of the blockchain games being developed, or projects like ours that are building 21st-century versions of systems that have been around for hundreds or thousands of years."
More Cases in topic of ENABLING AND DISRUPTIVE TECH
#C0371
ENABLING AND DISRUPTIVE TECH
Fremtiden er elektrisk

Havard Devold

Teknologidirektør

ABB

#C0002
ENABLING AND DISRUPTIVE TECH
VR som medisin

Anne Lise Waal

CEO/CTO

Attensi

#C0001
ENABLING AND DISRUPTIVE TECH
Hva er greia med VR?

Silvija Seres

Lørnere

LØRN.TECH