LØRN Case #C0073
Blockchain — demokratiserende effekt
I denne episoden av #LØRN møter du grunnlegger og CEO i Blockhangers, Jon Ramvi. Blockchangers hjelper bedrifter og organisasjoner med blockchain-strategi og forretningsutvikling. Jon Ramvi snakker om hvordan Blockchain kan fremprovosere demokratisering og hvordan Blockchangers jobber for at private og offentlige bedrifter skal ta i bruk teknologien.

Jon Ramvi

Gründer

Blockchangers

"Blockchain fjerner masse kompleksitet gjennom å ha sikkerhet, autorisering og verdioverføring innebygd i bunn. Det gjør at man kan fokusere på å lage de tjenestene man vil lage, istedenfor å bruke tid på å få systemer og bedrifter til å snakke sammen."

Varighet: 17 min

LYTTE

Ta quiz og få læringsbevis

0.00

Du må være medlem for å ta quiz

Ferdig med quiz?

Besvar refleksjonsoppgave

Hva gjør dere på jobben? Vi mener blockchain har en iboende demokratiserende effekt. Derfor jobber vi kun for å få privat og offentlig sektor til å ta i bruk teknologien. Hvorfor er det spennende? Blockchain gjør at hver enkelt person kan holde og eie sin data. Tjenester blir tomme skall som fylles med din data. Hvis du vil starte dagen på Facebook og avslutte den på MySpace, så kan du gjøre det med det samme datagrunnlaget, og de samme vennene. Er det noen kontroversielle problemstillinger? Skalering er alltid et problem. Videre har det vist seg vanskelig å finne andre forretningsmodeller enn reklame. Med TV trodde vi at vi skulle få noe nytt, med internett var vi sikre på at vi skulle over til noe annet enn reklame for finansiering, og igjen så lover blockchain det samme. Jeg tror det er en stor sjanse for at vi faller tilbake til reklame som modell her også. Ditt eget beste eksempel på blockchain? Brønnøysundregistrene jobber med en aksjeeierbok på blockchain, og det kan bety at fundamentet for selskapsfunksjoner som emisjoner løses av smartkontraktene til staten. Aksjene kan eies og holdes av hver enkelt bruker. På grunn av tilliten til teknologien, så kan vi la brukeren holde aksjene selv. Dine andre favoritteksempler på blockchain internasjonalt og nasjonalt? Basic Attention Token fra Brave er spennende. Brave er en nettleser som blokker alle annonser som utgangspunkt. Deretter følger den med på hvilke tjenester du bruker og lar deg automatisk sende microtransaksjoner på bakgrunn av bruk. Hva bruker du som mental modell for hvordan det funker? Vi hadde internasjonale transaksjoner før Bitcoin, men blockchain fjerner masse kompleksitet gjennom å ha sikkerhet, autorisering og verdioverføring innebygd i bunn. Det gjør at man kan fokusere på å lage de tjenestene man vil lage istedenfor å bruke tid på å få systemer og bedrifter til å snakke sammen. Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette? Vi er på ingen måte unikt gode på dette i Norge. Nordmenn har voldsomt tillit til institusjonene våre, og nordmenn er ikke spesielt interessert i å gjøre ting på en ny måte.

Hva gjør dere på jobben? Vi mener blockchain har en iboende demokratiserende effekt. Derfor jobber vi kun for å få privat og offentlig sektor til å ta i bruk teknologien. Hvorfor er det spennende? Blockchain gjør at hver enkelt person kan holde og eie sin data. Tjenester blir tomme skall som fylles med din data. Hvis du vil starte dagen på Facebook og avslutte den på MySpace, så kan du gjøre det med det samme datagrunnlaget, og de samme vennene. Er det noen kontroversielle problemstillinger? Skalering er alltid et problem. Videre har det vist seg vanskelig å finne andre forretningsmodeller enn reklame. Med TV trodde vi at vi skulle få noe nytt, med internett var vi sikre på at vi skulle over til noe annet enn reklame for finansiering, og igjen så lover blockchain det samme. Jeg tror det er en stor sjanse for at vi faller tilbake til reklame som modell her også. Ditt eget beste eksempel på blockchain? Brønnøysundregistrene jobber med en aksjeeierbok på blockchain, og det kan bety at fundamentet for selskapsfunksjoner som emisjoner løses av smartkontraktene til staten. Aksjene kan eies og holdes av hver enkelt bruker. På grunn av tilliten til teknologien, så kan vi la brukeren holde aksjene selv. Dine andre favoritteksempler på blockchain internasjonalt og nasjonalt? Basic Attention Token fra Brave er spennende. Brave er en nettleser som blokker alle annonser som utgangspunkt. Deretter følger den med på hvilke tjenester du bruker og lar deg automatisk sende microtransaksjoner på bakgrunn av bruk. Hva bruker du som mental modell for hvordan det funker? Vi hadde internasjonale transaksjoner før Bitcoin, men blockchain fjerner masse kompleksitet gjennom å ha sikkerhet, autorisering og verdioverføring innebygd i bunn. Det gjør at man kan fokusere på å lage de tjenestene man vil lage istedenfor å bruke tid på å få systemer og bedrifter til å snakke sammen. Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette? Vi er på ingen måte unikt gode på dette i Norge. Nordmenn har voldsomt tillit til institusjonene våre, og nordmenn er ikke spesielt interessert i å gjøre ting på en ny måte.

Vis mer
Tema: Muliggjørende- og transformative teknologier
Organisasjon: Blockchangers
Perspektiv: Gründerskap
Dato: 181019
Sted: OSLO
Vert: SR

Dette er hva du vil lære:


Smartkontrakt-plattformerBitcoinBlockchainEthereumDistributed ledger technologies (DLT)

Mer læring:

http://slack.blockchangers.com http://slack.blockchangers.com</br >

Del denne Casen

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Dette er LØRN Cases

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. 

Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

Vis

Flere caser i samme tema

More Cases in the same topic

#C0371
Muliggjørende- og transformative teknologier

Havard Devold

Teknologidirektør

ABB

#C0002
Muliggjørende- og transformative teknologier

Anne Lise Waal

CEO/CTO

Attensi

#C0001
Muliggjørende- og transformative teknologier

Silvija Seres

Lørnere

LØRN.TECH

Utskrift av samtalen: Blockchain — demokratiserende effekt

Sunniva Rose: Hei, du lytter på Lørn Teck. I dag er temaet Block Chains og jeg sitter her med Jon Ramvi som er grunnlegger og daglig leder for Blockchangers. Jeg er veldig veldig spent på dette teamet her fordi jeg føler selv at jeg kan og forstår ganske mye teknologi egentlig. Har fysikk bakgrunn, programmerings bakgrunn, men av alle de forskjellige teknologi temaer som vi har satt opp her i Lørn Teck, så føler jeg at block Chaines, Chains. Er det jeg forstår minst av. Så nå er jeg veldig veldig spent på nå 15 min kan forstå - med ikke alt, men veldig mye mer. Først av alt, hvem er du og hvordan havnet du inn i Block Chains? 

Jon Ramvi: Mitt navn er Jon Ramvi og jeg skrev en master rett etter snowden nikstene og mulighetene for mulighetene for fordelene for Siri og alle disse AI tingene som blir snakket om i dag. Uten å gi fra seg all dataen. Det vil si kan man få alle fordelene uten alle ulempene.

Sunniva: Fordelen uten Ai og uten ulempene i Ai.

Jon: Alle ulempene med å gi bort alle dataer. I dag er jo dealen at du gir alt data til google og på bakgrunn av det så kan de se at du snart har ett møte, så du burde dra snart fordi du har delt din trafikkinformasjon. Så da kan du se at det vil være kø. så kan man få fordelene av Ai uten med å selge sjelen på en måte. Å det jeg kom frem på den masteren var at svaret var “nei”. Du må samle dataen et sted for å klare å gjøre de vurderene. 

Sunniva: du må la google få tilgang til disse dataene for..ja noen mhm.

Jon: Men, så plutselig så jeg dette block chain eller iferium som er en kontrakt plattform 

Sunniva: Ifrium, er det navnet på en type block chain, nei? 

 

Jon: det er eget navn fordi blockchain, det er nest mest brukte blockchain, så har du bit coin, ifrium og 1000 andre. 

 

Sunniva: Blockchain det er liksom navnet på teknologien og ifrium er ja. ja

 

Jon: Blockchain er egentlig ganske dårlig navn syns jeg. Fordi det sier bare at det blokker hverandre i en kjede. 

 

Sunniva: hva slags blokker er det snakk om? 

 

Jon: kommer tilbake til det. Disse blokkene som bare er en kjede er jo ikke så spennende i seg selv. det er data etter hverandre kan du vel si. men det som er interessant er kan negativt kan selge forretningsmodeller, ikke forretningsmodeller men valium possion som de kommer med. og bitcoin og crypton  valuta har sin valium possion. Det er..la oss kutte ut sentralbankene, vi trenger ikke la noen sette rentene våre fordi vi kan la bitcoin til å gjøre det, og de kan gjøre det med god forutsigbarhet. Så du trenger ikke tilpasse deg marked hele tiden. Markedet vil være mer stabilt når det mer forutsigbarhet sier de. 

 

Sunniva: nå må jeg spørre om noe igjen fordi i dag så kommer vi inn på Crypton valuta, og du sier bitcoin og Cripton valuta. i mitt hode så er jeg litt sånn forvirret. Blockchain som sagt som er teknologien, det var vi enige om. Så hadde du bitcoin og infirium som er egennavn innenfor eller ovenfor blockchain og så har du crypton valuta. 

 

Jon: altså blockchain er operativ system. Så har du windows, så har du os x, android som er da bitcoin inferium og de andre. så det er da på en måte sammenhengen mellom det 

 

Sunniva: For crypton valuta er for mange når de tenker når de hører bitcoin og blockchain. 

 

Jon: det var hovedretningen der det startet bitcoin og det er der alle har tjent disse millionene 

sine på traid-in, det er der det er hovedfokuset. så det er liksom en retning. Og så en helt annen retning som heter IBM som er noe helt annet enn den Krypton valutaen biten. 

 

Sunniva: Hyperlegder? 

 

Jon: det er egennavn  for å si det på den andre retningen. 

 

Sunniva: så det er en helt annen bruk av block chain, ja nemlig. Det er ikke bare crypton eller bare valuta. det er også andre ting man kan

 

Jon: tre retninger. Crypton Valuta: Private løsninger som er helt enkelt eksempel på. 

 

Sunniva: kan du komme med eksempel på det? 

 

Jon: det vil si at det du i dag har en verdikjede hvor man produserer en bil, så skal den bilen bestilles på et visst punkt, jeg bestiller kanskje, så kommer bestillingen frem, de begynner å lage den tingen, kommer skruer fra forskjellige steder, du skal ha bilen fraktet fra fabrikken til kaien, så skal merks fraktet den til Oslo, så skal den til verksted, du skal ta inn ny dab-radio kanskje og så til slutt får du den. det er kanskje 13 ledd der (?). hver av de bedriftene i dag er sin database. Det vil si at bilen kom inn, så la vi inn dab-radio og så er bilen ute. Du får ikke en hel inntrykk.

 

Sunniva: For du sa 13 ledd og hver av de har hver sin database og det finnes ikke en hel inntrykk av hele denne verdikjeden fra bestilling til du har, ja nemlig. 

 

Jon: ja til og med til du resirkulerer. Hele livsløpet. Det er det narrative som da IBM og eccentrecity  celle der du kan sette opp en felles database. En privat block chain på disse 13 partnerne som samarbeider om dataten slik at du kan se når den starta å bli produsert og når den ble flyttet dit. du kan følge bilen i en hel database. 

 

Sunniva: Så privat betyr ikke sånn privat som meg som privatperson, det er mer at..Nemlig. 

 

Jon: Det betyr at det ikke er åpent for meg og deg og ta del i denne block chainen. Mens bit coin kan alle mene eller bruke, det er ingen som kan bestemme hvem som kan ta en del i det. 

 

Sunniva: Så var det nr 3. 

 

Jon: Nr 3, tredje retningen. Det er smartkontraktplattformer og det har vi i ferium som er størst. 

 

Sunniva: Forum og ikke krypton valuta? 

 

Jon: Det er en Krypton valuta inni der. Men alle som går, går litt over hverandre. Men det enkleste er å si: Nei det er det ikke. Og en smartkontraktform er litt det du kanskje trodde var clouden var når man først hørete om clouden. Før man forstå at bare serveren var hos mson istedenfor hos deg. Så er det slik at clouden som man trodde var slik havet man finner der ute. 

 

Sunniva: Clouden eller den skyen. mhm

 

Jon: Skyen ja! At det er hav med datamaskiner der ute som driver dette nettverket. Og slik er disse smart kontrakt plattformene. Det er en form for Wikipedia av drifting av datamaskiner. Så hvis du vil ha noe ut derav lite program. Smart Kontrakt. Så skriver du den, du trenger ikke en avtale med server som mson eller noen andre. Du trykker deploy, så sendes den ut på internett og så driftes den av cooperative datamaskiner rundt om kring i verden. 

 

Sunniva: Smart Kontrakt, altså en 

 

Jon: det betyr små dataprogrammer som kjører på en block kjede, som gir noen fordeler.  og en av hovedformålene er litt eller to. Det er at den ene kan flytte verdi som en bitcoin flyttes uten en bank og det andre er at du har det atomiske operasjoner. 

 

Sunniva: Atomiske operasjoner. 

 

Jon: Enten generelt eller ingenting. Det som kan skje i dag er at et program kommer halvveis liksom i sekvensen. Akkurat som om du baker, putter mel, vann og ananas og så plutselig stopper du der og du har ingen kake. mens en smart kontrakt vil enten fullføre alt eller ingenting. Det vil ikke skje at pengene vil overført men bilen ikke har flytta eier f.eks. 

 

Sunniva: ok, nå må jeg bare spørre siden du kalles atomiske operasjoner. Jeg er jo da fysiker, kjernefysiker av bakgrunn. Er dette egentlig fordi at i fysikken eller på atom nivå så sier man at ting egentlig er kvantefysikk, men det er kvantisert. Enten så er du av eller på hele tiden. Vet du om det er det betyr?

 

Jon: Det må nesten du svare på. 

Sunniva: Tror det er kvante, ok greit det var en liten avsporing. Enten så skjer alt eller så skjer det ingenting. oki. 

 

Jon: det er de tre hovedretningene til Blockchain. 

 

Sunniva: Ok, det er de tre hovedretningene for Blockchain.

 

Jon: Det vil si at når du når du har snakket med noen tidligere som har fortalt deg om Block Chain, så har de fortalt deg en av de tre retningene. så det vil si når jeg kommer senere å forteller om ferium så er alt dette her: hva er det her. Jeg har aldri hørt om dette. 

Det samme handlet om når IBM kom for å prøve å selge sin løsning. Sånn at block Chain i seg selv er forvirrende begrep fordi det er tre helt forskjellige ting. 

 

Sunniva: Likevel så har du felles begrepet der.  

 

Jon: At det er data i grunn. 

 

Sunniva: Det startet etter finanskrisen gjorde det ikke det? 

 

Jon: Det var Bit Coin. 

 

Sunniva: Og da startet det som en valuta?

 

Jon: Ja. 

 

Sunniva: Så utviklet det seg eller man kan si at den teknologien kan brukes til også andre ting. 

 

Jon: Bit Coin er 10 år gammelt i år. 

 

Sunniva: Så 2008. 

 

Jon: ja! i slutten av 2008.  Og selveste koden og nettverket kom i starten av 2009 men altså ca 10 år. 

 

Sunniva: Men det jeg har hørt at dette er veldig veldig sikkert og sikkerhet som jeg har hørt mye, men hvorfor. Dette er jo primært av en person først i utgangspunktet. hvordan blir det da sikkert sånn at det ikke at han eller personen - man vet ikke hvem det er en gang. 

 

Jon: Det er programmert til denne personen eller gruppen personer som kaller seg for tochia naka moto(?) 

 

Sunniva: Nemlig, så det kan være hun eller han eller en gruppe. I hvertfall at det ikke den eller de sitter på en måten å 

Jon: Open Shores - så det vil si at alt er tilgjengelig for å se gjennom og endre på. 

 

Sunniva: Så hele den grunnleggende kildekoden til dette her ligger åpent for alle å se ? 

 

Jon: For alle å se. 

 

Sunniva: Hva er det du går inn på for å se det. hvis jeg vil se den kildekoden. 

 

Jon: Da går du inn på git tub og så skriver du bit coin og så kommer det opp. Eller iferium. Det er bibliotek for all koding i verden kan du si. 

 

Sunniva: Oki nå må jeg..føler jeg prater veldig fordi jeg syns det er veldig interessant..

 

Jon: husker du hva blocker hva tidligere? 

 

Sunniva: Ja men jeg skulle også bare sånn hva er det egentlig fordi du snakket litt om deg også. Hva er det du egentlig..hva er det dere driver med i block chain Changes? 

 

Jon: Vi har en voldsom tro på at block chain har en demokratiserende effekt. At det bryter ned datasilor 

 

Sunniva: Datasilor? 

 

Jon: Ja! Måten databasen facebook google, der de har stengt data i disse siloene.

 

Sunniva: Da er det ikke open source? 

 

Jon: motsatt av open source. hvor de da skal tjene penger på den og helst ikke fortelle til deg hvordan de bruker den. Blir mer og mer presset gjennom regulering. Men det er dem sitt det da. Block Chain vil på en måte kunne slå disse ned og skape data opphold reliabilitet. 

 

Sunniva: Data...? 

 

Jon: data opphold reliabilitet. Ta med seg data forskjellige steder. Så i din data som du tar med deg fra ett sted til et annet sted. Så hvis du vil være på facebook på morgenen og vil avlutte dagen på nettflix. På myspace heter det vel. Med de samme vennene og de samme meldingene som du hadde. Det er forskjellige fronter om du vil. Så er det mer mulig i Block Chain rettning. Fordi dataen din, du tar den med deg forskjellige steder istedenfor at du er låst inne i en datasilo. 

 

Sunniva: det vil jo ikke være så veldig interessant for facebook? 

 

Jon: Nei så de kommer nok ikke til å dytte .. det her er en ..block chain er en form for motkraft til de største institusjoner. Form for verktøy for å gi en konkurranse til..for å si en retning på veien nå som er bare større og større selskaper som tilgir seg mer og mer data. Så kommer block chain inn som alternativ. 

 

Sunniva: Nemlig. Hva er konkret dere jobber med..har dere produkt eller

 

Jon: Vi har som sagt tro på denne effekten, så det vi gjør er tre ting for å nå ut til folk og få folk til å ta i bruk block chain. Og det ene er at vi har konsulentvirksomhet sånn at vi gjør det tilgjengelig for selskap som trenger det ekspertise for block chain. Så vi jobber med OBOS, storebrand, bratt tilsynet

 

Sunniva: Dere jobber med de? 

 

Jon: Ja! 30 selskaper ca. Og forteller hva block chain betyr for de, sammen med de da. 

 

Sunniva: Er det noen av de som tar i bruk den teknologien ? 

 

Jon: OBOS har akkurat lansert eierskifte på block chain som sier at du kan selge boligen din på block chian.  Og ja, det er flere ting som skjer og mange startup vi jobber med. Så det er en stor del av det vi gjør. Så har vi egen produkt utvikling - hvor det er medarbeider register som vi jobber med eller ID løsning som en annen podcast ville handle om og dataspill som heter crypton mafia som og en annen podcast ville ha handlet om. Så det er det vi driver med, dytter grensene for hva block chain kan gjøre da. Må innrømme at når man kommer til copruts så er de ikke mest fremoverlente av de kodene som de kan liksom. radikalte teknologien, helt forståelig. 

Og det tredje er da community - som er en av de største i verden. Med 3 tusen medlemmer, med månedlige oppmøte og foredrag. vi har workshops og vi har en årlig konferanse. Oslo Block Chain, hvor det er 300 folk og de beste foredragsholderne for hele verden. 

 

Sunniva: Nå skal jeg stille..prøve å være veldig effektiv nå. Jeg tenker, du snakket om demokratiserende det høres ut som det er positivt ladet ord. Det er positiv siden av block chain teknologien. Er det noe skummelt eller kontroversielt med block chain teknologien? 

 

Jon: Det er for alle aktører som i dag tjener penger på å være mellomledd, så er det jo kontroversielt at du skal gjøre noe på en annen måte. Å med en gang du gjør så store samfunnsendringer så vet vi ikke reaksjonene, hva som skjer.

 

Sunniva: Er dette litt som grasrotopprør på en måte mot 

 

Jon: jeg ser på det som det. Så kan block chain bruks på forskjellige måter. F.eks hvis du er en bank i dag så kan du bruke det for å overføre penger på en effektiv måte til en annen bank. Det er ikke grasrotopprør. Teknologien kan gjøre så mye.

 

Sunniva: så bankene kan også ta i bruk block chain teknologi? 

 

Jon: Absolutt. Derfor vi kaller oss for block changes. Form for grasrotbevegelser. 

 

Sunniva: Hva er ditt beste eksempel på bruk av block chain teknologien? 

 

Jon: det er selvfølgelig alle våre prosjekter. Men kanskje et spennende internasjonalt prosjekt som noen kan gå inn på nett å bruke i dag og teste og leke litt med, det er noe som heter brave, ny nettleser. 

 

Sunniva: Brave - ny nettleser 

 

Jon: det er på brave.com og der er det vi prøver å snu opp ned på advertising, reklame på internett. sånn at du bruker crypton. BAT som de kaller det til å gjøre altså automatisk, så følger den med på hvilken operasjoner du gjør på internett og hvor mye du er på forskjellige nettside. 

 

Sunniva: Tolkes det er på en måte at du har poeng som du kan betale med. 

 

Jon: en valuta egentlig. Sånn at når du er på facebook mye, så vil litt av dine penger gli til de som du setter av en mnd budsjett på hvor mye du er villig til å dele ut. Hvis du begynner på DN så vil pengene gli dit. så det gjør slik at du har enkel måte og dele ut penger. Også kan du gi tilgang til å se din data og får reklame relevant for deg uten at de ser din data. så det er veldig spennende block chain. 

 

Sunniva: det er spennende. Tiden løper fra oss dessverre, men hvis nå lytteren å fremdeles er litt forvirret  over dette her. Hva vil du anbefaler at de gjør? Er det noe de burde lese? Er de noe de burde se? Hva kan man gjøre? 

 

Jon: Det starter å bli mye innhold på internett. Så hvis du går på youtube og google litt forskjellig bit coin, block chain og inferium og så videre så vil du finne mye interessant. finne en retning som du synes er gøy. 

 

Sunniva: Så rett og slett google. Altså søke på youtube og se etter videoer der. 

 

Jon: så har vi jo denne meetup gruppen som har mnd meet up i Oslo. Gratis å komme og gode foredragsholdere som forteller om block Chain. 

 

Sunniva: å hva er det den meetupen heter? 

 

Jon: Den heter Block Changes. 

 

Sunniva: Block Changes meet up i Oslo. Oki det er veldig veldig bra. Da tenker jeg at hvis du skal avslutter nå og lytteren bare skal huske..de må hvertfall huske en ting fra vår samtale. Hva skal de huske da? 

Jon: Da må det være at du ikke trenger å forstå hva block chain er, du trenger ikke å ta i bruk block chain - block chain kommer til å komme fra leverandører sånn som du har fått e-post fra google. Så du kan ta det helt med ro og sitte å vente. så vil block chain sakte men sikkert komme inn i livet ditt. 

 

Sunniva: Du kan ta det helt med ro. Block Chain kommer til å komme inn i livet ditt sakte men sikkert. veldig bra! Tusen takk til deg Jon Ramvi for at du har prøvd å sitte å svare på mine dumme spørsmål om block chain. 

 

Jon: ikke så dumme! 

 

Sunniva: Takk og takk til deg som lytter. 

 

Quiz for Case #C0073

Du må være Medlem for å dokumentere din læring med å ta quiz 

Allerede Medlem? Logg inn her:

Du må være Medlem for å kunne skrive svar på refleksjonsspørsmål

Allerede Medlem? Logg inn her: