Heidi Norby Lunde: Hei, du lytter til Lørn.tech. Dette er Heidi Norby Lunde, stortingsrepresentant for Høyre, som denne gang antageligvis kommer til å stille mange dumme spørsmål om omvendt reality, også kalt utvidet virkelighet og få kloke svar fra Harald Manheim i Ludenso. Da begynner jeg med første dumme spørsmål, hva er utvidet virkelighet? 

Harald Manheim: Hei forresten. Utvidet virkelighet eller AR er at du legger et digitalt ark opp på den fysiske virkeligheten. Jeg ble spurt om å komme med et svar på to setninger. Da jeg var liten hadde jeg bøker hvor du kunne bla transparente ark opp på et annet ark. F.eks kunne du se hvordan Oslo så ut i gamledager, så bladde du et transparent ark og så hvordan det ser ut nå. Sånn er AR litt også, bare at du har muligheter på å animere fram og tilbake i tid. Vi kan stå på Akershus festning og se et historisk angrep på festningen. 

Heidi: Det er så enkelt som det. Hvordan skal jeg få se dette og hvordan presenterer vi det til publikum? 

Harald: Det er mange måter å vise frem AR, men per i dag så løser man det ved at du har en skjerm eller en projektor som lyser på et gjennomsiktig lag på øyene, som briller, som reflekterer noe. AR er at menneske opplever virkelighet, men at du legger et lag oppå. Vi har sett det i form av Pokemon go, som mange har lastet ned, da ser du gjennom mobilskjermen på samme måte som du gjør med produktet vårt på magic mask. Du har en skjerm som ser virkeligheten, men også et digitalt lag som kan være en pokemon figur eller det kan være et hus som du vil se hvordan ser ut på et tomt du vil bygge hus på. En dyrere løsning, som microsoft florence, kan du se virkelighet optisk, men som reflekterer på en transparent skjerm foran øynene dine. Da får en hologrameffekt. 

Heidi: Det høres kult ut. Fra pokemon go som var en enkel løsning, til at du kan bruke det til noe mer nyttig. Du nevnte bygging av hus, men hva er det som gir muligheter?

Harald: Man kan si at mennesker er tredimensjoner, høyre, venstre, opp og ned, og fram og tilbake. Mens datamaskiner og telefoner er todimensjonale skjermer, men alle beslutninger og all informasjonen vi får opplever vi i 3D. Vi er i 3D, men informasjonen vi tar beslutninger på ser vi på todimensjonale flater. Det fantastiske med 3D er at vi kan oppleve digital informasjon i tredimensjoner. I noen bransjer som regnskap hvor man sitter på excel-ark, kan man se for seg at det ikke er den første bransjen som blir revolusjonert, men for folk som jobber med 3D daglig er dette et fantastisk verktøy. Når jeg sier 3D så tenker jeg åpenbart på designere, arkitekter og ingeniører og sånne type bransjer, men også utdanning hvor man gjerne skal bli god på å tenke i 3D dimensjoner. I matematikk jobber man ofte med multidimensjonale ligninger. Det enkleste å tegne på et ark er en X og en Y akse som man hadde tidlig i matematikken, men så begynner man innover i arket og det er mye som forandrer seg, og det er hadde vært fantastisk for studentene å visualisert mye tidligere enn man klarer i dag. 

Heidi: En begrensing for barn er evnen til å tenke abstrakt. Er dette et verktøy for å hjelpe barn å forstå matematikk raskere og enklere? 

Harald: Det er jeg overbevist om. De feltene vi synes er morsomt å jobbe med er å finne hvordan man kan få barn til å lage ting selv, men også forklare dem via noe de kan gå rundt, ikke helt ta på enda, men det jobber vi også med. 

Heidi: Ikke helt ta på, men du tror dette fysisk kan matikalisere (?) seg? 

Harald: Det finnes flere måter å gjøre det på. Vi lager morsomme, fysiske objekter som er en slags kjørkode, hvor du kan legge digitale objekter oppå. Da kan du holde det fysiske objektet i hånden, men legge et virtuelt objekt oppå. Det finnes veldig mange flere kompliserte produkter hvor du legge inn små motorer som gjør at du opplever at du føler et fysisk objekt, men du gjør det egentlig ikke. 

Heidi: Hva bruker dere det til i dag? Hva utvikler dere nå?

Harald: Vi har akkurat lansert produkter på giserter. De gruppene vi henvender oss til der er folk som jobber med 3D og vil visualisere dette for sine kunder. Hvis du er designer eller arkitekt som jobber med tredimensjonale modeller på data, og vil vise kunden hvordan dette vil se ut som sluttprodukt, da er mener vi at vårt produkt er den beste tingen for dem nå. Vi har jobbet jobbet med quat industridesign som skal lage nye skilt for ruter. Da tok de med Ruters ansatte ut på Stortinget og satt ned 5 forslag til designet og viste dem ved stasjonen hvordan skiltene ville se ut når de ble bygget. Akkurat det er det vi vil at flere skal drive med. La kunden ta bedre beslutninger fordi man får oppleve det i det naturlige miljøet. 

Heidi: En ting er kommersielle kunder,  men jeg ser for meg å kunne gå gjennom Oslo i 1925 og se hvordan Karl Johan var da. 

Harald: Veldig spennende. Der er vi langt unna å få en perfekt løsning, men kort unna å kunne simulere det. Det vi er nærmest er å stå stille et sted å se utover for da vet datamaskinen som gjør beregninger ca hvor du står og kan lage en mye mer avansert scene, enn hvis du skulle beveget deg gjennom den. Det krever mye mer datakraft. Men det gjør at ny turismen betyr at du kan gå gjennom byen å få et nytt aspekt og få et historisk lag. Det tror jeg er en kul måte å utvide opplevelse på og lære om. 

Heidi: Kunne en mulighet være det motsatte, at du ikke reiser som turist, men blir værende hjemme og kan oppleve andre byer eller kunstinstallasjoner i ditt eget hjem?

Harald: Historieundervisning kan bli veldig mye mer fascinerende selv om du ikke går ut av klasserommet eller er i skolegården. Det kan være morsomt hvis mye mer av undervisningen kan foregå i Nordmarka, så kan man ha historieundervisning halvveis til Sognsvann eller lignende. 

Heidi: Det er lett å se for seg gøyale muligheter med denne type teknologi. Akkurat nå tenker jeg det kan være marerittlignende scenario hvis noen setter på deg en maske som du ikke har kontroll over og gir deg en virkelighet du ikke vil være i. Hva ser du av negative muligheter?

Harald: Veldig mange negative ting. Alle de 12 Gutenberg øyeblikkene SS har nevnt. 

Heidi: Nevn noen av dem. 

Harald: AR, VR, big data innsamling, blockchain, nå husker jeg ikke alle. Men kunstig intelligens er aller mest spennende. Men en tv-serie innen AR jeg anbefaler er Black Mirror som fokusere på negative sidene med sånne type teknologier. Hva kan skje hvis vi blir for avhengige og noen som ikke er trivelige kontrollere disse teknologiene? Et eksempel er hvis vi blir så avhengige av AR-produkter som vi er av mobilen i dag, og alle bruker de, da kan man se for seg at man ikke fungerer uten det samfunnet. Hvis et reklamebasert selskap som Facebook har kontroll over disse enhetene, så kan vi måtte gå med reklame i vår virkelighet, vi kan ta det av, men må praktisk ha det på for det er sånn man kan fungerer i samfunnet. Det er en skummel utvikling at selskaper som baserer seg på din persondata lager produkter som vi trenger så mye at vi må bruke de. 

Heidi: Men det er en VR fremtidsdystopi ganske langt framme. 

Harald: Ikke så dystopi fordi det er akkurat det vi gjør i dag men mobilen, neste skritt er bare en enda bedre versjon av teknologien. Jeg håper at flere interesseorganisasjoner klarer å lage noe som er med AR å gjøre som ikke er basert på persondata innsamling. Det er et initiativ som heter Open AR cloud, en som heter Jan Ivar Vinje, som prøver å lage et digitalt lag oppå jordkloden som er en åpen kildekode, altså alle kan være med å skape det, men det er ingen kommersiell drift av det. Litt som Linux var for datamaskinen. Alle som har lyst til å bidra til noe for å gjøre verden bedre uten at man nødvendigvis gjør det kommersielt. 

Heidi: Hva om det kommer en person som skaperen av Blockchain eller skrev mye av teknologien bak, og begynner å styre den virkeligheten uten at vi vet hvem det er? 

Harald: Jeg tror det kommer til å komme mange forskjellige AR virkeligheter. Jeg håper det kommer mange. Jeg håper ikke det blir en, stor skummel leder med en gang. Nå er det noen teknolgiselskaper som styrer veldig mye med det vi driver med og de prøver å bli mer ansvarlig, selv om de sliter mye. Jeg håper at vi lærer så mye av de feilene som blir begått nå at når vi kommer til en mer avansert teknologi så har vi det etiske mer på plass enn vi har i dag. 

Heidi: Er det noe man kan gjøre politisk? Man regulerer mye på teknologi og personvern allerede, er det mulighet for å regulere bruken av data innen utvidet virkelighet? 

Harald: Hvem eier et koordinat på Oslo, når man kan lage 10 forskjellige virkeligheter der hvor koordinatene gjelder? Lykke til med å få det til for det er komplekse problemstillinger for å skjønne hvilken regler man skal legge på plass for at det fortsatt går an å skape noe nytt. Hvordan kan man misbruke det? Et morsomt eksempel er en kunstner som lagde en installasjon i NY innen AR hvor man måtte laste ned en app, også stod man i en park og så et kunstobjekt. Så var det en annen kunstner som lagde en helt lik kopi bare at han tagget ned kunstobjektet. Det var det første eksempelet på vandalisme i AR. Men det var en som tok over hans plass og ødela hans kunstverk. Men det var en egen app så det var ikke noen regler som hadde noe med det å gjøre. Det er et tullete eksempel, men man kan se for seg det i fremtiden når dette begynner å være folks levebrød og folk ødelegger eller ta over plassen. Det blir en slags fysisk eiendom på samme måte som eiendom for oss i dag. 

Heidi: Det er snakk om opphavsrettigheter. Hva er din favoritt utvidet virkelighet?

Harald: Det morsomste jeg personlig har vært med på er noe vi gjorde i selskapet vårt. Vi var på Montessori i Asker, og lærte barna om 3D modellering. Hvert barn bygde sitt drømmehus, så satt vi det sammen i en stor modell til en landsby, også gikk vi ned på fotballbanen og blåste opp modellen til 40x40 meter. Da kunne barna gå rundt å vise sine hus i full størrelse. Det er alltid gøy å jobbe med barn, men når man skaper noe som gjør dem gira så var det en morsom opplevelse. 

Heidi: Jeg ser for meg en fotballbane med barn som går rundt og virrer, og ikke ser ut til å være koordinert. 

Harald: Det ser helt absurd ut. 

Heidi: Ser vi for oss en fremtid i Oslo hvor folk ser ut som de går med solbriller, men så ser de en annen verden rundt seg?

Harald: Ja. Jeg vet ikke når hodetelefonene kom, men da valgte vi lydmessig å koble på en annen virkelighet. Det er slags utvidet virkelighet ved at du hører på en annen virkelig, enn det alle rundt deg hører på. Jeg tror det ble regnet som rart når det kom. Nå er det vanlig å se folk gå med støydempende hodetelefoner og ikke hører noen ting av det som foregår rundt dem. Jeg håper ikke vi går rundt i gatene og folk er helt koblet fra verden. Men jeg tror det vil komme fysiske objekter som kan legge et lag på virkeligheten når du går rundt blant folk. Jeg håper det ikke blir som at man føler du ikke er i samme omgivelser som den personen. 

Heidi: I følge min mann så gjør jeg det allerede ved å sitte på Facebook. Hvis du skal gi tips til folk som er mer nysgjerrig og ikke har så stor erfaring med utvidet virkelighet, enten en app de kan laste ned eller noe å se på og lære? 

Harald: Pokemon go har jeg nevnt. IKEA har laget en AR app hvor du kan trykke på et møbel og scanne gulvet i stua di, og så kan du sette inn en sofa. Ganske stabilt og flott, et godt eksempel på en kommersielt drevet app. Scetchfab er en app som har en stor database av morsomme objekter hvor du kan lære mer om skjeletter eller biler. En stor database hvor du kan blåse det opp til 10x10 og se store, imponerende objekter. Alle som har barn de vil få interessert i teknologien, kan man sende en mail til meg på harald@moviemask.io, så kan jeg forklare dem mer fordi det krever litt mer tid. Men da kan laste ned gratis 3D programmer hvor barna kan bygge og jeg kan forklare hvordan man kan få det over i et AI program, så kan man oppleve det i fellesskap. 

Heidi: Jeg kommer til å spille av denne episoden en gang til for å skrive ned alt det du sa. For dette vil jeg bruke helgen på. Dette har vært Heidi Norby Lunde som har lært om omvendt reality av Harald Mannheim i Ludenso. Fortsett å hør på Lørn.tech, fortsett å lytt.