LØRN case C0078 -

Leo Sande Gasnier

Seniorrådgiver

BRREG

Sosial entreprenør i forvaltningen

I denne episoden av #LØRN snakker Sunniva med seniorrådgiver i Brønnøysundregistrene, Leo Sande Gasnier. Leo jobber med digitalisering og forretningsutvikling. I episoden forklarer Leo hvordan og hvorfor blockchain er en viktig del av konseptutviklingen og plattformen Altinn. Leo og Sunniva snakker også om kontroversielle problemstillinger som blockchain åpner for.
LØRN case C0078 -

Leo Sande Gasnier

Seniorrådgiver

BRREG

Sosial entreprenør i forvaltningen

I denne episoden av #LØRN snakker Sunniva med seniorrådgiver i Brønnøysundregistrene, Leo Sande Gasnier. Leo jobber med digitalisering og forretningsutvikling. I episoden forklarer Leo hvordan og hvorfor blockchain er en viktig del av konseptutviklingen og plattformen Altinn. Leo og Sunniva snakker også om kontroversielle problemstillinger som blockchain åpner for.
Facebook
Twitter
LinkedIn
Email

19 min

Choose your preferred format

SR: Hei, du lytter til Lørn. Tema i dag er blockchain. Jeg heter Sunniva Rose og gjesten min er Leo Sande Gasnier fra Brønnøysundregisteret avdeling digitalisering, seksjon og forretningsutvikling. Brønnøysundregisteret, blockchain, deg, hva er felles her?

LS: Brønnøysundregisteret er en stor etat som har mange oppgaver. Vi driver blant annet med registre, en stor del av det. I tillegg så forvalter og utvikler Altinn plattformen. Vi har et nasjonalt ansvar for informasjonsforvaltning og så har vi et mandat fra Næringsdepartementet på å drive med tverrsektorielt forenklingsarbeid. Jeg har jobbet med Altinn plattformen mesteparten av min karriere hos Brønnøysundregistrene i veldig ulike roller, men nå jobber i en funksjon som heter innovation at Altinn. Vi er så heldige at vi får lov til å undre oss litt over fremtiden, utforske nye ting.

SR: Er dere startup innen Altinn systemet?

LS: Ja, det er en entreprenørskap funksjon kan man si. Vi har snust litt på blockchain det siste året og prøvd å lære oss mer om det. Kan vel si at vi ikke har fått så mange svar i løpet av det

året, men vi føler at vi stiller bedre spørsmål.

SR: Det er viktig. Hvorfor begynte dere å snuse på blockchain teknologien?

LS: Det som er spesielt med Brønnøysundregistrene i forhold til en del andre offentlige etater er at vi har et mandat på tvers. Vi skal både sørge for at forvaltningen fungerer godt og bidra til det, men vi har også et oppdrag om at næringslivet skal fungere godt. For å få til det så prøver vi å ha veldig tett og god dialog med næringslivet. I fjor høst så sendte vi ut en leverandør utfordring som formelt sett kalles en request for information. Altså, rett og slett hvor vi spør markedet om råd i forbindelse med at vi jobbet med et målbilde arbeid for Altinn. Der fikk vi et en veldig spennende proposal fra IBM som foreslå at vi sammen med de og OsloMet, fem bachelorstudenter der, skulle prøve ut blokkjede teknologi i praksis. For å lære mer om det og forstå potensiale som ligger i teknologien sett opp mot Brønnøysundregisteret sitt virksomhetsområde og Altinn, altså hele forvaltningen, næringslivet, økosystemet og plattform tekning.

SR: OsloMet, er det IT og ingeniørstudenter?

LS: Ja, IT studenter. Det er de som har bygd mesteparten av den pukkelen som vi nå har lagd.

SR: Dere har gjort det?

LS: Ja.

SR: Har de det som en del av sin utdannelse?

LS: Det tror jeg var bacheloroppgaven deres.

SR: Du sier at dere har blitt bedre på å stille gode spørsmål. Det synes jeg er ganske viktig fordi det er litt av greia med hele Lørn.Tech, hvordan kan du stille gode spørsmål om ting du egentlig ikke kan noen ting om. Det håper vi også lytterne skal kunne gjøre mer etterhvert. Hva er blockchain ut fra der dere er nå? Hva har dere funnet ut?

LS: Nå er ikke jeg teknolog. Den store innovasjonsmuligheten som blockchain gir sånn som jeg ser det nå er innebygd tillit i transaksjoner i infrastrukturer som man bygger.

SR: Når du sier transaksjoner, da tenker jeg fort penger, men transaksjoner som begrep er mer generelt når du bruker det nå?

LS: Ja, også kan jeg si litt om casen som vi har utforsket. Det er en veldig måte å forklare det på. Vi gjorde en designtenking tilnærming for å finne ut hva vi skulle gjøre med disse studentene. Da var det flere faktorer som spilte inn når vi valgte case, men vi endte opp med det som i Stortingsmelding heter elektronisk aksjeeierbok. Det er sånn i dag at alle unoterte selskaper skal ha en oppdatert aksjonæroversikt og den skal være tilgjengelig for offentligheten. Hvem som helst skal ha innsyn i hvem som eier et selskap. Det regelverket er i ferd med å bli tråkket enda mer i gjennom et EU-regelverk som kalles reelle rettighetshavere på norsk. Det går på at når eierne av at ASE holdingselskaper så skal du se hvem personer som faktisk sitter bak og kontrollerer selskapet. Det er en type transparent, antikorrupsjons tjeneste egentlig. Også begynte vi å undersøke dette og vi ser at aksjeselskaper i dag sitter og fører dette ofte på papir. Det er tungvint for media å få innsyn. Vi har lagd en løsning hvor de kan gå til Skatteetaten, men der får de bare et snapshot av hvem som eide selskapet 31.12 forrige år.

SR: Det er ikke sanntid.

LS: Det er ofte et problem med offentlig register fremdeles i dag. Det er at opplysninger innrapporteres periodisk. Vi har lenge sett den retning at man går mot en mer sanntids forvaltning. Men det som var fint med caset var at vi utfordret ingen eksisterende løsninger og det var en av grunnene til at vi valgte det. Samtidig så følte vi at dette var en elefant som var liten nok til å prøve og begynne å gape over. Vi så også at med å begynne å tenke aksjer og aksjetransaksjoner i en åpen fundamental infrastruktur så kan dette også potensielt sett gi stor verdi innenfor andre forvaltninger og media. Det kan gjøre fiansieringsarbeid mye lettere for startups på sikt.

SR: Hvordan da?

LS: Hvis man har en nasjonal oversikt over alle aksjer som er mulig å kjøpe, så vil andre private aktører for eksempel kunne bygge markedsplasser på toppen av det. Caset har vist seg å kanskje ha mer sprengkraft enn hva vi først trodde. Nå sitter vi og jobber med sluttrapporten og håper at vi får et mandat til å fortsette arbeidet.

SR: Hvor er dere nå? Hvor går veien? Når ruller dette ut?

LS: Vi jobber utforskende og lærende. Kan vel si det sånn at den pukkelen vi har bygd nå ligger ute på Gatehug, så man kan gå inn på Gatehub/Altinn. Der deler vi mye. Det er store muligheter for andre enn offentlig myndighet å bygge merverdi på offentlige løsninger som vi utvikler.

SR: Dette er åpenbart noe jeg antar du synes er spennende med blockchain teknologi. Har du andre gode eksempler eller andre ting du synes er spennende positivt med blockchain teknologien?

LS: Litt av det landskapet som vi jobbet i her. Vi startet dette arbeidet i november/desember, for ett år siden nå, og da hadde hypen starta, men i offentlig sektor var det ikke mange som hadde snust på dette. Vet kun om noen få initiativer. I januar så kom teknologirådet med sin årlige rapport til Stortinget og der skrev de at blokkjede kommer og det kan erstatte funksjoner som Brønnøysundregistrene.

SR: Det var snakk om at det kunne erstatte hele Brønnøysundregistrene?

LS: Man kunne hvertfall tolke det sånn. Det er en av de tingene vi har stadfesta det siste året, at behovet for oss kommer ikke til å opphøre uten videre. Men det kan godt være at måten vi driver offentlig register på kan forandre seg ganske radikalt over tid. Jeg må si at selv om jeg fort blir frelst av ny teknologi så tror jeg det er en evolusjon vi er inne i nå ikke er en revolusjon.

SR: Sånn er det ofte. Evolusjon ikke revolusjon. Hva tenker du om kontroversielle problemstillinger, negative ting med blockchain teknologien? Erstatter Brønnøysundregisteret, noen vil tenke at det er negativ siden det går på jobber eller er det mer generelle kontroverser?

LS: Kontroversene som finnes er at blokkjedene åpner for uregulerte sfærer og vi er en offentlig myndighet, så vi er opptatt av regulering.

SR: Uregulerte sfærer som?

LS: Bitcoin er en uregulert valuta. Samtidig åpner blokkjeder også opp for å bygge inn reguleringer i systemene, altså innebygd tillit. Offentlig register, formålet med registrene er å skape tillit. For eksempel så har vi foretaksregisteret hvor alle selskaper er registrert i. Det gjør at du kan stole på og handle med et selskap.

SR: Det vil være mulig å bygge noe sånn med blockchain teknologi?

LS: På sikt, ja. Det er et stykke å gå før vi er der og vi har akkurat starta vår reise. Skal ikke forskuttere at vi kommer med noen store, radikale løsninger på kort sikt. Mitt inntrykk etter å ha jobbet med det i ett år er at dette er noe som er verdt å jobbe videre med.

SR: Hvorfor er det vanskelig? Hva er det man mangler? Er det teknologien som er umoden? Er det mangel på folk?

LS: Vi har en lang vei å gå på å bygge opp mer kunnskap og hos oss selv. Teknologien har og noen utfordringer sånn som vi ser det nå. Det kan gå på hvordan man får til noe som er åpent nok og samtidig regulerbart og skalerbart. Vi har noen spørsmål knyttet til GDPR som er rettet til å bli glemt for eksempel. Det kan være juridiske utfordringer. For eksempel veldig mange av lovene som regulerer registrere er veldig spesifikk på at registeret skal være lokalisert et fysisk sted. Da må vi få endra på de formuleringene hvis vi skal gjøre registrene distribuert.

SR: Det at det skal være lokalisert et fysisk sted er en regel som er laget før internett. Blockchain er ikke lokalisert et spesifikt sted, det er det stikk motsatte.

LS: Det er ikke så lenge siden de fleste registrene var ført på papir.

SR: Det er ikke lenge siden. Man glemmer fort. Hva er vi unikt gode på i Norge når det gjelder blockchain teknologi eller muligheter rundt dette?

LS: Vi har en tillit. Vi har enormt høyt tillitsnivå i det norske samfunnet. Sånn som jeg ser det vil blockchain være et utrolig nyttig virkemiddel for oss. Både for å konservere den tilliten, konservere høres litt arkeologisk ut, men ta vare på tilliten vi har, sikre den og for en mindre stabil fremtid.

SR: Ja, for det vet vi ikke for nå er det jo stabilt i Norge. LS: Men det kan kanskje bidra til at vi kan eksportere noe av den tilliten vi har. Jeg tror Norge har et, ikke et teknologisk fortrinn nødvendigvis selv om vi er langt frempå teknologisk i Norge, nærmest et kulturelt fortrinn. Vi er kanskje ikke helt klar over det enda, men jeg tror vi er på vei dit.

SR: Hvis lytteren vil lære seg mer, har du noen anbefaling til hva de burde se, lese eller gjøre?

LS: Nå er jeg i offentlig sektor så jeg leser mye rapporter. Jeg syns OECD har jobbet med en del rundt blokkjeder og det de produserer syns jeg er veldig solid. Det er sikre kilder. Jeg vil anbefale å lese det. Jeg syns også rapporten som de la ut og skrev på vegne av kommunaldepartementet før påske i år som heter “distribuert sannhet”, ligger ute på regjeringen.no, er en god lesning. Spesielt hvis man er interessert i offentlig sektor.

SR: Ja, og med Norge som utgangspunkt. Hva er det viktigste man må huske om blockchain teknologi?

LS: Da kan jeg få sitere en av mine blockchain mentorer som er Jon Ramli. Han er også på det med tillit og han sammenligner det med når smarttelefonen kom. Da fikk alle en GPS, et kamera og en mikrofon i lomma. Vi har enda 10-15 år etterpå ikke sett hvor langt innovasjonen i det går, men det er nye funksjoner og muligheter som blir tatt til bords og litt sånn tror jeg reisen med blokkjeder kommer til å være, at vi vil se i lang tid fremover hva vi kan bruke tilliten til. Vi ser enda ikke konturene av det nesten.

SR: Tusen takk, Leo Sande Gasnier, for at du kom og var en ekspørt hos Lørn.Tech.



Hva gjør dere på jobben?

Vi jobber med idé og konseptutvikling med fokus på Altinn-plattformen, og nettverksarbeid med mål om å dele, lære, forstå vår virkelighet og vår virksomhet sett fra ulike synsvinkler.

Hva er greia med blockchain?

Tillit.

Hvorfor er det spennende?

Vi har tillit i Norge i dag, men å jobbe med hvordan vi kan sikre den i fremtiden er spennende.

Er det noen kontroversielle problemstillinger?

Maktdistribusjon, privat versus transparent og regulert versus uregulert.

Ditt eget beste eksempel på blockchain?

Det beste eksempelet er en pilot på elektronisk valg gjennomført i Norge allerede i 2010, som bygger på en blockchain-lignende løsning. Den var godkjent av OECD og er brukt i reelle valg av tusenvis av borgere.

Dine andre favoritteksempler på blockchain internasjonalt og nasjonalt?

Det er spennende ting som skjer i Norge og internasjonalt i FN-regi. Impact i praksis.

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?

Jeg merker en positiv stemning som er voksende og tror ikke dette kun skyldes blockchain, men startup-scenen synes å nærme seg etablissementet på nye og konstruktive måter. Mange jeg snakker med internasjonalt begynner å se til Norge.

Leo Sande Gasnier
Seniorrådgiver
BRREG
CASE ID: C0078
TEMA: ENABLING AND DISRUPTIVE TECH
DATE : 181102
DURATION : 19 min
LITERATURE:
Deloittes rapport Distribuert sannhet"
YOU WILL LØRN ABOUT:
Blockchain Altinn Innovasjon «Plattform for plattform»
QUOTE
"Vi har tillit i Norge i dag, men å jobbe med hvordan vi kan sikre den i fremtiden er spennende."
More Cases in topic of ENABLING AND DISRUPTIVE TECH
#C0371
ENABLING AND DISRUPTIVE TECH
Fremtiden er elektrisk

Havard Devold

Teknologidirektør

ABB

#C0002
ENABLING AND DISRUPTIVE TECH
VR som medisin

Anne Lise Waal

CEO/CTO

Attensi

#C0001
ENABLING AND DISRUPTIVE TECH
Hva er greia med VR?

Silvija Seres

Lørnere

LØRN.TECH