Hva gjør dere på jobben?
Vi bygger framtidens samfunn, og på blockchain-området videreutvikler vi vår første blockchain-prototype.
Hva er de viktigste konseptene i blockchain?
Potensialet til å skape tillit i de deler av verden der det mangler. I Norge har vi potensialet til å flytte makt over data til enkeltpersoner.
Hvorfor er det spennende?
Det ser ut til å være en veldig effektiv teknologi.
Hva synes du er de mest interessante kontroverser?
Det er interessant å se land som i dag mangler struktur og tillit muligens kan få veldig effektive blockchain-løsninger, og dermed passere andre land som har veletablerte og gode systemer.
Ditt eget selvlaget beste eksempel på blockchain?
Jeg liker Konsent-ideen til Blockchangers.
Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?
Norge har et bra tillitsbasert system for det meste, så behovet for blockchain nasjonalt er ikke påtrengende.
Et blockchain faktum folk bør huske?
Teknologien er fortsatt umoden, og det ikke er lett å kombinere den med eksisterende systemer.
Hva gjør dere på jobben?
Vi bygger framtidens samfunn, og på blockchain-området videreutvikler vi vår første blockchain-prototype.
Hva er de viktigste konseptene i blockchain?
Potensialet til å skape tillit i de deler av verden der det mangler. I Norge har vi potensialet til å flytte makt over data til enkeltpersoner.
Hvorfor er det spennende?
Det ser ut til å være en veldig effektiv teknologi.
Hva synes du er de mest interessante kontroverser?
Det er interessant å se land som i dag mangler struktur og tillit muligens kan få veldig effektive blockchain-løsninger, og dermed passere andre land som har veletablerte og gode systemer.
Ditt eget selvlaget beste eksempel på blockchain?
Jeg liker Konsent-ideen til Blockchangers.
Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?
Norge har et bra tillitsbasert system for det meste, så behovet for blockchain nasjonalt er ikke påtrengende.
Et blockchain faktum folk bør huske?
Teknologien er fortsatt umoden, og det ikke er lett å kombinere den med eksisterende systemer.
BlockchainEiendomSmarte byer
Del denne Casen
En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg.
Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.
En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.
Flere caser i samme tema
More Cases in the same topic
Havard Devold
Teknologidirektør
ABB
Silvija Seres
Lørnere
LØRN.TECH
Velkommen til learn.tech en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres, Sunniva Rose og venner.
SS: Hei og velkommen til dagens lørn. Jeg er Silvija Seres vi snakker om blockchain. Gjesten min i dag er Morten Aagenæs. Konserndirektør for blant annet innovasjon i Obos. Velkommen!
MA: Takk for det!
SS: Obos et flott eiendomsselskap og en jurist som innovasjonsdirektør der. Som kan lære oss om blockchain. Dette er en spennende kombinasjon. Kan ikke du fortelle oss litte gran om hvem du er og hva du gjør?
MA: Det skal jeg gjøre. Bare innledende si at Obos er mye mer et eiendomsselskap. Vi driver med en bank, energiselskap som bygger ut et vannfall og mye annet forskjellig. De fleste kjenner til obos som en eiendomsutvikler på boligsiden først og fremst. Så har vi masse andre virksomheter og det er en av de grunnene til at vi har havnet in i blockchain også faktisk; at vi har så mange roller gjennom eiendomsmarkedet som er relevante her. Men som du sier så er jeg jurist og jurister kan brukes til så mye rart. Jeg har ikke hatt på meg advokat kappen på de siste 14 årene. Så jeg har egentlig jobbet som advokat tidligere. Så fikk jeg spørsmål om jeg ville ha jobb i Obos med det jeg holdt på med nå og det har jeg egentlig gjort da siden 2004. Så jussen ligger i bakhodet, men er ikke noe jeg jobber med til daglig. Jeg har ansvaret for et av forretningsområdene som heter forvaltning og rådgiving og i tillegg innovasjonsvirksomheten på tvers av helle konsernet.
SS: Jeg har snakket en del med Daniel hos dere og han er utrolig fremover lent og utålmodig egentlig på innovasjon og alt dette med smarte hjem, nye samfunn og samfunnsoppdraget til Obos. Kan ikke du si litte gran om det?
MA: Vår visjon heter jo at vi skal bygge framtidens samfunn og oppfylle boligdrømmer. Det har egentlig Obos gjort i mange år så vi kan kanskje ikke si at det er helt nytt for Lambertseter er vel egentlig det beste eksemplet på at Obos har bygget ut et helt litte samfunn. Det skjedde jo i 1952 så det er veldig lenge siden. Men vi har heist denne samfunnsfanen en god del høyere nå hvor vi opplever vår rolle til å være selvfølgelig en eiendomsutvikler men også til å fylle det vi kaller livet mellom husene da med innhold for de som kjøper bolig gjennom oss da. Som du sier, Daniel har vært veldig framover lent og det er en av grunnende til at vi har skrudd opp takten veldig på innovasjonsvirksomhet i helle konsernet hvor også smarte byer er et viktig element opp i det helle. Vi holder på med de selvkjørende bussene på Fornebu som mange har lest om som vi gjorde i sommer. Mange spør hvorfor Obos gjør alt dette og det har en sammenheng med at alt dette får en betydning for samfunnet vi lever i og helt konkret også på eiendomssiden.
SS: Man innoverer ved å leke og man er nødt til å prøve ting tror jeg. Dere er et utrolig godt eksempel på det med blant annet deres selvkjørende busser.
MA: Blockchain prosjektet vårt er foreløpig en pilot prosjekt som man kan si ikke er rett rundt hjørnet; at det ikke blir noe vi kommer til å gjøre i full skala med det første. Men vi ser jo konturene av noe som er veldig interessant innenfor eiendomsmarkedet da.
SS: Vi snakket om hvordan dere eksperimenterer hvor veien går og hva fremtiden blir. Jeg tror ikke man kan drømme det opp hverken i et forskningsrom eller på konsern styremøte. Jeg var nylig på en konferanse hvor vi skulle snakke om blant annet smarte byer og fremtidens samfunn. Visjonen de hadde var friksjonsløse byer. Jeg tenkte det var en grusom visjon egentlig, vi ville ikke ha friksjonsløse byer men vi vil ha friksjons fulle byer med en positiv og god friksjon. Det er det du sier at dere skal sørge for at det livet i husene dere bygger blir både effektivt og godt og kanskje noenlunde gjevt fordelt også i en polarisert fremtid vi går in i.
MA: Gjerne det og alt vi kan gjøre for å få med det som er av kostnader ved det med og leve og bo med det å kjøpe en eiendom som vi gjør for det meste i Norge er jo viktig elementer for Obos. Så dette konkrete blockchain prosjektet har jo sammenhenger med transaksjons kostnader når du bytter eiendom som i dag i Norge egentlig ikke er så høye men allikevel det er mange penger for hver eneste som skal kjøpe eller selge en bolig. Men internasjonalt sett så er det jo normalt veldig høye transaksjons kostnader og der er jo denne teknologien (blockchain) veldig interessant fordi du kan få bort disse formelle tingene som tar ganske mye tid og ressurser.
SS: Så fortell litte gran. Hva er blockchain og Obos. Hva er koblingen og hvorfor er det interessant?
MA: Koblingen er interessant fordi vi har en bank som jeg nevnte i sted som låner penger til folk som kjøper bolig. Vi har en eiendomsmegler som hjelper folk med salg også har vi en forretningsførervirksomhet som passer på borettslagets og sameiers økonomi og tekniske status og sånne ting. Hvor også det med å holde redde på folks eierstatus og skattesituasjons; altså vi rapporter in til skattemyndigheten. Altså alle sånne ting, vi gjør veldig mange ting som er egnet kan du si for denne blockchain teknologien tror vi.
SS: Hvorfor blockchain? Altså hjelp oss med å forstå hvor kommer blockchain inn her. Dette er rapportering, og kjøp, og salg, og transaksjoner og hva da?
MA: Det er riktig! Grunnen til at jeg kom i befatning av dette var at jeg så veldig tidlig at dette med mellommannsposisjonen er det blockchain er egnet til å gjøre noe med kan du si. Eiendomsmeglere er en sånn posisjon som man kanskje lett kan se ikke bli borte men som kan bli endret viss denne teknologien tas i bruk i stor skala.
SS: Det blir mindre sånn automatisk papir arbeid og mer kanskje rådgiving.
MA: Det tror jeg. Mange eiendomsmeglere spør meg hva vi skal gjøre i framtiden og svaret mitt er at de skal gjøre mye av det samme de gjør i dag altså gi råd til de som selger bolig og markedsføring av bolig og slikt. Så du kan si at den delen av prosessen egner ikke blockchain seg så veldig godt til. Men alle disse regel baserte tingene som skjer i en eiendoms transaksjon er blockchain godt egnet til. Så denne prototypen som vi har utviklet den sørger for at helle prossesen er automatisk håndtert helle i veien. Blockchain er egnet til dette fordi det er en måte hvor ulike aktører kan jobbe inn mot samme blokk-kjede. Det er litt vanskelig å forklare syns jeg. Men viss du kan tenke deg at selve boligene legges ut på blokkjeden så kan alle aktørene som har med boligen å gjøre i en transaksjon handle inn mot den blokk-kjeden eller den boligen på blokk-kjeden.
SS: Som en grunnbok?
MA: Som en grunnbok. Grunnboken er i grunn et godt eksempel fordi grunnboken er en analog for blockchain egentlig.
SS: Den har all informasjon og er synlig for alle.
MA: Riktig. Det er akkurat det samme med blockchain der all informasjon er synlig for alle. Det er en prosess som gjør at du kan ikke gjøre ting i grunnboken eller i en blockchain uten at det er et regelverk rundt det kan du si. Blockchain tar bort behovet for en myndighet egentlig viss du drar det litt langt. Da kan egentlig Blockchain ta helle eiendomsregisteret og det gjør vår prototype. Den tar helle eiendomsregisteret så det sørger for at du får byttet eier der, du får registret pantet, du får takst så alt kan skje på denne blokk-kjeden i en sånn transaksjon da.
SS: Folk har veldig problemer med å forstå konsepter rundt blockchain man sier det er en «distributed ledger» på godt engelsk eller jeg vet ikke helt hvordan man godt oversetter det. Kan ikke du prøve å si til folk hva slags bilde de skal ha i hodet. En grunnbok er det en god analogi?
MA: En grunnbok kan være en god analogi. I mitt hode er det et slags register som kan inneholde veldig mye eller veldig lite litt avhengig av hvor åpen den skal være da. Men grunnboken er et godt eksempel på hvor du kan finne all informasjon. I vårt tilfelle da en eiendom eller en bolig. Men i prinsippet kan det være hva som helst det kan jo være en person for den saks skyld. Det finnes eksempler på blockchain’er som handler om person opplysninger for eksempler som kan være interessante.
SS: Ok. Jeg tenker at folk egentlig ikke trenger ikke å bekymre seg hvordan det er implementert. Altså er det en database, en kjede, et nettverk. Det spiller ingen rolle egentlig poenget er at det er en greie du putter alle transaksjonen i og det går ikke an å jukse med det og alle ser det samme.
MA: Det er en veldig god måte å si det på det. Det er ikke så veldig lett å forklare hva internett er heller viss vi normale folk skal forklare det. Da tror jeg faktisk at jeg ville fått litt problemer med et for det er såpass «diffused» da. Men det er som du sier resultatet i enden er jo at det et troverdig register over noe da.
SS: Ja og viss jeg skal bruke dette troverdige registeret deres til å kjøpe meg en bolig i dag. Får jeg gjort det?
MA: Da må du kjøpe en aksjebolig da dette er kun laget for aksjebolig per idag. Dette er en spesiell bolig.
SS: Aksjebolig. Hva gjør jeg da? Bare sånn jeg forstår hva prosessen/transaksjonen er.
MA: Transaksjonen den ligner litt på den eksisterende transaksjon. Viss du vil selge boligen din så vil du gjerne ta kontakt med en eiendomsmegler og viss en av våre eller DNB’s sine som samarbeider med oss på dette prosjektet så vil de gå in i denne blockchain løsningen vår og starte prosessen med jobben sin der.
SS: Må man eie noen bitcoins for å gjøre dette her?
MA: Nei det må du ikke.
SS: Hvordan puter man penger in i dette systemet?
MA: Det er denne lille biten som vi ikke har laget helt enda som handler om å konvertere norske penger til e-penger. Det har vi så vidt begynt å jobbe med fordi det må til for at en blockchain skal fungere helt subløst helle veien. Da må du få den penge transaksjonen til å skje i en blokk-kjede da.
SS: Men viss jeg da hadde hatt en leilighet allerede som er inni på systemet deres; en sånn aksjeleilighet. Da kan jeg bytte den, oppgradere den, eller er det en transaksjon som er mulig allerede?
MA: Ja det er mulig å gjøre nå som for eksempel å selge den til en annen person. Selve betalingen i protypen så langt er med vanlig norske penger. Det vi utvikler nå er konvertering av norske penger til elektroniske norske penger som skal ha akkurat samme verdi. Det er veldig viktig for oss fordi vi vil jo ikke utsette folk for noe risiko for valuta tap heller slike skumle ting. Så her blir det egentlig en konvertering av norske kroner (NOK) til ENOK som det kan hete og tilbake til NOK. Det har sammenheng med at det er nødvendig for å få denne transaksjonen på blokk-kjeden til å fungere da. Det store trylleriet da i selve blokk-kjeden skjer akkurat på transaksjons datoen; den datoen du skal overta leiligheten hvor kjøper og selger vil fortsatt finnes i framtiden. De vil da stå med hver sin datamaskin eller mobiltelefon og trykke «OK» på overtagelsen slik man gjør i dag. Men i denne blokk-kjeden når denne «OK» er trykket fra begge sider kommer disse smarte kontraktene som det heter i blockchain teknologien til å gjennomføre helle transaksjonen umiddelbart. Da bytes eier, du får slettet gammelt pant, etablert nytt pant og alt som er nødvendig i en sånn transaksjon skjer da i løpet av noen få sekunder. Mens i dag så er det sende dokumenter til tinglysning, sørge for at banken har riktig dokumenter osv; en ganske lang prosess da.
SS: Kan jeg spørre om noe Morten? Dette er jo en av de største transaksjonene du gjør i livet ditt. Hvordan sørger man for at de ikke blir hacket og det ikke forsvinner osv. Er det like sikkert som penger i banken?
MA: Ja det vil det være og det vil jo vi selvfølgelig sørge for at det er. I denne prosjekt fasen som vi er i nå hvor dette her også gjøres på baksiden på manuelt eller gammeldags viss er det jo selvfølgelig helt udramatisk. Så vi innestår at de som prøver ordningen nå har en garanti fra oss på at det ikke er noe risikabelt for dem i det helle tatt.
SS: Mmmh. Er det noe du synes folk burde ha i bakhodet når de begynner å leke med kjøp og salg av bolig på blokk-kjede? Eller kanskje litt mere generelt når de utforsker blockchain?
MA: Det er jo litt umodent helle teknologien så man må jo huske på det. Det at viss man vil være med på en sånn fase som man er i nå (som noen hevder er internett som i 1994 er omtrent der blockchain er i dag) så vi har noen år foran oss hvor det skal skje en god del så man må ta høyde for det. Det er lurt å sikre seg at det er en sikkerhet bak det helle.
SS: Det er morsomt fordi det er mange som ikke husker hvordan internett var i 1994. De var rælt (rart?). Det er ikke så lenge siden.
MA: Nei. Men jeg husker det veldig godt at jeg prøvde å gå in på VG.no i sikkert 1998 og det tok jo 100 år før den nettsiden kom opp. Der sto det det samme som i papir avisen og jeg skjønte ikke poenget med dette i det helle tatt. Hav i all verden skal jeg med dette. Det er ikke så lenge siden syntes jeg da. Men det er jo rundt 20 år siden da.
SS: Det er rælt det med ny teknologi. Jeg har akkurat vært sånn med mobiltelefon. Jeg fikk anbefalt av min kjære mann å gå over på mobil. Jeg sa da «nei viss du tenger å finne meg og hva skal jeg med det». Jeg klarte med fint uten hittil men det er rælt hvordan plutselig verden modner rundt deg også må du det.
MA: Det som er spesielt med blockchain teknologi i Norden og i alle fall Norge er det at den trengs ikke akkurat i dag fordi vi har så gode systemer på eiendomshandel og veldig mange transaksjonen i Norge fungerer supert. Vi kan få det litt billigere med blockchain. Det er i andre land som ikke har den gode strukturen vi har hvor blockchain da har et utrolig potensial vil jeg si. Sånn sett tenker vi at vi ser på om vi kan hjelpe andre land med å utvikle denne teknologien til å få et bedre fungerende eiendomsmarked.
SS: Det er et veldig godt utgangspunkt i hvert fall hvor vi vet hvordan tillitbaserte funksjoner fungerer. Du visst folk skal huske en ting fra denne samtalen vår hva ønsker du at de skal ha som hoved «takeaway» da?
MA: Hoved «takeaway» kan gjerne være at disse mellommennene som vi snakker om kan teoretisk sett forsvinne helt. Vi tror ikke de blir helt borte da det alltid vil være behov for rådgivere og ulike aktører i denne type transaksjoner som skal hjelpe folk. Viss eiendomsmeglere hører på så vil jeg vært relativt avslappet sånn i det korte bilde.
SS: De bør heller lære seg teknologien og være de bete brukerne.
MA: Ja. Enig.
SS: Morten Aagenæs. Konserndirektør for innovasjon og mye annet i Obos. Tusen takk for at du kom og ga oss et veldig godt og spennende konkret Norsk eksempel på bruk av blockchain i dag.
MA: Bare hyggelig. Tusen takk for at jeg fikk komme.
SS: Takk til dere som lyttet.
Du har lyttet til en podkast fra Lørn.Tech en lærings dugnad om teknologi og samfunn. Følg oss i sosiale medier og på våre nettsider lørn.tech.
LØRN AS, c/o MESH,
Tordenskioldsgate 2
0160 Oslo, Norway
Bibliotek
Om LØRN
© 2024 LØRN AS
Du må være Medlem for å dokumentere din læring med å ta quiz
Allerede Medlem? Logg inn her:
Du må være Medlem for å kunne skrive svar på refleksjonsspørsmål
Allerede Medlem? Logg inn her: