Ida Faldbakken: Hei og velkommen til Lørn.tech. Jeg er Ida Faldbakken og dagens tema er blockchain. Gjesten min er grunder og teknolog, Henning Rokling. Du har jobbet lenge med teknologi. Hvor lenge? 

Henning Rokling: Jeg kjøpte meg en commodore 64 på 80-tallet som mange andre som nå nærmer seg 50. Begynte å programmere da og har på mange måter jobbet med teknologien helt siden tenårene. Jeg var veldig tidlig med i Funcom og begynte der i 1993. Da det var en demoscene, hacker kultur i starten. Jeg startet spillselskapet Innerloop i 1996. Vi hadde en exit i 2000. Jeg har også jobbet i spillselskapet Artplant det siste året frem til i sommer. Sittet i noen styrer i spillselskaper. Men jeg har også vært innom finans og jobbet med kvantitativ finans som egentlig handler om å bruke algoritmer i finans. 

Ida: Når det gjelder blockchain. Det startet i 2008 i forbindelse med en finanskrise, at det var noen som kom opp med teknologien blockchain som et verktøy, et tillits verktøy for økonomiske transaksjoner. Hvorfor har du jobbet med blockchain i det siste og hva er det som interesserer deg ved den teknologien?

Henning: Jeg var ikke med på mailinglisten da den e-posten fra Satoshi kom ut om bitcoin og elektroniske penger, men jeg fulgte med på bitcoin i 2011-12, men mer som en morsom teknologi som jeg ikke så noe poeng med. Jeg besøkte temaet mange ganger opp gjennom årene uten at jeg helt skjønte tegninga. Jeg ble blant annet invitert til å være med på å lage en krypto børs i 2013, det sa jeg nei til fordi jeg ikke skjønte at det var noe særlig smart. 

Ida: Det har skjedd en del på verdistigningen på en del av disse tidlige kryptovalutaene. 

Henning: Det løsnet for to år siden. Da begynte det virkelig å gå. Jeg begynte å tenke meg ordentlig godt igjennom hva denne teknologien kan ha å si for ca. to år siden. Da tok jeg noen ordentlige runder med meg selv. Vi har sett desentralisert teknologi før med torrents og hvordan det fungerer. Hva kan denne teknologien brukes til? Med min spillbakgrunn så brukte jeg noen måneder å tenke på det, men jeg kom frem til at det kan spille en rolle innenfor spillbransjen. Det er det som jeg har jobbet mye med det siste halvannet året. 

Ida: Hvis du møter meg i et middagsselskap og skal forklare meg hva blockchain er, hvorfor er det interessant? Hva slags muligheter var det det du etter en del refleksjon skjønte at “okei, denne dynamikken er iboende den teknologien”. 

Henning: Slik jeg vil forklare blockchain er at det er et desentralisert nettverk av maskiner som snakker sammen. De kan være hvor som helst i verden. 

Ida: Rent fysiske maskiner. 

Henning: Ja, via internett som kjører den samme kildekoden, så de kjører det samme programmet. De har en måte å snakke sammen på. Det kalles protokoll. Dette nettverket av maskiner som kjører den samme kildekoden har en måte å bli enige om noe på. De kan utveksle informasjon og gjøre det på en sikker måte slik at nettverket aldri er i tvil om hva som er riktig informasjon. Den informasjonen som veldig mange forbinder med blockchain er en valuta, altså hvor mye har du av den og den valutaen, hvordan skapes de, men det kan også være andre ting. For eksempel ethereum så er det også en plattform for å eksekvere små programmer, smartkontrakter, som gjøres desentralisert i et nettverk. 

Ida: Det er maskinene som jobber med sitt språk seg imellom som man kaller protokollen. I den protokollen så kan man sende en del informasjon som blir bekreftet av alle de maskinene som er koblet sammen i nettverket. 

Henning: Mye av det som driver blockchain nettverket i dag handler om sikkerhet og sørge for at informasjonen utveksles på en sikker måte. Det er kryptologi man bruker for å være helt sikker på at meldinger fra en maskin eller en konto til en annen, er signert på en sikker måte. Det neste steget har vært smartkontrakter som kjører på små virtuelle maskiner inne i nettverket og så jobbes det med masse nye spennende teknologier. Selv om dette er noe som har blitt stort og kjent de siste to årene, så er det teknologi som har en veldig lang vei å gå og man må se 10 og 20 år fremover før man kan ane hva det faktisk vil ha å si. 

Ida: Det blir litt som å snakke om internett for 30 år siden. 

Henning: Det er mange som har dratt den parallellen og jeg synes det er en god parallell. 

Ida: Du fant noen bruksområder eller du fant noen steder hvor du kan bruke blockchain og der kan den teknologien ha en funksjon. Det var innenfor din erfaring med spill. Fortell om det. 

Henning: I et spill så er det tradisjonelt et spillselskap som lager spillet og en rekke spillere som kjøper spillet eller får det gratis og som spiller det. De er helt avhengig av at spillselskapet som drifter serverne sentralt ikke forandrer spillereglene i spillet underveis. Hvis du har brukt penger på å spille for eksempel så er du gjerne opptatt av at de verdiene du sitter med ikke skal forringes i verdi fordi en programmerer bare bestemmer seg for å si “nå slutter vi med de sverdene” eller “nå kutter vi de ressursene” eller dobler antall sverd også faller sverdene dine i verdi. 

Ida: Det går inflasjon i mine sverd. 

Henning: Hvis du ser på world of worldcraft som veldig mange har hørt om, så er det en gigantisk økonomi av spillere som forbruker ressurser og har objekter og skaffer objekter og forbruker objekter. Dette er en økonomi som er kontrollert av Blizzard som har laget spillet og tjener gode penger på det og har en forretningsmodell knyttet til abonnement. Hvis jeg da spiller world of worldcraft, noen har gjort det i 10-15 år, så putter jeg enormt med tid og kanskje enormt med penger inn i det fordi det finnes tjenester hvor man kan kjøpe seg gull og bruke inn i spillet, så man investerer tid og penger. Det gjør man da i en sentralisert økonomi styrt av en aktor som selvfølgelig har en interesse av å holde alle relativt fornøyde, men som også drives av profitt. Det kan av og til bryte med mine interesser som spiller som har brukt penger i det. 

Ida: Så blockchain i spillverden sin økonomi har en slags funksjon der den kan stå imot den kommersielle interessene i den økonomien fra spillselskapene sine behov. 

Henning: Riktig. Når du desentraliserer kontrollen av økonomien så kan du også være sikrere på at verdiene er som de er. At ikke noen kan komme å forandre på det bare ved å forandre noen linjer i kode. 

Ida: For å dra det opp mot samfunnsnivå eller et type politisk nivå, korrupsjon, type regimer. Da snakker vi om at man forankrer den informasjonen på flere og demokratiserer den, og at den blir mer transparent. La oss si ved et valg eller i et politisk systemoppsett. Hvordan kan man løfte en sånn teknologi fra spillverden til den virkelig verden? 

Henning: Det som er en utfordring er å koble null og én, og informasjon som ligger i et desentralisert nettverk til den fysiske verden. Det er noe som veldig mange prosjekter jobber med å få til. Det er vanskelig. En stat kan for eksempel vedta en valgordning som kan være blockchain basert og gi alle innbyggerne en blockchain ID, og sånn sett sette opp et nettverk eller bruke et eksisterende nettverk som for eksempel eksekverer valg. Da koder man inn reglene for hvordan det skal skje. Det er et eksempel. Det finnes veldig mange forskjellige ting man kunne brukt blockchain teknologi til. 

Ida: Har du et eksempel som er nærliggende? Når har vi snakket om spill og det er mange som kjenner til det av lytterne. Man trodde i begynnelsen at internett ville bli kjempedyrt. Det skulle sitte masse folk og putte informasjon på internett. Det løste seg ganske greit selv. Hvis man skulle snakke om blockchain 20 år fra nå, hva ville den kunne gjort i mitt liv? 

Henning: Jeg kan gi deg et eksempel som er mye nærmere enn 20 år. Det er et britisk prosjekt som har laget en blockchain teknologi for billetter til konserter og eventer. Vi kjenner alle til historiene som gjengis i media om forfalskede billetter som omsettes på svartebørsen. Man kan gå til de som arrangerer eventet og kjøpe billetten sin og således være sikker på at det er en ekte billett, men det er ganske stor omsetning i annengangs markedet. Hvordan kan du da være sikker på at det er ekte billetter og ikke falske billetter. Men når alle billettene er kodet og signert på en blockchain så kan du være helt sikker på at det ikke er en falsk billett. Det er et godt eksempel på at man kan bruk blokkjede teknologi for å sikre noe fysisk. 

Ida: Hvis jeg skulle dratt hjem og lært mer om blockchain, hvor skulle jeg ha begynt for å forstå litt mer av den potensielle påvirkningskraften den kan ha i samfunnet vårt? 

Henning: Det er en gresk influencer som heter Andreas Antonopoulos som har skrevet en del interessante bøker og har en del youtube-videoer som er veldig bra. Det handler litt om bitcoin og hans nye bok som kommer i desember handler om ethereum. Han er veldig god på å forklare på en lettfattelig måte hvordan teknologien fungerer og hva den kan ha å si. Jeg anbefaler hans bøker og videoer. 

Ida: Hvis noen hadde fortalt meg om internett for 30 år siden ville jeg tenkt “ja, ja, det blir sikkert artig”. Men er vi på et sånt sted i historien hvor man bør skaffe seg kompetanse om hva blockchain er? 

Henning: Det blir veldig likt som internett. Trenger du å vite hvordan HTTP protokollen ser ut? Trenger du å vite om klient server arkitektur? Eller trenger du egentlig bare å vippe opp telefonen din og gå inn på instagram og ta noen bilder og se hva andre har gjort? For veldig mange så trenger vi ikke å vite hvordan teknologi fungerer. Hvis du er interessert i teknologi så bør du absolutt sette deg inn i det og så kan du se an hvor dypt du ønsker å gå. 

Ida: Da har man valget. Les eller se på youtube og lær litt om blockchain. Vit at det finnes og at det er noen anvendelsesområder som for eksempel at man kan være sikker på billettkjøpet sitt i en annen grad enn det man kanskje kan være i dag. Tusen takk, Henning, for at du var med oss i dag.