Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn. Mitt navn er Silvija Seres og tema i dag er fintech. Gjesten min er Henrik Lie-Nielsen som er seriegrunder og investor i blant annet selskaper som Tripod og Stack. Velkommen. 

Henrik Lie-Nielsen: Takk. 

Silvija: Du har gjort mye spennende og det er vanskelig å plassere deg et sted. Kan du fortelle oss om din bakgrunn og hva du gjør nå? 

Henrik: Jeg startet et internettselskap i 1995 i Bergen som veldig fort ble et selskap som hjalp banker og finansieringsselskaper med å digitalisere. 

Silvija: Det var Reaktor og da var du 18 år? 

Henrik: Ja. Det er timing vindu og internett kom i 93, 94 og 95. Det var det bare å gjøre seg ferdig med skole og hoppe ut i det. 

Silvija: Hvordan kan en 18-åring bestemme seg for at han skal effektivisere landets beste banker? 

Henrik: Det ble til underveis. Det jeg skulle gjøre var å hjelpe folk å benytte internett på en intelligent måte for å nå ut i til potensielle kunder. Det at det ble bank var litt tilfeldig. Det var bare banker i Bergen som trengte den type kompetanse og vi klarte å mobilisere nok folk og flinke mennesker til å levere til bankene. Resultatet har blitt til at jeg har brukt hele mitt voksne yrkesaktivte liv til å hjelpe banker å bygge bedre kundeopplevelser for kundene sine og bygge smartere produkter med digitale verktøy. 

Silvija: Kan du være litt konkret for du har noe skikkelig kule førstegangs produkter i Norge? 

Henrik: Jeg var blant annet med på å lage første online kreditt søknadssystem for noe som het Vesta finans den gangen hvor du kunne gå til en bilforhandler og søke lån online sammen med bilforhandleren, også kunne du gå ut samme dagen med bilen. Dokument signert og alt ferdig. Det var i 1996. Det begynner å bli en stund siden. 

Silvija: 1996, det var ordentlig tidlig tider med internett. Så har du gjort et par store ting i mellom. Jeg er litt nysgjerrig på hvordan du ser den viktigste og største endringen nå? 

Henrik: Jeg har bygget dette selskapet veldig stort og solgt det, ble sittende igjen og var norges sjef i det som i dag er Knowit i ganske mange år. I starten av 2016 så bestemte jeg meg for at nå skjer det så vanvittig mye i så vanvittig mange bransjer. Kanskje spesielt i bank, at nå er det på tide å hoppe litt av fra å være konsulent og rådgiver, og begynne å prøve å involvere seg litt aktivt med en del virksomheter. 

Silvija: Det må rett og slett gjøres selv. 

Henrik: Siden den gang har jeg tatt en del ulike bets i veldig bank nære caser. 

Silvija: Gi oss tre eksempler. 

Henrik: Ene eksempel er Stacks som bygger plattformer for at banker kan gjøre digital utvikling ekstremt mye raskere. 

Silvija: Hva betyr det?

Henrik: Alt fra et nytt utlånssystem som koster nesten ingenting i forhold til det bankene bruker i dag til digital prosessverktøy hvor de kan endre på prosesser uten å måtte kode. Et annet eksempel er jeg prøver å digitalisere inkassobransjen, så jeg har kjøpt et par inkassoselskap og prøver å gjøre en vesentlig bedre kreditt og debet opplevelsen i den bransjen ved hjelpe av digitale verktøy. 

Silvija: Det er et eller annet med at det er folk som har vært så innmari vellykket i forrige regime som ikke helt vil innse at det er muligheter for å gjøre ting annerledes eller? 

Henrik: Det handler mye om at en del bransjer er det man kaller single, digital market leader. Altså, en del bransjer har veldig mange små aktører som ikke har råd til å investere i business utvikling og teknologi. Jeg startet et regnskapsbyrå i 2011, de nærmer seg 200 ansatte og har veldig gode digitale verktøy. 

Silvija: Er det Knew? 

Henrik: Det heter Bookkeeper. Det er veldig få regnskapsbyråer som har råd til å at en CTO og en utviklingsavdeling på 6-7 mennesker som jobber med kundeopplevelsen. De kjøper bare off the shelf system, også er de prisgitt det systemet istedenfor å ta charge selv. 

Silvija: Hjelp oss å forstå f.eks neste generasjons inkassoselskap, hva betyr det? Hva gjør man annerledes? 

Henrik: Det man gjør annerledes er at man istedenfor å løpe etter de som skylder penger med et krav og bare banke på døren hardest mulig til de, så prøver man å bygge verktøy og skape produkter og verdikjeder som gjør at hjelper de å løse problemet. Poenget er at hvis jeg får inkassokrav på 15 000 kr, så kan bankene banke så mye på døren de vil, men hvis problemet er at jeg ikke klarer å forstå hvordan jeg skal betale de 15 000 kr så inkassoselskapet ikke bare knakke ned døren min, men gi meg noen verktøy så jeg kan få hjelp til å løse problemet. 

Silvija: Altså planlegge sparing eller refinansiere? 

Henrik: Refinansiere, spre utover, betale litt nå, litt senere. Det finnes tusen løsninger på det, men hvis du bare ser på den kundegruppen, veldig av dem stikke hodet i sanden og havner regningere i søppelen og hanskerommet på bilen istedenfor at man ser problemet. Det finnes enormt mye å gjøre. Det er enkle verktøy som gjør at du forstår, “jeg kan betale 500 kr i mnd” “okei, da tar vi det som utgangspunkt, hvordan kan vi løse dette problemet?”. 

Silvija: Hva er det mest spennende du gjør nå hvis du må velge? 

Henrik: Det er nok definitivt Stack. Jeg tror potensiale er veldig, vedlig stort. Jeg tror potensiale er internasjonalt. Jeg brukt mye av mitt yrkesliv i Norden og har et veldig sterkt ønske om å klare å få til noe tek og prosessforbedrende teknologi med utgangspunkt i Norge, men med et europeisk eller globalt perspektiv. Det tror jeg er et bra business case. Jeg er faktisk sikker på det. 

Silvija: Du har blitt en slags IT-fabrikk for de nye bankene med Stack? 

Henrik: På sett og vis ja. Vi hjelper de nye bankene, men prøver også å hjelpe de eksisterende bankene til å tenke nytt. Vi kan helt fint kjøre opp et nytt produkt utenfor sitt, kan si legacy, gamle kjernesystem til en brøkdel av prisen. Det gjør at de bankene kanskje har råd til å riske litt. De har råd til å prøve ut noe. Det koster 2-3 millioner å lansere et nytt produkt, du merker det ikke i regnskapet hvis det viser jeg at hypotesen var feil og du bare la det ned. Men skal du skru det inn i det eksisterende systemet ditt så varer det prosjektet i 2 år, så det går mange menneskeliv tapt før du er ferdig. Det er et annet business case. 

Silvija: Du er våpenleverandør til de nye bankene. Hva skjer hvis en av de gamle, store bankene sier at “dette her vil vi egentlig ikke ha sånn, så vi kjøper om”. 

Henrik: Kjøper meg?

Silvija: Ja. 

Henrik: Jeg er ikke til salgs. 

Silvija: Sikker?

Henrik: Jeg har så jeg klarer meg. Det handler om helt andre motivasjoner. 

Silvija: Du vil ikke gi opp friheten eller muligheten til å spille på alle disse frontene. Et av selskapene som jeg også er fascinert av er blant annet Klarna. Kan du fortelle oss om hvordan Klarna er en ny finansiell teknologi? For de gjør noe veldig gammeldags. 

Henrik: Det var en oppgave som tre handelshøyskolestudenter i Stockholm skrev. Hvor hele hovedpremisset eller hypotesen var det å oppgi kredittkort på nett var litt skummelt, så de ønsket å lage en tjeneste som gjorde at folk kunne få varen først og betale senere. Klarna er egentlig opp mot leverandører av produkt og tjenester eller handelsbedrifter. Så er Klarna er et slags factoringselskap. Du kan få betalt før sluttkunden betaler og opp mot kunden så er Klarna en lån rådgiver. I det gamle markedet så må man gå til et factoringselskap å få løst et selskap, så må man teame opp med en rådgiver på andre siden. 

Silvija: Factoring, hva betyr det? 

Henrik: Det betyr at hvis jeg selger et produkt til deg så kan en bank gå inn å gi meg pengene med en gang istedenfor at vi får dem om 30 dager. Også er det du som må betale den banken som har gitt meg pengene. For det betaler jeg banken en liten margin eller gebyr for å få pengene med en gang. 

Silvija: Hva må man være flink på for å gjøre factoring lønnsomt? 

Henrik: Da må du forstå risikoen for om sluttkunden betaler eller ikke. Altså, probability and fault som det heter så fint. Det som er cluet er at man må ha veldig mye data om de du betaler på vegne av. Det som er fantastisk spennende med Klarna er at de er nede på nivå med hvor fort folk skriver navnet sitt, hvor mange skrivefeil har de. De har funnet ut at folk som skriver fornavn med liten bostav i fornavn og etternavnet når de fyller ut skjema på nett, de har faktisk en høyere sannsynlighet for at de ikke betaler i rett tid som de som skriver navnet sitt med stor bokstav. 

Silvija: Litt utålmodige sjeler? 

Henrik: Kanskje det. Ustrukturerte, rotete. 

Silvija: Morsomt. Jeg tror at mye i finans fremover kommer til å dreie seg om nye hybridprodukter hvor sparing og pensjon går sammen. 

Henrik: Det tror jeg du har rett i. Jeg ville dratt det så langt å si at det ikke bare er hybridprodukter i bank, men ville dratt det utover bankbransjen som sådan. En ting som jeg bruker mye energi på å prøve å forstå og tenke på er glidningen mellom økonomisystemene til bedriftene og bankens evne til å finansiere, kanskje spesielt små bedrifter. Fordi det har vært et enormt skifte nå hvor folk har byttet ut økonomisystemet som står under pulten på pc til økonomisjefen til å kjøpe skybaserte systemer hvor du har et system som kanskje har 20-30 000 bedrifter som bruker det. Det åpner opp for en fantastisk spennende måte å skaffe de bedriftene finansiering basert på hvordan det faktisk står til i dag. Ikke hvordan det stod til i august i fjor når regnskapsføreren var ferdig med årsregnskapet og laget en PDF. Et godt eksempelet i den konteksten er Izettle som lager betalingsterminaler hvor du kan ta betalt med kredittkort. En god del år etter de startet så begynte de plutselig med en låneprodukt. Plutselig fikk kunder av Izettle hvor de sa, si jeg driver en foodtruck i Gøteborg, så sier de “hvis du har behov for å gjøre investeringer i virksomheten din så kan vi gi deg 100 000 i forskudd for vi har sett på din omsetningshistorikk”. Da har ikke de vært å sett i regnskapssystemet eller fått noen excel-filer fra min foodtruck, de har bare sett på hvor mye tikket gjennom den betalingsterminalen. Så kunne jeg få 100 000 så tar de en hundrelapp hver dag av den betalingsterminalen og bruker det som avdrag på det lånet. Det er en spennende innovasjon som hvilken som helst bank i prinsippet kunne bestemt seg for å gjøre det samme, men de er ikke på den banehalvdelen i dag. De tenker ikke de tankene. 

Silvija: En av tingene som jeg tenker på er at også andre industrier smelter sammen. Jeg tror det er vanskelig for regulatorene å tenke på også. Jeg snakket nylig med en dame som leder et energiselskap som sier “en ting er at vi effektiviserer og selger kilowattimer mer effektivt enn før, men jeg må plutselig være noe annet enn noen som selger kilowattimer. Jeg må plutselig være garantist for folks tilgang til energi. I disse utrolig uforutsigbare i markeder hvor folk lader bilene og induksjonsovner og solcelle på taket og sånn”. Det er mulig at bankene også går fra å være en institusjon som gir deg lån mot en bestemt rente eller passer på pengene dine for en bestemt rente mot en eller annen form for mentor og guide og partner i ditt finansielle liv. Er det den veien vi går? 

Henrik: Det tror jeg absolutt, men jeg tror ikke løsningen ligger i å gjøre bankkompetanse tilgjengelig for sluttbrukerne. Økonomi er i veldig stor grad fremmedgjørende og jeg snakket med et spennende selskap i USA som heter Hello Charlie som prøver å lage en liten chatterobot. Ser for deg at du har en liten hjelper i lomma på telefonen som hele tiden gir nugdgere i forhold ditt økonomiske litt. De har gjort en haug med kundeundersøkelser hvor de hadde vist fine grafer med hvor pengene dine forsvinner og hvor man bruker på ditt og datt. Konklusjonen ut av den var at folk ble bare livredd når de så grafene. Det er rett og slett kjempe fremmedgjørende. Men vi som sitter i bank sfæren, vi synes dette er utrolig spennende og interessant, også tar vi vår egen kunnskap og amplifiserer vi den på hele verden, men problemet er at folk er ikke så interessert i økonomi og skjønner det ikke. Man må tenke helt annerledes når man skal tenke rådgivning og gi folk hjelp. 

Silvija: Mulig at når det gjelder økonomi så er det faktisk et område vi kan ha glede av i kunstig intelligens. 

Henrik: Definitivt. 

Silvija: Naturlig intelligensen er det så som så med der. Du snakket om Stripe som et eksempel du liker. Jeg har veldig tro på at folk klarer å forstå ting ved eksempler. Hva er det med Stripe? 

Henrik: Det som er med Stripe er at de gjør det fantastisk enkelt for en bedrift å kunne ta imot betaling med kredittkort. Litt det samme som Klarna som vi snakket om i sted. Klarna leverer til alle som driver med e-handel, så leverer de en liten software-snutt som hvis målet er å ta vekk all friksjon i kjøpsøyeblikket. Gjøre det utrolig lett for en kunde å faktisk handle og kjøpe. Ser du i dag på hvordan flyten og prosessen ser ut fra den kjøpende ut når du bruker Stripe og Klarna, kontra når du bruker eldre legacy. Skal være forsiktig med å kaste stein på folk, men ser på nett sin standardløsning for å betale for e-handel så er den krøkkete og vanskelig og veldig mye dårligere. 

Silvija: Men det du mener så er det litt for mange steg. 

Henrik: Du må taste inn informasjon som du har hatt fra før av. Man gjør det veldig vanskelig for kundene sine. Det er ingen som selger noe her i verden som har lyst til å gjøre det vanskelig for kundene å kjøpe. Første du tenker på når du står opp om morgenen er hvordan klarer jeg å gjøre det motsatte, nemlig å gjøre det enklere. 

Silvija: Du er veldig utålmodig. For det første Norge vs. internasjonalt, du har valgt å fortsette å leke i Norge, er det noe grunn til det annet enn at du bor her? 

Henrik: Jeg bor fortsatt i Bergen. Spørre seg hvor lurt det er. Personlig nå så tror jeg at vi har høy engineering kvalitet i Norge. Vi har en veldig høy grad av digitalisert samfunn. Vi har veldig mange ingredienser som skal til for å bygge ting som kan funke i utlandet, men vi er ekstremt dårlig til å selge det ute. Så mitt eksperiment i disse årene eller to som har vært og de neste årene er å prøve å se om vi kan ta den kompetanse og bygge noe som er salgbart ute i utlandet. For min del så betyr ikke det å lage et fintech produkt hvor utfallet er binært. Enten så lykkes du eller ikke, det handler mer om å bygge enabler teknologi som hundrevis av fintech og banker kan bruke for å skape bedre produkter og opplevelser. 

Silvija: Du tenker plattform. Kjempespennende. Hvor kan folk lære mer om fintech? Det er litt sånn for spesielt inviterte. 

Henrik: Det finnes noen blogger, finextra. 

Silvija: Lese seg opp på ting? Jeg pleier å si det jeg ikke kan lære fra economist er ikke verdt å kunne. 

Henrik: Det handler om å søke etter top 10 fintech blogs. Google vet jo alt, det er bare å begynne å grave. 

Silvija: Google kan fortelle deg hva du bør vite. Jeg spurte deg om favorittsitater, du sier du fører ikke logg på sitater. Men så har du en innmari kul en selv. Jeg spurte er det noe folk absolutt bør huske, så sier du “egentlig ikke for bank er et lavinteresseprodukt og et slags hygieneprodukt, men ja, fordi det er akkurat nå det er sprengkraft i muligheter for spennende og samfunnsrelevante produkter”. Kan du si to setninger om det, hvorfor nå og hva er det som er relevant?

Henrik: Jeg kan ta frem et reelt sitat og det er fra den artikkelen som Håkon Andresen skrev i New York Times for en del år siden hvor han sier “software is eating the world”. Jeg begynte med internett i 1995 og da hadde vi vanvittig mange svulstige idéeer og tanker og ambisjoner om hva man kunne få til med internett. Problemet var at det var ingen som hadde internett. Nå har veldig mange milliarder mennesker internett i lommen sin og de har superdatamaskiner i lommen sin, nå har man kommet til det punktet hvor man kan rulle ut alle de idéene man hadde for 20 år siden. Tippepunktet er de seneste 2-3 årene så har man kommet dit. Nå er verden faktisk connected. Nå er folk koblet sammen. Nå er vi et stort, globalt økosystem. Hvem som helst kan tappe inn i og leke med. Da tror jeg at det vil bli delt ut en del porsjoner i løpet av de neste 5 årene. Hvis ikke man satser og prøver å gjøre noe nå, så ender man opp på sidelinjen om 5 år i veldig mange sektorer tror jeg. 

Silvija: Det er en del king kong’er i bankverden som sier “nei, det er ikke sånn. Det er fortsatt vi som eier bøkene”. Men jeg tror de undervurderer at boken har blitt som du sier, åpen for alle. En gutt i en garasje i Silicon Valley eller i en garasje i Bergen kan plutselig begynne å velte om. 

Henrik: Definitiv. 

Silvija: Henrik Lie-Nielsen, seriegrunder, gullgutten fra Bergen ble du omtalt som, utrolig hyggelig å snakke med deg og lære fra deg om fintech. 

Henrik: Takk. 

Silvija: Takk til dere som lyttet.