InnovasjonAIFintechQuantfolioNasjonale og internasjonale eksempler
Del denne Casen
Sunniva Rose: Hei og velkommen til Lørn. Mitt navn er Sunniva Rose og tema i dag er fintech. Gjesten min er Jan Åge Skaathun som er CSO eller co-founder av Quantfolio. Velkommen.
Jan Åge Skaathun: Takk.
Sunniva: Hva er fintech eller finansiell teknologi?
Jan: Ja, finansiell teknologi. Det er et begrep som kommet frem for å definere de selskapene som jobber med teknologi innenfor finansnæringen som en konsekvens av en deregulering som har skjedd gradvis de siste årene.
Sunniva: Da stopper jeg allerede. Hva mener du med deregulering?
Jan: Det vil si at bankbransjen har tradisjonelt vært beskytta. Det vil si at du må ha spesielle lisenser for å drive. Det har vært barriere for andre å operere innenfor den bransjen her. Det vi har sett de siste årene, her er det et vanskelig begrepene, men det er noe som heter PSD2 og GDPR. Dette er reguleringer. Noe gjør det strengere, men PSD2 f.eks åpner opp. Så tvinger bankene for å åpne opp sin infrastruktur, altså sine tjenester sånn at andre selskaper kan bygge tjenester inn mot bankene.
Sunniva: Kan du komme med noen eksempler?
Jan: Finnes mange eksempler. Du har et norsk eksemplet med Payer som skal ligge mellom selskap som skal ligge mellom bankene og ta betalingsformidling på regninger. Tenker da å hente transaksjonsdata fra banken på kontoen din, se hvilken regninger det er du betaler mest fra banken, det utlever de til dem hvis de har fått tillatelse til å hente det fra deg. Så kan de hente dataen og gjøre betalingen enklerne.
Sunniva: Tidligere var ikek det mulig selv om jeg som forbruker sier det er ok.
Jan: Nei, for da hadde ikke banken noe insentiv og krav om å åpne opp mot de dataene og heller var de ikke teknologisk rigget for å gjøre den type åpning.
Sunniva: Har de insentiv nå eller må de?
Jan: Jeg tror det begynte med en konsekvens med at de må fordi myndighetene kommer med kravene, men så var det utover det som kravene er så har de fått insentiv med åpne API. API, application programming interface. Si du åpner opp et vindu mot en tjeneste som gjør at du kan hente og utveksle informasjon. Vi ser at en del banker går lenger enn det som lovet sier de må gi tilgang til for de ser i større grad muligheten av å bygge verdiøkende tjenester.
Sunniva: Så nå er det mer enn insentiver.
Jan: Dette er en vanskelig tid for bankene får du må finne din rolle. Skal du eie hele kundereisen, kunde flaten og tjenestene eller skal du nå bli i større grad spesialisert på din verdi, det du tilbyr.
Sunniva: Mer tilbake til fintech. Er det enhver teknologisk anvendelse som har noe med penger og overføring av verdier å gjøre? Vipps er en ting jeg er glad i å bruke, er det fintech?
Jan: Vipps er absolutt fintech. Du bruker teknologi på å gjøre vennebetaling på en enklere måte gjennom en mobil enhet. En bank har mange tjenester. De har betaling som Vipps er inne på, men de har også sparing og forvaltning som vi i Quantfolio gjør for Sbanken. Så er det også fintech hvor vi bruker teknologi, stor data og AI for å gi bedre spareråd til kundene.
Sunniva: For å sette de opp mot hverandre. Vipps er mer inn på insentiv siden for det er DNB som har utviklet for seg selv og det er det veldig mange som bruker. De har klart å gjøre det på en ganske god måte. Når alle har mobiler og man har kommet dit hvor man kan gjøre det, men så er det Quantfolio som du kommer fra og du sier du bruker kunstig intelligens og store datamengder. Dere bruker AI og big data til å gi råd.
Jan: Bedre spareråd. De som hele tiden har fått best økonomisk rådgivning, det er de med mest penger.
Sunniva: Det blir en skjevhet.
Jan: Ja. Det er de menneskene som har hatt en egen rådgiver for da kan du prioritere meg som kunde.
Sunniva: Det er dyrt å være fattig.
Jan: Ja, så da har du en vedvarende skjevhet. Det jeg liker med teknologi er at den kan utjevne skjevheter. Det vi gjør i Quantfolio er å automatisere. Når du bestiller ferie, nå er du såpass ung at du alltid har forholdt deg til nettbasert bestilling, men jeg er så gammel at jeg husker at det var reisebyrå tidligere. Men da gikk du til en konsulent og sa noe om hvor du ville reise, kanskje du ville ha sol. Så var det en person som fant noe som passet greit for deg. Vi tar det for gitt, men nå hjelper teknologien oss. Hotels.com, du gir litt input om hvilken hotelltyper, langt fra sjøen, hvilken by, skal det være dyrt eller billig, er kostnad en del av dette. Alle disse tingene som gir litt input også gjør teknologien resten og finner de beste produktene for deg som individ. Det er det samme vi gjør på sparing så du skal slippe å kunne noe om renter og aksjefond. Disse tingene her, du gir litt informasjon om deg selv, hva du er opptatt av også er det teknologien vår som finner de beste produktene for deg og setter sammen en spareportefølje for deg og vedlikeholder den.
Sunniva: Hvis jeg skal være kritisk. Jeg tar på hotels.com og ikke på deg for hotels.com bruker jeg mye og jeg synes det er et behagelig produkt. Jeg tenker at de burde kunne gi meg en enda bedre tjeneste føler jeg. Jeg forventer enda mer med stordata analyse og kunstig intelligens, at de burde kunne være enda mer på at “her er vi sikre på at du vil bo”.
Jan: Der har de mye å gå på. Eksemplet med de bruker jeg fordi kundeopplevelse av å gjøre det, men Quantfolio kunne gjort mye for å forbedre den biten. Det er det vi gjør på sparingen. Vi ser på 30-40 år med historisk data på alle instrumenter.
Sunniva: Hvilken instrumenter?
Jan: Vi har data fra hele verden. Vi har data på alt du kan handle i hele Norge. Så når du skal spare så analyserer vi først hva eier du i dag og er det gode instrumenter, er de etiske, er de dyre, er det ting som er bedre.
Sunniva: Er det for meg som privatperson?
Jan: Ja, så eier du et aksjefond i dag. Du har hørt at det er lurt også blitt solgt noe fra din bank. Det kan være dyrt, det kan være du har helt feil risiko ift det som det må. Det analyserer vi ut fra det vi vet om deg, også gir vi deg et råd og sier “det her skal du egentlig ikke eie” eller “du skal eie noe annet i tillegg for det er bedre sammensatt med risiko for deg”. Vi hjelper deg uten at du skal kunne økonomisk teori, så er det vår teknologi som gjør det også finner de den beste produktene innenfor hver kategori og setter det sammen for deg.
Sunniva: Nå ble jeg nysgjerrig. Er det bare for meg å gå Quantfolio.no?
Jan: Noen går ut og utfordrer banker, vi går via banken. Så vi leverer vår teknologi til Sbanken. Så der kan du gå på Sbanken og prøve spare roboten der, så er det vår teknologi som gir rådene. Men du vil aldri se at det er oss.
Sunniva: Dere står bak spare roboten til Sbanken. Det er jo ålreit å få med.
Jan: Ja, vi har tatt en bet på at bankene kommer til å ha en rolle framover for jeg tror det er grenser for hvor mye du vil gi til Facebook og Google av finansielle data. Det er de 20 siste prosentene de ikke vet om oss nå, det er hva du bruker penger på og sparing og de tingene der. Vil du gi de siste 20 prosentene til Facebook eller er det ok å ha banken så fremt at de kan gi deg bedre rådgivning.
Sunniva: Da er vi inne på noe annet vi har snakket om i flere podcaster om dette med tilliten i det norske samfunnet. Fordi vi har veldig tillit til banksystemet. Jeg blir glad for at vi har det, men den tilliten er der fordi vi kan stole på dem. Men det er mange andre steder hvor det ikke er på den måten. Det er ikke gitt at det kommer til å fortsette å være sånn heller.
Jan: Nei. Vi har tatt en bet på at den tilliten er der. Jo lenger sørover i Europa du går, jo mindre blir tilliten. Ikke bare til banker, men til myndigheter. Det er klart at kanskje vi passer bedre i Nord-Europa for der er tilliten stor til banksystemene fordi det går gjennom bank. Vi ser at de som utfordrer bankene, du har noe som heter Nutmeg og Betmet(?), som er robot rådgivere som egentlig er webplattformer. Du gir litt info også får du noe tilbake om en spareportefølje. De kundene prøver med litt penger, men de sitter veldig langt inne å gi hele pensjonen din til et fintech-selskap.
Sunniva: Jeg skjønner, samtidig så tenker jeg det er en ung bransje og at det vil endre seg.
Jan: Det har vi ikke svaret på enda.
Sunniva: Kan vi si at fintech er alt fra store data, kunstig intelligens, det å kunne lage en app, men knyttet opp mot noe som har med penger, verdi og overføring.
Jan: Ja, fra sikkerhet innenfor finans og pengetransaksjoner til å vurdere lånesøknader. Sånn som Klarna har f.eks algoritmer som finner ut at hvis du begynner å stave navnet ditt med liten bokstav, så er det x prosent mer sannsynlig at du kommer til å misligholde lånet.
Sunniva: Da har du stordata analyse på dette. Hva er de mest spennende anvendelse av fintech eller eksempler?
Jan: Det er et stort spørsmål. Et selskap jeg synes er spennende er et selskap som heter Ripple. Hvis vi skal snakke om blockchain og den biten, men blockchain er en motvekt til bankene som sentral enheter, så har du blockchain som er ikke sentral teknologi. Som kanskje hadde sitt utgangspunkt i å utfordre bankene. Litt anarkistisk, ta makten fra det etablerte.
Sunniva: Anarkistisk er et godt bilde.
Jan: Blockchain begynte mer med å gjøre ting desentralisert fordi bankene var de onde og hadde for mye makt. Men så ser vi større grad at blockchain blir adoptert og tilpasset inn i bankene. Ripple, for en som overfører penger til utlandet så er det noe som skal innom veldig mange bank ledd, det tar mange dager og det koster utrolig mye penger.
Sunniva: Bruker Ripple blockchain teknologi?
Jan: Ja, det er et eksempel på et selskap som lar banker bruke blockchain til å overføre penger via blockchain i løpet av sekunder kontra mange dager og på helt andre kostnadsnivåer. Det er egentlig blockchain brukt i en bank kontekst for å gi bedre brukeropplevelse for kundene.
Sunniva: Jeg som forbruker som er vant til å leve i en verden med internett og at alt er online hele tiden, jeg tenker “er det ikke sånn det skulle ha vært hele tiden? Hvorfor skal det innom alle disse bankene som om det gikk med brevpost avgårde oppover?”
Jan: Litt kanskje det jeg liker med fintech er det at du har hatt en eksplosjon for det har åpnet opp i denne bransjen. Jeg har sett tall mellom 5-7000 selskaper globalt som er kun fintech selskaper som i stor grad i løpet av 5-6 år har poppet opp.
Sunniva: Vi er helt i begynnelsen.
Jan: Ja, i det store bildet så er vi det. Det sier litt om hvor innovasjons hemmende reguleringer og barrierer er. Du ser de brukeropplevelsene du nevner, det er fordi de har vært beskytta. Det har ikke vært nødt til å bli utfordra. Når det åpnes opp så løses disse tingene du ville tatt for gitt, de kommer.
Sunniva: Hvis man ser for seg en eksposisjonell utvikling i denne teknologien og verden så har vi kommet dit hvor det virkelig begynner å øke. Det er spennende.
Jan: Veldig.
Sunniva: Kort om negative sider eller kontroverser i fintech?
Jan: Det som er en utfordring i fintech som vi har opplevd også, er dette med reguleringer. Altså, de regulatoriske myndighetene som sliter med å henge med. Teknologi, du ser eksposisjonell utvikling, det går dobbelt så fort hele veien. Også har du finansmyndighetene som skal sette regelverkene for hvordan dette skal være. Det er en utfordring for dem å henge med. Enkelt eksempel, ting er nå skybasert, også innenfor finans i stor grad. Mens gjerne finanstilsynet har et regelverk som sier de skal kunne gå inn når som helst og se på den serveren fysisk som dette kjører på. Det er en mismatch mellom hvordan verden er i dag og hvordan regelverket er. Det er et økende problem fordi det går fortere og fortere. Innenfor fintech finans så er det en utfordring.
Sunniva: Der må det bare skje noe.
Jan: Ja. Det er en egen del av fintech som heter regtech. Så er du over på regulatorisk teknologi som skal være med å løse dette.
Sunniva: Det er bra. Kan du kort om noe av Norges unike fortrinn innenfor fintech?
Jan: Ikke kun fintech, men også innenfor teknologi, vi er digitale. Ligger helt i verdenstoppen innen digitalisering. Også er vi et lite marked sånn at fintech-selskaper, vi er litt beskytta. VI er ikke det første markedet en stor aktør kommer til og skal ta. Du får lov til å komme ut i markedet i Norge og få kunder og få feedback fra markedet for å så komme ut. Det er vi gode på. Fintech-selskaper og teknologi som vi er gode på er bankID f.eks som vi tar for gitt.
Sunniva: Vi tar det helt for gitt.
Jan: Vi kan synes det er litt krøkkete, men samtidig du har en ID på alle tjenestene dine, det er helt fantastisk. Dette sliter de med bare man går utenfor Norge, så er det et kjempestort problem og veldig mye handler om hvordan vi skal løse ID på tvers av plattformer.
Sunniva: Jeg har et elsk/hat forhold til det for det er krøkkete, men jeg elsker det også fordi det er bare det. Det er det mange som har trukket fram. Jeg tenker at det er viktig å huske på at dette er unikt for Norge.
Jan: Det er det. Jeg synes nesten det er litt uforløst potensiale i forhold til å ta den teknologien. Det er vi supergode på, hvorfor er vi ikke flinkere til å ta den ut?
Sunniva: Hva skal lytterne våre gjøre hvis de vil lære mer?
Jan: Jeg har ikke noen klare bøker, men google fintech. Christoffer Hernæs som er styreformann i Quantfolio har en blogg. Det går an å følge han også.
Sunniva: Godt tips. Følg bloggen til Christoffer Hernæs. Hvis lytteren skal huske én ting fra samtalen?
Jan: Det er at fintech kan virke komplisert, men hele formålet med fintech-selskaper er å gjøre brukeropplevelsen til forbrukerne enklere, det vi opplever som krøkkete. Selv om det er komplisert fagfelt, så er sluttproduktet for forbrukerne er at det skal være enklere og mer sømløse.
Sunniva: Hvis du sammenligner det med hotels.com så tror jeg folk skjønner veldig godt hva du mener med det og det liker vi. Tusen takk, Jan Åge Skaathun, fra Quantfolio for at kom og var en ekspert i Lørn.
Jan: Takk.
Sunniva: Takk til dere som lyttet.
LØRN AS, c/o MESH,
Tordenskioldsgate 2
0160 Oslo, Norway
Bibliotek
Om LØRN
© 2024 LØRN AS