LØRN Case #C0085
Viktige begreper i FinTech
I denne episoden av #LØRN snakker Silvija og Chief Digital Officer i Sbanken, Christoffer Hernæs, om personlig økonomi, begreper i FinTech og hvorvidt massemarkedet er klare til å ta i bruk nye digitale løsninger. Sbanken ble i år 2000 Norges første rene nettbank., og Christoffer deler fra sine erfaringer og gir sitt synspunkt på hvor klare vi er til å ta i bruk nye digitale løsninger for vår finansielle hverdag. I podcasten oppklarer han og forklarer også begrepene GDPR, PSD2 og MiFID.

Christoffer Hernæs

Chief Digital Officer

Sbanken

"Det som er viktig å forstå med implikasjonene av PSD2, er det strategiske spillet rundt betalinger, verdien av kundedata og det åpne grensesnittet."

Dette er LØRN Cases

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. 

Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

Vis

Velg ditt format

Varighet: 18 min

Ta quiz og få læringsbevis

Du må være medlem for å ta quiz

Ferdig med quiz?

Besvar refleksjonsoppgave

Du må være medlem for å gjøre refleksjonsoppgave.

Hvem er du, og hvordan ble du interessert i fintech?

Christoffer Hernæs, Chief Digital Officer i Sbanken og ansvarlig for IT og forretningsutvikling. Jeg ble interessert i fintech etter å ha jobbet mye med strategiutvikling innen TMT-sektoren.

Hva gjør dere på jobben?

Vi har kundene i sentrum for alt vi gjør og sørger for at de får en litt enklere økonomisk hverdag.

Hva er de viktigste konseptene i fintech?

Fra et retail-bank-perspektiv er alt som skjer rundt betaling og såkalt «everyday banking» viktig for kundegrensesnittet. Her er det viktig å forstå implikasjonene av PSD2, det strategiske spillet rundt betalinger, verdien av kundedata og åpne grensesnitt for å bare nevne noen ting.

Hvorfor er det spennende?

Det er en slags ultimat faglig utfordring. For å virkelig analysere konsekvensene og mulighetene som fintech representerer krever det forståelse av teknologi, innsikt i kundeadferd, regulatoriske endringer, juridiske begrensninger, potensiale for inntjening og strategisk posisjonering.

Hva synes du er de mest interessante kontroverser?

Det store spørsmålet er hvorvidt massemarkedet er klare for å ta i bruk nye digitale løsninger for sin finansielle hverdag? I lys av GDPR vil aktørene måtte hente inn eksplisitte samtykker for å utvikle gode personaliserte tjenester, dette kan i enkelte tilfeller virke fremmedgjørende for enkelte.

Ditt eget selvlaget beste eksempel på fintech?

Jeg kan trekke frem mange ting, men hvordan vi benytter åpne grensesnitt gir oss muligheter i dag vi ikke hadde før.

Dine andre favoritt-eksempler på fintech internasjonalt og nasjonalt?

Klarna er en ledestjerne som har tatt i bruk en low-tech løsning for å løse et enkelt problem for kundene, gjøre det enkelt å handle på nett, og benytter nå denne posisjonen for å lansere større bredde av finansielle produkter.

Hva slags mental modell bruker du for å forklare hvordan det funker?

Jeg er en stor tilhenger av å forsøke og gjøre ting så enkelt som mulig, og da gjelder det å velge så handfaste eksempler som mulig.

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?

BankID er kanskje den best bevarte hemmeligheten vi har i Norge hva fintech angår. Vi er bortskjemte når det gjelder å ha en så utbredt løsning for digital identitet.

Et fintech faktum folk bør huske?

Ikke faktum, men mer ett råd: Ikke bli forelsket i en løsning på jakt etter et problem.

Hvem er du, og hvordan ble du interessert i fintech?

Christoffer Hernæs, Chief Digital Officer i Sbanken og ansvarlig for IT og forretningsutvikling. Jeg ble interessert i fintech etter å ha jobbet mye med strategiutvikling innen TMT-sektoren.

Hva gjør dere på jobben?

Vi har kundene i sentrum for alt vi gjør og sørger for at de får en litt enklere økonomisk hverdag.

Hva er de viktigste konseptene i fintech?

Fra et retail-bank-perspektiv er alt som skjer rundt betaling og såkalt «everyday banking» viktig for kundegrensesnittet. Her er det viktig å forstå implikasjonene av PSD2, det strategiske spillet rundt betalinger, verdien av kundedata og åpne grensesnitt for å bare nevne noen ting.

Hvorfor er det spennende?

Det er en slags ultimat faglig utfordring. For å virkelig analysere konsekvensene og mulighetene som fintech representerer krever det forståelse av teknologi, innsikt i kundeadferd, regulatoriske endringer, juridiske begrensninger, potensiale for inntjening og strategisk posisjonering.

Hva synes du er de mest interessante kontroverser?

Det store spørsmålet er hvorvidt massemarkedet er klare for å ta i bruk nye digitale løsninger for sin finansielle hverdag? I lys av GDPR vil aktørene måtte hente inn eksplisitte samtykker for å utvikle gode personaliserte tjenester, dette kan i enkelte tilfeller virke fremmedgjørende for enkelte.

Ditt eget selvlaget beste eksempel på fintech?

Jeg kan trekke frem mange ting, men hvordan vi benytter åpne grensesnitt gir oss muligheter i dag vi ikke hadde før.

Dine andre favoritt-eksempler på fintech internasjonalt og nasjonalt?

Klarna er en ledestjerne som har tatt i bruk en low-tech løsning for å løse et enkelt problem for kundene, gjøre det enkelt å handle på nett, og benytter nå denne posisjonen for å lansere større bredde av finansielle produkter.

Hva slags mental modell bruker du for å forklare hvordan det funker?

Jeg er en stor tilhenger av å forsøke og gjøre ting så enkelt som mulig, og da gjelder det å velge så handfaste eksempler som mulig.

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?

BankID er kanskje den best bevarte hemmeligheten vi har i Norge hva fintech angår. Vi er bortskjemte når det gjelder å ha en så utbredt løsning for digital identitet.

Et fintech faktum folk bør huske?

Ikke faktum, men mer ett råd: Ikke bli forelsket i en løsning på jakt etter et problem.

Vis mer
Tema: Innovasjon i ulike sektorer
Organisasjon: Sbanken
Perspektiv: Storbedrift
Dato: 181102
Sted: OSLO
Vert: SS

Dette er hva du vil lære:


FinTech Ulike begreper i FinTech Personlig økonomi Nye digitale løsninger

Del denne Casen

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Flere caser i samme tema

#C0024
Innovasjon i ulike sektorer

Morten Isaksen

CEO

Bio-me

#C0023
Innovasjon i ulike sektorer

Aksel Sterri

Forsker

UiO

#C0022
Innovasjon i ulike sektorer

Erling Nordbø

Partner

ALEAP

Lytt #C0085

Tekst for Case #C0085

SS: Hei og velkommen til Lørn. Mitt navn er Silvija Seres og tema i dag er fintech. Gjesten min er Christoffer Hernæs som er chief digital officer i Sbanken. Kan du fortelle oss om hvem du er og hvorfor du er den du der?

CH: Du har tatt den offisielle introduksjonen så langt og hva som brakte meg dit er en slags evig nysgjerrighet og jakt på utfordringer. Etter å ha jobbet med strategi innenfor digitale bedrifter i lang tid, så så jeg at det var noen gjerder runder finansbransjen. Det var noe som skjedde som minnet om det som har skjedd med telekom og mediebransjen tidligere. Det som skjer rundt fintech, man fokuserer veldig mye på tech biten av det, men det er summen av mange krefter som gjør fintech interessant.

SS: Fintech, altså teknologi for finansbransjen.

CH: Ja, men det er ikke teknologien alene som gjør at dette treffer bransjen som en perfekt storm. Det er kundeadferden som er i endring. Brukerne forventer mye mer. Tidligere, det å lage nettbank var et supplement til å gå i filialen. I dag blir mobilbanken sammenlignet med å bruke instagram. Konkurrenten er ikke lenger filialen, men den beste brukeropplevelsen du har hatt, hva nå enn det er. Regulatorene har beskyttet bankene i lang tid, men du reguleringer nå gjør at vi blir tvunget til å åpne opp våre grensesnitt og slippe tredjeparter inn. EU kommisjonen har kommet med et betalingsdirektiv, uten å gå i detalj, men formålet er å stimulere til innovasjon og øke konkurransen. Det er helt annerledes enn tidligere reguleringer som kun har vært fokusert på kapitalkrav og soliditet.

SS: Og ganske konserverende?

CH: Ja, det har økt inngangsbarrierene og gjort bransjen litt mer satt. Nå endres det.

SS: Vi ser hvordan man måler styrer blant annet i de store og hvertfall de regulerte finansielle institusjonene. Det er noe med at forventer at alle skal kunne alt. Du skal være verdensmester i tradisjonell finans, i compliance og jus, i teknologi, i politikk. Problemet er at ingen kan alt 110 prosent. Hvordan lager vi team som klarer å lage effektiv fintech? Du har jobbet mye med den saken.

CH: Det var litt det jeg jobbet meg opp mot at måten jeg endte her er at det blir den ulitmate intellektuelle utfordringen siden du må kunne litt av alle disse tingene her. Men som leder så kan du ikke kunne alt. Du må kunne tilstrekkelig nok innenfor områdene, også trenger du å finne din t-shape. Hvor har du dybdekompetanse.

SS: Forklar t-shape for det en er fin modell på fremtidens talent.

CH: Ideo er et imponerende selskap. Anbefaler alle å se hva de har gjort opp gjennom årene rundt design thinking. De har drevet med det siden før det var et begrep. De leter etter profiler som har en t-shape. Hvor de har en fagkompetanse hvor de er ekstremt skarpe, men så har de tilstrekkelig kunnskap på tilgrensende områder.

SS: Bredde på toppen og dybde vertikalt.

CH: Bredde på toppen og dybde på et eller flere områder.

SS: Dybden gir deg selvtillit. Da vet du at i dette er jeg hvertfall konge i og dette skjønner jeg ordentlig helt ned til bunns. Også klarer jeg å trekke masse nye idéer fra bredden min. Er du teknolog?

CH: Lang tilbake så er jeg teknologi, så har jeg funnet tilbake til mine røtter. Min faglige utdannelse er fra Blindern på matnat. Også har jeg jobbet med strategi og forretningsutvikling i mange år før jeg vendte blikket tilbake til teknologien. Jeg har jobbet med teknologibedrifter hele veien. Den brennende interessen for teknologi kombinert med en dyp forretningsforståelse er avgjørende for å klare å navigere dette landskapet.

SS: Jeg er helt enig. Det er utrolig fint med utdanninger som vi har i landet som indøk. Dessverre så er det ikke nok plasser til hele Norge på indøk. Hvordan får vi til den type kombinasjon hos folk som kanskje ikke er full av energi og nysgjerrighet?

CH: Det begynner å komme mange av de linjene. Jeg gikk på tilsvarende linje på universitetet i Oslo som var innovasjon og entreprenørskap. Jeg skal forelese på en tilsvarende linje som nå har kommet fram på NMBU. Den gamle landbrukshøyskolen i Ås.

SS: Fantastisk sted.

CH: Ja, gleder meg. Handelshøyskolen har en mastergrad i fintech kommet opp. Høgskolen på Vestlandet har master i innovasjon og entreprenørskap. Du begynner å få ganske mange masterstudier som er for de som har en bachelor i teknologi som ønsker å bredde seg ut med en forretningsforståelse før man møter den virkelig verden.

SS: Jeg har sett noen videoer av deg. Du er alt for kjekk på deg. Du har noen bakgrunn i modellbransjen også. Jeg vet ikke om du har noe glede av det i fintech.

CH: Det begynner å bli en del år siden jeg hadde det. Det var deltidsjobben ved siden av studiene.

SS: Hva er hovedargumentet til at dette er så spennende? Der har du sagt noe om intellektuell utfordringen, men si litt mer. Hva er de største kontroversene som man skal navigere ekstra forsiktig?

CH: Du var litt inne på den finansielle reguleringen tidligere som tidlig kan oppleves ganske hemmende for innovasjon. Men som heter på godt engelsk, på slutten av dagen så har våre kunder gitt oss tilliten til å passe på deres penger. Det skal vi ikke glemme. Å finne den rette balansen med å være frampå og være litt rebell, men samtidig gi den tryggheten og tilliten til kundene. Det er tross alt tillit vi lever av. Jeg har brukt noen kvelder og netter når jeg har vært ute på reise og filosofere på hva er kjernen forretningen til en bank, og min konklusjon er at det er tillit vi lever av. Så kan vi si det er rentemarginen, men det er det vi tjener penger på, men det er tilliten som er vår core business.

SS: Interessant for meg. Jeg kommer fra et land hvor finansinstitusjoner i likhet med alle de andre fundamentale samfunnsinstitusjoner ble rett og slett brutt ned. Hvor man har sett at det man trodde var livssparingen til min foreldre plutselig ble appropriert av et annet land når landet splittes. Pengene er ikke sikre i banken hvis ikke banken er sikker i samfunnet. Det er veldig viktig politikk og jeg skjønner at det er viktig å trå veldig forsiktig rundt den reguleringen, men samtidig må den reguleringen ikke bli så konserverende at vi tar den største risikoen. Det er at noen cowboyer tilbyr folk bedre tjenester og uten å ha de samme verdiene i bunnen.

CH: Det tror jeg er et viktig poeng det du sier der når man snakker fintech i Norge og Norden, og fintech i resten av verden. Dette har vært undersøkelse gang på gang. Man refererer til mange av de undersøkelsene fra USA og Europa hvor tilliten til bank er utrolig lav med god grunn. Det har vært kanskje litt oppførsel som ikke er helt forenelig med gode verdier som du sier. Men norske bankkunder har en ekstrem høy tillit til banken sin. Det gjør oss godt rigget når det nå kommer en bølge av innovasjon inn i bransjen. Men det er ikke slik at den tilliten varer evig, det er et tillits forsprang. Dersom man enten ikke forvalter den riktig eller sitter stille på gjerdet, så kan det forspranget innhentes. Over tid så har man målt tilliten til banker vs. digitale tjenester i USA hvor bankene har lavere tillit enn banker i Norge, men fortsatt høyere enn mange digitale tjenester. Paypal har da over tid, år for år, bygget seg sakte, men sikkert opp til å være i paritet med bankene når det kommer til tillit.

SS: Jeg husker en av de tidlige presentasjonene jeg hørte av deg, så hadde du et eksempel med tannlege og neste generasjon. Kan du si det?

CH: Det var i fintech sin tidlige tidsalder hvor den man siterte ofte var Millennial Disruption index hvor 1/3 av respondentene som heller ville gå til tannlege enn å lytte til hva banken hadde å si. Det er litt relatert til amerikanske tilstander, men norske banken kommer mye med pekefingeren. Det er ikke alltid det man har lyst til å høre på. Finans Norge har gjort en ryddejobb på språket vi bruker i bank for å forenkle og folkeliggjøre hvilket språk man snakker om. Økonomi er fremmedgjørende for folk. Vi mennesker er irrasjonelle i møte med økonomi. Vi vet, mange av oss, du skal ikke kjøpe på gode nyheter og selge på dårlige nyheter, men vi gjør det likevel i 8 av 10 tilfeller. Selv de profesjonelle gjør det gang på gang. Vi vet at vi ikke burde kjøpe den jakken på tilbud når det er skralt på kontoen, men vi gjør det likevel. Personlig økonomi er en indre konflikt. Hjertet og hjerne er hele tiden i konflikt. Bankene snakker utelukkende til hjernen, til det rasjonelle i vi mennesker og bare det å ikke tenke like mye som en bank, snakke til mennesker på et mer emosjonelt plan, er det mange i fintech som har tatt posisjonen globalt på hvordan de ønsker å adressere økonomi på en litt enklere måte med et litt annet språk.

SS: Litt enklere språk blir ikke så lett når man blir utsatt for så grusomt mange nye ord. Jeg lurer på om du kan bruke et par minutter med å hjelpe oss med litt lingo. Folk har hørt om GDPR, vi kan forklare litte hva det er. Kan du prøve å demystifisere PSD og MiFID? Også kan vi snakke litt om hvor data kommer inn.

CH: GDPR er personvernforordningen.

SS: Hvorfor er det viktig for banker f.eks?

CH: Det er viktig for alle som håndterer, oppbevarer og bruker kundedata fordi det sier at du må fortelle kundene tydelig hva du skal bruke dataene til. Der er det et paradoks. For de dataene kan brukes til å lage ekstremt gode tjenester. Jeg vil påstå at jeg er kanskje en proffbruker av digitale tjenester. Liker å styre rundt. Jeg synes internett var mye bedre før GDPR for nå er jeg lei av alle disse konsent greiene. Jeg vet dere bruker dataene mine, jeg vil ha det enkelt. Det høyner barrieren for å lage enkle og gode digitale tjenester, men samtidig så har vi nok av eksempler hvor data har blitt brukt feil. Det er nødvendig. Der kommer en av kontroversene inn eller selvmotsigelsene inn.

SS: Datasikring rett og slett.

CH: Ja, datastyring. Så lenge det er noe som ikke oppfører seg så må man sette i gang sånne tiltak. Det er noe som har blitt implementert nå. Der er alle compliant og du har krav på det. Heldigvis i Norge så har vi såpass god beskyttelse av personvernet at det er ikke så stor jobb for de norske bankene og bedriftene å være compliant med GDPR. Vi har vært ganske gode over lang tid. Datatilsynet passer på oss og sørger for at vi har vært lenge. De gjør en kjempegod jobb.

SS: Hva med PSD?

CH: PSD2, direktiv som gjør at vi banker er nødt til å åpne opp for at tredjeparter får tilgang til to ting. Se kontoinformasjon og initiere betalinger. Det kan vi kort fortalt oversette til å sjekke saldo og betale en regning som er i prinsippet de to tingene man gjør når man går inn på nett- og mobilbanken.

SS: Så andre betalingsleverandører kommer inn i verdikjeden?

CH: Ja, de som er godkjent som en tredjepartsaktør. Selvfølgelig etter kunden sier at “jeg vil la denne tredjepartsaktøren logge inn i banken på vegne av meg” utføre de to handlingen. Det endrer spillet med tanke på at filialen er dør. Den har vært død lenge og det digitale er butikkvinduet vårt. Dette er de to driverne vi har inn i butikkvinduet. The race is at stake når det kommer til konkurransen for det digitale brukersnittet. Bankene monopol på brukergrensesnittet tas fra oss og for Sbanken er dette en kjempemulighet. Folk elsker oss. Vi har kjempegod merkevare. Istedenfor å løpe rundt og tror du skal være hovedbanken som man har tenkt tidligere, så må man heller gå for å være favoritt banken. Favoritt banken er der du får full kontroll og de som vil deg vel.

SS: Det er der du har kortet ditt som du betaler med.

CH: Hvis du skulle ha noe penger stående i en annen bank så kan du også få oversikt over det i favoritt banken.

SS: Sbanken fikser.

CH: Det fikser vi.

SS: GDPR hadde med data hygiene å gjøre. PSD har med nye former for betalingsløsninger som slipper til andre aktører i den monolittiske verden av banker. Hva med MiFID?

CH: MiFID har mange aspekter, men kanskje det som er det viktigste er at du endrer på forretningsmodellen for fonds distribusjon. Hvor tidligere distributøren betalte en kickback til fondsforvalteren, men det kreves nå at gjøres med transparent. At de kostnadene og pengeflyten mellom distributør og forvalter synliggjøres til kunde og at ikke lenger har lov til å ha den kickbacken som gir et negativ insentiv for distributøren. Samtidig så er det en rekke krav som bygger videre på MiFID som er på god rådgivningsskikk. I Norge så er vi godt sikret. Jeg sitter selv i styret i Finaut som er organisa jon ordninger for finansielle rådgivere. Der har det vært en debatt tidligere om bankene vs. andre. Men gå til de som er autoriserte og som har konsesjon er mitt råd hvis du skal ha finansielle råd. Ikke gå til noen andre.

SS: Det er ikke helt robotisert med riktig menneskelig forståelse enda kanskje.

CH: Vi har en robot rådgiver ute, men den jobber i tospann med våre menneskelig rådgivere. Hybrid rådgivning er fremtiden.

SS: Jeg tror det er sånn med alle hybride AI-tjenester. De kan prosessere masse data og gi oss gode analyser, også må vi tolke dem utifra den unike menneskelig fortsåelsen vi har.

CH: Ja. Robotene er gode på predict, menneskene er gode på explain.

SS: Explain and care.

CH: Care, dear, deliver som du sa for noen uker siden.

SS: Hva er favoritt eksemplet ditt internasjonalt på fintech?

CH: Jeg synes Klarna er et utrolig godt eksempel som bruker lowtec på å løse et problem og bygge en forretningsmodell rundt det. Det er av de beste og fremste eksempelet på hvordan de fant et lite vakum. De gjorde det utrolig enkelt for forbrukerne og de bruker betalings øyeblikket på nettet som en brekkstang for å da bli noe mer enn bare en betalingsløsning. Jeg kunne snakket mye om Klarna, men les dere opp på Klarna. Hva de har gjort og reisen de har gått gjennom. Det er kjempeimponerende.

SS: Jeg spurte deg hva vi gjør unikt godt i Norge og du sa bankID er en fantastisk hemmelighet. Hvorfor det?

CH: Vi tenker på bankID som brikken du alltid glemte før eller at det er et hassle. Men det nivået med sikkerhet vi har i norske banker med at vi har samarbeidet mellom bankene som har laget bankID kontra andre land hvor du har brukernavn og passord.

SS: Og sjekker.

CH: Sjekker ikke minst. Hvor sikkerheten er på nivå med å logge inn på hotmailen din i gamle dager. Så ligger vi et hestehode foran resten av verden. Digital identitet er kanskje nøkkelen for å få det man kaller for finansiell inkludering. For liten digresjon så er det to milliarder mennesker som ikke har bankforbindelser i dag, så sier man det er fordi det ikke er lønnsomt for bankene, kanskje, kanskje ikke, det er feil. Det som er korrekt er at 1,5 milliard mennesker har ikke tilgang på banktjenester fordi de ikke evner å bevise sin egen identitet. Så det å ha kontroll på identitet er utrolig viktig i digitale tjenester.

SS: Jeg skulle gjerne snakket mer om hvordan banker lager de grunnleggende produktene sine på nye måter. Betalingene blir nye, risikovurdering av kunder blir ny, men også mye hybride tjenester hvor folk etterhvert er på utkikk etter et god finansiell venn, ikke en kontrollør med pensjon og forsikring.

CH: Du var inne på det i sted, men vi rekker ikke å gå innom det, men hemmeligheten ligger i dataene.

SS: Hemmeligheten ligger i dataene og du liker også å si at man skal ikke forelske seg i en løsning på jakt etter problemet. Hva mener du med det?

CH: Det gjentar jeg ganske ofte. Det er nok av det i tech-verden hvor man ser en løsning, ny teknologi, det er kjempekult og jeg lar meg engasjere gang på gang også, men å stille seg spørsmålet “løser dette et reelt problem for reelle mennesker i deres hverdag?” heller en gang for mye enn en gang for lite. Det er alltid nyttig når du skal drive digital forretningsutvikling mot konsumenter.

SS: Christoffer Hernæs, chief digital officer i Sbanken og en av mine favoritt fin-techer, tusen takk for at du var med oss og lærte oss om fintech.

CH: Takk.

CH: Takk til dere som lyttet.


Quiz for Case #C0085

Du må være Medlem for å dokumentere din læring med å ta quiz 

Allerede Medlem? Logg inn her:

0

C0085 FINTECH Viktige begreper i FinTech - med Christoffer Hernæs

1 / 3

Hva gjør regulatorene for bankene nå?

2 / 3

Hva mener Hernaes er kjernen i forretningen til en bank?

3 / 3

Hvorfor er GDPR (personvernforordningen) så viktig, særlig hos banker?

Your score is

The average score is 0%

Du må være Medlem for å kunne skrive svar på refleksjonsspørsmål

Allerede Medlem? Logg inn her:

Vi bruker Cookies for å forbedre brukeropplevelsen av sidene. Les mer om personvern & cookies her