Hvem er du, og hvordan ble du interessert i fintech?
Jeg er en hybrid Siv.Øk. som vokste opp under .com-revolusjonen. Har alltid vært interessert i både teknologi og forretningsmessig anvendelse. Hvis man liker både økonomi og teknologi så er fintech den beste lekegrinden å være i!
Hva gjør dere på jobben?
Vi løper stort sett rundt og kobler ulike samarbeidspartnere i tverrfaglige team. Enten det er events, hackathons eller innovasjonsprosjekter.
Hva er greia med fintech?
Fintech er å gjøre finans enkelt og friksjonsfritt. Og gjerne gøy og engasjerende.
Hvorfor er det spennende?
Grunnen til at det er så spennende nå er det nye betalingsdirektivet fra EU, PSD2. Det tvinger frem og åpner opp nye muligheter for kundesentriske løsninger som aldri har vært mulig tidligere! Det gjør det også mulig å koble sammen verdiforslag til kunder på helt nye måter enn tidligere og det er faktisk slik at både banker og forsikringsselskap nå er i ferd med re-definere hva de gjør. For første gang på 180 år!
Er det noen kontroversielle problemstillinger?
Ja, i hvilken grad man kan være PSD2 og GDPR compliant på samme tid. Og kan man samle data på tvers av konkurrenter for bedre å trene opp maskinlæringsalgoritmer til å detektere økonomisk svindel og forsikringssvindel?
Ditt eget beste eksempel på fintech?
Tjommi.
Dine andre favoritteksempler på fintech internasjonalt og nasjonalt?
Quantfolio og Monobank
Hva slags mental modell bruker du for å forklare hvordan det funker?
Bilstereoen i Volvoen min.
Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?
Vanskelig å si, jeg tenker at markedet er globalt. Men vi har noen komparative fortrinn ved at vi har en infrastruktur som både er sofistikert og har høy kvalitet. Vi har også svært modne tjenester og kunder.
En favoritt fintech sitat?
Hvordan gikk du konkurs? Først litt og litt og så veldig raskt!
En kul faktum om fintech?
Folk har en tendens til å tenke lineært og undervurderer eksponentielle fenomener i starten.
Hvem er du, og hvordan ble du interessert i fintech?
Jeg er en hybrid Siv.Øk. som vokste opp under .com-revolusjonen. Har alltid vært interessert i både teknologi og forretningsmessig anvendelse. Hvis man liker både økonomi og teknologi så er fintech den beste lekegrinden å være i!
Hva gjør dere på jobben?
Vi løper stort sett rundt og kobler ulike samarbeidspartnere i tverrfaglige team. Enten det er events, hackathons eller innovasjonsprosjekter.
Hva er greia med fintech?
Fintech er å gjøre finans enkelt og friksjonsfritt. Og gjerne gøy og engasjerende.
Hvorfor er det spennende?
Grunnen til at det er så spennende nå er det nye betalingsdirektivet fra EU, PSD2. Det tvinger frem og åpner opp nye muligheter for kundesentriske løsninger som aldri har vært mulig tidligere! Det gjør det også mulig å koble sammen verdiforslag til kunder på helt nye måter enn tidligere og det er faktisk slik at både banker og forsikringsselskap nå er i ferd med re-definere hva de gjør. For første gang på 180 år!
Er det noen kontroversielle problemstillinger?
Ja, i hvilken grad man kan være PSD2 og GDPR compliant på samme tid. Og kan man samle data på tvers av konkurrenter for bedre å trene opp maskinlæringsalgoritmer til å detektere økonomisk svindel og forsikringssvindel?
Ditt eget beste eksempel på fintech?
Tjommi.
Dine andre favoritteksempler på fintech internasjonalt og nasjonalt?
Quantfolio og Monobank
Hva slags mental modell bruker du for å forklare hvordan det funker?
Bilstereoen i Volvoen min.
Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?
Vanskelig å si, jeg tenker at markedet er globalt. Men vi har noen komparative fortrinn ved at vi har en infrastruktur som både er sofistikert og har høy kvalitet. Vi har også svært modne tjenester og kunder.
En favoritt fintech sitat?
Hvordan gikk du konkurs? Først litt og litt og så veldig raskt!
En kul faktum om fintech?
Folk har en tendens til å tenke lineært og undervurderer eksponentielle fenomener i starten.
FintechFinance innovationBigdata
Del denne Casen
En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg.
Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.
En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.
Flere caser i samme tema
More Cases in the same topic
Marius Øgaard
Founder
The Life Science Cluster
Simone Mester
PhD stipendiat
UiO
Lotte M. B. Skolem
Director Prod & Tech
Aker Biomarine
Sunniva Rose: Hei og velkommen til Lørn. Mitt navn er Sunniva Rose og tema i dag er fintech. Gjesten min er Atle Sivertsen som er daglig leder i Finance Innovation. Hva er fintech?
Atle Sivertsen: Det er et godt spørsmål. Jeg bruker veldig mye tid og krefter sammen med banker og forsikringsselskaper på å utvide begrepet. Fordi veldig mye av innovasjonen som skjer og som jeg tror vil skje fremover i bank, finans og forsikring, det er idéer på innovasjon som kommer utenfra. Utenfra bransjen, det er idéer, teknologi, gjerne kundeopplevelser.
Sunniva: Når du sier bransjen, da mener du finansbransjen?
Atle: Ja, fordi kundeopplevelser som du er vant med fra andre bransjer, de forventer du etterhvert du skal få i alle deler av livet ditt, inkludert i bank opplevelsene eller i betalings øyeblikket. Mye av innovasjonen som skjer i bank, finans og forsikring tror jeg vil bli inspirert av andre bransjer. Det er derfor vi ønsker å utvide begrepet fintech til teknologi som gjerne kan ha andre anvendelser enn innenfor finans, bank og forsikring. Men når vi kaller det fintech er fokusert på den delen av det.
Sunniva: Kan du være enda mer konkret? Komme med eksempler?
Atle: For eksempel den gamle kontoutskriften i banken. Tenk deg den papirbaserte med alle linjene og radene, den har alle dataene og informasjonen, men jeg forstår egentlig ikke hva jeg har brukt pengene på. I dag så ser du kundeopplevelser som er mer store og små bobler som flyter på skjermen på mobilen min som forteller hvor jeg har brukt på mat, klær og så videre som kommer fra helt andre kundeopplevelser. Helt andre bransjer enn tradisjonell bank, men som har en anvendelse i større og større grad innenfor bank og finans.
Sunniva: I Finance Innovation, hva konkret holder dere på med innenfor fintech?
Atle: Finance Innovation er en samarbeids klynge. Vi er å annse som et tverrfalig team. Vi har medlemmer som er etablerte aktører innenfor bank, finans og forsikring. F.eks DNB, Sbanken, Vipps, Tryg forsikring, Nordea og så videre. Vi har de nye innovative startups’ene som er en helt underskog, alt for mange egentlig til å nevne. Det er samarbeidet mellom de etablerte og de fintech’ene, nye startup’ene. Der skjer det veldig mye spennende, men i tillegg så har vi med oss en veldig solid forankring til akademia. Vi har med oss Norges handleshøyskole, universitet i Bergen, høgskolen på Vestlandet, BI som driver med veldig mye interessant forskning. For eksempel innenfor adferdsøkonomi, hvordan tar vi økonomiske beslutninger. Er vi rasjonelle når vi kjøper hus eller bil?
Sunniva: Det er jo galskap. Det er den største investeringen jeg gjør i livet mitt og det skjer med et knips. Men jeg må gjøre det. Det er det jeg synes er frustrerende for jeg kjøpte ny bolig for et år siden, ble litt personlig, men jeg kjente veldig på at systemet tvinger deg til å være så irrasjonell på et vis.
Atle: Og rask.
Sunniva: Ja, da kommer magefølelsen inn.
Atle: Det er godt eksempel. Når det gjelder å forbedre kundeopplevelsen innenfor det å få finansieringsbevis, gå på visning, være i budrunde og til slutt ende opp med å kjøpe et hus. Det vi jobber med i Finance Innovation klyngen er å kombinere den kompetansen, verktøyene og kundeopplevelse som de tradisjonelle bankene og eiendomsmeglere har med f.eks ny teknologi og ny forskning og kunnskap fra akademia på hvordan mennesker tar denne type beslutninger. Sånn at vi ikke gjør sånn jeg lærte på handelshøyskolen, nemlig å legge til grunn at vi tar rasjonelle beslutninger, men heller legge til grunn at mennesker er mennesker også skape en kundeopplevelse som tar deg på alvor. Poenget med denne samarbeid klyngen er at vi kombinerer mennesker og selskaper med ulik kompetanse, men på tvers av bedrifter i en form av tverrfaglig team. Det er det som gjør den spesielle synergien i Finance Innovation.
Sunniva: Dere setter sammen team, nå falt jeg litt av på hva dere konkret gjør.
Atle: Et helt konkret eksempel. Det nye betalingsdirektivet, PSD2 fra EU, gjør det mulig hvis du har kommet i ulike banker og få en samlet økonomioversikt i en app.
Sunniva: Da må bankene snakke sammen da.
Atle: Ikke sant. Kunder i Norge i dag har ca. 1,9 bankforhold. Noen har bare en bank, mens mange har flere. Det som vil være mulig nå det er å sette sammen en oversikt over min økonomi med det forbruket jeg har gjort i bank nummer 1, i bank nummer 2 med kredittkortet mitt og så videre. Sånn at jeg får en oversikt og hvis jeg er i et partnerskap, jeg er gift, jeg er i et forhold, så skal jeg og få en familieoversikt selv om de ulike aktørene har ulike banker. For å få det til så er man nødt til å samarbeide. Man må både samarbeide mellom konkurrenter, altså banker, man må samarbeide med ulike teknologiselskaper f.eks Evry. Man er nødt for å ha med seg legal advice, juridisk for å gjøre dette på en måte som er kompatibelt, GDPR, personverndirektivet. Det er helt konkret eksempel på en løsning som kommer nå i de neste ukene som ikke hadde vært mulig uten denne tverrfagligheten. Vipps f.eks som er et medlem av klyngen.
Sunniva: Vipps er medlem av deres klynge?
Atle: Ja. I Vipps i dag så mangler du saldo på de ulike bankkonto dine. Hvis du skal vippse meg noe, så vil du fremtiden kunne se hva saldoen er på de forskjellige kontoene jeg har, hvilken konto skal jeg vippse Atle fra? Skal jeg overføre mellom de kanskje? I en applikasjon.
Sunniva: Jeg er veldig fornøyd med Vipps som app. All ære til Vipps vil jeg si.
Atle: Helt enig. Det er typisk et eksempel når alle har blitt vant til å gå inn i vipps og se saldoene på alle bankkontoen sine så skjønner vi ikke hvorfor vi ikke hadde det før. Det er fintech.
Sunniva: Nemlig. Vi er inne på det. Jeg antar at det er et godt eksempel som jeg tror du vil trekke fram, men hva er de viktigste anvendelsene av fintech?
Atle: Det er et viktig område. Jeg kan komme med et annet eksempel som vi jobber med. Vi leter aktivt etter områder der det gir mer verdi å samarbeide. Det skjer veldig mye innenfor fintech f.eks i Sbanken som vi ikke er spesielt fokusert på. Det skjer veldig mye innenfor Vipps som vi ikke er spesielt fokusert på. Der vi er interessert er når man må være flere aktører som samarbeider. Gjerne flere konkurrenter. Et eksempel vi jobber med nå er på forsikringssvindel fordi selv om forsikrings firmaene har ekstremt store datamengder så har de store problemer med å avdekke forsikringssvindel. De begynte å ta i bruk maskinlæring, men maskinlæring har en veldig knapp ressurs i det at den trenger veldig mye data for å få bli veldig smart, veldig hurtig. Det som vi gjør nå er at vi har en hypotese om at hvis du er uærlig i forhold til forsikring i et selskap så har du sannsynligvis vært det før i et annet selskap. Det er vår hypotese, den er ikke bekreftet enda. Så vi samarbeider på tvers av flere forsikringsselskaper, tar data på en sikker og trygg måte og putter det i en felles stor bøtte. Også bruker vi maskinlæring algoritmer og trener de på et mye større datagrunnlag sånn at det blir mye hurtigere og smartere.
Sunniva: Vi har hatt tema big data her tidligere. Da har vi hatt en gjest fra Lånekassen som snakker om hvordan Lånekassen bruker data på sine kunder for å finne ut hvem det er som lyver på at de bor for seg selv eller ikke. Det skjer ut til å fungere kjempebra. Ganske lignende, det er jo en svindel også. Du lyver og gir uærlige opplysninger om hva du gjør og ikke gjør.
Atle: Det er godt eksempel for hvis du kombinerer ulike datakilder, men på en måte som er trygg og hensyn til personvernet så kan du oppnå utrolig mye mer enn hvis du ikke kombinerer det. Sånn at det å samarbeide, det handler og om å samarbeide rundt dataene, men på en måte som respekterer konkurransereglene, personvernreglene og så videre. Det er et annet eksempel på et vi ville kalle fintech eller ensure tech kanskje.
Sunniva: Ensure Tech?
Atle: Ja, forsikring, det blir litt det samme. Veldig godt eksempel på noe som vi gjør tverrfalig der det gir mer verdi for forsikringsselskapet å samarbeide. Tilsvarende er det med økonomisk kriminalitet, hvitvasking for bankene. Det gir mer verdi å samarbeide på tvers av bankene enn å jobbe alene. Det er der Finance Innovation kommer inn, når samarbeid gir en merverdi.
Sunniva: Fintech er ikke en egen type teknologi, men det er forskjellige typer, kall det digital teknologi anvendt på en eller annen type finansiell anvendelse.
Atle: Ja, det kan du veldig godt si.
Sunniva: Fra big data, blockchain.
Atle: Nettopp. Det kan du si, men jeg liker egentlig ikke begrepet fintech for det gir inntrykk at det bare er laget for finans. Vi har et veldig nært forhold til medieklyngen, TV2, NRK og mange fler. Vi ser at de kundeopplevelse som de lager i mediebransjen er veldig relevante når vi skal lage kundeopplevelser innenfor bank, finans og forsikring. De teknologiene som er relevant med store data, maskinlæring, AR og VR og så videre som er veldig relevant i medieindustrien. De er veldig relevant i vår bransje.
Sunniva: AR og VR?
Atle: Nå har vi begynt å få smartklokker der du kan få saldoen. Du har en sånn. Det som er problemet når du har begynt å bli litt eldre som meg er at de tallene begynner å bli mindre og mindre. Det er akkurat som det blir mindre for hvert år for en eller annen grunn. Veldig rart. En litt kul tanke i forhold til AR er hvis du kunne trykke på klokken din også prosesserte den et mye større bilde på armen din, så du kunne scrolle, se på saldo og lese mail og så videre. Så trykker du på en annen knapp også lukket det seg ned.
Sunniva: Bruke armen som et lerret.
Atle: Ikke sant. Igjen, så kan det brukes til å ha opplevelser der du kan spille på armen din, men du kan like gjerne se på saldoen eller vippse penger. Det er derfor jeg mener at det er rart å kalle noe for fintech for det er veldig sjeldent at noe kan bare anvendes innenfor finans.
Sunniva: Det er en del mer grunnleggende teknologi hvor du kan si at store datamengder er store datamengder på et vis, men også brukes de inn på jus, legal tech og finans. Det er veldig kult å se alle mulighetene det gir. Hvis vi likevel skal bruke begrepet fintech så er det veldig nytt begrep. Jeg synes det er spennende med tanke på om utvikling skal være eksponentiell innenfor den bransjen her. Hva er det vi kommer til å se bare om noen år eller 10 år, jeg vet ikke.
Atle: Det tenkte jeg på før, nå tenker jeg på hva vi skal se de neste månedene.
Sunniva: Vi er der nå. Nå kjenner du doblingen på et vis.
Atle: Utviklingen er helt klart eksponentiell så vi snakker mer om uker og måneder nå enn år.
Sunniva: Nemlig. Spennende. Kontroverser, negative sider? Kan ikke bare være positive, er det noen?
Atle: Det som jeg kanskje har jobbet mest med den siste tiden er tillit fordi at hvis du skal få banker eller forsikringsselskap i Norge til å samarbeide så må det være basert på et snev av tillit og at man ser at det gir mer verdi å samarbeide. Jeg er kommet på noen eksempler som gir mer verdi, men tilliten er plattformen det står på. Er det tillit så får man det til, hvis ikke så får man det ikke til.
Sunniva: Samarbeid.
Atle: Ja. Det som vi jobbet mye med nå er å få til små achievements sammen som vi ikke hatt fått til uten at det var konkurrenter som samarbeidet. Også ta større og større løft opp på den tilliten.
Sunniva: Det man ser er at tillit og samarbeid er bra.
Atle: Ja. Det er en utfordring. Det er en ikke teknisk utfordring, men det er noe som heter the speed of trust, forøvrig en fantastisk og nyttig bok å lese.
Sunniva: The speed of trust, høres ut som det er en anbefaling.
Atle: Det er det helt klart. Det sier noe om hvor mye man kan få til hvis man har tillit og hvor raskt man kan få det til vs. det motsatte.
Sunniva: Hva er norges unike fortrinn innenfor fintech og dette området med teknologi?
Atle: Jeg tenker at det som er vårt største fortrinn er vår akilleshæl på samme tid. Det er opp til oss om det skal bli det ene eller det andre. Det jeg tenker er at vi har en veldig høy modenhet på kunnskapen, bruken hos forbrukerne, veldig avansert og veldig langt fremme globalt. Vi tenker gjerne ikke på det, men sånn er det. I USA er det fortsatt old school og sjekkhefte og kort og sånne ting.
Sunniva: Jeg bodde i Frankrike da jeg studerte og da fikk jeg sjekkhefte. Jeg visste ikke hvordan jeg skulle bruke det engang.
Atle: Vi tar det helt for gitt. Så modenheten blant befolkningen når det gjelder å bruke nye, innovative og gjerne digitale verktøy er veldig høy. Modenheten på tjenestene våre og da på teknologien som ligger under og infrastrukturen som ligger under det igjen er veldig høy. Det gjør at vi hurtig nå kan utvikle nye tjenester. Også kan vi få onboard kunder med f.eks med bankID eller xID eller ditt eller datt veldig hurtig i Norge. Det er og litt akilleshælen fordi når vi skal eksportere, Vipps f.eks har nå ansatt Berit Svendsen, det er ikke hemmelig at de har lykkes godt i Norge og at de ønsker å lykke utenfor Norge. Jeg tror de har en fantastisk god mulighet og en posisjon til å gjøre det, men en av utfordringene er at man har ikke bankID utenfor Norden. Det som er en styrke for oss her og som gjør at vi kan innovere og utvikle masse tjenester veldig hurtig her, det kan vi ikke bruke utenfor Norden.
Sunniva: BankID er med på å gjøre at vi kan innovere og gjøre ting hurtig her.
Atle: Nettopp. Det er en kjempeutfordring når vi skal eksportere utenfor Norden til Europa eller USA. Men det er samtidig en forretningsmulighet fordi Vipps har nå slått seg sammen med bankaksept og bankiD, og kan pakketere bankID inn i sitt eksportprodukt. Dermed så kan de løse det problemet for den helt vitale komponenten som det er, den mangler f.eks i Frankrike, men nå har de den eller vi har sett IDme som er en startup ut av DNB eller vi har signicat. Vi har mange eksempler i Norge på folk som lager digitale identifisering av kunder. F.eks ved å skanne passet ditt, biometrisk gjenkjenning og så videre. Så vi er nødt til å rulle ut det samtidig for den infrastrukturen som vi er vant til å legge all innovasjonen oppå her på alle kundeopplevelsene finnes ikke nødvendigvis andre steder. Dermed er det både en utfordring, men samtidig en forretningsmulighet.
Sunniva: Både utfordring og forretningsmulighet. Hvis lytteren vil lære mer. Du nevnte boken så det er en anbefaling. Har du noen andre hvis de skal lære mer om teknologien? Hva må de gjøre?
Atle: Jeg tror jeg ikke ville anbefale noe på teknologi. Jeg tror der er det mer enn nok å hente. Jeg tror jeg vil anbefale er Harari som har skrevet “Sapiens” og “Homo deus”. Der finner jeg mye jeg anvender i praksis.
Sunniva: Jeg liker anbefalingen fra Harari.
Atle: “Speed of trust”, veldig viktig. Det er viktig å tenke at tillit er en helt vesentlig del av fintech. Mange glemmer det, tenker bare teknologien. Også tror jeg jeg vil anbefale forskerne på FAIR senteret på Norges handelshøyskole. De gjør utrolig mye spennende der ute, så jeg tror vi kommer til å se mange anvendelser i tiden som kommer. Et helt konkret eksempel, tenk deg hvis det er to uker til du får lønn eller studielån, og applikasjonen ser at med den måten du bruker penger på nå så vil du ha 2000 kr igjen. Så kan du få en anbefaling om at kanskje vil du sette inn 1000 av dem, halvparten, på BSU.
Sunniva: Veldig lurt.
Atle: Det å ta beslutningen nå er veldig enkelt viser det seg for kunder og mennesker, men det å ta beslutningen akkurat når du får inn studielånet er veldig vanskelig, da går man på byen. Den adferdsøkonomiske forskningen som de gjør f.eks på Norges handelshøyskole har vi nesten ikke tatt i bruk i næringslivet og det kommer vi til å gjøre mye mer framover.
Sunniva: Det er kjempespennende. Hvis lytteren skal huske én ting?
Atle: De må tenke på fintech så bredt som overhodet mulig. Så det er ingen teknologi som bare er til bruk innenfor bank, finans og forsikring, det er det ene. Det andre er at det handler om så utrolig mye mer enn teknologi. Det handler om kundeopplevelser, tillit og alt det myke som ikke vi kaller fintech.
Sunniva: For meg som er kunde og kundeopplevelser, så tenker jeg det er noe Vipps har fått til veldig godt.
Atle: Veldig godt. Det er veldig mange andre bransjer som har fått til det mye bedre enn vår bransje. Vi har veldig mye å lære av andre bransjer.
Sunniva: Veldig bra. Tusen takk, Atle Sivertsen fra Finance Innovation.
Atle: Tusen takk.
Sunniva: Takk til dere som lyttet.
LØRN AS, c/o MESH,
Tordenskioldsgate 2
0160 Oslo, Norway
Bibliotek
Om LØRN
© 2024 LØRN AS
Du må være Medlem for å dokumentere din læring med å ta quiz
Allerede Medlem? Logg inn her:
Du må være Medlem for å kunne skrive svar på refleksjonsspørsmål
Allerede Medlem? Logg inn her: