Suniva Rose: Hei og velkommen til Lørn. Mitt navn er Sunniva Rose og tema i dag er fintech. Gjesten min er Ingar Bentsen som er CEO i The factory AS. Jeg går rett på sak, hva er fintech? 

Ingar Bentsen: Det er mange ting. For oss så er fintech å ta litt gamle ting og gjøre det på en ny måte. Spesielt innenfor segmenter som finansteknologi, forsikring teknologi og eiendom teknologi. 

Sunniva: Nå nevner du finans, eiendom og forsikring. Du putter alle inn i fintech? 

Ingar: Jeg gjør egentlig det. Vi kan gå noen år tilbake da vi startet opp The factory som er en akselerator og inkubator for fintech. Så var det veldig mange som reagerte på at vi valgte en vertikal som fintech å satse på. De synes det var alt for smalt. 

Sunniva: Vertikal, hva betyr det? 

Ingar: For meg så er en horisontal innenfor teknologi er type AI, blockchain. Agonistisk forhold til hva slags bransje det er i, men vi valgte en bransje og det var fintech tenkte vi allerede da. Dette er pre-vipps, så da måtte vi gå rundt og fortelle hva fintech hva og hva en akselerator var. 

Sunniva: Hva er en akselerator i denne sammenhengen?

Ingar: En akselerator, er du kjent med en inkubator? 

Sunniva: Ikke så veldig. Det er sted hvor folk kan få lov til å holde på med sine starups og idéer. 

Ingar: Stemmer. For å sette det i kontekst. Du har MESH som er et type co-working space. Åpent landskap, folk kan leie en kontorplass uten at det er noe spesielt program rundt det. En inkubator er gjerne det tilsvarende som et coworking space, men at man har litt mer program. Det kan skje mer, mer oppfølging, du får mentor, kobling mot partnere eller bedrifter. 

Sunniva: Mer opplegg. 

Ingar: Ja. En akselerator er et tidsbegrenset program. Vi kjører tolv ukers program og i løpet av de tolv ukene så skal det skje utrolig mange ting. Da har vi grundere som kommer inn og er hos oss i tolv uker. Vårt mål er at de har vært gjennom et 12-18 måneders reise på 2 måneder. Det skal skje mye. De skal gjerne gå ut i andre enden og fått en kunde, skal få tilgang på samarbeidspartnere. Tilbake til fintech, så valgte vi for vårt program fintech som en vertikal. Det handler om forretningsområde, hvilket område vi skal snevre businessen inn på. Da var det mange som synes vi var gærne og vi fikk høre det fra ganske mange som mente at “det må dere ikke finne på å gjøre. Dere må ha bredt syn på dette”. Men vi bestemte oss tidlig at skal vi få med de riktige partnere våre som alle bankene vi samarbeider med og de andre selskapene som har interesse innenfor samme feltet, så mente vi at da må vi spisse oss i jakten på grunderne. Så gjorde vi det, også har vi sett at det vil kaller fintech nå har blitt en paraply. Under denne paraplyen der har du alle som jeg nevnte i sted som fintech og proptech. Proptech er eiendom teknologi. Insurtech for er forsikring teknologi. Du har regtech som er regulatoriske ting. 

Sunniva: Alle henger sammen med det finansielle. 

Ingar: Alt henger sammen med transaksjoner…

Sunniva: Noe som har med verdier og overføring av verdier. 

Ingar: Ja, noe sånt. Kall det finmotorikk innenfor teknologi hvor det er transaksjoner involvert, betaling i en form. Så har vi selvfølgelig fått enda en vertikal som heter finpact(?)

Sunniva: Hva for noe? 

Ingar: Nettopp. Vi har hatt et par selskaper gjennom programmet vårt som jobber i krysningspunktet mellom fintech og impact hvor du skal gjøre noe godt for andre samtidig som du skal prøve å bygge en bærekraftig forretningsmodell. Da fant vi på, det var HC, partneren som fant på at finpact var et passende ord for det. Vi hadde nå i høst det første finpact eventet som har blitt arrangert noen ganger. Det hadde vi på MESH under Oslo innovation week. Det var kjempe mange folk og gøy sammen med britiske ambassaden og Nordea. Da var Diwala og Pangea og mange andre kjente startups fra Oslo og Norge der. Tilbake til vertikaler, så er det mange ting vi putter under fintech paraplyen. 

Sunniva: Det er ikke så veldig smalt med fintech som et svar på de innvendingene dere fikk på hvorfor dere satser på noe smalt som fintech. 

Ingar: Er ikke det litt spesielt at vi for 3 år siden… 

Sunniva: Ja, det var 3 år siden. Var det før Vipps? 

Ingar: Vipps kom vel midt på sommeren rundt juni 2015. 

Sunniva: Jeg husker jeg satt på bussen og så en plakat og tenkte at jeg måtte laste ned det. 

Ingar: Jeg hoppet av den dagen datteren min ble født, 1. mai 2015 så begynte dette. Så tok det ganske lang tid å få med alle disse bankene og alle sammen. Men når vi løp rundt og diskuterte disse tingene så var vi midt i Vipps era. Det var en morsom tid, men da var det ingen som visste hva fintech var og hvordan dette fungerte. 

Sunniva: Jeg tror det fremdeles er mange som ikke vet hva fintech er hvis du går ut blant folk generelt. 

Ingar: Det skjønner jeg. 

Sunniva: Hva er din bakgrunn? 

Ingar: Jeg har en bachelor i økonomi. Jeg har vært grunder i veldig mange år og det å ha en bachelor i økonomi er ikke akkurat samsvarende med en grunder tilværelsen. Det handler om risiko og hvordan man kalkulerer ting, men så gjør man seg en del erfaringer. Jeg har vært med på mange forskjellige ting oppover. Jeg startet et fintech selskap tilbake i 2009 som het Payments. Kult navn. 

Sunniva: Ja, jeg antar at det har med betaling å gjøre. 

Ingar: Nettopp. Det selskapet skulle gjøre er akkurat det Apple pay og Google pay gjør nå. Altså, at du skal bruke mobilen til å betale med i butikk ved bruk av SFC som er en teknologi som gjør at du kan holde mobiltelefonen inntil en betalingsterminal. Du behøver ikke å stikke inn noe kort eller noe sånt. Det kan du allerede gjøre nå med kortet, men hvis du går litt tilbake i tid så var dette teknologi som var til stede, men vi fikk ikke bankene med oss. Det er 10 år siden. 

Sunniva: 10 år er en evighet i sammenheng som dette. Det er spennende tidspunkt akkurat nå med utviklingen som var skjer nå ila de neste årene. 

Ingar: Jeg synes bare det at vi er 10 år for sent ute. Vi så at teknologien lå der allerede, det er bare at vi klarte ikke å finne forretningsmodell. Vi prøvde å presentere for bankene hvorfor vi skulle gjøre det. Utfordringen var at de sa at de ikke kunne tjene penger på det. Nå har det blitt mer en sånn at alle skal gjøre enn at det er en forretningsmodell. De tjener ikke noe mer på at bruker det. 

Sunniva: Du taper kanskje hvis du ikke gjør det fordi hvem vil være banken som gir dårligst kundeopplevelse. Det er ikke noe god businessidé. 

Ingar: Nettopp. 

Sunniva: Det skjønner til og med jeg som fysiker. Grunnen til at jeg lurte på hva din bakgrunn er, er ikke et det er veldig viktig, men jeg ser for meg et så tverrfalig felt som fintech at det må være en blanding av folk som har en tung teknologisk bakgrunn og folk som har jus og økonomi, at det er en blanding som det. Hvor kommer innovasjonen fra?

Ingar: Det er godt spørsmål og kult svar. Vi kjører et akseleratorprogram og det gjør vi halvårlig. Nå er vi midt i runde fem, så langt har vi hatt 48 startups i gjennom. Vi har investert i 23 av dem. Da er det morsomt å se på statistikk fordi det begynner å bli mange tall. Hvis vi er litt slemme ovenfor grunderne og begynner å sette de i bås sammen med tall, så ser vi at vi har i overkant av 30% kvinner med i programmene som er ganske høyt for å være blant teknologi. Snittalderen er 31 år. Utdannelse ligger et sted mellom 4-5 år, man har 4-5 års arbeidserfaring. Du kan si at folk har litt mer tyngre erfaring enn man ellers hadde regnet med for grundere generelt. Det vi har kommet frem til er at vi tror at de som satser inn mot vårt område, altså fintech, det er folk som har vært ute i arbeidslivet også har vi erfart noen utfordringer. De har møtt på noen utfordringer. 

Sunniva: Og sett at her kan man løse et problem. 

Ingar: Vi har et selskap nå hvor det er tre stykker som har jobbet i samme forsikringsselskap. De har irritert seg over at det var noe som ikke fungerte. De har jobbet der i 10 år. Det er ganske spennende på tallene, hvem grunderne er og hvorfor de har gjort det de gjør. Jeg tror nok det er en overvekt av våre grundere som er på business sin kommersielle side, mer en tech siden. 

Sunniva: Hva er de beste eksemplene eller viktiste anvendelse både nasjonalt og internasjonalt innenfor fintech?

Ingar: Det er mange ting. Man kan snakke om enkeltselskaper og som er veldig populært for tiden så snakker man om alt fra Vipps til Revolut. Revolut er et selskap som gjør betaling litt enklere på tvers av landegrenser, kutter kostnader osv. Veldig spennende selskap og vokst fra 0 til flere millioner kunder på bare noen få år. Sånn sett begynt å bli ganske store. En betydelig aktør, det er ikke lenger bare en liten utfordringer som dytter deg i siden, men har begynt å tråkke deg ordentlig på tærne. Da blir de invitert overalt. Skal jeg være helt ærlig, hvis du ser på en bank som Nordea som bruker 8 milliarder i året på utvikle for å strømlinjeforme teknologien, da begynner det å skje noe. En ting er alle utfordrende som kommer og prøver å gjøre noe, men det er alle andre som må gjøre noe. At de store bankene må begynne å gjøre noe. Jeg var i Helsinki i går på en digital finance forum, men da stod sjefen for Nordea, Casper von Koskull, på scenen. Også viste han et bilde av spaghetti og sa “dette her er hvordan banken vår egentlig ser ut”. Det hadde ikke skjedd for 3 år siden, at sjefen for Nordea, han har 32 000 ansatte. Han hadde gått opp og vist et bilde av spaghetti for 3 år siden, men det gjorde han nå. Det var et godt bilde av hvordan banken egentlig fungere. Så fortalte han hvordan de prøver å gjøre endringer på det. 

Sunniva: Så det ikke er en klæsj med spaghetti. 

Ingar: Når de gjør den type ting og tar tak i sine utfordringer, så vil det naturligvis gi sluttbrukerene, oss, bedre tjenester. 

Sunniva: Det er kjempekult. Jeg blir veldig glad for at han kan stå og si at det er sånn det her, så lenge det gjøres på en smooth måte. Man må være åpen og si “dette er våre utfordringer. Dette skal vi jobbe med”. Det heier jeg veldig på. 

Ingar: Det er ikke bare startups som skal komme å disrupte bransjen. De store har også skjønt at de må gjøre noe. Det synes jeg er spennende. 

Sunniva: Tenker du at det er noe kontroversielle eller negative utfordringer ved fintech? 

Ingar: Det er det naturligvis mange ting av i forhold til reguleringer. Kan gå i dybden på masse ting, du kan sette ting på spissen. Nå er det masse diskusjoner rundt GDPR og hvordan man skal forholde seg til det. GDPR er personvernet. 

Sunniva: Det tror jeg alle har fått med seg, uansett man ikke vet hva det står på. Alle har hørt om GDPR. 

Ingar: Det er veldig greit at folk har et forhold til det fordi det er så mye som skjer rundt det. I forhold til personvern så er det mange som satser i den retningen. Kontroversielle ting så er det vanskelig å sette fingeren på noe, men hvis du tar f.eks det faktumet at datoer blir flyttet på hele tiden, ingen bryr seg om lovgivning som er gitt. Folk trekker strikken. Jeg synes det er litt spesielt at man ikke slår litt hardere ned på det. Egentlig så er det satt frister som burde følges, men det er såpass store aktører og penger i spill at du kan ikke straffe de for mye for det heller. Også tar ting tid. 

Sunniva: Man kan jo. 

Ingar: Man må ha respekt for at ting tar tid og det forstår jeg også selv om vi som grundere alltid har hatt dårlig tid. 

Sunniva: Det skjønner jeg veldig godt. Hva tenker du er Norges spesielle fortrinn i denne fintech verden?

Ingar: Jeg tenker vi har mange fordeler. Det er mange ting. For det første så har vi ganske stabilt klima, altså politisk klima, kanskje ikke været. Men det politiske klima er ganske stabilt og det gjør at ikke det er de store utslagene. 

Sunniva: Det svinger ikke helt. 

Ingar: Det gjør ikke det. Nå kommer finansdepartementet med en høring ift endringer innenfor crowdlanding. Du kan låne inn. Hittil har det vært regulert i hjel i Norge. Nå har det kommet et forslag som sier at du kan låne ut inntil én million kroner i året. Vi har blant annet den type plattformer. Det vil gjøre at vi kommer på samme konkurransenivå som andre land. I andre land er det mer åpent med at du kan låne uten å ha en konsesjon. Før måtte du ha konsesjon hvis du skulle låne ut penger til andre. Det er litt vanskelig for privatpersoner å få konsesjon. All ære til finansdepartementet, men jeg tror ikke vi utelukkende skal putte all ære over på Solberg-regjeringen for at dette skjer. Tiden flytter seg, vi beveger oss fremover, teknologien utvikler seg og markedene endrer seg. 

Sunniva: Like mye tiden vi lever i. 

Ingar: Ikke sant. Det er fint at de tar tak i det og jeg tror ikke at hvis regjeringen plutselig byttes ut så tror jeg ikke dette er noe som reverseres. Det vil være helt spesielt. Så du kan si at det politiske klima er en ting som jeg synes er veldig bra med dette landet. Også har vi bankene i seg selv, de er egentlig ganske fremoverlente. Av alle bankene vi har vært i dialog med så er det bare to banker som ikke har hatt lyst til å snakke med oss om innovasjon. Det er ikke gærent. 

Sunniva: Jeg synes det er rart at det er to banker som ikke vil snakke om innovasjon. 

Ingar: Det er helt spesielt. Den ene banken er vår bank. Nei, jeg skal ikke si hvem det er. Jeg har pleid å ringe til den personen som er ansvarlig for innovasjon hver sjette måned, bare for å få nei. Bare for å sjekke. 

Sunniva: Så de har en person som er ansvarlig for innovasjon, men de vil ikke snakke om innovasjon. 

Ingar: De sier at de har noen mennesker som jobber med noe greier. Men alle er litt forskjellige. Det er litt sånn det er laget. Det er mange grunner til det. Vi har et veldig godt klima for grundere i Norge synes jeg, for innovasjon og de tingene. Det synes jeg er kjempebra. Vi har det beste sikkerhetsnettet eller nettverket som her. 

Sunniva: Du tenker på det sosiale nettverket i samfunnet? 

Ingar: Du får backing, du får penger fra NAV for å starte din egen bedrift, også kan du få støtte fra Innovasjon Norge i oppbyggingen. Går det galt så er NAV der for å ta deg tilbake igjen. 

Sunniva: Du har et nettverk på mange områder som gjør at det ikke er så skummelt å satse. 

Ingar: Det høres ganske litt fleipete ut, men så handler det om at mye risikoen du tar ved å bli grunder kan fjernes. Selv om jeg mangler genet i forhold til det med risikovurdering og sånn som grunderne ofte gjør, så klarer jeg å sette meg inn i andres situasjoner. Så kan du si at fintech som område, så er det spennende å se at det skjer så mye som gjør at det begynner å bli litt tryggere å satse på det området. Jeg tenker at kombinasjonen av politisk klima, de store aktørene og grunder mulighetene og alt, gjør at dette landet ikke er så halvgærent for fintech satsingen. 

Sunniva: Det synes jeg er fint å ha med på veien. Hvis lytterne vil lære seg mer om fintech, hva synes du at de burde gjøre, oppsøke, lese, se på, gå på konferanser, hva burde de gjøre? 

Ingar: Bare gå på alle konferanser som det er mulig å gå på. Det er mange av de. De kan gå inn på oslofintechhub.no eller våre nettsider thefactory.no så finner du eventkalender for alt mulig som foregår innenfor fintech verden. Også går det an å søke opp de som er der ute. Det er masse aktører som synes hele dette området er spennende. Vi sier aldri nei til å møte grunderne eller andre som er interesserte i å snakke fintech eller snakker grunderskap. Her er det bare å henge seg på. Det er masse på lese. Jeg synes Shifter har begynt å dekke fintech ganske bra. Det er veldig mange muligheter, så det er å gå ut og oppsøke miljøene. Delta, bli med. 

Sunniva: Du virker veldig åpen og velkommen. 

Ingar: Kontorene våre er Nedre Vollgate i Oslo sentrum er åpen anytime. Det er bare å komme innom. 

Sunniva: Det er veldig bra. Tusen takk, Ingar Bentsen, fra The Factory for at du kom hit og ville være en ekspert her om fintech. 

Ingar: Takk. 

Sunniva: Takk til dere som lyttet.