LØRN Case #C0089
Hva skal VIPPS bli?
I denne episoden av #LØRN snakker Christoffer Hernæs med nestleder i VIPPS, Elisabeth Haug, om hvorfor brukeropplevelse er så viktig, hva VIPPS skal bli og andre gode eksempler på spennende fintech-selskaper. Elisabeth gir sine synspunkt på hvordan dagens finansielle tjenester kan forenkles, og i podcasten diskuteres det videre hva teknologi kan gjøre for å løser problemer man ikke visste var mulig å løse.

Elisabeth Haug

COO

Vipps

"Jeg tror det er viktig å huske på at vi ikke må isolere FinTech for mye. Da mister vi kreativitet og muligheter."

Dette er LØRN Cases

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. 

Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

Vis

Velg ditt format

Varighet: 18 min

Ta quiz og få læringsbevis

Du må være medlem for å ta quiz

Ferdig med quiz?

Besvar refleksjonsoppgave

Du må være medlem for å gjøre refleksjonsoppgave.

Hvem er du, og hvordan ble du interessert i fintech?

Jeg er en 41 år gammel glad tobarnsmamma med entusiasme for å bygge digitale posisjoner. Jeg ble interessert i fintech da SpareBank 1 tilbød meg å lede mCASH, deres ticket to ride innenfor mobilbetaling.

Hva gjør dere på jobben?

Først og fremst har vi det gøy. Og det har vi når vi forenkler ID og betalingsløsninger og bygger Norges best likte merkevarer.

Hva er egentlig fintech?

Den som har svaret på det.

Hvorfor er det så spennende?

I mitt hode handler fintech om å se på hvordan dagens finansielle tjenester kan forenkles og ikke minst hva teknologi kan gjøre for å bygge tjenester som løser problemer man ikke visste var mulig å løse.

Er det noen kontroversielle problemstillinger?

Flere. Datasikkerhet, maktbalanse mellom tradisjonelle og nye aktører, reguleringer, for å nevne noe.

Ditt eget beste eksempel på fintech?

Helt subjektivt så klart: Vipps.

Har du andre gode eksempler på fintech internasjonalt og nasjonalt?

WeChat. Sosial plattform som går inn i markedsplasser, altså betaling. I verdens største populasjon. Litt utfordrende styringsform i Kina gjør det også ganske skummelt.

Hva slags mental modell bruker du for å forklare hvordan det funker?

Usikker på hva du mener med mental modell. Men de lykkes fordi de har infrastruktur som kobler alle på nett, de engasjerer brukerne både i å bruke hele økosystemet og med høy frekvens. Og det er nettverkseffekter i løsningen som gjør at du faller utenfor hvis du ikke bruker det. Og da bygges også merkevaren.

Et favorittsitat om fintech?

Vårt eget: «Det handler om å gjøre livet enklere for kundene.»

Et kult faktum om fintech, et tall, eller en graf?

Vipps’ eldste bruker er en 96 år gammel kvinne.

Hvem er du, og hvordan ble du interessert i fintech?

Jeg er en 41 år gammel glad tobarnsmamma med entusiasme for å bygge digitale posisjoner. Jeg ble interessert i fintech da SpareBank 1 tilbød meg å lede mCASH, deres ticket to ride innenfor mobilbetaling.

Hva gjør dere på jobben?

Først og fremst har vi det gøy. Og det har vi når vi forenkler ID og betalingsløsninger og bygger Norges best likte merkevarer.

Hva er egentlig fintech?

Den som har svaret på det.

Hvorfor er det så spennende?

I mitt hode handler fintech om å se på hvordan dagens finansielle tjenester kan forenkles og ikke minst hva teknologi kan gjøre for å bygge tjenester som løser problemer man ikke visste var mulig å løse.

Er det noen kontroversielle problemstillinger?

Flere. Datasikkerhet, maktbalanse mellom tradisjonelle og nye aktører, reguleringer, for å nevne noe.

Ditt eget beste eksempel på fintech?

Helt subjektivt så klart: Vipps.

Har du andre gode eksempler på fintech internasjonalt og nasjonalt?

WeChat. Sosial plattform som går inn i markedsplasser, altså betaling. I verdens største populasjon. Litt utfordrende styringsform i Kina gjør det også ganske skummelt.

Hva slags mental modell bruker du for å forklare hvordan det funker?

Usikker på hva du mener med mental modell. Men de lykkes fordi de har infrastruktur som kobler alle på nett, de engasjerer brukerne både i å bruke hele økosystemet og med høy frekvens. Og det er nettverkseffekter i løsningen som gjør at du faller utenfor hvis du ikke bruker det. Og da bygges også merkevaren.

Et favorittsitat om fintech?

Vårt eget: «Det handler om å gjøre livet enklere for kundene.»

Et kult faktum om fintech, et tall, eller en graf?

Vipps’ eldste bruker er en 96 år gammel kvinne.

Vis mer
Tema: Innovasjon i ulike sektorer
Organisasjon: Vipps
Perspektiv: Mindre bedrift
Dato: 181102
Sted: OSLO
Vert: CH

Dette er hva du vil lære:


FinTech
Brukeropplevelser
Nye tjenester
VIPPS

Del denne Casen

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Flere caser i samme tema

#C0021
Innovasjon i ulike sektorer

Harald Throne-Holst

Professor

SIFO og OsloMet

#C0029
Innovasjon i ulike sektorer

Marius Øgaard

Founder

The Life Science Cluster

#C0028
Innovasjon i ulike sektorer

Simone Mester

PhD stipendiat

UiO

Lytt #C0089

Tekst for Case #C0089

CH: Velkommen til Lørn. Jeg er Christoffer Hernæs og gjesten er Elisabeth Haug fra Vipps. Det står at du er vipps entusiast, kan ikke du fortelle fra et vipps perspektiv, hva er fintech og hvorfor er det spennende akkurat nå?

EH: Fintech er jo egentlig bare en måte å forbedre finansielle tjenester på eller bygge helt nye tjenester i finanssektoren som man ikke trodde var mulig å få til. Også får man det til på en enklere måte eller helt nye måter med teknologi.

CH: Det var kort og enkelt. Vi har diskutert disse problemstillingene mange ganger før vi og alle vet jo hva vipps er, men kanskje mer spennende man bør vite er hva vipps kommer til å bli? Dere har vel ikke tenkt til å gi dere/oss, det er jo bankenes verktøy dette her, vi stopper vel ikke ved vennebetaling, gjør vi det?

EH: Nei, jeg tror når du sier alle vet hva vipps er så tror jeg alle vet hvem vipps er og det er en posisjon som vi har tatt på vennebetaling. Jeg tror også at mange nå begynner å tenke at vi er (?) og forenings betaling, at vi finnes på nett og det er mulig å betale regninger med oss og den type ting. Men jeg tror man må egentlig skille på merkevaren vipps og tjenestene som vipps innoverer på. For vi er et betalings og ID-foretak, nå har vi fusjonert med bankaksept og bankID, så hele familien har de tre posisjonene og den teknologien. Så hvis man skal snakke om hva vipps skal bli så tror jeg at det handler mye mer om hvordan man kan forbedre og skape nye tjenester innenfor ID og betaling. Det kan man gjøre i Norge gjennom å ta enda flere posisjoner og gjøre netthandel enklere eller regningsbetaling enklere eller shopping enkel som du sa i sted, betalingen bare skjer. Men jeg tror i en internasjonal akse så handler det vel så mye om god teknologi, datasikkerhet og det å digitalisere.

CH: Internasjonalt er jo spennende. Vi leser nå stadig om at både Apple og Google kommer inn i det norske markedet, så de internasjonale kommer inn, men det er jo også et velkjent navn som har dukket opp på vipps-lederlaget som skal ta vipps ut. Kan du forklare litt dynamikken her i betalings landskapet? Vi ser jo fort veldig på Norge isolert sett.

EH: Jeg tror Norge er et godt eksempel fordi vi har verdens mest effektive betalingsinfrastruktur og vi er verdens mest digitale land. Jeg tror kanskje Island er foran oss på den digitale aksen. Også kan du tenke at det har gitt noen gode løsninger i Norge, også kan man tenkte at hvis ting funker i Norge så kan man gå inn i andre markedet og ta med seg mye av den læringen og ikke minst fordi vi har god teknologi så kan vi ta med det ut i verden. Så når Berit Svendsen som har sin første dag i vipps i dag joiner oss og en del av det teamet, så tror jeg mye av det hun ble inspirert av er at hun har vært med på Telenor reise helt fra det var televerk, sett Telenor ta posisjoner først i Norge, ta med den modellen videre ut i Norden og i Europa og etterhvert i verden. Jeg tror det er mulig å tenke på vipps på samme måte. Vi har proof of concept i et land, vi har ganske god forståelse på hva som kreves for å lykkes innenfor ID og betaling. Det er egentlig fire komponenter og den ser vi også gjelder globalt. Du må være konkurransedyktig på pris, folk må kunne stole på deg, du ha høy grad av utbredelse eller høy grad av tilgjengelighet, også må det være enkelt. De fire tingene må du levere på og det er innmari vanskelig selv om de er veldig lette å nevne. Så når vi ser eksempelvis at Google og Facebook kommer inn i Norge med betalingsløsninger så handler det for dem om data. For oss så handler det om å fjerne friksjon i enkeltsituasjoner. Hvis vi skal være med på det spillet så må vi ha de beste løsningene i Norge, men vi må vel så mye være med ut i verden. Verden er i ferd med å digitaliseres. ID eksempelvis er en veldig sentral komponent for at økonomier og land kan digitaliseres. Det å vite hvem folk er, det begynner å bli viktigere og viktigere etterhvert som folk flyter over landegrenser og der tror vi at ID-teknologi vil være viktigere og viktigere. Det er heller ikke alle som har lyst til å legge alle dataene sine i hele verden inn i lomma på 3-4 aktører. Så vi tror lokale løsninger som bygger lokale merkevarer, men kanskje på global teknologi som etterhvert vi kan utvikle, det tror vi er mulig å gjøre i mange geografier.

CH: Da tok du egentlig meg på forskuddet på neste spørsmål som var det nye branded som vipps nå har fått. Man tenker fort betalinger, vipps, men det er jo et ID og betalingsselskap. Kanskje de mest bevarte hemmelighetene innenfor norsk fintech er jo bankID som skjult juvel. Hvorfor er bankID som vi kanskje forbinder med java oppdateringer og kodebrikker historisk sett, hvorfor er bankID så viktig når man tenker internasjonal ekspansjon? Det nevnte du litt, men hva er det som gjør den løsningen vi har unik i den settingen der?

EH: Jeg tror alltid det er skummelt å snakke om unike løsninger fordi med den endringstakten så tør jeg ikke å svare på det. Men det vi ser med bankID er jo at det er en såkalt nivå 4 teknologi som har identifisering mekanismer som sier med 100 prosent sikkerhet at du er du.

CH: Jeg tror vi må hjelpe lytterne litt på hva en nivå 4 teknologi er.

EH: Veldig enkelt så kan det sies at når du er på nivå 4 så er vi helt sikre på at du er Christoffer. Hvis du sammenligner det med en nivå 2 innlogging som er på facebook, så kan jeg hete Ella8pv.

CH: Så vi kaller egentlig dette man sier på godt engelsk “bank grades security”

EH: Det skjønner jo sikkert alle hva betyr. Det tror jeg det er. Så er det noe med det at bankID er jo legitimering. Det er mulig å digitalisere hele legitimeringsprosessen. Foreløpig så er det at du må dukke opp fysisk nesten alle steder for å få bankID med et pass, men det er mulig å lage den løsningen heldigital og at da blir ikke det fysiske oppmøte for å verifisere at du er du lenger viktig. Det er løsninger som vi tror veldig mange kommer til å ha lyst på.

CH: Når får man muligheten til å slippe å møte opp fysisk i det første steget av verdikjeden?

EH: Hvis alt går etter planen så får du den muligheten i slutten av 2019.

CH: Det tror jeg det er mange som gleder seg til for åpningstiden du går for å legitimere deg så har du som regel noe annet å gjøre.

EH: Veldig sant.

CH: Men det er fort gjort når det nesten er den mest kjent merkevaren i Norge innenfor fintech og spørre deg hva favoritt din er så er jo svaret ganske gitt. Men hva er nummer 2 favoritten din etter vipps når det kommer til gode eksempler på fintech.

EH: Det må være bankID da.

CH: Men det er vel vipps nå?

EH: Jo, men det heter bankID og jeg er glad i merkevarer så jeg synes de er flinke. Men jeg synes det er spennende det Revolut gjør, så den synes jeg er en åpenbar friksjon de fjerner. Jeg liker løsninger som ikke er proprietære.

CH: Hvem er Revolut og hva fjerner de? Det er ikke sikkert alle har hørt om dem.

EH: Nei, og gud, det tror jeg nesten du kan svare enklere på enn meg. Så jeg sender den tilbake til deg for du er verdensmester i sånne tabloide budskap.

CH: Revolut er en banktjeneste som ikke er en bank som kommer fra Storbritannia som har fått en utbredelse i hele Europa. De har kommet til Norge nå. Så fra mitt ståsted, jeg tenker hva er

friksjonen de fjerner som du nevnte?

EH: Det er at du kan sende ting mellom hverandre og at den ikke er proprietær på landegrensa for betaling er jo et hassle med en gang du bytter geografi. Akkurat det har Revolut løst. Også er det andre ting e.eks at du ikke kan gjøre det på tvers av løsninger. Det er en viktig friksjon å fjerne. Eksempelvis så håper vi i vipps å kunne swishe og vippse mellom Norge og Sverige. Da mener vi at vi har løst en friksjon på tvers av landegrenser som er viktig å løse.

CH: Svisj er altså vipps i Sverige.

EH: Du er veldig flink til å oversette. Det er bra.

CH: Du nevner Wechat. For de som har hørt snakk om fintech og betalingsløsninger tidligere så kommer disse kinesiske plattformene ofte opp. Hva er Wechat? Hvorfor snakker man om det fra et betalingsståsted?

EH: Jeg tror det er lurt å snakke om Wechat sammen med Alipay som er utviklet av Alibaba. Både Wechat og Alipay har to helt ulike innganger til betaling og det er det som er spennende for alle oss som prøver å arbeide med det. Wechat er i utgangspunktet en sosial plattform som så har utviklet markedsplass og betaling, og er jo verdens størst økosystem med en milliard månedlige brukere tror jeg med en frekvens som går utenfor facebook. Kineserne gjør alt med Wechat så og si. Det er utrolig fascinerende å se hvordan de bygger mer og mer inn i det samme økosystem eller den samme plattformen som via den appen så lager de masse nye apper inn i den og gir det økosystemet liv og stadig nye situasjoner. Så du kan bestille takeaway, du kan chatte med personale og fortelle dem om allergiene du har, du kan chatte med venninnen din som du får inn på geolokasjon som er rett ved til å plukke opp den maten og du kan betale. Det å se på hvordan betaling bare skjer i Wechat-plattformen er veldig fascinerende for betaling bryr ingen seg om. Så det å integrere betalingstjenester i situasjoner som folk faktisk bryr seg om, det mener vi er en inspirerende vei å gå. Hvis du ser på vennebetaling og hvordan vi har blitt Norges best likte merkevare på vennebetaling så tror jeg det er litt av grunnen. For folk liker ikke å betale, men de liker å spise middag med vennene sine, de liker å dra på hyttetur og de liker alle de tingene. Når vi fiksa at de slipper å snakke om penger, men bare fikse det for dem så tror jeg det gjør mye med følelsen folk får til de posisjonene. Det er Wechat ganske kule for de fikser masse greier for folk.

CH: I tillegg har dere også avslørt folks mellomnavn i et par år så jeg nylig.

EH: Det har vi også gjort til noens glede og til andres sorg.

CH: Men det er mulig jeg er gammeldags og det verste man gjør er å bruke seg selv som subjekt når man snakke brukeratferd, men jeg testet ut Alipay da jeg underviste i Sør-Korea i fjor sommer. Jeg synes det var en forferdelig brukeropplevelse. Noe av det jeg elsker med vipps er at det er en singel purpose. Du vet veldig godt hvilken tjeneste du går inn på. Hvordan tror du dette vil være for norske forbrukere? Er vi klare for å komme inn en sånn one app to rule them all situasjon eller liker vi å ha tjenesten våre litt mer fragmentert?

EH: Det tror jeg er et vanskelig spørsmål å svare på, men jeg tror brukeropplevelser vil variere. Jeg tror ikke det er sånn at gode brukeropplevelser alltid er globale. Jeg tror Google, Facebook har fått det til, men jeg tror det er flere eksempler på lokale merkevarer som løser ting. De fleste av oss blir, hvertfall oss nordmenn, når vi er på tur i Asia så er vi litt overveldet av antall neonlys og hvor gøy man synes det er med ting som vi ikke er så vant til som karaoke og sånn. Jeg tror når jeg går inn i Wechat så får jeg helt sjokk. Jeg synes det er veldig, veldig rotete. VG sin forside ser jo ut som verdens cleaneste design i forhold.

CH: VG ‘99 ser ut som verdens cleaneste i forhold Wechat spør du meg.

EH: Ja, så for min del så blir det voldsomt, men det funker åpenbart for den kulturen de har bygget merkevaren sin i. Også tror jeg skulle de lykke som en total, global plattform som alle bruker så vil det vært mer krevende. Facebook er mye cleanere i sitt design. Jeg tror brukeropplevelser også har en lokal forankring og jeg tror det er noe av det vi må vektlegge når vi skal ut i verden. Vi har sagt at vi vet at vi har masse muligheter å gå med, vi har masse spennende partnerskap. Vi har ikke valgt de beste sporene å forfølge enda, men en ting er vi helt sikre på og det er at vi går ikke alene. Vi kommer til å gå med lokale partnere og det er nettopp for å få innsikt om hva folk er opptatt av i den geografien du går inn i.

CH: Jeg ser du har anbefalt oss en bok. “Platform revolution”.

EH: Jeg har anbefalt podcasten fordi boken er veldig lang og relativt tung. Den er veldig spennende, men det ligger i så nært mitt hjerte å lese 350 sider med plattform teori.

CH: Men før du jobbet i vipps så var du administrerende i Mcash og da satt jeg i styret ditt. Da husker jeg vi fikk “Platform economy” bok alle sammen i styret som da anbefalt pensum eller lesing av deg som administrerende.

EH: Ja, den og “lean startup” tror jeg og dere fikk.

CH: “Lean startup” på styremøtet før. Du er flink til å holde oss opptatt med å lese. Men det bringer oss inn på et avsluttende tema. Vipps som et plattform selskap, det hører man snakk om. Hva betyr det å være et plattform selskap og hvorfor er det viktig å tenke som et plattform selskap i en digital økonomi?

EH: Jeg tror det grunnleggende i plattformen handler om at man er en matchmaker hvis man kaller det en dating plattform så får man folk til å møtes hvor målet de har er å bli kjent. Man må matche de behovene. I et plattform tank så handler det om å gjøre så mye som mulig tilgjengelig for andre sånn at man kan verdiøke det systemet. Vi har ikke kommet så veldig langt i å la andre innovere på vår plattform, men jeg tror at skal vi bli ordentlig store så skal vi fylle eierne våre ambisjoner om at vi blir en unicorn, da tror jeg du må gjøre det med et plattform tenk hvor også andre utvikler på ditt system. PSD2 er egentlig en plattform maskin og du har sikkert mye enklere forklaring på hva PSD2 er. Men i utgangspunktet så handler det om å utvikle oppskrifter sånn at flere kan forstå og bygge gode løsninger oppå eksisterende. Det er det som er det viktigste i plattformer og da skalerer ting bedre. Hvis man går tilbake til Facebook så var de på et tidlig stadiet mye mer åpen plattform enn det de er nå. De lot andre utvikle spill som de lanserte i den plattformen, ulike chat funksjoner og det var mye mer tjenester som var lagd av andre enn facebook. Så ble de store og mektige og kanskje ikke så vennlige lenger heller, så da er den delen av Facebook mye mindre.

CH: Cambridge analytica er jo nettopp et resultat av Facebook sin åpenhet hvor de som en tredjepart, de gjorde aldri noe galt, det gjorde bare det de hadde rett til som en tredjepartsutviklere på Facebook sin plattform. Hvordan kan forbrukeren være sikker på at et sånt økosystem vil konsumentens beste?

EH: Spesielt i Europa så er vi heldige som har GDPR. Det er jo vanskelig og komplisert å etterleve reglene, men vi skal være glad for det. Betalingsselskaper og ID-selskaper er gjennomregulert, så i den grad vi åpner opp så er sikkerhet og compliance noe som vi er nødt til å etterleve for å få lov til å holde på. Så forbrukerne har jo større grunn til å stole på selskaper som tilhører en eller annen slags regulering. Hvis du tar eksempelet til Wechat og hvordan egentlig kineserne utvikler så er det mye mer problematisk at så mye data er samlet hos et totalitært styre og den digitale utviklingen går så fort. Så jeg tror at det er komplisert å bygge åpne plattformer og fortsatt ta godt vare på data og forbli sikker og la brukerne bestemme. Men hvis vi ikke klarer å løse det så fortjener vi egentlig ikke brukernes tillit heller.

CH: Før vi avslutter. Har du en vipps funfact som lytterne kan ta med seg til neste gang man skal gi noen morsomme anekdoter?

EH: En ting vi synes er morsomt er at vår eldste vippser er 96 år. En 96 år gammel dame og hun ble ikke akkurat vippser. Hun har vært hos oss i over 2 år.

CH: Kjempe spennende. Det bekrefter egentlig det man ofte snakker om at en digital native er en myte. Digital kunnskap går på tvers av alder. Takk Elisabeth, som ansatt i eiernes deres så gleder jeg meg til det blir en unicorn av vipps.

EH: Det gleder vi oss til og. Takk for muligheten.


Quiz for Case #C0089

Du må være Medlem for å dokumentere din læring med å ta quiz 

Allerede Medlem? Logg inn her:

0

C0089 FINTECH Hva skal VIPPS bli? - med Elisabeth Haug

1 / 3

Vi vet hvem vipps er, men hva er det egentlig?

2 / 3

Hva er de fire komponentene Elisabeth Haug nevner i podkasten som gjelder for at vipps og andre lignende tjenester skal lykkes godt?

3 / 3

Hvor i verdikjeden for legitimering befinner såkalte Bank Grade Security seg?

Your score is

The average score is 0%

Du må være Medlem for å kunne skrive svar på refleksjonsspørsmål

Allerede Medlem? Logg inn her:

Vi bruker Cookies for å forbedre brukeropplevelsen av sidene. Les mer om personvern & cookies her