LØRN case C0090 -
LØRN. ENTERPRISE

Lars Erik Fjørtoft

Head of digital trust

PWC

Samarbeid er nøkkelen til fremskritt

I denne episoden av Lørn.tech snakker Silvija med Partner & Head of Digital Trust i PwC, Lars Erik Fjørtoft, om samarbeid innen finansiell infrastruktur og hvordan det kan utvides til å omfatte nye aktører (FinTech’s) og sektorer (offentlig spesielt). Silvija og Lars Erik snakker om hvordan man utvikler og implementerer plattformer for digitalt samarbeid, og om hva man må passe på når man skal lage en finansiell infrastruktur.
LØRN case C0090 -
LØRN. ENTERPRISE

Lars Erik Fjørtoft

Head of digital trust

PWC

Samarbeid er nøkkelen til fremskritt

I denne episoden av Lørn.tech snakker Silvija med Partner & Head of Digital Trust i PwC, Lars Erik Fjørtoft, om samarbeid innen finansiell infrastruktur og hvordan det kan utvides til å omfatte nye aktører (FinTech’s) og sektorer (offentlig spesielt). Silvija og Lars Erik snakker om hvordan man utvikler og implementerer plattformer for digitalt samarbeid, og om hva man må passe på når man skal lage en finansiell infrastruktur.
Facebook
Twitter
LinkedIn
Email

17 min

Choose your preferred format

SS: Hei og velkommen til Lørn. Mitt navn er Silvija Seres. Tema i dag er fintech og dagens gjest er Lars Erik Fjørtoft som er partner for digital trust i selskapet PWC. Velkommen.

LE: Takk.

SS: PWC er i utgangspunktet et av de store revisjonsselskaper og allikevel gjør dere utrolig mye på digitalisering, infrastruktur og alle de nye verktøyene rundt det. Jeg har veldig lyst til å høre hvordan det har gått seg til, at en infrastruktur nerd som deg fungerer som partner i PWC. Men før det, fortell oss litt om hvem du er.

LE: Jeg har jobba som administrerende direktør i det som het bankenes standardiseringskontor, BSK og var med å etablere det selskapet som heter BITS nå. Dette er bankenes samarbeidsorgan for forvaltning av en felles infrastruktur.

SS: Hva betyr det?

LE: Felles infrastruktur betyr at de norske bankene har laget et samarbeid seg imellom, sånn at de kan stole på hverandres innlogging mekanismer som bankID. De kan flytte penger mellom hverandre på en effektiv måte over en felles meldingsnettverk. Den delen av infrastruktur blir forvalta av et felleseid selskap som jeg var sjefen for.

SS: Hva er det man må passe på da? Sikkerhet, samme struktur i data? Hva betyr en god infrastruktur?

LE: Det som har vært kjernen i det norske betalings samarbeidet har jo vært at det har vært et samarbeid. Man har klart å håndtert en del av det som er på styringsprinsipper, hvor er det man konkurrerer, hvor er det man samarbeider og sånt noe. Så alt det som er governance da som et ord innen dette, det har Norge klart å forvalte på en smart måte. Så samarbeid for å gjøre hverandre flinkere til å konkurrere med hverandre, det er det som er kjernen i det Også er det tekniske tillegg da, felles meldingsstandarder, felles sikkerhetsnivå, men det tekniske er mye enklere å fikse enn egentlig det styringsmessige. Det skal sitte da bitre konkurrenter å samarbeide for å konkurrere enda bedre med hverandre på et vis som da er blitt poppis i fintech-verden, men som Norge begynte med.. Altså BTS ble etablert i 1972, de hadde samarbeid på 60-tallet og det har noe med hvordan Norge ser ut. Vi er et langt land og små miljøer og sånt noe, så vi hadde en løsning på dette som var samarbeidsordning sånn etter Einar Gerhardsen på en måte innenfor teknologi og betalingsområdet.

SS: Jeg tror det er ganske spennende politiske perspektiver du drar opp. Jeg har bodd i utlandet ganske mange år og opplevd hvor vanvittig mye tregere en del hverdagslogistikk går når du må håndtere sjekker og hvor det var nesten ubeskrivelig vanskelig å få en bankkonto og mye sånt. Ligger Norge foran når det gjelder bank og tjenester?

LE: På en god del ting hvertfall når jeg var i BSK. Når jeg reiste ut i verden så vant vi priser for beste infrastruktur, beste samarbeid og sånt. Vi er jo norske da, så vi har dårlig selvtillit og litt sånn duknakka. Vi trodde ikke helt på det, men på veldig mange områder så har vi ligget godt an. På 60-tallet så hadde vi kanskje 7-800 banker i Norge og vi hadde kanskje 2 millioner bankkunder eller noe sånt, det er åpenbart man ikke klarer å bygge ut full infrastruktur på egenhånd da sånn som man kan gjøre i andre store land. Så samarbeid har liksom vært en del av den måten å binde sammen Norge på og bank for bank, lokalbank for lokalbank i det ganske land da. I utlandet så har du kanskje hatt litt mer klubber av store banker hvor banksjefer møtes og røyker sigar og dytta ut de små på et vis.

SS: Og alle har sin infrastruktur og tror det er viktigst å holde det kjært.

LE: Det er ganske interessant da, en av de tinga vi jobba veldig mye med da jeg satt i betalingsinfrastruktur var å se hvordan vi kan tilrettelegge for å åpne for tredjeparter. Og ikke da på grunn av PSD2 sa vi måtte, men på grunn at man trodde at det var lurt for å få tilgang på innovasjon. Jeg tror den norske måten i forhold til å tenke samarbeid og åpenhet på har vært viktig for at vi har klart å bli såpass bra. Så kan du si at kanskje nå så forvitra det litt for nå har det blitt store aktører i Norge også. Hadde vi klart å etablere en felles infrastruktur i dag med DNB og Sparebank1 og sånt, kanskje ikke, men nå har vi den og vi har en arv å bygge fremskritt på da. Jeg tror at Norge ligger godt an av to grunner. Det ene er vi har en felles melding vei, noe som heter Baltus 2.0, også har vi en felles ID infrastruktur som heter bankID. De to tinga er ganske unikt i resten av verden. Også prøver EU å lage det, USA holder på å lage det, men Norge har hatt det i mange, mange år.

SS: Jeg vil spørre deg om hvordan man får det til? Fordi det er veldig mange aktører, både i Norge og andre steder som snakker om hvor viktig det er å lage plattformer for digitalt samarbeid. Hvor du skal dele data på riktig måte og du skal nesten gjøre det lett for folk å lage unike tjenester, men på toppen av et felles jernbanenett. Men hvem finansierer det og hvordan klarer man å få folk til å samle seg? Hvordan det gikk det seg til?

LE: Man var veldig heldig og hadde noen kloke folk. I tillegg så var man nødt til å samarbeide.

SS: Men hvem finansierte det og hvem ville det?

LE: Det er bankene som har finansiert det.

SS: Men hvem samla dem?

LE: Det var bankene. Det var noen kloke banksjefer for lenge siden som var der.

SS: Det er dugnad igjen altså.

LE: Ja, så du har liksom hatt det. Det er grådigheten som driver egentlig samarbeidet uansett hvordan man vrir og vender på det, så skal man jo tjene penger da. Så hvis jeg skal gi deg noen penger for å hjelpe meg med noe så tenker jeg at jeg skal få mere penger tilbake igjen og sånn. Jeg tror i Norge, små aktører, komplekst land og langstrakt og alt det der, så var det at vi skulle putte penger i potten sammen og at ledningsnettet var felles på et vis, det var en no brainer. Jeg håper fortsatt at infrastruktur er til selvkost og bare som en plattform hvor alle får tilgang, men i oppstarten av det så var det nok på grunn av at man måtte. Ingen kunne klare å lage en god nok løsning selv.

SS: Men nå er du litt sånn norsk og duknakket. For å være helt ærlig, dere har fått til noe helt fantastisk og jeg tror idéen som du utrykte så nydelig for meg med “Norge som testlab”. Altså, Norge som et sted hvor du får til den type løsninger, plattformløsninger først i verden. Det er ganske sterkt og skarpt altså.

LE: Jeg har kjempe troa på det. Jeg synes det er noen argumenter for det. Det ene er digital modenhet og at vi har den utgjøringsbiten. Vi har bankID som gjør at alle kan bli autentisert på samme plattform.

SS: Jeg tror at vi igjen i Norge tar den som en selvfølge som at vi tar alt som en selvfølge.

LE: Jeg er helt enig.

SS: Og glemmer at da det er et helt utrolig viktig samfunns instrument.

LE: 100 prosent enig. Igjen, de tingene som jeg jobba med når vi satt i fellesskapet, altså ta samhandling mellom bankene, Altinn og Skatteetaten for å se på hvordan du kan få annen type informasjon til å flyte. F.eks i lånesøknad og du skal hente i selvangivelse og lønn og trekkoppgaver. Enten så må du laste det ned og legge det inn og sende det inn, også må man punche det og punchefeil og sånn. Eller så kan du gi et samtykke, autentisert med bankID også bare henta det logisk ned. Alle tjener på det, no hassle. Det er klart den måten å samarbeide mellom meg som innbygger, en bank, offentlig sektor og sånt noe, i veldig mange andre land vil det være helt uhørt. Helt ulogisk. Men vi har digital modenhet, vi har tillit mellom myndighet, innbygger og næringslivet og sånn, også har vi også da noen byggeklosser på plass som er sinnsyk smake. BankID er en og Altinn er en annen.

SS: Du nevnte for meg en av dine favoritt eksempel. Det er Aera. Kan du si litt om hva det er?

LE: Aera ble egentlig laget til som et motsvar til Vipps. Når Vipps var på det høyeste og mørkeste og skulle inn i butikken og overføre transaksjoner til mastercard og visa, så samla retailerne seg og sa “ah, vi trenger en motkraft til dette”. Nå har jo Aera utvikla seg kanskje mer til å bli en som potensielt kan løse en ID problematikk.

SS: Hva gjør den?

LE: Selskaper Aera er laget av Coop Norgesgruppen og det skal da være en som skal eie point of sale. Altså, det transaksjons punktet i butikken.

SS: Hva betyr det? Når du går med kortet ditt..?

LE: Med kortet ditt, med mobiltelefonen din.

SS: Men så skal de finne på andre løsninger?

LE: Ja.

SS: For alle butikker?

LE: Ja.

SS: Litt Amazon go på norsk?

LE: Potensiale ligger der at det kan bli det videre. Spesielt hvis de får til et perfekt samarbeid med Vipps hvor da bankene kommer inn og har en del av det, retailere har en annen og de klarer å spille hverandre gode, så er det et spennende konsept. I en den andre sammenhenger så ser man at begge parter ønsker å eie alt og det er som regel ikke smart. Retailerne blir ikke flink på bank og betaling, og bankene blir ikke flinke på retail og da er det bedre å samarbeide. I Norge så burde det være grunnlag for samarbeid for det er det vi har holdt på med siden dugnaden ble oppfunnet.

SS: Åpenhet og fellesskap.

LE: Og dugnadsarbeid da.

SS: Du hadde et godt eksempel. Man snakker mye om sosial kapital i Norge og det er da tillit. Man tror at det dreier seg om trepartssamarbeid og tariffavtaler og sånn. Jeg tror det dreier seg om disse tingene som du snakker om. At vi har klart å samle oss på så mange plattformer før og stoler på hverandre og sørger for at vi lager ordentlig konkurransedyktig plattform. Også får vi konkurrere med hverandre etterpå.

LE: Jeg må si at en av tingene som er utrolig viktig for meg nå, nå er jeg jo ute av betalings fellesskapet da, men en av tingene som er utrolig viktig for meg er at ingen begynner å bygge infrastrukturer de skal bruke til å konkurrere på eller stenge ute andre eller lage prismekanismer hvor noe blir forfordelt.

SS: Må vi regulere det veldig spesielt da?

LE: Nei, jeg tror at den måten man har regulert det gjennom prismekanismer og alle tingene som har ligget i BITS og finans Norge tror jeg er litt forbi. Jeg tror man er nødt til å finne en annen måte å gjøre det på. Sannsynligvis mer myndighetsstyrt.

SS: I forhold til eierskap av data og måten de brukes på og hvem som klarer å tjene penger på dem?

LE: Ja, og hvor mye det koster for å sende en transaksjon som liten aktør i forhold til meg som stor aktør. Hvis du får et handikap så er det feige lag i utgangspunktet og da får du det ikke til å fly for det er ikke sikkert jeg har den smarteste idéen selv om jeg akkurat nå har den beste transaksjons flowen.

SS: Vi må beholde mangfold på perspektiver ellers så går det dårlig med innovasjon. Jeg synes du er utrolig spennende og allikevel har du ikke fortalt oss hva du egentlig gjør i PWC. Hva gjør en partner for digital trust?

LE: I PWC så holder jeg på med litt forskjellige ting, men jeg driver å bygger på cybersecurity og personverntjenester. Jeg har to ting som jeg har som mine fagspesialiteter. Det er personvern, så er det betaling. Før 2015 så var det nørde stuff deluxe. Ingen andre av dem som er interesserte i betaling og personvern var interessert i betaling og personvern. Men nå så har det blitt poppis og det bruker jeg mye tid på, også jobbe opp mot et lederperspektiv da. Også står vi foran en gigantisk digital revolusjon i revisjonsbransjen også. Hele vår forretningsmodell er perfekt posisjonert for disrupsjon og det jobber jeg mye med. Også har jeg fintech rådgivningen.

SS: Revisjonsbransjen, man tenker på en mann med monokkel nesten.

LE: Telle bilag, gjøre masse manuelt arbeid.

SS: Sette kommafeil.

LE: Ja.

SS: Hvordan kan det endres? Er det ikke det som er jobben eller hva er jobben?

LE: Regnskapsbransjen er i gigantisk endring nå. All regnskapsinformasjon blir digitalt tilgjengelig. Det vil si at det er veldig godt tilrettelagt for å ta i bruk dataanalyser, verktøy og mer regelverks baserte beslutninger. Dette er supert standardiserte greier. Hele den modellen som vi har hatt, lite endringer, veldig mye manuelt arbeid, veldig mye unge folk som kommer inn og plukker bilag og en del sånne ting. Det er godt egna for endringer. Vi er på data analytics, robotisering, kunstig intelligens. Det er den biten. På fintech siden så jobber jeg mer med de aktørene som er i Norge spesielt, men jeg jobber fortsatt med infrastruktur. Spørsmål, hvordan er det man skal utvikle fremtidens infrastruktur, jobber med intro(?) konsepter, altså hvordan kan du vippse eller svisje eller hvordan kan du klare å håndtere ting på tvers av grenser og sånt noe. Der jobber vi for forskjellige type kunder i forskjellige typer prosesser.

SS: Det er en kjempeviktig jobb og jeg skulle ønske flere av de som faktisk har den type ansvar har de samfunns nervene som du har. Fordi problemet er veldig ofte at teknologene skjønner ikke at det er de som nå skrur sammen neste generasjon samfunn.

LE: Jeg er helt enig i det. Jeg synes at teknologi er interessant og det er mye av de tinga som er teknologisk mulig å løse og sånn. Men hvilket samfunn er det vi ønsker å ha? Hvilken forretningsmodeller er det vi ønsker å tillate for personverns siden f.eks? Hvordan er det vi ønsker at ting skal prises? Hvor skjult eller hvor åpent skal det være? Det synes jeg er kjempe viktige problemstillinger å grave i da. Det andre er litt retninga vår. Jeg er veldig opptatt av at vi skal ha en del autonomi i den norske betalingsinfrastrukturen. Jeg liker bankaksept, jeg liker Vipps, jeg liker Aera, jeg liker norsk avregnings greier og sånt noe for jeg tror at vi har en måte å jobbe på, så hvis vi klarer å utnytte det perfekt så er den eksporterbar eller den har muligheter å tilgjengeliggjøre for eksterne aktører for å teste ut nye, altså som en innovasjonslab eller som en hub. Jeg er veldig opptatt av at det ikke bare er det tøffeste brukergrensesnittet eller den biten som ligger på toppen, men at tingene henger sammen under.

SS: Det er bare leppestift, det er faktisk ordentlig muskeltrening også.

LE: Også er det samfunnet som vi ønsker å leve i.

SS: Hva ønsker du at folk skal huske fra samtalen vår?

LE: Hvis det er en ting så er det det vi har i Norge på samarbeid er jævlig bra. Det tror jeg vi skal hegne om og fortsette med

SS: Og en viktig del av fremtidens innovasjon motor også.

LE: Ja, det tror jeg. Og at vi har en plass i dette. Det er ikke bare å legge seg over og si “nei, Google er mye flinkere enn oss” eller “Apple er flinkere enn også. Nå bare gir vi opp også finner vi på noe annet”. Jeg tror vi skal ha større selvtillit for hva vi kan få til i Norge.

SS: Halleluja sier jeg. Tusen takk, Lars Erik Fjørtoft, at du var med oss og lærte oss om digital tillit og fintech.

LE: Takk.

SS: Takk til dere som lyttet.


Hvem er du, og hvordan ble du interessert i fintech?

Partner i PwC og leder for våre «digital trust»-tjenester. Jeg har alltid vært interessert i teknologi og forandringer. Interessen min for Fintech vokste for alvor frem da jeg var sjef i bankenes standardiserings-kontor (BSK nå BITS).

Hva gjør dere på jobben?

Vi bistår ulike kunder med samhandling, forstå forretningsmodeller, strategisk posisjonering m.m.

Hva er de viktigste konseptene i fintech?

Jeg er mest fascinert av det som skjer innen betaling og ID. Jeg synes det er supert at det nå samarbeides mer enn tidligere og at vi starter å se utenfor landegrensene.

Hvorfor er det spennende?

Jeg tror veldig på Norge, spesielt som tillits-hub og mulighet til å ta posisjon som «testlab» for nye løsninger.

Hva synes du er de mest interessante kontroverser?

Hvordan norske myndigheter har blitt fanget i limbus mellom tidligere selvregulering og dagens EU-regulering, uten at de har klart å finne en ny offensiv posisjon for seg selv.

Ditt eget selvlaget beste eksempel på fintech?

- Ansvarlig for prosjekter som etablering av ny modell for digital samhandling mellom banker og andre/tredjeparter (baltus 2.0)

- Vært driver for etablering av digital samhandling mellom det offentlige og finansnæringen

- Eier av et prosjekt for ny modell for eFaktura

- Involvert i diskusjoner om fornying av norsk betalings-infrastruktur

Dine andre favoritt-eksempler på fintech internasjonalt og nasjonalt?

AliBaba, VIPPS og Aera.

Hva slags mental modell bruker du for å forklare hvordan det funker?

Enkelt, effektivt og fikser smerte .

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?

Jeg er enormt fascinert over samarbeids-kulturen vi har/har hatt innen finansiell infrastruktur og hvordan denne nå også utvides til å omfatte nye aktører (FinTech’s) og sektorer (offentlig spesielt). Vi samarbeidet lenge før det ble «pop» fordi vi måtte og fordi at dugnad og samarbeid er en del av den norske måten. Tenk hvor fantastisk BankID er og har vært som tillitsplattform mellom aktører og samfunnet.

Et favoritt blockchain sitat?

Egentlig ikke. Er mest spent på om det blir det vi håper. Mitt inntrykk er at mange av ekspertene egentlig er flinkest til å snakke om mulighetene til litt mindre flinke folk på konferanser, dvs. fremfor å revolusjonere forretningsmodeller og tillitskonsepter.

Et fintech faktum folk bør huske?

På betalingsfronten så må det være at innovasjon i kunde-grensesnittet og nye tjenester må samspille med infrastrukturen under for å kunne fly.

Lars Erik Fjørtoft
Head of digital trust
PWC
CASE ID: C0090
TEMA: SECTOR RELATED INNOVATION
DATE : 181102
DURATION : 17 min
YOU WILL LØRN ABOUT:
Fintech
Finansiell infrastruktur
Plattform
QUOTE
"Vi samarbeidet lenge før det ble «pop» fordi vi måtte og fordi dugnad og samarbeid er en del av den norske måten. Tenk hvor fantastisk bankID er og har vært som tillitsplattform mellom aktører og samfunnet."
More Cases in topic of SECTOR RELATED INNOVATION
#C0029
SECTOR RELATED INNOVATION
Enorme muligheter med bioøkonomi

Marius Øgaard

Founder

The Life Science Cluster

#C0028
SECTOR RELATED INNOVATION
Hvordan kan naturlige proteiner i kroppen bli til «supermedisin»?

Simone Mester

PhD stipendiat

UiO

#C0027
SECTOR RELATED INNOVATION
Hva er greia med BioTech og krill i Antarktis?

Lotte M. B. Skolem

Director Prod & Tech

Aker Biomarine