LØRN case C0091 -
LØRN. ENTERPRISE

Waseem Rashid

Head of Platforms

DNB

Plattform som forretningsmodell

I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med Head of Platforms hos DNB, Wasim Rashid, om plattform-økonomien. Gjennom podcasten diskuterer Silvija og Wasim det å ha plattform som forretningsmodell, og hva det vil si i praksis. Wasim gir også eksempler fra sin erfaring i DNB, om hvordan man lager gode plattformer.
LØRN case C0091 -
LØRN. ENTERPRISE

Waseem Rashid

Head of Platforms

DNB

Plattform som forretningsmodell

I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med Head of Platforms hos DNB, Wasim Rashid, om plattform-økonomien. Gjennom podcasten diskuterer Silvija og Wasim det å ha plattform som forretningsmodell, og hva det vil si i praksis. Wasim gir også eksempler fra sin erfaring i DNB, om hvordan man lager gode plattformer.
Facebook
Twitter
LinkedIn
Email

23 min

Choose your preferred format

SS: Hei og velkommen til Lørn. Mitt navn er Silvija Seres og tema i dag er fintech. Gjesten min er Waseem Rashid som er the head of platforms i DNB ASA, plattformkongen til DNB. Velkommen.

WR: Takk.

SS: Jeg har hørt så mye bra om deg så nå gleder jeg meg til å høre hva gjør en plattformkonge.

WR: Det er en interessant tematikk å jobbe med. Det som er mitt ansvar i DNB er å tenke ut hvordan DNB kan i fremtiden endre sitt eksisterende forretningsmodell til å bli en forretningsmodell som er basert på det man da definerer som plattform økonomien.

SS: Så når Rune Bjerke sier at DNB går fra å være et finansielt selskap til et softwareselskap så er det noe den gata der?

WR: Blant annet elementer av det er i den samme gaten.

SS: Forklar oss litt. Hva er en plattform økonomi?

WR: Jeg skulle gjerne hatt noe å tegne med for det er litt enklere å forklare, men jeg skal forsøke å tegne i lufta og gjøre det så visuelt som mulig. Men sånn supert enkelt forklart så dreier plattform økonomi seg om at man har brukere på den ene siden og man har noen tilbydere på den andre siden. Man skaper en interaksjon mellom disse to partene. Hvis man nå ser Vipps som et eksempel på dette så er Vipps en god plattform som skaper en relasjon og interaksjon mellom to personer sånn at vi kan sende pengetransaksjoner mellom seg.

SS: Det er rett og slett møteplasser, digitale møteplasser som kan være mot sluttkunder, men det kan også være mellom bedrifter?

WR: Det kan være mot kunde mot kunde, men det kan være kunde mot bedrifter eller det kan være at bedrifter opererer som mellommenn. At de skaper en interaksjon mellom en kunde, en bedrift og en kunde.

SS: Hvordan lager man en god plattform? Hvordan blir man den foretrukne møteplassen da?

WR: Det å bli den foretrukne møteplassen er vel kanskje det største dilemma som bankene nå står ovenfor og det er delen av den oppgaven som jeg nå skal forsøke å kartlegge for DNB. Det å bli kanskje den foretrukne møteplassen krever nok at man har, kall det for de kontekstene tilstede som gjør at en bruker ønsker å bruke din tjeneste. Hvis da konteksten ikke er tilstede så må man lete etter andre samarbeidspartnere som kan bidra til at den konteksten blir skapt.

SS: Med kontekst så mener du alle de deltakerne i den transaksjonen eller hva? ¨

WR: En kontekst kan være et fysisk produkt, det kan være et digital produkt eller digital tjeneste.

SS: Kan du fortelle litt om deg selv? Du heter Waseem og du høres norskere enn norsk ut og superkul. Hvem er du og hvor kommer du fra?

WR: Bakgrunn, født og ikke oppvokst i Pakistan for veldig mange år siden.

SS: Ikke så mange år siden.

WR: Ganske mange år siden. Jeg har bodd nå i Norge i 46 år og jeg er 47 år gammel. Så flyttet med familie til Norge før jeg kunne gå, var ca. 7-8 mnd gammel. Vokste opp i Oslo. Har studert økonomi fra BI. Kom tidlig i arbeid i Schibsted systemet og Aftenposten var et av de første selskapene som jeg tok del i.

SS: Betalingsløsninger?

WR: Mer opptatt av finansøkonomi på det tidspunktet, også etterhvert så begynte jeg å høre i 1996-1997 om noe som het internett og begynte å interessere meg litt for det. Derfra fremover så ble det en ganske formidabel reise. Fikk jobbet litt i kulissene når Schibsted startet sitt første internettselskap som het Schibsted nett og da satt jeg på økonomisiden. Deretter så var jeg også med på fin-reisen hvor da papirannonsene begynte å flytte seg over på digitalt medium. Det siste jeg gjorde i Schibsted før jeg forlot det konsernet var å lansere deres innlogging og betalingsløsning og bygde da plattformen.

SS: Bygget, altså du koda noe?

WR: Kodet ikke, men konseptuelt. Dikterte og konseptuelt var med på å beskrive hvordan plattformen skulle fungere.

SS: Så kult. Jeg tror at fremtiden kommer til å være ledet av folk som har sånn blandet bakgrunn som deg og meg. Teknologer som lærer seg finans og etterhvert bryr seg om politikk eller

økonomer som finner ut at dette må jeg mene noe om hvordan det skal skrus sammen også.

WR: Jeg har basert min egen filosofi og bakgrunn basert på t-lederskap(?) heter det vel på fagspråket. Det å tenke mest mulig bredde, hoppe litt fra industri til industri. Har vært innom medieindustrien og kjenner den veldig godt. Jobbet 3 år i Telia og kjenner telekom-industrien. Nå er bank den neste. Jeg er ikke en banker, jeg kan egentlig ingenting om bank. Tenker at breddekunnskapen er superviktig i fremtiden, men man må likevel søke etter å bli spesialist innenfor et spesifikt området. For meg så har nok de siste 5-6 årene dreid seg nettopp rundt det å tenke plattform økonomi som dybden.

SS: Plattform Økonomi. Jeg spurte deg om hva du synes er det viktigste konseptene i fintech. Da nevner PSD2, supersexy forkortelse. Hvorfor synes det er viktig og hva har det med plattform økonomi å gjøre?

WR: Jeg vil snu litt på ordet, så skal jeg se om vi kan få det til å bli et slagord. La oss heller begynne å kalle det for techfin.

SS: Ikke fintech, men techfin. Hvorfor?

WR: I utgangspunktet så er det egentlig teknologiselskaper med interesse for bank og finans som beveger seg i den retningen. Det er ikke bankene som har startet først med teknologien, men vi tar gjerne lærdom av det vi nå kaller som fintech-selskaper. Det viktigste konseptet når man spør om hva som kommer til å være det mest banebrytende innenfor fintech, det har nå gjennom et betalings direktiv fra EU kommet opp noe som heter PSD2 som veldig enkelt forklart sier jeg som kunde av en bank kan selv velge hvem jeg ønsker å dele min data med. Det er nettopp den kapabiliteten som da fintech-selskapene kommer til å utnytte mye til å skape nye tjenester. Altså, basert på min transaksjonshistorikk eller hvordan jeg har foretatt betalinger i en bank. Den innsikten er gull verdt til å tenke ut nye konsepter og nye idéer.

SS: Man sitter ikke lenger på absolutt all transaksjonsinformasjon selv, men man gjør det mulig for andre å være betalingsformidler.

WR: Nettopp.

SS: Da kan mange nye selskaper komme inn og leke.

WR: Ja, og først innenfor betalingsformidling, men sitter man på innsikten om all min transaksjonshistorikk så kan man også klekke ut andre interessante tjenester over tid.

SS: Kan du gi oss noen eksempler på de nye tjenestene som kommer opp?

WR: Det er en tanke som har slått meg i hodet og den er muligens litt far fetched, men hvis man tenker på måten min livsforsikring i dag blir beregnet på så er den basert på litt gammeldags algoritmer og modell å tenke ut livsforsikring på. Men antall ganger jeg besøker McDonalds er en kanskje bedre indikator på hvordan min helsetilstand ligger an.

SS: Særlig nå når du etterhvert kan gå med duppeditter som måler ganske mye forskjellig.

WR: Nettopp.

SS: Du mener at det kan være et eksempel på de nye, mer effektive tjenestene?

WR: Det er et eksempel på et mye mer effektiv tjeneste. At man bruker personopplysninger til å skape mer relevant og mer konseptuelle tjenester som er mye mer personalisert enn det man kanskje opplever som dagens tjenester. At man har tenkt ut en tanke på at det er disse segmentene menneskene tilhører i, men å gå bort ifra det og tenke mer på at fremtiden vil dreie seg mye mer om noe som er individualisert og personalisert.

SS: Vi snakker om know your customer veldig mye i forskjellige banker, men det gjør vi mest for å bevise at vi skjønner at de ikke er kjeltringer. Men i utgangspunktet så tror jeg det er den viktigste forretningsdrivende fremover. Det å virkelig forstå en person og klare å nå dem på en presis og vennlig måte.

WR: Det har jeg sagt i snart 5 år. At identitet og profilen til en person er den viktigste enableren til å skape nye forretningsmodeller. Men jeg tror bankene sånn sett har på en måte et fortrinn på at vi er begge opp under prinsippet om at vi har tillit opp mot våre kunder. Altså, vi er tillit leverandører til at vi håndtere en kunde, en brukers data på en korekt på, finansdata.Vi kan brukte nettopp det samme tillitsapparatet til å kunne håndtere andre slags personopplysninger rundt en bruker.

SS: Det er ikke bare personopplysningene man legger igjen. Facebook klarer å profilere folk ekstremt presist nå. Bedre enn profesjonelle psykologer og det gjør de på basis av ting hvor vi ikke alltid er ærlig om oss selv heller. Så ser de litt på dynamikken og mønsteret og sånn, men folk er ganske mye mer ærlige når du bruker pengene sine enn når de legger ut feriebildene av seg selv på Facebook. Jeg tenker at måten bankene kunne profilert er oss, det må være mye mer presist og ærlig enn i sosiale medier.

WR: Det er ikke noe tvil om det. Det er nettopp den type tematikk som vi faktisk nå diskuterer på høyt nivå i DNB. Måten jeg har forsøkt å forklare nettopp det bildet på er at Facebook og Google, jeg kan faktisk manipulere meg selv på sosiale medier. Disse behaviour dataene som Facebook, Google og disse selskapene sitter på er personaliserte…

SS: Det er de bildene du ønsker å legge igjen.

WR: Nettopp. Mens i bank og transaksjonene vi sitter på er faktisk fakta. De er ikke manipulerbare. Min barndoms historikk befinner seg hos min bank aktør. Altså, de vet hvilken livssyklusfase jeg har vært i. Hva slags mat jeg spiser, hvilken biler jeg har kjøpt.

SS: Hvor impulsiv du er.

WR: Ja, så man kan skape en enda bedre profil enn hva de andre sosiale selskapene kan gjøre. Det er det jeg tror er litt av årsaken til hvorfor nettopp nå om både Facebook, Amazon forsøker

å gjøre et inngrep inn mot finans. Det er ikke fordi de er super interessert i å tilby lån til sine kunder, men de er interessert i transaksjonsdataene og transaksjonshistorikken.

SS: Jeg spurte deg hvem du liker internasjonalt og i Norge. I Norge nevner du Vipps og Aprila. Aprila må du fortelle oss litt om på familie basis. Også må du fortelle oss om WeChat. Jeg vet ikke hva de er engang, de er the everything company.

WR: De er alt.

SS: Altså Vipps har vi andre kilder fra, men Aprila har vi gått glipp av kilden til foreløpig.

WR: Jeg følte meg ikke programforpliktet til å si litt om Aprila, men jeg tenkte likevel at det er interessant å ta opp det. Jeg er imponert over deres hastighet.

SS: Hvem er Aprila og hva gjør de?

WR: Aprila har satt opp en bank for SME-segmentet som betyr small, medium enterprises. De har klart å foreta den reisen i relativt kort tid.

SS: Hvorfor er det annerledes å være bank for små bedrifter enn å være bank for private personer eller store bedrifter?

WR: Enklere produktsammensetning er vel det enkleste svaret jeg kan gi på det. Det er et nisjeprodukt. Også synes jeg det er morsomt å nevne Aprila for jeg så at Israr Khan skulle være med på samme podcast som jeg skulle og Israr er da min svoger og det gjorde det litt morsomt å nevne de som en av mindre favoritt eksempler.

SS: Jeg har hørt mye bra om dem, men det er hastigheten i deres vekst som er interessant?

WR: Jeg er veldig imponert over deres hastighet til at de har klart å stabilisere seg og få opp et nisjeprodukt på markedet i løpet av 6-7 måneder hvis jeg ikke husker feil.

SS: De er norske.

WR: De er norske.

SS: Og målet er Skandinavia eller mer globalt?

WR: Det svaret må Israr få lov til å svare på.

SS: Kan du fortelle oss litt om Wechat? Hvorfor er de spennende?

WR: Det som jeg synes Wechat har gjort veldig bra er at de har klart å fjerne nesten ethvert element av selve betalingstransaksjonen bort fra måten de kommuniserer med sine brukere på.

SS: Bare for våre lyttere. Det er en kinesisk, jeg vet ikke hva jeg skal kalle dem for, et sosialt medieselskap som er type Facebook og Amazon under ett, pluss litt til.

WR: Veldig enkelt forklart så er Wechat alt. De håndterer alt fra kommunikasjon fra to personer til at jeg kan spasere forbi en kino, også vil Wechat sende meg en melding nesten helt ut av det blå på hvilken filmer som går på kinoen ved at jeg bare passerer forbi kinosalen. Der kan jeg se på alle filmer som går der og klikke på hvilken film jeg ønsker å se, også er hele betalingstransaksjonen skjult. Det er bakenforliggende, også har jeg da booket billetter og kan bare gå ned og sette med og se på filmen. De gjør handlingen rundt selve betalingstransaksjonen sømløst, mer rettet opp mot det mønsteret som en bruker måtte ha. Det tankesettet synes jeg er super interessant.

SS: The everything company.

WR: Ja.

SS: De kan mye om folk, de.

WR: De kan ekstremt mye om mennesker. TIlsvarende litt som Alipay. Alipay har etablert sitt eget social score. Altså, siden det ikke fantes et kreditt scoringssystem på mennesker i Kina så har de skapt sin egen sosial score.

SS: Det er interessant for da kan de bestemme hvor grei du er og om du fortjener lånet og studieplass og sånt.

WR: Ja.

SS: De bestemmer reglene for når du er grei og ikke.

WR: De styrer dette nesten på vegne av den kinesiske stat.

SS: Når man kombinerer dette med at Kina har ganske store ambisjoner på AI, altså ikke mindre enn å være verdensledende på AI. Det satset ordentlig bra rundt data og AI.

WR: Både Wechat og Alipay er som sagt igjen den definisjonen, det er teknologiselskapet med ekstremt stor tyngde på data og innsikt hvor de da bruker de datastrømmene og datakildene de har. Kall det for sensorer til å skape best mulig opplevelse og brukerinteraksjon opp mot sine kunder.

SS: Hva ville du anbefalt folk å lese hvis de skal lære seg litt mer?

WR: Jeg ville ha startet med det som skapte revolusjonen. Det jeg kaller for min egen bibel, det er en bok som heter “Platform revolution” .

SS: “Bin das kapital”, vokste opp i Jugoslavia.

WR: Nettopp. Det er en bok med ganske konkrete, enkle eksempler forteller nettopp mekanismene rundt den eksepsjonelle veksten og hvordan data og interaksjon er med på å skape nesten all slags ny teknologi som vi kjenner til. Selv fintech eller techfin passer inn som et godt eksempel rundt plattform revolusjonen.

SS: Veldig kult. Plattform revolusjon folkens. Last den ned fra nærmeste Amazon-vindu. Hvis folk skal huske en ting fra samtalen vår?

WR: Man kan gjerne bli dratt med på alle nye tjenester og produkter som måtte komme fra fintech-selskaper, men tenk igjennom på hva de bruker dine data til og hvordan disse dataene ivaretas.

SS: Og hva de kan brukes til i fremtiden.

WR: Hva de kan brukes til i fremtiden eller hvordan de kan misbrukes i fremtiden. Det er kanskje et av de viktigste poengene mine.

SS: Hvis du kunne gjøre akkurat hva du ville med DNB eller en annen stor bank som plattformkonge, hva er din våte drøm om 5 år?

WR: Min drøm er at man kan klare å levere banktjenester som sømløse tjenester som er integrerbare hvor som helst.

SS: Hva betyr sømløse tjenester?

WR: At de skal være i den interaksjonen hvor man føler at det er korrekt.

SS: At man ikke lurer på hvorfor jeg ble spurt om dette og sånn?

WR: Ja. Mer i retning at jeg søker ikke lån for å søke lån. Det er den kontekstuelle handlingen som er interessant. Jeg søker lån fordi jeg har en drøm om å kjøpe bolig.

SS: Da trenger du kanskje barneforsikring også eller sånne type ting.

WR: At tjenesten er pakketert i det øyeblikket jeg er på vei til å kjøpe noe eller jeg har en drøm om å skaffe meg en bil eller et hus. At den finansielle transaksjonen er en integrert del av det. Det er en del og den andre delen er at jeg håper at bankene kan gi meg enda større innsikt om livet mitt i en tidslinje. Både at jeg dra den tidslinjen tilbake og se på hva var det jeg egentlig foretok meg når jeg var i New York og pakketere det budskapet på penger brukt på hotell, penger brukt på mat også kan jeg dra den samme grafen litt fram i tid og gi med prediksjon på hvordan er det jeg kan forbedre min private økonomi eller hvordan jeg kan sette opp en drøm om hvordan jeg skal kjøpe mitt neste hus. Ikke bare stoppe ved prediksjonen, men også faktisk tilrettelegge for selve handlingen.

SS: Gjøre deg til en bedre versjon til deg selv eller?

WR: Skape min digital twin rett og slett i en bank verden.

SS: Kjempe Interessant og lærerikt. Tusen takk for at du tok deg tid til å lære oss om plattformer og finans og den nye digitale verden som både banker og andre institusjoner innenfor finans lever i, Waseem Rashid.

WR: Takk.


Hvem er du, og hvordan ble du interessert i fintech?

Mitt navn er Wasim. Jeg har hatt en interesse for Fintech siden jeg begynte i Schibsted og jobbet med deres betalingsløsning.

Hva gjør dere på jobben?

Jeg jobber med å tenke ut en plattform-strategi for DNB.

Hva er de viktigste konseptene i fintech?

PSD2 (ny betalingsdirektiv) gjør det mulig at kunder av en eksisterende bank kan velge å dele sine data med andre selskaper, for eksempel Fintech. Samt at fintech-selskapene kan lage løsninger som er mer kundenære enn tradisjonelle banker.

Hvorfor er det spennende?

Det skaper en del muligheter for Fintech selskaper, men åpner også opp for at vi som en bank kan tenke radikalt annerledes.

Hva synes du er de mest interessante kontroverser?

At fintechs kommer til å ta over bankenes rolle, og at blockchain kommer til løse nesten alle problemer.

Ditt eget selvlaget beste eksempel på fintech?

Å gjøre finansielle- og banktjenester mest mulig sømløse i allerede eksisterende handlinger.

Dine andre favoritteksempler på fintech internasjonalt og nasjonalt?

Mint, Moven, Alipay og WeChat, og i Norge både Vipps og Aprilla Bank.

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?

Vår allerede etablerte bankinfrastruktur, tillit mot våre kunder, samt bruk av kundedatabase med respekt.

Et favoritt blockchain sitat?

Det kommer til å revolusjonere alt.

Et fintech faktum folk bør huske?

Mer enn halvparten av bankene i verden har funnet partnerskap i Fintechs.

Waseem Rashid
Head of Platforms
DNB
CASE ID: C0091
TEMA: SECTOR RELATED INNOVATION
DATE : 181102
DURATION : 23 min
YOU WILL LØRN ABOUT:
Forretningsmodeller
FinTech
Betalingsløsning
QUOTE
"Det å lage den foretrukne plattformen og møteplassen er kanskje det største dilemma bankene står overfor i dag."
More Cases in topic of SECTOR RELATED INNOVATION
#C0026
SECTOR RELATED INNOVATION
Verdens mest avanserte bioraffineri

Oskar Bengtsson

Forsker

Borregaard

#C0025
SECTOR RELATED INNOVATION
Biosement

Anja Røyne

Forsker

UiO, BioZEment 2.0

#C0024
SECTOR RELATED INNOVATION
Bærekraft og samarbeid som vekstformel

Morten Isaksen

CEO

Bio-me