LØRN case C0093 -
LØRN. ENTERPRISE

Cathrine Morch

Konsulent

Multiconsult

3D-print i byggebransjen

I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med teknologileder i Multiconsult, Cathrine Mørch. Cathrine beskriver seg selv som en av få i byggebransjen som aldri tenker innenfor boksen. Gjennom 3D-print får hun og Multiconsult muligheten til å skape en fremtid som ingen kan forestille seg. I episoden kan du høre mer om hvordan 3D-printing kan være med på å skape en ny byggebransje ved å lage de utroligste formene og samtidig gi mindre materialavfall, samt om hvordan Multiconsult 3D-printet takkonstruksjonen på domkirka i Oslo.
LØRN case C0093 -
LØRN. ENTERPRISE

Cathrine Morch

Konsulent

Multiconsult

3D-print i byggebransjen

I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med teknologileder i Multiconsult, Cathrine Mørch. Cathrine beskriver seg selv som en av få i byggebransjen som aldri tenker innenfor boksen. Gjennom 3D-print får hun og Multiconsult muligheten til å skape en fremtid som ingen kan forestille seg. I episoden kan du høre mer om hvordan 3D-printing kan være med på å skape en ny byggebransje ved å lage de utroligste formene og samtidig gi mindre materialavfall, samt om hvordan Multiconsult 3D-printet takkonstruksjonen på domkirka i Oslo.
Facebook
Twitter
LinkedIn
Email

16 min

Choose your preferred format

Velkommen til Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn, med Silvija Seres, Sunniva Rose og venner.

SS: Hei og velkommen til Lørn, dagens tema er 3D-print. Jeg er Silvija Seres og med meg har jeg Cathrine Mørch, teknologileder fra Multiconsult.

Velkommen Cathrine.

CM: Tusen takk.

SS: Vi skal snakke om hva 3D-printing er for noe og hvordan vi bruker det både i Norge og internasjonalt. Før vi gjør det, kan du fortelle bitte litt om deg selv?

CM: Ja, jeg heter Cathrine Mørch og jobber i et selskap som heter Multiconsult, det er en rådende ingeniørbedrift.

SS: Det høres veldig vanskelig ut, hva betyr det?

CM: Det er veldig vanskelig. Det betyr egentlig at vi er med å bygger fremtidens Norge, med det mener jeg at vi designer og rådgir ulike kunder om hvordan ting skal være og hvordan det skal være for mennesker å bevege seg rundt i ulike bygg og anlegg innenfor vårt geografiske området, som er i hovedsak Norge.

SS: Så dere planlegger og bygger de store bygningene i det offentlige?

CM: Ja, vi planlegger det og så er det entreprenørene som bygger det.

SS: Hva er det kuleste dere har bygget?

CM: Akkurat nå synes jeg - kanskje litt kontroversielt, men jeg synes Munch museet blir veldig stilig og Deichmanske blir utrolig flott.

SS: Er det bare flott og stort, eller er det vanskelig også? Er det noe helt nytt dere må gjøre i sånne bygg?

CM: I forhold til å bygge i Bjørvika så er det utrolig vanskelig og krevende. Det er et åsted for gammel sagmugg fabrikk, som gjør at grunnforholdene er ekstremt vanskelige. Om du hadde hatt med deg AR utstyr og sett på hvordan det ser ut under bakken der så er det en regnskog av perler ned til fjell.

SS: Det rører på seg?

CM: Ikke nå, men det ville gjort det om vi ikke hadde tenkt oss godt om.

SS: Og så skal det være store bygg, og det er noe nytt med måten det konstrueres på? Er det supervanskelig arkitektur, eller er det same old?

CM: Det er vanskelig og krevende. Fasaden på Munch har blitt gjort på en helt spesiell måte - det er et selskap der noen bygger det som heter Høyden som er veldig spennende, som består av mange fjellklatrere som trener og jobber i Romsdalen og Romsdalsalpene for å kunne feste fasaden på Munch museet, det er utrolig morsomt.

SS: Hva er det som skal være på fasaden?

CM: Jeg kjenner ikke til detaljene.

SS: Er det materialene?

CM: Det er materialer som selvfølgelig da skal ivareta kunsten for solinnstråling og det som er av påkjenning.

SS: Er du en sånn NTNU-jente?

CM: Kunne vært, jeg er jo fra Trondheim! Derfor valgte jeg å studere på universitetet på Ås, så jeg er byggingeinør fra Ås.

SS: Fra Ås? Er ikke det sånn by, dyr og planter og sånt?

CM: Jo, det kan du si. Jeg har gått trekonstruksjoner.

SS: Så spennende, så du kan bygge kjempestore ting i tre?

CM: Det var i alle fall ambisjonen min da jeg studerte, men har aldri jobbet med det i ettertid. Det har tatt helt av i de siste årene innenfor det også, så det kan jo hende det blir.

SS: Det bygges noe på Hamar, som vist nokk er verdens eller Norges største?

CM: Helt riktig, ja de sier det – verdens høyeste.

SS: Trekonstruksjon?

CM: Trekonstruksjon ja, grunnen til at det er krevende er både på tyngden – fordi man er avhengig av en viss tyngde for at et bygg skal være stabilt, og tre er et lett materiale. Det andre forholdet som gjør det vanskelig å bygge i høyden er brannkrav blant annet, det er ikke bare, bare – det er noe vi må tenke oss om.

SS: Men du, vi skal snakke om 3D-printing, det høres veldig fancy ut men det er liksom motsatte av det å bygge med tre?

CM: Helt riktig.

SS: Hva er 3D-printing, hvordan forklarer du det til en som bare hører på deg og ikke kan se deg? Du kan ikke bruke hendene nå.

CM: 3D-printing for meg handler om å bygge noe lag på lag, jeg pleier å si at det ser ut som du froster noe på pepperkaken og du legger på den hvite melisen lag å lag.

SS: Det kan være litt forskjellig, seigmenn og sånt på toppen?

CM: Det kan man sikkert også etter hvert!

SS: Hva er det guggen du printer med?

CM: Det kan være alt mulig rart, det er det som er så fint med materialteknologi – det blir bare flere og flere materialer det går an å printe. For oss i byggebransjen så er det veldig viktig siden vi er opptatt av byggekvalitet og at det skal tåle en viss belastning for at det skal bli stående i 50 – 100 år.

SS: Så det kan være 10 – 50 tusenvis av supertynne lag?

CM: Ja.

SS: Det kan være metall og plast, eller er det stort sett plast?

CM: Det kan være både metall og plast, og det kan være andre komposittmaterialer.

SS: Hva betyr komposittmateriale?

CM: Sammensatte materialer.

SS: Ting man lager selv?

CM: Ja, knust støv, stein og plast, ting man kan gjøre i kombinasjon også for å oppnå ulike egenskaper ved et materiale.

SS: Så det er på en måte en liten robot som tyter ut denne guggen?

CM: Nettopp, den trenger ikke å være så rent liten heller, om vi skal bruke den i byggebransjen så må den ikke være bare en liten robot – da tror jeg den må ha en viss størrelse.

SS: Så du kan bygge alt fra mikro ting til broer?

CM: Ja. I dag er det sånn at de fleste som tenker 3D-printing, tenker en liten 3D-printer som står på et bord.

SS: Jeg tenker sorte Darth Vader figurer i plast.

CM: Ja, nettopp, eller plastdeksel til mobil eller ting. Når jeg tenker 3D-printing innenfor byggebransjen så spenner det fra muttere og skruer du kan printe hjemme som man ellers ville kjøpt på Maxbo, til printing av små eksemplarer av bygg for å diskutere solinnstråling og byutvikling, til hus og broer.

SS: Hvordan forteller du til denne print-roboten hva den skal printe, hvordan det skal se ut?

CM: 3D-printing - for at det skal bli en sukses innenfor byggebransjen så er det sånn at vi må jobbe med noe som heter bygningsinformasjonsmodellering, det betyr at vi jobber i 3D.

SS: Det betyr at det ikke er et flatt papir, men det går i høyden?

CM: Nettopp, som da også inneholder informasjon i elementene. Da kan den informasjonen gå på materialkvalitet, det kan gå på fremdriftsnorm og ting bygges i rekkefølge for at det skal være mulig å bygge det.

SS: Hvor lenge det må tørke og sånt?

CM: Hvor lenge det må tørke, og andre ting.

SS: Så er det koordinater som sier hvor stort og bredt og sånt?

CM: Ja, det er utrolig viktig for oss i byggebransjen at vi forholder oss til koordinater og hvor vi er i verden, der handler det både om å få det i riktig størrelse, men også i forhold til kravene vi har i reguleringsplaner og nabogrenser osv.

SS: Det er ikke sånn at man må flytte på det etterpå

CM: Det er vanskelig å flytte et bygg når det først er bygd, det koster masse - det går an, men det er veldig kostbart.

SS: Jeg har lenge tenkt på 3D-printing som noe som er gøy, og kanskje også spennende i forhold til prototyping, når man skal lage en ting for å finne ut om det funker og hvordan det ser ut. Men, at det ikke er mulig å gjøre i stor skala og det er for dyrt? Er det noe som er i bevegelse, eller hva er det som gjør det dyrt?

CM: Jeg vil tro det. Jeg vil anta at det er fordi vi ikke har industrialisert det godt nokk enda, det er nokk andre i podcasten som kommer etter meg som vil kunne svare bedre på akkurat det spørsmålet. I forhold til mine prosjekt, så er de av stor skala og de er ikke repetitive, det vil bare være ét Munch museum, som gjør at det er vanskelig å få kostnaden ned.

SS: Hvordan ville du brukt det, for eksempel i forbindelse med det prosjektet?

CM: Munch er allerede i forhold til Multiconsult i en slags ferdigstillelse og så er det fortsatt litt byggearbeid på byggeplass. Jeg tenker at om man kobler Big data, Cloud, 3D-printing, bygningsinformasjonsmodellering og parametrisk design så kan vi få ned også materialbruken, som gjør at byggebransjen også kan gå ned i CO2 avtrykk ved å minimere avtrykk og waste. Om vi tenker oss broer i fremtiden som er koblet med Cloud og store data krefter.

SS: Cloud, ikke vanlige skyer men data skyer.

CM: Dataskyer ja, nettopp. Da kanskje vi får sagt at vi skal ha noen regler for den og den broen, at regelen skal være at det skal brukes så lite materialbruk som mulig, det skal være så kort spenn som mulig og vi skal ha så lite sement som mulig, slik at de kompinentene som har størst CO2 avfall eller miljøpåvirkning, ønsker vi å si til vår computer at «vi ønsker at du skal prøve finne optimale løsninger i forhold til den og den regelen» Da tror jeg med dagens fagverksbruer og dagens betongbruer at designet kommer til å se helt annerledes ut, som gjør at vi må ha helt andre måter å få bygge det på en byggeplass. Det vil ikke være mulig med dagens tradisjonelle konstruksjonsmetoder, å få det bygd i henhold til de kravene vi setter.

SS: Jeg har prøvd å se litt på disse videoene, man lærer alt i dag fra Youtube på 3 minutter. Det som fascinerte meg, en ting er det pedagogiske rundt prototyping og det å kunne leke med noe sammen for å finne ut om vi liker det, og snakke om det. Det andre var også evnen til å lage helt nye ting på nye måter, når jeg så noen av disse byggene som er 3D-printet og broene, minner det meg mest om Gaudi og denne organiske arkitekturen han laget. Jeg tenker, herre min gud, stakkars bygningsingeniører i fremtiden, alt man har lært om vinkler og trykk blir feil.

CM: Det er helt riktig, hvis man ser på den broen - som er helt magisk å se på, fra Nederland så ser det mer ut som kunst. Nå vet jeg ikke hvilken type design de har brukt, men jeg vil anta at verden vil se mer ut som i Avatar og Starwars i framtiden hvis man kobler 3D-printing med mer datakraft og parametrisk design. For å få ned materialbruken og for å få de sterkeste organiske strukturene. Det er en grunn til at bruer i gamledager var buet, det er fordi en bue er det sterkeste vi har og da er det rart at vi har kommet opp med denne firkantede fagverksbroen. Nå snakker jeg alle byggeingeniører midt imot men jeg er ikke fremmed for at om 50 år vil vi leve i en mer, kall det organisk design, når vi går og kjører rundt på bruer rundt i verden.

SS: Vi har snakket om hvorfor dette er spennende og jeg er veldig fascinert. Jeg har hørt alt fra at man kan 3D-printe kroppsdeler etterhvert, 3D-printe personalisert medisin – koker sammen en pille som er perfekt for deg på kjøkkenbenken, til bruer og rakettdeler, fint å ha på Mars når det er langt til verkstedet og sånt.

Men de største kontroversene da? Man kan 3D-printe geværbiter, hvem sin skyld er det når det eksploderer på feil tidspunkt?

CM: Det er et ansvar vi som ingeniører har, tenker jeg. Når vi designer ting og for så vidt også de som lager 3D-printere må tenke gjennom det juridiske ved slike kontroverser.

Det var en gang jeg skulle prøve å være morsom på en sommerfest i et tidligere firma, jeg printet en 100 lapp og da var det et rødt lys som blinket på den printeren og sa at det ikke er lov til å printe 100 lapper i Norge.

SS: Noen har tenkt på det allerede.

CM: Ja, noen har tenkt på det. Kanskje det er det som kommer til å skje i fremtiden, hvis 3D-printeren oppdager at her er det noen som prøver å gjøre noe muffins med våpendel eller andre ting så vil det være sånn at den sier nei takk, det vil jeg ikke være med på.

SS: Litt interessant problemstilling i forhold til ansvarsfordeling også, er det den som har laget printeren, den som har laget inputfilene, den som har vært dum nokk til å begynne å bruke det, eller den som har laget guggen?

CM: Ingen tvil om at det kommer til å være en stor risiko der. Nå tenker jeg i forhold til bruer igjen for å ha et enkelt eksempel. Hvem er det som kontrollerer, når og når vi skal gjøre vedlikehold, hva skal vi se på, det vil ikke være noen naturlig sveisepunkt eller bolter. Det må være helt andre metoder og mekanismer når vi gjør gjennomganger og vedlikeholds-gjennomganger på den type ting. For så vidt også i forhold til kvalitetssikring når vi designer, gjennom bygging og vedlikeholdsfasen. Så det er masse jobb som må gjøres før vi er der.

SS: En ting til jeg vil høre med deg om, i utgangspunktet så er det et ikke-hyggelig tema å snakke om jobbene som forsvinner, det blir litt mindre å gjøre for noen snekkere og sveisere. Men, det kommer nye jobber, og hva er de nye og spennende jobbene her?

CM: Jeg er av den personen som er teknologi-optimist, så jeg tenker at om ikke vi gjør dette i Multiconsult, så er det noen andre som gjør det. Da er vårt forretningsgrunnlag borte og da er det vertfall vanskelig å få gjort noe.

Men jeg tenker at vertfall de jobbene vi gjør i Multiconsult så er det mye som skjer i digitaliserings- hypen, mye av det repetitive og det som er kjedelig vil forsvinne, og det er bare fint fordi da kan vi bruke arbeidskraft på det som er mer kreativt, som folk synes er morsomt. Så jeg er egentlig ikke så veldig redd for det. Akkurat for 3D-print så vil jeg tro at på byggeplass, kanskje det er de mer utfordrende oppgavene, printe ting som er vanskelig å komme til som blir printet, former som er vanskelig å få til på en annen måte.

SS: Det som var umulig før.

CM: Nettopp, kanskje bare ting vi aldri har gjort før, derfor er det ingen som mister jobbene sine på grunn av det, fordi det er ingen som har gjort det før.

SS: Cathrine, vi må nærme oss slutten.

To ting jeg vil at du skal svare på. Det ene er, hvis folk skal lære seg mer om 3D – hvor ville du sendt dem? Det andre er, hvis vi skal huske én ting fra vår samtale - hva ville du valgt?

CM: På det første, hvor de kan lære mer er jeg helt enig med deg Silvija - Youtube er verdens beste læringskanal, så absolutt der. Da vil jeg si 3D-print, innenfor 3D så handler det om litt hva du ønsker å lære om, utrolig – vertfall i byggebransjen så er det bygg-tech, det er den kloke teknologi og det er konferanser annen hver dag, så det er bare å delta der.

Om det er noe jeg vil at folk skal sitte igjen med etter denne samtalen så er det bare at byggebransjen er et spennende sted, det skjer masse og det har et ufortjent traurig rykte, vi jeg påstå.

SS: Når vi ser hva dere bygger så vil jeg ikke si det altså, det er kjempespennende ting som foregår.

CM: Vi har snakket om det før, vi må bli flinkere til å fortelle historiene til byggene rundt oss fordi det er utrolig mye spennende, og flinke folk som jobber der.

SS: Ja, veldig flott! Cathrine Mørch tusen takk for at du var med oss her i Lørn, og for at du lærte oss om 3D-printing.

CM: Tusen takk.

SS: Og, tusen takk til dere som lyttet.

Du har lyttet til en podcast fra Lørn.Tech – en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Følg oss i sosiale medier og på våre nettsider Lørn.Tech

 

 

 

 

Hvem er du, og hvordan ble du interessert i 3D-print?

Jeg er Cathrine. «Ung», interessert i teknologi, dame med to barn. En av få i byggebransjen som aldri tenker innenfor boksen. Jeg nekter å gjøre en repetitiv oppgave mer enn to ganger – da må det finnes en bedre løsning. Jeg ble interessert i 3D-print fordi jeg tror det er en av flere teknologier som virkelig kan være med på å skape nye muligheter for fremtiden. 3D-print vil gjøre det mulig å lage rare former, gi mindre materialavfall, og gjøre det mulig med bygg og anlegg i områder vi kanskje ikke trodde det var mulig å bygge noe.

Hva gjør dere på jobben?

Vi sitter stort sett på rumpa, foran 1–2 skjermer og trykker på tastaturet. Men skjermene gir oss enorme muligheter til å skape en fremtid som ingen kan forestille seg – selv ikke de som sitter foran skjermene.

Hva er de viktigste konseptene i 3D-print?

Mulighetene til å minimere materialavfall, bruke helt nye, miljøvennlige materialer og selvfølgelig HMS-aspektet og effektivitet.

Hvorfor er det så spennende?

Fordi byggebransjen står for 40 % av alt forbruk, tenk om vi kunne fjernet 2 % av dette, det ville gitt en enorm innvirkning på miljøet generelt. Noen kan sikkert regne på hvor mange flyturer det vil tilsvare.

Ditt beste eksempel på hva du har laget med 3D-print?

Takkonstruksjonen på domkirka i Oslo.

Har du andre gode eksempler på 3D-print internasjonalt og nasjonalt?

Jeg må innrømme at jeg syns broene som er printet i Nederland er hakket mer spennende enn noe annet.

Hva slags mental modell bruker du for å forklare hvordan det funker?

Tenk frosting på pepperkaka!

Er det noe vi gjør i Norge som er unikt?

Lite foreløpig, men jeg tror vi har gode muligheter ved at stemningen i byggebransjen er så god, og at vi er villige til å dele tanker og ideer på tvers av aktører og bransjer. Sharing is caring.

Cathrine Morch
Konsulent
Multiconsult
CASE ID: C0093
TEMA: ENABLING AND DISRUPTIVE TECH
DATE : 181109
DURATION : 16 min
YOU WILL LØRN ABOUT:
3D-print
Byggebransjen
QUOTE
"Byggebransjen står for 40% av alt forbruk. 3D-print gir nye muligheter til å minimere avfall og bruke helt nye og miljøvennlige materialer."
More Cases in topic of ENABLING AND DISRUPTIVE TECH
#C0371
ENABLING AND DISRUPTIVE TECH
Fremtiden er elektrisk

Havard Devold

Teknologidirektør

ABB

#C0002
ENABLING AND DISRUPTIVE TECH
VR som medisin

Anne Lise Waal

CEO/CTO

Attensi

#C0001
ENABLING AND DISRUPTIVE TECH
Hva er greia med VR?

Silvija Seres

Lørnere

LØRN.TECH