Velkommen til Lørn.Tech – en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres, Sunniva Rose og venner.  

Kristine Eilertsen: Hei, dette er Lørn. Jeg er Kristine Eilertsen, dagens tema er 3D-printing og med meg for å lære oss om dette er Ola Kyrkjebø som er Mechanical Design Engineer fra HY5. Velkommen. 

Ola Kyrkjebø: Takk. 

Kristine: Så hyggelig at du kunne være her og lære oss mer om 3D-printing. Før vi skal snakke om HY5 og hvordan dere har revolusjonert protesebransjen, hvis vi kan si det. 

Ola: Ja, vi har i alle fall kommet med et nytt konsept på en håndprotese. Så det kan man si. 

Kristine: Ja, så før vi hører mer om det vil vi vite hvem du er og hva din inngang til dette er. 

Ola: Jeg er utdannet maskiningeniør og har alltid vært veldig interessert i maskiner, dupeditter, gravemaskiner fra ung alder. Gjennom studiene innså jeg at 3D-printer, plastprinter er en veldig fin måte å kunne få deler raskt ut. I og med at jeg ikke har en praktisk bakgrunn. 

Kristine: Hva betyr det å få deler raskt ut?

Ola: Det betyr at jeg kan i et modelleringsprogram tegne hva enn jeg vil og kjøre igjennom et Software, trykke start og så vil denne maskinen printe ut hva enn det skulle være. 

Kristine: Er formålet da en prototype eller tenker du reell produksjon?

Ola: Det kan være alt fra enkle tester til produksjon av deler til, ja det kommer an på print volum, men du har muligheten til å lage noe hjemme på en plastmaskin. Eller gå til noen som har større, dyrere metallprint og få det i ordentlig kvalitet også. For min del bruker jeg det mye til personlige prosjekter hjemme. 

Kristine: Hva slags prosjekter er det?

Ola: For eksempel har jeg et brilleetui jeg har printet og er kjempe fornøyd med som jeg bruker daglig. Med en gang det er ødelagt trykker jeg på print så har jeg et nytt. 

Kristine: Så kvaliteten er ikke helt topp om du må printe det daglig. 

Ola: Nei, ikke daglig. Men ja, for eksempel hyllefester til hjørner. Man kan tegne det selv, trykke på print og så har man det man trenger og man slipper å kjøpe det. Det liker jeg godt, at det er mitt eget og jeg som har laget det. 

Kristine: Det høres veldig spennende ut. I HY5 har dere gjort business ut av 3D-printing. Kan du fortelle litt om hva dere gjør?

Ola: HY5 har et mål om å gi mobilitet til verden, ikke bare i den vestlige verden. Vårt langsiktige mål er dette. 

Kristine: Hva betyr å gi mobilitet?

Ola: Det betyr at personer som mangler en hånd, fordi det er hender vi driver med nå, kan ha muligheten til å få et hjelpemiddel som en hånd i deres hverdag. Det er relativt dyre produkter der ute, og det er mange mennesker i mindre industrialiserte land som er i en ulykke, blir født uten arm som går igjennom hele livet uten et hjelpemiddel. 

Kristine: Hva er forskjellen på den håndprotesen som dere har laget og en «vanlig» håndprotese?

Ola: Vi har en hydraulisk håndprotese. 

Kristine: Hva er hydraulisk?

Ola: Det betyr at du har olje som dytter på stempler i en gravmaskin for å kunne styre hånda opp og ned. Vi har da i vår hånd printet en del som gjør at man ikke har masse slanger og koblinger, men alle oljekanalene er integrert i en del av hånden. Så for å få dette på det lille nivået som vi jobber med, og det å bare kunne kvitte seg med slanger og koblinger, så har vi heller bare lagd masse tuneller i en del. 

Kristine: Så hva skiller produksjonsmetoden når man bruker 3D-printing for å lage en håndprotese. Hvordan funker det egentlig, prøv å gi oss et bilde som vi som ikke er ingeniører kan forstå. 

Ola: Hvordan 3D-printing funker. Den enkleste måten å forklare det på er om man ser på en vanlig printer, hvis du tenker at det kommer skrift ut, så vil printeren suge arket inn igjen og printe en gang til. Da vil du se at teksten bare blir høyrere og høyere. Du printer egentlig opp i luften i 3 dimensjoner. Det er det som er den enkleste måten å forklare på.

Kristine: Det er denne teknologien som har muliggjort denne formen for håndprotese?

Ola: For oss, ja. Det har vært avgjørende for å kunne få alle kanaler til ventilene våre for å kunne i det hele tatt ha muligheten til å få oljen innenfor det lille området vi har. 

Kristine: Jeg sier en «sånn type håndprotese», og de som lytter ser jo selvfølgelig ikke det, men du har en sånn selv. 

Ola: Jeg har det. 

Kristine: Kan du fortelle litt mer om hvordan det faktisk funker og hva det har betydd for deg?

Ola: Det er egentlig to trykknapper opp og ned som gjør at hånda går opp og ned, en Myo Sensor. Så det er sånn den funker for meg, jeg trykker egentlig bare på knappen. Med HY5en så legger fingrene seg rundt objektet den møter også, som da gir en mulighet til å gripe ting på en fastere måte, den former seg etter objektet. 

Kristine: Jeg har sett videoer hvor det skal være mulig med håndprotese hvor det plutselig skal være mulig å drikke vin ut av flotte krystallglass, noe som tidligere jeg har forstått har vært ganske krevende. 

Ola: Jeg synes jo fortsatt det er vanskelig, for jeg ville brukt min høyre hånd på å gjøre det til vanlig. Men har du to proteser så er det det du må bruke, og da vil man finne en måte å løse det problemet på. Jeg har jo levd hele livet med protese og kan egentlig ikke tenke meg en dag uten. Jeg klarer å gjøre alt det jeg vil, ser ingen hindring i noe som helst, og det er fordi jeg har hatt en protese som jeg har lært å bruke. Jeg har hatt muligheten til å ha protese. 

Kristine: For det er mye av grunntanken som jeg har forstått det, at man ønsker å spre dette ut til de som ikke har muligheten slik systemet er i dag. Hva tenker dere der?

Ola: Vår ambisjon er å få utviklet teknologi som vi kan gjøre enklere og gjøre det sånn at hele verden kan få tilgang, at det er billig nok og bra nok til at alle kan bruke det. Om det er en enkel hånd eller avansert hånd det vil tiden vise, men det gjør produksjon lettere hvis vi kan printe noe her i Norge kan vi også printe noe andre steder i verden. 

Kristine: Betyr det at iv kan se for oss at dere sender designskisser til for eksempel krigsrammede områder og så kan man bare printe ut på en lokal 3D-printer. 

Ola: I teorien ja. Men vi det må nok jobbes mere med for å forenkle hele prosessen. Men det er helt klart det vi vil på sikt. Vi printer en i Norge, så kan vi ha en kontakt der nede som kan lage akkurat det samme uten at vi for eksempel vi må shippe hender. 

Kristine: Hvor langt unna er vi det?

Ola: Hvis vi tenker på HY5 sin del så er det nok noen år til vi er der. Men det er det langsiktige målet vårt. Definitivt. 

Kristine: Jeg hører at det snakkes om 3D-print av menneskelige organer og så videre. Kunne det vært mulig da å få en sånn håndprotese som faktisk er laget av biologisk materiale?

Ola: Materialutviklingen på proteser pushes stadig vekk, og det finnes jo bio-printere som printer biologisk materiale. Det hadde vært utrolig kult hvis du kunne fått din egen hud på protesen. Jeg vet ikke om noen proteser som har det i dag, men jeg tror folk som i utgangspunktet har protese og ikke vil vise at de har det, de ville gått for det, definitivt. 

Kristine: Når vi snakker om muligheten til å printe biologisk materiale, er det noen kontroverser du ser, eller er det andre områder innenfor 3D-printing som kan være kontroversielt? 

Ola: Om vi snakker om organer for eksempel, så har du de som har råd til å bytte ut alle organer som i prinsippet vil leve evig. Det er jo en skummel tanke at da får du en elite som kan være på jorda, mens vi andre som ikke har råd ikke vil ha den samme muligheten. 

Kristine: Så det er ikke en teknologi som du tenker vil bli så demokratisk at det vil bli mulig for alle å få tilgang til?

Ola: I dag så er jo 3D-pritning, altså plast-print er blitt et allemannseie. Du kan kjøpe den en printer og lage deler til prosjekter i plast, om det er hender eller andre ting som skal hjelpe noen man lager, eller om det bare er rent designmessig. Det er allemannseie, men når du kommer til industrielle maskiner, altså metall printere er fortsatt en kostbar maskin i innkjøp. Men vi ser jo da at de blir mindre og mindre, billigere og billigere. Prisen på material har droppa mange prosent bare de siste årene. Så vi ser jo at jo fler som bruker det jo mer oppmerksomhet rundt 3D-pritning blir det. 

Kristine: Og når vi har gode eksempler som HY5, det setter jo Norge på kartet. Er det andre gode eksempler du kjenner til på 3D-print?

Ola: Jeg jobber med håndproteser, så synes jeg det er utrolig kult å se vanlige folk som får barn for eksempel, som kjøper en printer og lager et eller annet som hjelper dem i hverdagen. For eksempel ortose til oppstramming. 

Kristine: Hva er det?

Ola: Nå er ikke jeg medisinsk personell, men for eksempel hvis du tråkker feil med foten så kan du printe en såle som hjelper dem i hverdagen med en enkel print.  

Kristine: Det er noe man kan gjøre hjemme med sin plastprinter?

Ola: Absolutt, det er egentlig bare fantasien som begrenser. Du må se det for deg, du må klare å modellere det eller få noen til å gjøre det, og så er det egentlig å trykke start, prøve, og se hvordan printen går. Et annet eksempel på industri i Norge så er det jo Norsk Titan. 

Kristine: Hva gjør de?

Ola: De printer deler til flyindustrien. De printer ganske grovt, så maskinerer de rundt denne delen etterpå. 

Kristine: Hva lager de? Deler til fly?

Ola: De lager printeren til flydel produksjon, men de har også utviklet et spesielt material. De har forløst en kode der så de kan printe en legering der som er kjempe bra. 

Kristine: Hva betyr det for flybransjen?

Ola: Det betyr at de sparer materialer.

Kristine: Så det er rett og slett mer miljøvennlig. 

Ola: Akkurat. Produksjonsprosessen er tidsbesparende tror jeg også, fordi du maskinerer mindre. 

Kristine: Og det handler jo om at du bare bruker det materiale du faktisk skal.

Ola:  Ja, istedenfor å kaste vekk 90% så bruker man 90%. Det synes jeg er utrolig kult. 

Kristine: Hvis du skulle si noe til lytteren som synes 3D-printing er spennende, hva vil du anbefale å se og lese for å forstå mer om hva dette faktisk innebærer. 

Ola: Det kommer an på interessen. Tenker man hjemmeprint er YouTube gull. 

Kristine: Får du tips til brilleetuier eller design?

Ola: For eksempel, ja. Det er kanaler som på en måte hjelper deg for læring som også går på veldig avansert print-teknikk, hvordan du skal orientere delen for å kunne bygge uten overheng. Det er en gullgruve på nettet.

Kristine: Så da er det YouTube som er den beste kanalen, både for å forstå teknologien men ikke minst også hvordan du skal lage ting du drømmer om hjemme. 

Ola: Det er veldig visuelt også. Da kan de at det faktisk funker, de klarer det så hvorfor skal ikke du klare det også. Ellers er det en Norsk side som selger filament og printere som heter 3Dnett. De hjelper deg gjerne med oppsett og alt mulig. Så hvis du har tenkt at du trenger en 3d printer burde man absolutt sjekke det ut, for det er en god investering for å utfolde seg kreativt også. 

Kristine: Det er et veldig godt tips. Hvis du ønsker at lytteren skal sitte igjen med ett punkt fra vår samtale, hva skal det være?

Ola: At 3D-printing er for alle, og alle kan i dag ha muligheten til å lage noe, skape noe uavhengig av hvilken bransje det er. Hvis du har et lite kreativt behov så er 3D-printing er kjempe god start. Det er et verktøy som man egentlig kan lage alt med, uten å ha fagbrev eller være superhandy. 

Kristine: Veldig bra. Tusen takk OK for at du tok deg tid til å lære oss om 3D-printing og ikke minst vise oss det inspirerende arbeidet som HY5 gjør. Og tusen takk til deg som lyttet. 

Du har lyttet til en podcast fra Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Følg oss i sosiale medier og på våre nettsider Lørn.tech.