LØRN case C0098 -
LØRN. RESEARCH

Hans Gerhard Meier

Prof

Arkitekthøyskolen i Oslo

Kreative løsninger med 3D-print

I denne episoden av #LØRN snakker Kristine Eilertsen med lærer ved Arkitektur- og Designerhøgskolen, Hans Gerhard Meier. Hans Gerhard har over 20 års erfaring med digitale produksjoner, og 10 år med undervisning på fag- og høyskolenivå. På workshopen «Smogdog» ved AHO utdanner han neste generasjons designere. I episoden kan du høre om hvordan man anvender 3D-printing i designarbeid, samt hvordan de har brukt frossen hundeavføring og 3D-print til å lage en egen skrifttype – «ShitFace».
LØRN case C0098 -
LØRN. RESEARCH

Hans Gerhard Meier

Prof

Arkitekthøyskolen i Oslo

Kreative løsninger med 3D-print

I denne episoden av #LØRN snakker Kristine Eilertsen med lærer ved Arkitektur- og Designerhøgskolen, Hans Gerhard Meier. Hans Gerhard har over 20 års erfaring med digitale produksjoner, og 10 år med undervisning på fag- og høyskolenivå. På workshopen «Smogdog» ved AHO utdanner han neste generasjons designere. I episoden kan du høre om hvordan man anvender 3D-printing i designarbeid, samt hvordan de har brukt frossen hundeavføring og 3D-print til å lage en egen skrifttype – «ShitFace».
Facebook
Twitter
LinkedIn
Email

18 min

Choose your preferred format

Velkommen til Lørn.Tech – en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres, Sunniva Rose og venner.



KE: Hei dette er Lørn. Jeg er Kristine Eilertsen, dagens tema er 3D-printing og med meg for å lære oss om dette er Hans Gerhard Meier som er universitetslektor, eller lærer på Arkitektur og Designhøyskolen. Velkommen.

HM: Takk.

KE: I dag skal vi snakke om 3D-printing men før vi går inn på det og hvordan dere bruker det i designarbeidet, kan du fortelle litt om hvem du er og hvorfor du er så interessert i 3D-print.

HM: Ja, hvor lang tid har vi nå? Det der er et utfordrende spørsmål fordi jeg synes veldig mye er gøy å holde på med. Undervisningen på Arkitektur og Designhøyskolen er en stillingsprosent på 30-40%.

KE: Ja, for du kaller deg selv maker, lærer og skrotnisse.

HM: Maker synes jeg ikke vi har et bra nok ord for i Norge ennå. Maker-begrepet og bevegelsen kommer fra USA og handler om det å bygge og lage ting.

KE: Hva er spesielt med maker begrepet da?

HM: Jeg tror hoved tingen der er den kulturen rundt deling. Altså folk bygger og lager ting og så er de utrolig opptatt og flinke til å dele kunnskapen sin. Det finnes tusenvis av videoer på YouTube og det finnes nettsider hvor folk legger ut instruksjoner. Egentlig deler man både for å gjøre det tilgjengelig men også aller helst for å gjøre tingene man har laget enda bedre, man får jo innspill også på ting man har laget.

KE: Hvordan henger dette sammen med 3D-printing?

HM: Det tror jeg er en liten forlengelse av å se potensiale i noe. Altså fra å ha det veldig fysisk hvor du har bygget noe i tre eller metall, så kommer det en ny teknologi hvor du nærmest gir fra deg tegningene til datamaskinen, og så er det en maskin eller en robot som bygger dette for deg.

KE: Hvordan funker det egentlig, for de som lytter og ikke vet hva 3D-printing er. Hvordan vil du forklare det på en enkel måte?

HM: Min måte å gjøre det enkelt og å forklare 3D-printing, det er litt som å bruke en limpistol med presisjonen til en robot. Det handler om at man legger et lag med plastikk på ofte på en plexiglassplate.

KE: For det er plastikk det handler om?

HM: Nei, det er det ikke men det er fortsatt hovedmateriale. Det er printere nå som kan printe i metall, en kollega av meg på Arkitektur og Designhøyskolen, William som i fjor printet et pepperkakehus.

KE: Var det enklere enn å bake det?

HM: Nei, det skal jeg love deg. Han dokumenterte den prosessen og jeg tror det var ved det 12 forsøket at det kom et. Han bygget en stavkirke i pepperkakedeig.

KE: Så det ble finere kanskje, enn det man ville klart på egenhånd?

HM: Det ble det, men veien dit var ganske kronglete. Det han brukte da det var en keramikk 3D-printer, så den var egentlig tilegnet leire. Han byttet altså ut leire med pepperkakedeig.

KE: Når man snakker om 3D-printing, spesielt knyttet til design og bygg at det gir en rekke andre muligheter til mer science fiction-type design. Man snakker om denne broen i Nederland som

er så fancy. Er det på en måte en inngang som dere bruker på Arkitektur og Designhøyskolen, at det er et verktøy for å få ut potensiale i design?

HM: Ja, jeg opplever kanskje at inngangen til det blir, fordi det er såpass nytt, så opplever jeg det som en åpen teknologi. Det er spennende å prøve ut ting som kanskje ikke er mulig i tradisjonell byggteknikk. Der er det også en mulighet for veldig mange fler å lage ganske avanserte ting ned på et detaljnivå som er ganske heftig.

KE: Hva tenker du når du sier at mange fler kan lage ting som er avansert, har du et eksempel?

HM: Jeg tenker at jeg er et godt eksempel.

KE: Du har jo med deg masse stæsj, det ser dessverre ikke lytteren, men la oss se på hva du har med.

HM: For min del har det vært en reise. Jeg kommer fra en bakgrunn som er veldig tradisjonell grafisk design og illustrasjon for mange år siden. Ut ifra det har jeg gått via motion design, altså animasjonsfilm, så har det vært interaksjonsdesign og den opplevelsen av muligheter der. Så har det nå blitt en naturlig overgang til det tredimensjonale, men da først igjennom det mer tradisjonelle med tre og metall. Så nå de siste tre-fire årene så har 3D-printing blitt en ny åpenbaring.

KE: En åpenbaring, det er et stort ord. Hva legger du i det?

HM: Jeg tror bare at for det første skjer utviklingen utrolig raskt. En av de som var her tidligere nevnte det at patentene forsvant, og det gjorde at veldig mange fler fikk tilgang til å utvikle teknologien videre og demokratisere den, og lage verktøy og printere som var ned i 3000 til 5000 kroners klassen og oppover. Den tilgjengeliggjøringen gjør at mange fler bruker disse printerne til andre ting.

KE: Hva kan jeg printe på printeren min hjemme til 3000 kroner?

HM: Det er veldig mye Yodaer som blir printet rundt omkring, altså sånne småfigurer.

KE: Hva skal man med dem?

HM: De skal man ha stående på hylla si for å vise at man er Star Wars fan. Det er utrolig, og jeg tenker det første man gjør er å printe rare tulle ting, men så tror jeg folk etterhvert ser mulighetene både i sånn som jeg er opptatt av, for eksempel reparasjon. Jeg snakket med en i går som hadde en ødelagt røykvarsler fordi det var en liten bryter som hadde brukket. Da så han med en gang det potensiale, at isteden for å bytte ut hele røykvarsleren så kunne man bare bytte ut den knappen. Han med litt CAD eller 3D-tegneprogram kunnskap kunne lett tegne denne.

KE: Det er nøkkelen der, at du må være i stand til å bruke et sånt verktøy.

HM: Det finnes to innganger, det ene er at du kan ta det helt fra start, du har en ide om hva du vil lage, du tegner det og printer det. Den andre varianten er at du nå på nettet finner folk som har lastet opp 3D-filen så den er tilgjengelig. Det eneste du gjør da er å laste ned 3D-filen og sende den til 3D-printeren. Du har da ikke selv tegnet noe, du har bare tatt en fil og sendt den til printeren.

KE: I et design-perspektiv er jo det også litt problematisk kanskje? Med tanke på opphavsrett og hvem som eier designet.

HM: Det er det. Det er noe av det som er utfordrende, at det helt klart er firmaer der som sikkert er nervøse og beskyttende i forhold til sitt design. Det synes jeg er helt på sin plass at det må utfordres fordi der blir vi gitt muligheten til å forbedre både produkter og reparere produkter.

KE: Jeg må bare fortelle om et morsomt eksempel du nevnte til meg tidligere med tannkrem. Det er ikke å reparere et produkt, men det er vel å reparere noe som du tenker ikke fungerer.

HM: Ja, altså reparere en tankegang kanskje. Jeg hørte på en podcast for et par år siden hvor de bare i praten kom opp med et eksempel på hvordan tannpasta bransjen hadde blitt konfrontert av en kar som hadde en ide om at de kunne tjene dobbelt så mye på tannpastaen sin. Dette ble de så klart veldig nysgjerrige på og han ville ikke fortelle fordi han visste at med en gang han sa det ville de gjøre det, og han ville ikke få noen igjen for det. Han klarte på et vis å overbevise dem om at han hadde en løsning og han fikk tilslutt pengene og fortalte løsningen. Den var bare å gjøre åpningen på tuben dobbelt så stor. Det ville si at folk forbruker dobbelt så mye, eller kanskje mer tannpasta og omsetningen ville øke.

KE: Da er det store spørsmålet, hva har dette med 3D-printing å gjøre?

HM: Dette synes jeg provoserer noe helt vanvittig, at profitt går foran mye annet.

KE: Kanskje det kan ha en funksjon på tannhelsen, ikke vet jeg.

HM: Det måtte jeg først gå inn å sjekke. For et voksent menneske så er mengden tannpasta man trenger ned på en ertestørrelse. Mer enn det trenger man ikke, og selv uten tannpasta er det viktigste å pusse, selv med kun vann funker det kjempe bra. Så det var det første, det neste jeg sjekket hva jeg kunne gjøre der, og da var for meg 3D-printig en selvsagt mulighet. Da kunne jeg finne ut hva størrelsen på tannpastatuben, måle opp dette, tegne dette i et 3D-program. Jeg har laget en liten «mansjett» man kan dytte inn i åpningen på tuben.

KE: Så denne åpningen blir størrelsen du mener er riktig?

HM: Ja, som gir størrelsen jeg vokste opp med på 70-tallet. Da var tannpastaen i metallemballasje, og veldig liten. Så nå er det tilbake til sånn som det skal være.

KE: Hva sier de store tannkremprodusentene til dette?

HM: Nei, bring it on.

KE: Det er veldig bra. Hvordan skal du da spre dette til meg og andre som tenker at “nå er det på tide å kutte på tannkrembudsjettet»?

HM: Ikke sant. Der kommer jeg tilbake til den delingsbiten. Det jeg har sett er at nå som jeg laget denne spesifikke merket som denne ble laget til og passer til. Det er jo selvfølgelig små størrelsesendringer i disse tannkremtubene. Min tanke her er at jeg legger ut den fila, og så er den da redigerbar. Du kan ente laste den ned direkte, eller laste den ned og gjøre tilpasninger.

KE: Dersom du bruker et annet merke.

HM: Ja. I dette miljøet er det da en regel som sier at du kan laste ned filen og gjøre endringer hvis du gjør denne tilgjengelig igjen for andre. Slik at din endring kommer ut.

KE: Hvor er det dette ligger?

HM: Du har et sted som heter Thingiverse hvor det ligger tusenvis av 3D-modeller som folk kan laste ned. Der er alt fra Yodaer til lokk til kameralinser om du for eksempel mister dette, som mange gjør slik at du kan lage dette på nytt.

KE: Kan du da printe dette på 3000 kroners printeren hjemme eller må det en større maskin til?

HM: Du kan printe veldig mye av det. Det er litt fordi at det miljøet også sitter på den type printere. De lager filer og modeller som funker til disse printerne, men det er helt fasinerende å se. Det er et stort bibliotek.

KE: Du har også en annen ganske morsom selvlaget 3D-print device her. Du skulle løse et konkret problem i hverdagen, fortell om det.

HM: Det er kanskje et eksempel jeg synes er gøy og forklarer potensiale i 3D-printing. Med tradisjonelt håndverk så ville dette tatt mye lengre tid og vært vanskeligere presisjonsmessig. Dette startet med at jeg er tog-pendler, fra Fredrikstad til Oslo, og starten av turen er ofte veldig behagelig. Jeg har to seter og kan breie meg, men i Moss kommer det på folk som skal sitte ved siden av og da er det bare plass til laptoppen i fanget, og jeg har ingen steder å gjøre av kaffekoppen. NSB har ikke tenkt på det, setene er laget lenge før folk hadde laptop. Vinduskarmen er vinklet slik at om du setter kaffekoppen der vil det ende med at du får den i fanget ditt eller på laptoppen.

KE: Det er jo ikke så bra.

HM: Da tenkte jeg at her kan jeg lage en liten innretning som gjør at den kaffekoppen holder seg i vinduskarmen. På vei inn en morgen tegnet jeg en kjapp skisse og begynte på maskinen allerede der med å tegne opp modellen. Jeg kom inn til skolen og tegnet ferdig. Det er en superenkel sak som ikke tok lang tid å lage, men den tok da 40 minutter å printe. På vei hjem den dagen kunne jeg ha kaffekoppen stående i vinduskarmen uten å være redd for å få den i fanget. Det sier noe om å gå fra ide til prototype. Du får testet ut ideene helt realtistisk i løpet av veldig kort tid.

KE: Hva er dine beste tips til de som lytter, om man ønsker å teste mer eller lære mer. Hvordan skal man angripe dette?

HM: Jeg opplever selv om det er masse snakk om 3D-printing, senest mandag hadde jeg et foredrag som handlet om reparasjon og hadde tatt med meg en 3D-printer bare for å vise den frem, så jeg hadde noe gående. Det er fortsatt mange som ikke har sett det. De har sett bilder av det og sett det på nett, men det å faktisk se det og skjønne hvordan det funker er første inngang. Det neste vil være at du går på Thingiverse eller et annet sted, last ned en fil som du synes er morsom. Det du kan gjøre er å spørre om det er noen du kjenner som har en 3D-printer, ellers finnes det tjenester på nett som gjør at du kan finne ut om det er en 3D-printer i nabolaget ditt.

KE: Noe lignende Nabobil.

HM: Ja, det er noe som heter 3D Hub, og der fant jeg ved et søk flere rundt i mitt nabolag som hadde 3D-printere stående. Da kan de gjøre den printeren tilgjengelig. Systemet er kjempe fint lagt opp, så når jeg sender filen regner den ut hvor lang tid det tar å printe og du får beskjed når du kan forvente å få den og så videre. Det er en første løsning.

KE: Det er et godt og praktisk eksempel. Tiden er i ferd med å renne ut, men jeg har fått et hint om at jeg må spørre deg om en ny skrifttype som du har laget, som en avsluttende historie til lytterne.

HM: Ja, med fare for å høres helt klin kokos ut. Dette har en irrelevans i forhold til 3D-printing, men det er da en biologisk printer. Jeg har to hunder og den ene, Hugo, har printet en skrifttype for meg. Det vil si at jeg en vinter for et par år siden da det var super kaldt ute, og han hadde bæsja ute i hele hagen og det var min tur til å plukke. Alle klumpene hadde jeg linet opp fordi det var så mye. Som grafisk designer så ser man jo ting, og jeg så plutselig at «her er det noen former, og hvis jeg setter det sammen kan jo dette bli en skrifttype». Så der ble skrifttypen «Shitface» til.

KE: Hvem er det som har fått et eksemplar av den?

HM: Det jeg synes er gøy med denne fonten er at den har en dobbeltbunn, at det å få en hilsen skrevet med en skrifttype laget i bæsj er ikke nødvendigvis så veldig positivt. En av de som har fått et postkort med «Shitface» det er Donald Trump. På postkortet sto det «You are a great leader», eller noe i den duren.

KE: Har du fått noe svar?

HM: Jeg har ikke fått svar, jeg venter og venter.

KE: Tusen takk til deg Hans Gerhard Meier for at du tok deg tid til å lære oss om 3D-printing, og tusen takk til deg som lyttet.


Du har lyttet til en podcast fra Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Følg oss i sosiale medier og på våre nettsider Lørn.tech.





Hvem er du, og hvordan ble du interessert i 3D-print?

Maker, lærer og skrotnisse. Ble veldig fascinert da jeg så de første kommersielt tilgjengelige 3D-printerne … Magisk!

Hva gjør dere på jobben?

Utdanner neste generasjons designere på AHO hos Smogdog. Vi surrer rundt og lager ting.

Hva er de viktigste konseptene i 3D-print?

Prototyping og bruksnytte ut av boksen. «Print on demand».

Hvorfor er det spennende?

Limited production run, reparasjon og forbedring av produkter er spennende.

Hva synes du er de mest interessante kontroverser?

Kopiering og open source cad-filer, i tillegg til våpen.

Ditt eget selvlaget beste eksempel på 3D-print?

Coffee hook - en holder for kaffekoppen når jeg togpendler. Det var et “need it, print it and use it”-prosjekt, og en “one day build”.

Dine andre favoritteksempler på 3D-print internasjonalt og nasjonalt?

- Proteser til barn: https://openbionics.com

- Cosplay_just: en AHO-student som 3D-printer sine drakter

Hva slags mental modell bruker du for å forklare hvordan det funker?

Limpistol for roboter.

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?

Alt for lite kunnskap om kronisk norsk 3D-print.

Anbefalt lesing/seing om 3D-print?

- www.tested.com

- Maker-miljøet

En favoritt 3D-print sitat?

“Think it, print it, fix it”.

Hans Gerhard Meier
Prof
Arkitekthøyskolen i Oslo
CASE ID: C0098
TEMA: ENABLING AND DISRUPTIVE TECH
DATE : 181109
DURATION : 18 min
LITERATURE:
https://www.eos.info/en https://www.eos.info/en
YOU WILL LØRN ABOUT:
Kreativitet
Muligheter med 3D-print
ShitFace
QUOTE
"«Think it, print it, fix it». En dag jeg satt på toget oppdaget jeg at det ikke var noen gode steder å sette kaffekoppen. Da jeg kom hjem 3D-printet jeg en «Coffee hook», en holder til kaffekoppen. Dette var et rent «need it, print it and use it»- prosjekt."
More Cases in topic of ENABLING AND DISRUPTIVE TECH
#C0371
ENABLING AND DISRUPTIVE TECH
Fremtiden er elektrisk

Havard Devold

Teknologidirektør

ABB

#C0002
ENABLING AND DISRUPTIVE TECH
VR som medisin

Anne Lise Waal

CEO/CTO

Attensi

#C0001
ENABLING AND DISRUPTIVE TECH
Hva er greia med VR?

Silvija Seres

Lørnere

LØRN.TECH