Velkommen til Lørn.Tech – en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres, Sunniva Rose og venner.

Silvija Seres: Hei, og velkommen til Lørn. Jeg er Silvija Seres. Tema i dag er 3D printing, og med meg har jeg Verner Hølleland som er administrerende direktør i HP Norge. Velkommen!

Verner Hølleland: Takk skal du ha.

Silvija: Jeg snakket for HP for et par måneder siden for en for en Nasjonal samling og var egentlig blown away med det nye dere gjør innenfor printing og Internet of Things, og en del andre ting som du rett og slett må fortelle oss litt mer om. Før du gjør det, kan du fortelle littegrann om hvem du er og hva du gjør?

Verner: Ja, mitt navn er jo Verner Hølleland, og jeg er leder for HP i Norge. Og det har jeg vært siden HP ble delt som selskap. Det er vel over tre år siden nå. Ellers har jeg jo jobbet i industrien, altså innenfor teknologi, gjennom hele mitt liv egentlig. Jeg har vært genuint interessert i teknologi siden jeg kunne stave ordet data. Min første jobb hadde jeg på Universitetet i Bergen, så fikk jeg jobb i Office Line Høyskoledata, og jobb i Apple. Hadde en kul jobb i Apple i 5år. Og så har jeg jobbet i HP i nesten i 20år nå. Så fantastisk spennende og ha vært med på den hele den utviklingen som har vært alle disse årene.

Silvija: Jobbet du for HP stort sett i Norge eller også ute?

Verner: Nei, jeg har kun jobbet for HP i Norge.

Silvija: Ja. Fortell oss litt om HP? Altså, jeg må si at jeg var i Silicon Valley i 1999 – 2000 en del, og en av de hyggeligste minnene jeg har derfra, var den gammeldagse kinoen til – jeg husker ikke om det var Pacard eller Huilitt, men en av de to utrolig store samfunnsfigurene i hele den kulturen som kommer derfra. Og hvordan det har spredd seg gjennom dette fantastiske selskapet.

Verner: Ja, det er jo en fantastisk historie om HP. Neste år så er det jo 80 år siden HP ble etablert.

Silvija: Og det er jo det opprinnelig garasjeselskapet?

Verner: Det er det opprinnelige garasjeselskapet. Vi snakker mye om garasje, men den ekte garasjen i Silicon Valley er jo HP sin. Den startet i 1939, og HP er jo på en på en måte selve fødestedet til hele Silicon Valley. Så vi snakker om alle disse selskapene enten det er Intell eller Apple. Altså, Steve Jobs hadde jo sin første jobb i HP. Så det har kommet utrolig mye teknologi og innvoasjon som egentlig preger alle livene våre i dag. Bare tenk på ledd-lyspærene. Det er jo HP teknologi som vi først fant i kalkulatorene til HP. Det er jo gjerne kalkulatorer, pc’er og printere de fleste forbinder med HP i dag, men vi driver med veldig mye spennende. HP har blitt et veldig spennende selskap!

Silvija: Dere hadde fire store satsningsområdet. Jeg ble litt overrasket over hvor mye kult som kommer ut av hver av dem. Hva er de?

Verner: Ja, altså, vi har jo tatt innovasjon tilbake i HP. Det var jo litt skralt med fokus der for noen år siden. Men nå er det full fart på innovasjon, ny teknologi. Vi satser jo på -  selvfølgelig -  å levere de kuleste, råeste og de beste pc-en til enhver tid. Det er jo litt av kjernevirksomhet vår. Tilsvarende også innenfor print. Printvirksomheten vår; printere i alle fasonger pyntet i alle fasonger fra hjemme til industrien. Men definitivt så er jo dette med 3D-print blitt en ny stor forretning og et satsningsområde i HP som blir viktig for alle oss i fremtiden. Også jobber vi mye med visualisering, dette med 3D, Internet of Things. Vår kontakt med den digitale verden er gjennom PCen og mye gjennom smarttelefon. I fremtiden så vil jo vi få en rekke nye digitale flater enten det er speil vi titter i, eller frontruten gjennom bilen eller broen på en på en båt. Kanskje de i kystforsvaret burde hatt sjøkart rett i vindu så de slapp å se på disse skjermene andre steder.

Silvija: Ja, det blir utrolig mye spennende som skjer både på materialer og på brukergrensesnitt og på elektronikken. Den dagen jeg var der så hadde dere en stor nyhet om en ny type 3D printer som dere skulle lansere?

Verner: Ja. Det er jo det som er veldig spennende med HP og 3D print. HP har jo jobbet med printere i over 30 år og drevet innovasjon på printere med blekk-teknologi og så har vi brukt den teknologien de siste tiårene. Vi har forsket på å utvikle den videre til å lage en unik 3D-print teknologi. Det som er spesielt med den teknologien er at vi har snudd litt opp og ned på det egentlig. De fleste som har sett eller brukt 3D printere, så er det mer som en sånn tannkremtube som du spruter ut et plast….

Silvija: Et robothode– eller en tannkremtube - som spruter den nedover?

Verner: Ja. Så vi har tenkt litt nytt. Så istedenfor å gjøre det på den måten, så har vi rett og slett laget et byggekammer i vår 3D teknolig. I det byggekammeret så legger vi ut et lag med byggematerial. Det kan være plast – eller også metall som vi lanserte for noen uker siden. Metallet er altså da rustfritt stål. Eller veldig sterk plast.

Silvija: Jeg må bare forstå. Da må det være noen super høye tempraturer der, eller klarer man å gjøre det så presist med laser og varme?

Verner: Ja, nå kan vi prøve å forklare det.

Silvija: Ja, hvordan fungerer det?

Verner: Det er ikke så enkelt å forklare, men jeg skal prøve. Altså, vi legger ut et lag med materiale. Vi kan jo ta det med plast først og så kan vi ta det med metall etterpå for det er litt annerledes vanligvis i forhold til tempratur. Men vi legger ut et syltynt plastunderlag, så drar vi over hele det laget med det vi kaller for Page Write Print hode. Og det HP har blitt gode på gjennom alle disse årene, er å få…

Silvija: En slags rull da?

Verner: … væske gjennom dyser. Det er jo det som skjer i printerene hjemme. Hvis du har en blekkprinter så printer du væske gjennom dyser. Du har akkurat samme prosess her, bare at vi gjør det utrolig mye raskere, og med mange flere dyser. Vi printer altså da ut, eller slipper ut, 320 millioner dråper i sekundet på bare et pass over byggeflaten.

Silvija: Jøss! Men bare et øyeblikk. Når du snakker om Page Write, eller hva du nå kalte det for, så istedefor at jeg tenker på en printer som har et lite hode som driver å tikker bortover på siden som går til tilbake; det er ikke sånn den er? Det bare går nedover eller  på siden eller flaten?

Verner: Det er en arm som går over hele byggeflaten. Først ruller vi ut materialet i et tynt lag. Så drar vi over med printerhodene og drypper ned herdevæske på de rette stedene. Og så tilfører vi varme i samme prosess som gjør at alle disse stede vi har dryppet herdevæske, så ha vi et lag. Så gjentar vi prossessen. Det blir jo som når du printer med en vanlig 2D printer. Når du printer ut figurer i mange nok lag og legger det oppå hverandre, så har du en 3D figur. Og det er jo det som skjer i denne prossessen, og den går utrolig raskt. Vi har egentlig fikset problemene med 3D-print som i veldig lang tid har vært hastighet og på en måte kvaliteten på tingene. Også dette med kostnader. Prisen har også gått kraftig ned.

Silvija: Ja.

Verner: Vi sier gjenre ti-gangeren i hastighet, men klart – det er mange forskjellige teknologier ute og går. Det er stadig utvikling i insdustrien. Men det går fryktelig mye fortere.

Silvija: Enn for en kort tid siden?

Verner: Enn for en kort tid siden. Vi snakker jo om regnestykker. Hvis du trenger femti tusen deler av noe, så lønner det seg rent økonomisk og 3D printe det.

Silvija: Nå begynner det å skje!

Verner: Nå er vi over i en industri revololusjon hvor vi har passert dette med prototyper og spesialisering. Nå er det høyvolum, produksjon og høy kavlitet. Ja – volum!

Silvija: Interessant. Jeg tenker fortsatt på disse 3D printerene. Det kan jo være spruting, pulver eller plastikk, men det tar så lang tid for å printet ut den lille leketøygreien. Men det du sier er det at det kan jeg glemme?

Verner: Det kan du glemme nå. Nå er vi forbi det punktet!

Silvija: Okei, så bruker vi mye plast. Er det sunt? Er det bra for miljøet? Altså, skjer det mye på materialteknologien også i forhold til hvilke materialer som man bør bruke?

Verner: ja. Og det kan vi snakke mye om fordi at alt handler egentlig om materialer. Det som også er nok en smart ting som HP har gjort der er jo at vi har bygget en åpen plattform, og det gjør jo at alle de som ønsker å utvikle materialer til denne HP teknologien, er det fritt fram til å gjøre det. Vi ser store innovasjoner. HP har jo ikke kapasitet til å utvikle eller forske på alle mulige materialer. Vi gjør det på noen få viktige materialer sånn som nylon, kompositt og ulike plastvarianter. Og metall som vi har lansert. Men det er jo en haug med muligheter og variasjoneri i ulike materialegenskaper og former. Så vi ser en enorm innovasjon rundt dette her.

Silvija: Det blir spennende når det begynner å skjer litt med renewables også!

Verner: Ja – absolutt! Og så med tanke på miljø aspekteret og materialforbruk, så med den teknologien vi har nå så får vi gjenbrukt i veldig stor grad det materialet som ikke blir brukt. Det blir bare resirkulert og brukt i neste produksjon. Det gjør at du mister du veldig lite fra det som blir igjen til en effektiv del. Så det er veldig spennende!

Silvija: Du har sagt til meg tidligere at hvis du trenger færre enn 50 tusen produkter, så burde du kanskje vurdere 3D printing. Eller hva er regnestykket der om lønnsomhet?

Verner: Altså, det er mange variabler og parametre, så det finnes ikke noe eksakt formel for dette her. Men det er ingen tvil om at kostnadene på 3D print vil bli redusert for hvert år som går. Teknologien blir forbedret, og kvaliteten blir forbedret. Så jeg tenker at med 3D print så vil det gi helt nye muligheter i hvordan du kan raskere utvikle nye produkter, komme raskere på markedet, du har lavere kostnader fordi du slipper å lage mange varianter…

Silvija: Å maskinerer?

Verner: Å maskinere! Du kan på en måte forbedre produktene dine istedenfor at det blir for dyrt å lage nye prototyper og støpeformer, så kan du egentlig gjøre det hver eneste dag for å kontinuerlig forbedere produktene. Så dette handler jo vel så mye om hele prossessen fra idé og design, konstruksjon og hvordan du skal produsere ting, til hvordan du skal selge og levere produktene dine til markedet. For det er jo også en stor fordel i 3D-print. Du trenger ikke å produsere mer enn hva etterspørsel tilsier, og du trenger ikke å frakte det over store avstander. Men du kan produsere der behovet er. Og egentlig til samme lave kost som gjerne i lavkostaland hvor vi henter mange av produktene vi forbruker i dag.

Silvija: Ja. Og kostnaden av selve 3D printeren er også på vei ned.

Verner: Ja.

Silvija: Altså, jeg bare tenker litt sånn reality check hvis folk hører på dette her og vil ha en sånn, også får man det ikke før 2år, eller hvordan blir den tilgjengeligheten?

Verner: Joda, altså, nå finnes det jo mange produkter på markedet. Fra den enkleste maskinen du kan gå å kjøpe på Clas Ohlson til fem tusen kroner helt opp til industrisegmentet HP har har fokus på. I HP så har vi ikke fokus på hjemme-type print. Vi leverer profesjonelle maskiner til industrien.

Silvija: For eksempel?

Verner: Som vi snakker om fra fem-seks hundre tusen kroner opp til fire-fem millioner kroner.

Silvija: Men det du da selger er på en måte en liten fabrikk på en måte?

Verner: Vi selger egentlig en fabrikk ja, som kan gå 24/7 og drive høyvolumproduksjon.

Silvija: Og dere har noen kunder i Norge?

Verner: Jada. Vi har startet leveransen i Norge. Første kunden på dette i Norge var i fjor. Og nå er vi oppe i flere steder i Norge som driver profesjonell produksjon i høyt volum på bestilling fra kunder inn fra alle mulige segmenter.

Silvija: Et eksempel er?

Verner: Det er jo Meisling i Stavanger som alle kan sjekke ut på nettet og ta kontakt med, og få de til å produsere sine 3D modeller.

Silvija: For eksempel medisinsk utsyr?

Verner: Ja. De leverer jo egentlig til alle segmeneter, men klart at de må jo kvalifisere hva som er teknisk mulig i forhold til materialene osv. Men det er jo til olje – og gassindustrien. Det er til fiskeri – og oppdrettsnæring, osv. Alt mulig egentlig

Silvija: Dere selger et ”smed-verksted”?

Verner: Ja, altså, med tanke på 3D print er det gjerne noe vi sier når vi skal forstå hva det er.  Men du vet - for noen hundre år siden så var smeden en viktig personen i landsbyen. Hvis du skulle ha noe lagd noe; enten nye dørhåndtak eller nye hestesko, eller nye hengsler til et eller annet, så måtte jo smeden til verks. Og det er jo det vi på en måte får med 3D-print. Alle kan egentlig designe og lage sitt eget.

Silvija: Sin egen smed!

Verner: Alle kan være sin egen smed! Og det skaper jo utrolige muligheter. Bare tenk på at du ikke lenger trenger å være millionær og ha investor i ryggen hvis du har en god idé og vil sette den ut i livet. Du kan egentlig med lite eller ingen midler sette i gang.

Silvija: Sin egen lykkes smed – både bokstavelig og på andre måter. Det er vakkert! Du, vi nærmer oss slutten. Jeg vil gjerne spørre deg om to ting litt fort. Hva gjør vi ekstra godt i Norge i forbindelse med dette her, og kan du anbefale folk en referanse videre?

Verner: Ja. Det skjer veldig mye bra – spesielt innenfor våre forskningsmiljøer. Universitetsforskningsmiljøer er veldig langt frem på dette: NTNU, SINTEF osv. Men det vi snakker om her er en total endring av industrien. En industrirevolusjon! Og det betyr jo at for eksempel barna våres som går på skolen i dag, de utdanner seg jo til en fremtid – et arbeidsmarked – som kommer til å være totalt annerledes enn det i dag. Så vi har et stort behov i Norge å bruke den muligheten nå, men det haster. Vi må få inn denne skapergleden.

Silvija: Den digitale skaperkraften?

Verner: Ja! Opplevelsen av at alle kan skape noe og vi kan designe ting og gjøre ting på andre måter enn før. Og dette må vi ta med oss inn videre i utdanningen og satse på det. Det gjøres veldig mye bra, men det er dessverre mye stykkvis og delt. Dette må vi få inn i undervisningsplanene og vi må ha midler til det. Nå er det jo gitt en del midler, så jeg håper de midlene blir brukt på en god måte sånn at vi kan få ungene våre til å bli gode på det som er så viktig i framtiden. Det er jo ikke et Norgesmesterskap vi deltar i lenger – det er et verdensmesterskap. Vi har muligheter i Norge til å skape arbeidsplasser og utnytte denne teknologien og ta produksjonen tilbake til Norge.

Silvija: Kjempe kult! Kollektivt smed – og læringsverksted skal vi rett og slett sette i gang. Verner Hølleland i HP Norge; tusen takk for at du var med oss og lærte oss om 3D printing.

Verner: Veldig hyggelig å være her!

Silvija: Takk til dere som lyttet. 

Du har lyttet til en podcast fra Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Følg oss i sosiale medier og på våre nettsider Lørn.tech.