LØRN case C0101 -
LØRN. SME

Gøran Jenssen

VP 3D Printing Solutions

PLM Group

Økt konkurransedyktighet med rett verktøy

I denne episoden av #LØRN snakker Sunniva med VP 3D Printing Solutions i PLM Group, Gøran Jenssen. Gøran startet med 3D-printere i 2008 som et sideprosjekt, og fikk senere spørsmål om å bygge opp en organisasjon for salg og service av 3D-print løsninger. I PLM Group jobber rundt 100 ingeniører av ulik bakgrunn med produktutvikling og produksjonsprosesser for over 5000 kunder i Norden og Baltikum. De samarbeider med teknologigiganter som MarkForged, 3Dsystems, HP og Dassault Systèmes for å kartlegge hvor 3D-printing kan ha verdi, og oppdager nye bruksområder daglig; alt fra å printe støpeformer i metall til å printe kroppsdeler i form av et puslespill for å bistå leger på operasjonssalen.
LØRN case C0101 -
LØRN. SME

Gøran Jenssen

VP 3D Printing Solutions

PLM Group

Økt konkurransedyktighet med rett verktøy

I denne episoden av #LØRN snakker Sunniva med VP 3D Printing Solutions i PLM Group, Gøran Jenssen. Gøran startet med 3D-printere i 2008 som et sideprosjekt, og fikk senere spørsmål om å bygge opp en organisasjon for salg og service av 3D-print løsninger. I PLM Group jobber rundt 100 ingeniører av ulik bakgrunn med produktutvikling og produksjonsprosesser for over 5000 kunder i Norden og Baltikum. De samarbeider med teknologigiganter som MarkForged, 3Dsystems, HP og Dassault Systèmes for å kartlegge hvor 3D-printing kan ha verdi, og oppdager nye bruksområder daglig; alt fra å printe støpeformer i metall til å printe kroppsdeler i form av et puslespill for å bistå leger på operasjonssalen.
Facebook
Twitter
LinkedIn
Email

15 min

Choose your preferred format

Velkommen til Lørn.Tech – en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres, Sunniva Rose og venner.


SR: Hei! Du lytter til Lørn. Tema i dag er 3D-printing. Med meg for å lære meg litt mer om 3D-printing, har jeg Gøran Jenssen som er leder for 3D-print satsningen i PLM Group. Velkommen hit!

TGJ: usen takk.

SR: Hvordan ble du interessert i 3D-printing?

GJ: Jeg har egentlig jobbet med 3D hele min yrkeskarriere. Jeg begynte å selge 3D-modelleringsverktøy.

SR: 3D-modelleringsverktøy? Altså…

GJ: I digital form som CAD – computer aided design.

SR: Okei, da må du gå tilbake! CAD – computer aided design; hva er det?

GJ: Det er å bygge en 3D-modell på en pc. I produktutvikling lager du en støpeform eller kanskje lager du noe som skal knekkes opp i metall. Alt blir modellert i en CAD-modell som vi kaller det. Jeg har drevet og solgt i mange år også har jeg vært daglig leder i et norsk firma som ble kjøpt opp som da er PLM Group i dag som er et litt større selskap som jobber i hele Norden.

SR: Ja, okei! Hva er det dere gjør i PLM Group da? På 3D-printing spesielt?

GJ: Jeg har jobbet i nesten 2år nå heltid bare med 3D-printing. Jeg har drevet med det i mange år. Spesielt her i Norge faktisk. Etter at det ble kjøpt opp, så fant de ut at jeg kunne litt om det her fra før, så da fikk jeg ansvaret for å bygge opp. Så nå har vi bygget opp på bare et par år gått opp fra og være ingen til å være fjorten menn som bare driver 100 prosent med 3D-printing. Pluss mange andre da.

SR: Hva er det dere 3D printer? Hvem er det dere 3D printer for? Hva er det dere gjør?

GJ: Vi 3D-printer ikke så mye selv i den grad av at vi lager ting som er til egen vinning. Vi er egentlig et mellomledd mellom teknologileverandører som HP og flere som utvikler mye teknologi, så vi jobber mye sammen med dem mot industri for å finne applikasjoner hvor 3D-print kan ha verdi.

SR: Altså hvor det er 3D-printing kan gjøre forskjell?

GJ: Ja. Så noen tar kontakt med oss, og noen har vi lyst til å ha kontakt med.

SR: Ja – da går dere på?

GJ: Da går vi på!

GJ: Så går vi inn og analserer hvilke materialer det skal være, hvilke volumer det skal være, hva er det som er mulig, hva er det som er smart å 3D-printe og hva som ikke er smart å 3D printe.

SR: Ja, for hva er egentlig greia med 3D-printing? Hva er det dette her er for? Hvem er det som har nytte av dette her?

GJ: Det er mange syn på det her da, men i forhold til…

SR: Ditt syn!

GJ: Mitt syn da – så er det jo den industrien da som jeg tror er den store industrien med digitalisering og alt som kommer nå da. At det bare gir en del nye mulighet da til å flytte produksjonen kanskje til der hvor produktene faktisk skal konsumeres. En del designbegrensninger som man har vært vandt til før blir borte.

SR: Altså designmuligheter rett og slett?

GJ: Ja.

SR: Har du noen eksempler på det?

GJ: Ja, altså, hvis du bare tar en kobinasjon først da – altså kombinasjonen av tradisjonell produksjonsmetode i forhold til støpeverktøy for eksempel, så kan man da lage helt unike støpeformer i forhold til kjøling osv som gjør at du kan lage produkter mye raskere enn det du normalt sett kan gjøre. Du kan kjøle ned produkter mye fortere mellom hver gang du printer.

SR: Hvorfor det? Hvorfor går det fortere?

GJ: Nei altså, skal du støpe et produkt så har du det gjerne i en støpeform. Ved enkelte tilfeller så blir det jo bedre resultater uansett, men du ser kryssningpunktet til å gå over til støpeform går

høyere og høyere etter hvert som teknologien går. Men den støpeformen: da sprøyter du inn flytende plast, også venter du til den blir kald også tar du ut et ferdig produkt. En plastikktallerken eller hva nå enn det måtte være.

SR: Eller hva nå enn ja!

GJ: Også har du da kjølekanaler som ligger rundt produktet imens du venter på at det skal bli kaldt. Så går det mye raksere. Og det får du ikke til på en tradisjonell metode der du er avhengig av et borr eller en drill som skal lage det hullet.

SR: Ja nemlig. Men du sa det går raskere. Ved 3D-printing ser jeg for meg den der én kubikkmeter store saken som nå begynner å være i mange maker spaces og rundt omkring hvor folk kan printe sin egen lille ting. Det har også blitt brukt på universitet for visualisering av den forskningen som vi gjør. Og det er gøy! For eksempel det å 3D-printe et molekyl i en størrelse som du holder i hånden, ja – du får se ting på en annen måte. Men det tar veldig lang tid!

GJ: Ja.

SR: Det er den erfaringen med den typen der. Du sier det går raskere nå, så det må du forklare for meg!

GJ: Ja, altså, da er du jo kanskje inne på sånn prototype ting da. Det maskinen der blir brukt til da, blir kanskje bra nok for å visualisere en modell. Men i produksjon blir det gjerne andre teknologier som blir brukt da.

SR: Ja.

GJ: Den store endringen som kommer nå som vi synes er viktig, er at det blir produksjonsmaskiner som kan ta, avhengig av geometri osv, så kan du kanskje dytte grensen opp til et par hundre tusen enheter i året. Hvis de blir små nok!

SR: Hva da - at du kan lage et par hundre tusen enheter… at du produserer et eller annet? Hvordan kan det sammenlignes med hva man gjør i dag?

GJ: Sammenlignet med i dag så må man ha en støpeform først.

SR: Du sier det går mye raskere i dag. Hvor mye raksere?

GJ: Bare det å lage en støpeform i dag tar mange måneder.

SR: Ja nemlig.

GJ: Så fra du har en idé så tørr du kanskje å slippe den idéen ganske mye tidligere fordi at du kan gjøre en endring etter ti dager.

SR: Ja. Det er jo et veldig godt poeng.

GJ: Da kan du jo for eksempel nummerer hvert enkelt produkt helt unikt. Det kan du ikke gjøre i en støpeform.

SR: Nei. Er det – har jeg litt sånn naive spørsmål, men er det lurt å kunne numerer hvert enkelt produkt?

GJ: Kvalitetsmessig så kan det være at man ønsker å vite hvor ting kommer fra, når det er produsert osv.

SR: Sant-sant! Er det negative eller kontroverser rundt 3D-printing?

GJ: Det største kontroverset har vel kanskje vært at det har vært litt feil forventninger rundt 3D-printing enn det egentlig har vært. Det har vært veldig mye fokus på hjemmebruk. Tror det kommer til å komme mye nye muligheter nå. Vi ser jo allerede det nå i Norge, og i hele Norden, hvor det blir bygget opp printsentere. Og med litt støtte fra teknologi på Software siden etter hvert; at man kan få produsert ting enkelt lokalt.

SR: Printsenter – hvor finner vi det? Er det åpent? Er det sånn at jeg kan gå å si at jeg vil printe et eller annet?

GJ: Har du en 3D-modell så kan du det.

SR: Hvis jeg nå vil ut og 3D printe. Hvor får jeg 3D-modellen fra?

GJ: Noen kjøper tjenester. Du kan gå til et designbyrå, også får du designet. Eller så kan du laste ned masse gratis-verktøy på nett hvor du kan gjøre det.

SR: Mhm.

GJ: Et eksempel da. En kompis som skulle bygge en båt. Han var prosjektleder og skulle bygge en turistbåt.

SR: En stor, ordentlig båt?

GJ: Ja. For hundre og femti mann. Og den båten ville de ha en i en 3D-modell på for å selge inn konspetet. De dro rundt på messer rundt omkring. Han spurte: ”Jeg vet du driver med 3D-printing”. Da sendte vi han til et printsenter som hadde en HP-maskin som printet i plastikk i p12. Han fikk filer på en tirsdag, og på torsdag så hadde de en ferdig båt som han tok med seg på messe sist lørdag.

SR: Så kult! Så han fikk vist dette frem på en bra måte?

GJ: Ja.

SR: Hva synes du er ditt eget beste eksempel – selvlagde eksempel, på 3D-print da?

GJ: Jeg lager ingenting selv da. Jeg er ikke så god på…

SR: Dere da!

GJ: Men vi har vært med på prosjekter. Vi har blant annet vært involvert i et prosjekt hvor vi har brukt mye tid på beregning og design for å få ned vekt osv. Det er en som holder på å lage noen

små hus til en GPS-trekker som skal henge på sau.

SR: GPS-trekker som skal henge på sau ja!

GJ: Og det er noe som skal selges over hele verden i mange hundre tusen eksemplarer.

SR: Ja.

GJ: Og da kjører de per nå - det er ikke gjort noe invistering i støpeverktøy enda - hvor de da har dratt ned vekten på modellen, materialbruken har gått ned og de har fått en enklere sammenstillingsmodell av det ferdige produktet.

SR: Men du sier at materialbruken går ned. Altså når du skal støpe ting, så da blir det ”solid”. Du ha denne formen som du sier, så heller på om det er plast eller hva det er, så er det jo samme tetthet av dette her hele veien. Men når du 3D printer så kan du ha det mer hult. Er det enklere, eller?

GJ: Altså, støpeformen. Du kan jo tenke deg selv: når du skal støpe noe så er du jo avhengig av å få den fra hverandre.

SR: Ikke sant.

GJ: Og hvis du da i en kompleks geometri skal ta det fra hverandre, så må du gjerne lage veldig mange deler i den støpeformen. Da blir det veldig dyrt og det blir gjerne ikke gjort.

SR: Nei.

GJ: Men i 3D-print så har du ingen begrensninger. Du kan lage den akkurat som du vil og det blir printet sånn som designet vil at du skal ha det for at det skal bli brukt på best mulig måte.

SR: Ja. Jeg tror at hvis man ikke har holdt på med 3D-printing selv eller har laget disse tingene, så er det på en måte vanskelig å se for seg. Det må bare stresses igjen og igjen. Du får mye større muligheter. Det er ingen begrensninger som man vanligvis har da. Hvis du skal se gjennom hele verden, hva er de beste eksemplene på 3D-printing?

GJ: Per nå, hvis du ser tilbake til åtti–nitti tallet så ser du mye firkantede bilder, alt er firkantet. Alt har vært tilpasset til de verktøyene man har hatt tilgjengelig til enhver tid.

SR: Mhm.

GJ: Så jeg tror at framover så kommer det til å ses utrolig mye kult design. Ting blir lettere, mer tilgjengelig, prisene går ned på ting. Du kan få tilpasset deler til deg selv.

SR: Kan du komme med et eksempel på det når tilpasser til deg selv; hva mener du med det?

GJ: I tannindustrien for eksempel.

SR: Ja!

GJ: Der er det veldig mye brukt. Det brukers 3D-printing av tenner da. Og da kan du jo i en litt større metallprinter i dag printe ut åtte hundre, kanskje, unike tenner i ett print.

SR: Da begynner vi å snakke! Men kan man bruke hva slags materiale som helst? Akkurat tenner er kanskje plast et godt materiale å bruke? Jeg vet ikke.

GJ: Mye titan som blir brukt i de endelige produktene.

SR: Titan ja!

GJ: Det er lagt med keramikk. Med de fleste plastikkmaterialene er tilgjengelige i dag. De fleste metallene er tilgjengelig i dag. Også begynner det å komme mye ny materialforskning basert på 3D-print som kommer til å gjøre at man kan…

SR: De driver den forskningen også fremover?

GJ: Ja. Så det kommer til å komme mye nye muligheter man kan blande i 3D-print prosessen kontra et stykke som skal freses ut til en del.

SR: Så ”open mind” er kanskje et viktig stikkord i denne sammenhengen til både hva man kan få til, men også til at vi antagligvis kommer til å få nye materialer som det kanskje ikke er så lett å se for seg?

GJ: Ja, det er allerede materialer ute i dag som du ikke får brukt på vanlig…

SR: Altså hva slags type materialer; hva er det de har av… ?

GJ: Du har ting som reagerer på varme. Du har ting som reagerer på lys. Da kan du kan justere ting som kjemi da. Så på 3D-printing er det like mye kjemikere som jobber som maskiningeniører.

SR: Ja, det skjønner jeg!


GJ: Og du kan trigge ting med laserstyrke som kan gjøre at ting endrer karakteristikken i materialet som gjør at du i en del kan printe noe som har masse forskjellige egenskaper etter hvert.

SR: Det er veldig-veldig kult! Vi skal snart inn for landing. Men hvis de som sitter å lytter har lyst til å lære mer om 3D-printing. Hva burde de gjøre da?

GJ: Hvis at du er mye på nett; videoer osv… Vi har en del applikasjonsingeniører. Når de begynner med 3D-printing så har vi en bok som flere av de har lest som heter The 3D Printing Haandbook.

SR: Ja!

GJ: Som 3D Hubs har laget.

SR: 3D Hubs?

GJ: Det er også en hjemmeside, så der kan du finne mye informasjon.

SR: 3D Hubs.

GJ: Der får du informasjon om forskjellig teknologi og muligheter med de forskjellige, og for eksempel hvor tynn en vegg kan bli i den ene teknologien. Så hvis du skal designe, så kan du sitte å kjøre etter en håndbok egentlig etter den teknologien du skal bruke.

SR: Kan man lage ting veldig mye tynnere?

GJ: Av og til ja, og av og til ikke.

SR: Hva betyr ja, og hva betyr ikke?

GJ: Men stort sett ja!

SR: Ja.

GJ: Vi skal faktisk i november ha på vårt kontor i Lillestrøm et seminal med HP hvor vi har applikasjonsingeniører hvor vi kommer til å invitere folk inn. Vi skal ha en full dag med materialgjennomgang, design og workshop på en helg.

SR: Kult. Men det er kanskje ikke åpent for andre å komme på? Det er sikkert med dere?

GJ: Nei.

SR: Åh, det er åpent!

GJ: Det er gratisk, og hvem som helst kan komme.

SR: Det er jo kjempe godt tips! Hvis lytterene må huske i hvert fall én ting fra vår samtale. Hva er det viktigste?

GJ: Jeg tror det viktigste er å bare komme i gang uansett. Vi ser det at man ikke vet før man har brukt hodet på det. Maskinen er bare et verktøy. Og den enkelte applikasjonen til det enkelte firmaet må testes ut. Det gjøres millioner av oppdagelser hver dag i forhold til ny bruk av maskinen.

SR: Ja. Veldig-veldig enig i akkurat det poenget der! For hvordan kan du stille spørsmål, hvordan kan du være kreativ, hvordan kan du vite at du får et godt svar hvis du overhode ikke kan noen ting om 3D-printing eller hva nå enn da.

GJ: Mhm. Så ta kontakt med oss eller andre om 3D-printing. Hvis du ikke lager maskinen selv, så kan du printe hos andre.

SR: Så kom i gang!

GJ: Alt er tilgjengelig!

SR: Veldig-veldig bra. Tusen takk til deg Gøran Jenssen fra PLM Group for at du kom hit og var en ekspert i Lørn om 3D-print.

GJ: Tusen takk.

SR: Og takk til deg som lyttet.


Du har lyttet til en podcast fra Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Følg oss i sosiale medier og på våre nettsider Lørn.tech.



Hvem er du, og hvordan ble du interessert i 3D-print?

Jeg har jobbet med 3D-teknologi siden 2006, hovedsakelig modellerings og simuleringsverktøy. Har jobbet med 3D-printere siden 2008 som ett sideprosjekt da daværende eier av selskapet hadde en «passion» for det.

Hva gjør dere på jobben?

Vi jobber med eksisterende og nye kunder med produktutvikling og produksjonsprosesser. Vi ser på hvor 3D-print kan være passende og analyserer hvordan eksisterende design og supply chain kan forbedres fra tradisjonelle produksjonsbegrensninger.

Hva er de viktigste konseptene i 3D-print?

Redusere antall deler i produkter - færre deler gir lavere monterings- og lagrings-kost, og færre sammenkoblinger gir lavere risiko for brekkasje.

Hvorfor er det spennende?

Vi har muligheten til å endre hele prosessen fra utvikling til produksjon, og på toppen av dette få nye og bedre designmuligheter. Vi er også så heldige å få dra rundt å jobbe med designere og ingeniører i hele Norden, noe som er fascinerende i seg selv da det skjer utrolig mye spennende på teknologifronten her oppe.

Hva synes du er de mest interessante kontroverser?

At så mange tror at det kommer til å være 3D-printere hjemme hos folk i fremtiden. Om man ser på kompleksiteten i forhold til materialer/prosesser og konfigurasjonene som trengs for å lage «final parts» tror jeg i beste fall at det er veldig lenge til. Vi ser nå flere store aktører posisjonere seg og starter oppbygging av produksjons-hubber hvor man kan sende filer for print. Det blir interessant å se hvor stor del av markedet disse vil ta versus in-house printing.

Ditt eget selvlaget beste eksempel på 3D-print?

Driver et prosjekt i Sverige nå hvor vi printer støpeformer i metall med kjølekanaler som ligger rundt parten. Vi er allerede oppe i 20% raskere produksjonssyklus.

Dine andre favoritteksempler på 3D-print internasjonalt og nasjonalt?

Ved lagvis bygg kan man legge inn fargekoder x mm i modeller som slites for å visualisere at deler må byttes ut.

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?

Det mest unike er vel «Norsk Titanium» som har utviklet en egen 3D-print-prosess og plattform som produserer deler som blir eksportert i dag. Ellers føler jeg at vi ligger litt bak resterende Nordiske land når det kommer til faktisk bruk av 3D-printing.

En favoritt 3D-print sitat?

Kom i gang uansett inngangsnivå eller vinkel!

Gøran Jenssen
VP 3D Printing Solutions
PLM Group
CASE ID: C0101
TEMA: ENABLING AND DISRUPTIVE TECH
DATE : 181109
DURATION : 15 min
LITERATURE:
«The 3Dprinting Handbook» levert av 3DHubs
YOU WILL LØRN ABOUT:
3D-print
Produktutvikling
Produksjonsprosesser
QUOTE
"De viktigste konseptene i 3D-print er å redusere antall deler i produkter. Færre deler gir lavere monterings og lagringskost, og færre sammenkoblinger gir lavere risiko for brekkasje."
More Cases in topic of ENABLING AND DISRUPTIVE TECH
#C0371
ENABLING AND DISRUPTIVE TECH
Fremtiden er elektrisk

Havard Devold

Teknologidirektør

ABB

#C0002
ENABLING AND DISRUPTIVE TECH
VR som medisin

Anne Lise Waal

CEO/CTO

Attensi

#C0001
ENABLING AND DISRUPTIVE TECH
Hva er greia med VR?

Silvija Seres

Lørnere

LØRN.TECH