LØRN case C0102 -
LØRN. ENTERPRISE

Andreas Røsjø

Konserndirektør

AF Gruppen

Framtidens byggproduksjon

I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med konserndirektør i AF Gruppen, Andreas Røsjø. Gjennom et samarbeid med det Silicon Valley-baserte selskapet Ivaldi anvender de 3D-printteknologi for å lage reservedeler til bygg- og anleggsindustrien. I episoden kan du blant annet høre om hvordan AF Gruppen utviklet sin egen welding-mask og hvordan dette ga enorme kostnadsbesparelser, samt hvordan fremtidens byggproduksjon kan se ut ved hjelp av 3D-print.
LØRN case C0102 -
LØRN. ENTERPRISE

Andreas Røsjø

Konserndirektør

AF Gruppen

Framtidens byggproduksjon

I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med konserndirektør i AF Gruppen, Andreas Røsjø. Gjennom et samarbeid med det Silicon Valley-baserte selskapet Ivaldi anvender de 3D-printteknologi for å lage reservedeler til bygg- og anleggsindustrien. I episoden kan du blant annet høre om hvordan AF Gruppen utviklet sin egen welding-mask og hvordan dette ga enorme kostnadsbesparelser, samt hvordan fremtidens byggproduksjon kan se ut ved hjelp av 3D-print.
Facebook
Twitter
LinkedIn
Email

18 min

Choose your preferred format

Velkommen til Lørn.Tech – en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres, Sunniva Rose og venner.


SS: Hei! Dette her er Lørn. Tema i dag er 3D-printing. Jeg er Silvija Seres, og du hører på vår gjest, Andreas Jul Røsjø, som er konserdirektør for Eiendomsutvikling og Digital i AF Gruppen. Velkommen Andreas!

AR: Takk skal du ha.

SS: Vi skal dekke brukerperspektivet innenfor 3D, og litt investorperspektivet, og litt utviklingsperspektivet. Men før vi gjør det så kan du kanskje fortelle oss hvem du er, hva AF Gruppen gjør og hva gjør en konserndirektør for Eiendomsutvikling og Digital?

AR: Ja! Det skal jeg gjøre. Jeg jobber jo da i AF Gruppen, og har da vært der de siste elleve årene. AF Gruppen er Norges nest største bygg – og anleggvirksomhet. Og de siste seks av de elleve årene jeg har vært i AF systemet, så har jeg sittet i konsernledelsen for det som må være et av de aller mest spennende selskapene i Norge uavhengig av bransje – vil nå jeg si. Jeg har brukt de siste elleve årene på å gå fra å være litt sånn utfordreren og litt den - hva skal man si – juplingen. Litt sånn krevende lillebror innenfor bygg- og anleggsvirksomhet til å nå en litt annen situasjon hvor vi nå er som sagt en av de store, og en av de toneangivende. Min rolle har jo da vært på flere områder å ha jobbet med bedriftene i AF systemet, jobbet med eiendomsutvikling som ble nevnt. Men refleksjonen nå de siste årene har jo vært at vi sitter i en situasjon i bygg – og anleggsvirkosmheten i Norge hvor det på mange måter er litt skyfri himmel. Det er historisk byggvolum. Det er store infrastrukturelle investeringer. Og egentlig kunne man jo da på en tenkt at man da fortsetter sånn som vi alltid har gjort. Men samtidig så tror vi det er grunn til stor bekymring over langen i forhold til at det nå er veldig mye spennende teknologiutvikling som pågår rundt oss. Og veldig mange innovasjonsprossesser som vi bør henge oss på for å se hva virksomheten vår skal være de neste ti-femten årene. Og der kommer der kommer dette med digitalisering inn som mitt ansvarsområde, hvor jeg da også jobber med innovasjonsprossesser, forretningsutviklingsprosesser, digitalisering og for så vidt også da ventureinvesteringer på et gruppenivå i AF.

SS: Det er litt spennende fordi akkurat dette med byggebransjen; for oss outsidere så virker det som om det har vært all mulig grunn til å bli litt sånn ”fat, happy and lazy”. Og en av våre gode venner i Lørn, Preben Karlsen, pleier å si at det er i nedoverbakker man er nødt til å være mest innovativ. Med nedoverbakker så mener han at det går så bra – det går av seg selv. Og det at du klarer å finne både lysten og motet - eller dere da - kollekivt, til å faktisk gjøre ting smartere når man tjener godt med penger likevel. Kan ikke du kommentere det litt sånn ledelsesmessig? Er det vanskelig å få med seg folkene på det?

AR: Jeg tror du stikker i noe der i beskrivelsen ”Fat, lazy and happy” fordi at byggebransjen blir jo stadig vekk minnet på at produktivitetsutviklingen i vår bransje har vært flat de siste tjue årene. Kanskje til og med litt negativ. Også blir man jo samtidig påminnet mot for eksempel manufacturing da, så er det en voldsom avstand. Der har det tatt av på produktivitetsutvikling. Dette irriterer folk i bransjen vår fordi de påpeker at det er jo tekniske krav og en del andre forhold rundt dette med byggproduksjon som også har endret seg i samme periode. Men jeg tror det er en viktig påminnelse da på at vi ikke kan fortsette på den måten i all overskuelig fremtid. Også tror jeg også at dette med sammenligsgrunnlaget mot manufacturing er så urettferdig på mange måter. Der du har et klinisk miljø med repetetiv produksjon og en feedback loop hele tiden, så jobber man på en bygg- og anleggsplass med en ny kunde, en ny arkitekt, med nye folk - med en helt ny rigg hver eneste gang! Det er kanskje det perspektivet vi er nødt til å prøve å endre og heller bruke teknologien og innovasjon til å se hvordan vi kan skape en litt annen måte å gjennomføre byggproduksjon på som ikke er avhengig av å måtte gjøres på nytt og finne opp kruttet hver eneste gang. Og der opplever ikke vi at det er noe vanskelig å få folk med oss om at det er et riktig fokusområde for vår virksomhet nå. Det tror jeg også den samfunnsutviklingen vi står ovenfor med veldig mye fokus på tenologsike muligheter, den ser jo våre ansatte også. Og de har jo veldig lyst til å være med på et løp hvor vi blir flinkere til å ta i bruk det innenfor vårt system.

SS: Fra en storbrukers perspektiv på 3D: hvorfor skal folk begynne å bruke det?

AR: Altså, fra vårt perspektiv så tenker jeg som så at byggproduksjon står for 40% av verdens CO2 utslipp. Det betyr at det kreves enormt å få ut materialer og frakte materialer inn til å produsere bygg. I et bærekraftig perspektiv så er ikke det holdbart over tid. Hvis vi kan bruke 3D-print på sikt til å ta fram materialer lokalt så vi forhindrer logistikk kostnaden og påvirkningen det har på samfunnet. Hvis vi attpåtil da kan produsere dette med andre materialer, og også bruke mindre materialer til hver enkelt komponent som skal inn i et bygg, så er jo det et perspektiv som er lett å forstå for alle er en riktig utvikling, og som da kommer til å bidra til at byggebransjen tar sin del av ansvaret – tenker jeg for å nå noen bærekraftsmål som det ser ut til at vi er langt unna.

SS: Det er også noen sånne spesielle mål det det? Du nevnte et ord som jeg syntes var veldig spennende: unobtainables. Altså noe en ikke kan få tak i. Det er noen situasjoner både i byggebransjen og andre bransjer hvor ting rett og slett har gått ut av produksjon, eller at du er i en posisjon hvor du ikke kan ha et fullt lager av alle mulige spesialdeler, eller… Hvor skjer det?

AR: Der er du litt inne på det korte og det lange blikket vi har på 3D-print. Det jeg beskrev istad var jo på en måte dit vi vil på sikt, men vi tror det er en lang vei fram på grunn av modenheten til teknologien. Men i det korte bildet så har vi valgt at 3D-print må være et av teknologiområdene som vi satser på - som vi har en lyttepost inn i. Der har vi funnet et applikasjonsområde som er å se på maskinparken vår; se på det utstyret som brukes til å produsere bygg. Og se på hvordan vi kan være med å skape en reservedelsproduksjon ute on-sight eller på maskinavdelingen vår hvor vi har ansatt egne tegnere som da kan enkelt sende ut tegninger til prosjektene våre. Alle disse rare små komponentene som kreves for at maskinene er i drift. Og såkalt unobtainables; enten så er de da ikke tilgjengelig lenger og du må kjøpe hele produktet eller maskinen på nytt, og det kan jo være ekstremt kostnadskrevende, ellers så er det da komponenter som originalprodusentene tar seg veldig-veldig godt betalt for, og som vi da strengt talt ikke trenger å kjøpe gjennom dem. Så det er et første steg inn i 3D-print for vår sektor da.

SS: Hvilken type 3D-print bruker dere?

AR: Altså, i dag så bruker vi SLA teknologi.

SS: Som betyr?

AR: Nå har ikke jeg alle disse forkortelsene i hodet da, men…

SS: Det er noe spruting, eller noe?

AR: Det er noe spruting da i noen få utvalgte plasttyper. Og det er jo på en måte ikke plastens egenskap som er viktig i den sammenhengen så derfor kan vi gjøre det.

SS: Måten man legger de opp på hverandre osv?

AR: Ja.

SS. Problemet da er å gjøre dette her både i skala og i full fart. Farten forbedres. Er priseffektiviteten noe som du ser begynner å bli relevant?

AR: Ja, jeg tror det. Men vi er fortsatt i en sånn setting hvor vi sitter i en slags løsning i form av 3D-print, men vi leter litt etter problemet: ”hva er det vi egentlig kan 3D printe?” og ”hva er det som kan fungere?”. Så vi må mobilisere veldig i egen organisasjon for å komme opp med de ideene til de tingene som vi kan 3D printe. Så lærer vi litt underveis og ser hva som kan gjøres kostnadseffektiv. Men jeg tror at en generell utfordring for 3D-print foreløpig er jo at det er for dyrt og at det er for treigt. Så sånn er det lenge til vi når den her fremtidsvisjonen om at alle materialer og komponeter til byggeplass skal 3D printes.

SS: Kunne jeg ha 3D printet middagen min da?

AR: Ja!

SS: Eller kjøpt en sånn leilighet!

AR: Ja, ja, ja. Jeg er helt sikker på at det er veldig mange applikasjonsområder for 3D-print. Men jeg tror det er for tidlig å si alt hva det kommer til åbrukes til. Dette er jo en teknologi som har vært på markedet i tretti år. Egentlig er det ganske overraskende tidvis hvor lite man faktisk kan få til med det. Men jeg ser jo at potensialet er vanvittig stort likevel!

SS: Ja. Jeg har inntrykk av at det skjer ekstreme gjennombrudd både på materialteknologi og på mekanikken bak dette her. Og på kanskje energibruken i noe av dette her; med laser og varme og sånt. Det er utrolig spennende tid vi er i. Du nevnte også et eller annet om Kina for meg. Hvis man ser en del videoer fra Kina i forhold til fullskalaprinting versus hva vi egentlig bruker i virkeligheten. Kommer kinesere her og? Jeg er fasinert! Jeg har hørt masse om Kina innenfor genetikk. Jeg har hørt masse om Kina innenfor AI - digitale markedsplattformer. Er dette en type produksjonsverktøy som egentlig er noe som motmedisinen?

AR: Ja. Altså, jeg er helt overbevist om at kineserene kommer innenfor alle felter. Det tor jeg ikke vi skal lure på i det hele tatt. Men jeg tror at når det gjelder byggproduksjon med hjelp av 3D-print sånn som de jobber og viser oss videoer av at de printer hele bygg, tror jeg er et veldig sånt prematurt bilde av hvordan man skal jobbe med 3D-print i byggindustri. Altså, de printer jo nå i ren sementet som for så vidt er et kostbart materiale å printe i. Relativt betong. Og som for så vidt også ikke har egenskaper som….

SS: Hvorfor det?

SR: Nei, fordi det er en blanding rett og slett. Du blander inn en del inn i sementen for å få betong.

SS: Som er dyrt?

SR: Som gjør det mindre kostnadseffektivt. Men det er også et holdbarhetsperspektiv i det, ikke sant. Det de printer i dag, ser veldig flott ut når det står ferdig, men det holder ikke mer enn et år. Så vi er ikke der at vi kan bruke dette i byggproduksjon. Du har jo også metallprint. Vi har ikke kommet dit vi vil der heller. Du trenger veldig stabile forhold; helt tempraturstabilt for å produsere. Det eksempelet som er vist fram mest, er denne stålbroen i Amsterdam som kanskje kommer på plass neste år eller året før. De startet med den i 2013. Det har krevd tre store printere, og de har holdt på i godt over to år med bare selve print prosessen. Det er et veldig kult bilde på hva som kommer til å bli framtidens byggproduksjon! Men vi er ikke der enda. Så vi har veldig mye større tro på dette med komponentsiden. Altså, hvis du kombinerer 3D-print med såkalt generativ design og ser på hvordan du kan optimalisere hver enkelt komponent; få ned vekten på den, opprettholde de samme egenenskapene, bruke mindre ressurser. Så må jo det være i det korte bildet en fantastisk - kall det revolusjon – for byggvirksomhet.

SS: Du eksperimenterer veldig effektiv da med forskjellige modeller for komponentene dine.

AR: Mhm. Og der egner jo 3D-print seg veldig godt som en produksjonsteknikk siden du kan jobbe deg innenifra og ut med det konstruktive. Om ikke det produktet trenger en kjerne – ja, da er jo det helt supert. Da bruker man 3D-print og så produserer du det uten kjerne.

SS: Du, når jeg spurte om hva slags mental modell bruker du for å forklare hvordan det funker, så nevnte du for meg at dere har en kjempe kul film som beskriver print prossessen. Hvordan kan dette brukes, og er det noe som delt eksternt?

AR: Det tror jeg kanskje. Altså, vi har jo kommet inn i 3D-print via investeringsarmen vår hvor vi ser på de teknologiene som er relevante for bygg- og anlegssvirksomheten fremover. Vi har kommet borti et veldig spennende selskap som heter Vivaldi, som er en norsk Start-up i San Fransisco. Norsk-amerikansk må man kanskje si da, men det er mye nordmenn både på investorsiden og operativt.

SS: Vivaldi; er det…

AR: Ivaldi! Og det de jobber med er rett og slett en forretningsmodell rundt det å på en måte lage en plattform for distribuert 3D printing hvor de skal bygge opp verdens største digitale lager av reservedeler. Dette gjør de allerede til marinindustrien. De har med seg Wilhelmsen som stor investor. Og der har de jo satt opp print-shopper ute i havnene slik at de kan levere alle disse rare delene til skip. Såkalt unobtainables som du var inne på. Men også da produkter som ikke er lisensiert eller som ikke har en patent knyttet til seg. Den logikken ønsker vi å bruke i Ivaldi til og også skape for bygg- og anleggbransjen. Det er der disse print-shopene våres kommer inn. At etter hvert kan vi bruke de ute på prosjektsightene våre. Bruke denne modellen da for å scanne en komponent som har gått i stykker; sende den til tegneren og få den printet, og få den ut i løpet av veldig kort tid som kan motvirke noe som er veldig driftskritisk. Det har vi laget en film på for å vise alle våre AF-ansatte om hvilke mulighetsrom det er som ligger i 3D-print.

SS: Jeg tror du legger fingeren på noe utrolig viktig. Jeg tror det er veldig fint å lage sånne her prodcaster, men jeg tror også intern kunnskapsdeling er et kjempe mulighetsområde. Og sånn som dere gjør det, er kjempe kult! Veldig bra!

AR: Mhm.

SS: Du, kan ikke du si to ord til om Construct Venture for det er også veldig spennende! Hvem er eiere, og hva eier dere?

AR: Ja. Vi satt opp tidligere i år en investeringsstruktur som eies 50/50 mellom AF Gruppen og OBOS. OBOS er jo en veldig stor og viktig aktør innenfor vår sektor, og også stor og viktig både eier og premissgiver til AF Gruppen. Så vi synes det er veldig gøy å jobbe med innovasjonsprosjekter sammen med OBOS, og det gjør vi på flere plan. Dette er jo da ett konkret verktøy som vi nå har hvor vi ønsker å gå inn og investere i selskaper som kan være underentreprenører – eller leverandører til tradisjonell byggvirksomhet, men som på sikt kanskje har potensial til å ta noen plasser i verdikjeden som både kan utkonkurrere oss eller supplere oss. Det er jo litt interessant å se hvordan ting går. Så vi er ute etter selskaper hvor vi har muligheten til å teste ut i byggprosjektene sånn at vi får våre egne folk til å validere om dette faktisk fungerer eller ikke. Vi har en veldig industriell tilnærming til det. Men hvor vi også da kan vurdere om dette er et bra team og med folk som vi tror på kommer til å lykkes. Den første selskapsinvesteringen vi gjorde, den gjorde vi i forbindelse med lanseringen her i våres, og det er Spacemaker som jeg er sikker på at veldig mange nå har gjort seg kjent med. Og som er en fantastisk spennende både teknologi og mulighetsrom, men også en fantastisk gjeng som vi har veldig-veldig tro på kommer til å komme langt med teknologien sin.

SS: Bruke kunstig intelligens for å planlegge tomten, optimalisere bruken og sånt?

AR: Helt riktig. De går inn i en ganske tidlig i fase og ser på hvordan vi kan optmalisere et bygg gitt et sett reguleringsbestemmelser, men også en del bokvaliteter i form av solforhold og støvforhold osv.

SS: Plassering av gasstanker og sånt?

AR: Ja, hehe, jeg skjønner at du er personlig interessert i plassering av gasstanker! Men det de er opptatt av er faktisk det å gi et – kall det objektivt besluttningunderlag hvor man kan sitte å diskutere noe med reguleringsmyndigheter på. Du kan på en måte ikke sitte å motbevise det med følelser ikke sant. Dette er fakta! Så det liker vi veldig godt.

SS: Veldig bra! Du, jeg går alltid over på tid og det er så gøy å prate med deg. Vi har snakket om Ivaldi, vi har snakket om konkret bruk, du foreslår også en bok som heter the 3D Printing Haandbook som en morsom start for å lære litt mer.

AR: Ja. Og hvis jeg hadde lest den fra perm til perm så hadde jeg jo visst hva SLA stod for, for eksempel.

SS: Ja, men man kan ikke vite alt her i verden! Noe må man spare til å lære litt senere også.

AR: Ja!

SS: Det er min mantra. Hvis du skulle oppsummert. Hva er det viktigstigste vi har snakket om? Hva vil du gjerne at folk skal huske?

AR: Jeg vil at de skal huske at 3D-print kommer til på sikt å påvirke bygg- og anleggssektoren kraftig. Og jeg tror i det korte bildet så skal man ikke se seg helt blind på morsomme youtube videoer av bygg som produseres på noen dager i Kina, men i det lange bildet så kan det godt hende at det er dit vi skal. Og da tror jeg i hvert fall at som en etablert aktør innefor den bransjen der, er nødt til å være ganske nysgjerrig på det som skjer rundt oss. Og det er vi! Det tror jeg kommer til å gi oss veldig mye. Også tror jeg vi kommer til å finne veldig mange spennende ting på veien rett og slett. Det er en liten læringsarena dette med å drive med 3D-print for oss.

SS: Det tror jeg er kjempe viktig. Jeg tor ikke man kan finne ut av ting bare ved å tenke på det, men det er rett og slett det å bevege seg, endre perspektivet, finne ut av det og rett og slett teste litt, så finner man pluttselig på unike måter å bruke ting på.

AR: Mhm.

SS: Andreas Røsjø, konserndirektør for Eiendomsutvikling og Digital fra AF Gruppen. Tusen-tusen takk for at du brukte tid for å komme hit og lære oss om 3D-print.

AR: Takk for at jeg fikk komme.

SS: Og takk til dere som lyttet.


Du har lyttet til en podcast fra Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Følg oss i sosiale medier og på våre nettsider Lørn.tech.



Hvem er du, og hvordan ble du interessert i 3D-print?

Gjennom vår felles investeringssatsing med OBOS, Construct Venture, kom vi i kontakt med et Silicon Valley-basert selskap ved navn Ivaldi som ble partner med AF Gruppen for å utrede mulighet for reservedelsprint til bygg- og anleggsindustrien.

Hva gjør dere på jobben?

Frem til i dag har vi hovedsakelig printet enkle reservedeler til maskinparken som har bidratt til kostnadsreduksjoner, samt diverse smådeler og diverse prototyper til prosjektene våre.

Hva er de viktigste konseptene i 3D-print?

Vi får mest verdi ut av printing ved lavt til medium produksjonskvantum eller ved komplekse produkter, gjerne såkalte «unobtainables», som er deler som enten har gått ut av produksjon eller komponenter som inngår i et større sett. Vi printer i dag med SLA-teknologi, men vurderer å supplere med FFF-teknologi.

Hvorfor er det spennende?

3D-print vil på sikt disputere masseproduksjon slik vi kjenner det ved å introdusere skreddersøm til lave priser. Det kommer mye ny teknologi som vil gi oss muligheten til å være enda tettere på oppfinnelsen av nye produkter. 3D-print vil muliggjøre lavere ressursinnsats til komponenter til byggproduksjon, samt vesentlig redusert logistikk/transport, hvilket er interessant i et bærekraftperspektiv.

Hva synes du er de mest interessante kontroverser?

3D-printing av hele bygninger får vi stadig vekk se videoer av fra Kina, men her mener jeg vi fortsatt har en nøtt å knekke. De byggene vi i dag ser som «helprintes» gjøres med nesten ren sement, og dette gjør at produksjonen blir vesentlig dyrere enn tradisjonell produksjon i betong.

Ditt eget selvlaget beste eksempel på 3D-print?

AF sin welding-mask, som ga enorme kostnadsbesparelser relativt til å erstatte en kostbar maske.

Dine andre favoritteksempler på 3D-print internasjonalt og nasjonalt?

Utenfor vår kontekst kan jeg trekke frem Memphis Meats – et konsept som kan bidra til å motvirke den negative effekten kjøttproduksjon har på klima.

Hva slags mental modell bruker du for å forklare hvordan det funker?

Vi har laget en kul film som beskriver hele printprosessen og hvordan prosjektene våre kan gå frem for å få bistand og for å bestille deler.

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette

Det mest spennende som gjøres av norske aktører er det samarbeidet Ivaldi har med Wilhelmsen der de går igjennom deres varelager i havn og ser hva som kan printes «on demand».

En favoritt 3D-print sitat?

“Ship parts, not files” - Espen/Ivaldi.

Andreas Røsjø
Konserndirektør
AF Gruppen
CASE ID: C0102
TEMA: ENABLING AND DISRUPTIVE TECH
DATE : 181109
DURATION : 18 min
LITERATURE:
«The 3D Printing Handbook» av 3D Hubs
YOU WILL LØRN ABOUT:
3D-print som produksjonsteknikkSLA-teknologi
QUOTE
"Byggproduksjon står for 40 prosent av verdens CO2-utslipp. Hvis vi kan bruke 3D-print til å produsere materialer lokalt, vil vi forhindrer kostnader og utslipp i logistikken. Vi kan også printe andre materialer, mindre materialer og bidra til at byggebransjen tar ansvar for bærekraftsmålene."
More Cases in topic of ENABLING AND DISRUPTIVE TECH
#C0371
ENABLING AND DISRUPTIVE TECH
Fremtiden er elektrisk

Havard Devold

Teknologidirektør

ABB

#C0001
ENABLING AND DISRUPTIVE TECH
Hva er greia med VR?

Silvija Seres

Lørnere

LØRN.TECH

#C0002
ENABLING AND DISRUPTIVE TECH
VR som medisin

Anne Lise Waal

CEO/CTO

Attensi