LØRN Case #C0104
Skanning, print og modellering
I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med utviklingssjef Justyna Bulat og daglig leder Robert Ingebretsen i Norsk 3D Service. I Norsk 3D Service jobber de med både 3D-printing og 3D-skanning, og de leverer bymodeller, arkitektoniske modeller og prototyper. De skanner også mennesker, mynter og mekaniske deler. Gjennom 3D-skanning har de muligheten til å ta vare på kulturminner og museumsgjenstander. Eksempelvis har de utviklet en utstilling av både digitale og fysiske elementer for Norsk Havbrukssenter i Brønnøysund.

Justyna Bulat

Utviklingssjef

N3DS

Robert Ingebretsen

Daglig leder

Norsk 3D Service

"Konseptet med 3D-print er å gjenskape eksisterende former og få dem over i en digital verden for å bearbeide og utvikle dem videre. Det kan være alt fra fysiske personer til komplekse mekaniske former og hele bygninger."

Varighet: 14 min

LYTTE

Ta quiz og få læringsbevis

0.00

Du må være medlem for å ta quiz

Ferdig med quiz?

Besvar refleksjonsoppgave

Navn:

Justyna Bulat og Robert Ingebretsen.

Selskap:

Norsk 3D Service AS.

Hvem er du, og hvordan ble du interessert i 3D-printing og 3D-skanning?

R: Jeg ble interessert i 3D fordi jeg synes at 3D-verdenen er spennende og definitivt en del av fremtiden. J: Jeg er først og fremst en kreativ sjel. Utdannet kunstner. Entusiast av miniatyrverdenen. For meg er det helt fantastisk å kunne bruke kreativiteten min i arbeidslivet.

Hva gjør dere på jobben?

R: Vi driver med både 3D-printing og 3D-skanning. Vi leverer bymodeller, arkitektoniske modeller, prototyper, og vi skanner mennesker, mynter og mekaniske deler og leverer rapporter med kontrolloppmåling. J: Hvert oppdrag er unikt, og det er det beste.

Hva er de viktigste konseptene i 3D-skanning?

R: Konseptet er å gjenskape eksisterende former og få dem digitalisert for å bearbeide og utvikle videre. Det kan være fra fysiske personer, gjennom komplekse mekaniske former til hele bygninger.

Hvorfor er det så spennende?

J: Det er spennende fordi 3D-verdenen gir muligheter. R: Med 3D-skanning kan vi reprodusere for eksempel slitne deler i gamle maskiner uten å måtte kjøpe ny maskin (som ofte ikke er i produksjon lenger).

Hva synes du er de mest interessante motsetningene?

J: Når man vil erstatte tradisjonell produksjon med 3D-printing og samtidig forventer mindre kostnader.

Ditt beste eksempel på en selvlaget 3D-modell?

J: Modell av forflåte for Norsk Havbrukssenter i Brønnøysund. R: Et tilfelle der kunden ville lage sko til barn, og vi fikk skanne halvparten av barna i en barnehage for å kunne tegne en gjennomsnittlig fot i 3D-programmet.

Har du andre gode eksempler på 3D-printing eller -skanning internasjonalt og nasjonalt?

R/J: Eksempelvis bymodellen i Kristiansand, fargerik modell av boligblokk som skal bygges i Sandakerveien i Oslo.

Hva slags mental modell bruker du for å forklare hvordan det funker?

R: Når vi 3D-skanner, fanger vi opp masse punkter i en såkalt punktsky. Så lager vi en triangulering mellom disse punktene, og det skaper form.

Er det noe vi gjør her i Norge som er unikt?

J: Jeg tror vi benytter og utvikler mulighetene akkurat på den samme måten som de fleste andre land, og i likhet med andre land har vi også behov for stadig utvikling.

Et favorittsitat om 3D?

J: «3D printing is just a part of the process» av designer Dario Scapitta.

Et faktum om 3D folk bør huske?

R: Her vil jeg gjenta sitatet over: «3D printing is just a part of the process.» Vi må huske at 3D-teknologi fortsatt kun er et verktøy.

Navn:

Justyna Bulat og Robert Ingebretsen.

Selskap:

Norsk 3D Service AS.

Hvem er du, og hvordan ble du interessert i 3D-printing og 3D-skanning?

R: Jeg ble interessert i 3D fordi jeg synes at 3D-verdenen er spennende og definitivt en del av fremtiden. J: Jeg er først og fremst en kreativ sjel. Utdannet kunstner. Entusiast av miniatyrverdenen. For meg er det helt fantastisk å kunne bruke kreativiteten min i arbeidslivet.

Hva gjør dere på jobben?

R: Vi driver med både 3D-printing og 3D-skanning. Vi leverer bymodeller, arkitektoniske modeller, prototyper, og vi skanner mennesker, mynter og mekaniske deler og leverer rapporter med kontrolloppmåling. J: Hvert oppdrag er unikt, og det er det beste.

Hva er de viktigste konseptene i 3D-skanning?

R: Konseptet er å gjenskape eksisterende former og få dem digitalisert for å bearbeide og utvikle videre. Det kan være fra fysiske personer, gjennom komplekse mekaniske former til hele bygninger.

Hvorfor er det så spennende?

J: Det er spennende fordi 3D-verdenen gir muligheter. R: Med 3D-skanning kan vi reprodusere for eksempel slitne deler i gamle maskiner uten å måtte kjøpe ny maskin (som ofte ikke er i produksjon lenger).

Hva synes du er de mest interessante motsetningene?

J: Når man vil erstatte tradisjonell produksjon med 3D-printing og samtidig forventer mindre kostnader.

Ditt beste eksempel på en selvlaget 3D-modell?

J: Modell av forflåte for Norsk Havbrukssenter i Brønnøysund. R: Et tilfelle der kunden ville lage sko til barn, og vi fikk skanne halvparten av barna i en barnehage for å kunne tegne en gjennomsnittlig fot i 3D-programmet.

Har du andre gode eksempler på 3D-printing eller -skanning internasjonalt og nasjonalt?

R/J: Eksempelvis bymodellen i Kristiansand, fargerik modell av boligblokk som skal bygges i Sandakerveien i Oslo.

Hva slags mental modell bruker du for å forklare hvordan det funker?

R: Når vi 3D-skanner, fanger vi opp masse punkter i en såkalt punktsky. Så lager vi en triangulering mellom disse punktene, og det skaper form.

Er det noe vi gjør her i Norge som er unikt?

J: Jeg tror vi benytter og utvikler mulighetene akkurat på den samme måten som de fleste andre land, og i likhet med andre land har vi også behov for stadig utvikling.

Et favorittsitat om 3D?

J: «3D printing is just a part of the process» av designer Dario Scapitta.

Et faktum om 3D folk bør huske?

R: Her vil jeg gjenta sitatet over: «3D printing is just a part of the process.» Vi må huske at 3D-teknologi fortsatt kun er et verktøy.

Vis mer
Tema: Muliggjørende- og transformative teknologier
Organisasjon: N3DS
Perspektiv: Mindre bedrift
Dato: 181109
Sted: OSLO
Vert: Silvija Seres

Dette er hva du vil lære:


3D printing3D skanning
3D modellering
Spennende eksempler på 3D-printing

Del denne Casen

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Dette er LØRN Cases

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. 

Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

Vis

Flere caser i samme tema

More Cases in the same topic

#C0371
Muliggjørende- og transformative teknologier

Havard Devold

Teknologidirektør

ABB

#C0002
Muliggjørende- og transformative teknologier

Anne Lise Waal

CEO/CTO

Attensi

#C0001
Muliggjørende- og transformative teknologier

Silvija Seres

Lørnere

LØRN.TECH

Utskrift av samtalen: Skanning, print og modellering

Velkommen til Lørn.Tech – en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres, Sunniva Rose og venner.

 

Silvija Seres: Hei, dette er Lørn. Jeg er Silvija Seres og tema i dag er 3D-printing. Med meg har jeg Justyna Bulat og Robert Ingebretsen som henholdvis er utviklingssjef og daglig leder i et selskap som heter Norsk 3D Service.

Robert Ingebretsen: Tusen takk.

Justyna Bulat: Tusen takk. 

 

Silvija: Jeg har hørt rundt når jeg har prøvd å finne kule folk å snakke med om 3D og hvem som gjør noe i dag, og dere ble veldig fort nevnt. Jeg gleder meg veldig til å høre. Jeg har allerede oppdaget noe superkult, og det er at jeg kan 3D-printe barna mine og lage statuer hos dere.

Justyna: Ja.

Robert: Vi holder til på Løren i Oslo.

Silvija: Da kan Lørn dra til Løren, så kan vi 3D-printe i praksis og nå. Det er kjempe gøy! Dere må fortelle oss hvordan det fungerer og hvem andre som bruker det i dag allerede, men før vi gjør det, fortell litt om hvem dere er og hvorfor dere jobber med 3D?

Robert: Jeg heter Robert Ingebretsen. Jeg er daglig leder i Norsk 3D Service, og hvorfor jeg gjør det er rett og slett fordi jeg er veldig interessert i ny teknologi og drive butikk. Jeg har rygget litt inn i denne teknolodigen, truffet noen mennesker og etter hvert sett noen gode muligheter til å jobbe med dette til det daglige og leve av det.

Silvija: Ja. Og du Justyna?

Justyna: Jeg er utviklingssjef i Norsk 3D Service. Men først og fremst er jeg kunstner. En kreativ sjel rett og slett.  Og det er veldig-veldig bra for meg å kunne bruke kreativiteten min i arbeidslivet og delta i masse spennende prosjekter.

Silvija: Jeg ser for meg Reodor Felgen verksted hvor dere har det kjempe gøy på jobben! Er det litt sånn eller er det bare kjedelig 3D-modeller?

Justyna: Det er aldri kjedelig! Det er veldig gøy!

Robert: Det er veldig-veldig spennende. Vi har det veldig gøy på jobben! Vi gjør alle mulige type oppdrag. Det er aldri godt å vite hva som kommer inn døren i morgen.

Silvija: Ja. Dine fire troll?

Robert: Ja! Dine fire troll! Det er helt riktig. Det kan vi scanne, og det har vi faktisk gjort tidligere med flere type artister og sånne type personer.


Silvija: Men hvordan fungere det? Hva skjer da?

Robert: Nei altså, vi…

Silvija: Putter dere dem i en telefonkiosk eller ?

Robert: Nei, nei, nei! Vi har en helt enkel innretning med en håndscanner som vi bruker til det.

Silvija: Det er et kamera?

Robert: Ja. Det er en form for et optisk kamera. 

Silvija: Man går rundt dem, også blir dette lest på en smart måte så det blir en slags 3D-modell av dem?

Robert: Det gjør det. Hvordan det teknisk fungerer er rett og slett at kameraet fanger opp dette her i mange punkter som danner en slags punktsky som vi da setter sammen til en form.

Silvija: Hvordan lages den formen? Hvordan går man fra punktene til plastikk?

Justyna: Det er en 3D-software som knytter punktene og da kommer triangulering. Da har vi en surface i en software som lager formen. Så vi må arbeide med å gjøre den formen tett.

Og da får vi en 3D-modell som er mulig å printe og produsere på en annen måte.

Silvija: Da fyller man på en måte en tom form med plastikk eller at man trykker ut lag på lag med noe?

Justyna: Det avhenger av teknikken som man velger. Plast som smeltes og bygges lag på lag, og da kommer det en form.

Silvija: Som en slags kake? 

Justyna: Ja. Som i Selective Lacer intering da bruker vi stort sett poleringmaterialer, og da er det pulver som på en måte blir smeltet av laser, og da kommer formen.

Robert: Da legges det lagvis på lagvis.

Silvija: Ikke nødvendigvis flatt?

Justyna: Nei.

Robert: Det er flatt i utgangspunktet. Altså, selve printeren er flat og så legges det et lag med pulver som brennes med laser, og så legges det et nytt lag med pulver som brennes igjen, og så bygges dette i en form.

Silvija: Ja.

Robert: Så det er kanskje – i hvert fall innenfor den litt mer profesjonelle siden av virksomheten og av de kundene som kommer til oss, så er det ofte den typen print som benyttes; ikke den tradisjonelle tråd-printeren som man normalt forbinder med 3D-printer.

Silvija: Hva er tradisjonell tråd-printing?

Robert: Det er en FDM printer.


Silvija: Som betyr?

Robert: Det er en printer som i utgangspunktet legger en plast tråd som man smelter da lag på lag.

Silvija: Ja. Det tyter ut rett og slett istedefor at det sprutes?


Robert: Ja.

Silvija: Så kult. Og hvem bruker dette her; bortsett fra folk som meg som vil ha morsomme statuer? Hva er det nyttigste anvendelsene?

Robert: Det er i veldig-veldig mange forskjellige typer sammenhenger. Med referanse til  Reodor Felgen igjen; alt forskjellig som kommer inn og har tegnet noe som fysisk vil ha en eller annen form for prottotype av.

Silvija: Med typiske spørsmål som ”kan dere lage dette for meg?”

Robert: Ja. ”Kan dere lage dette for meg?”, ja.

Silvija: Det kan være bildeler eller…?

Robert: Det kan være alt mulig rart. Også den litt mer industrielle biten hvor det går på ren uttesting av deler eller eventuell tilpassing av gamle deler som ikke mer finnes i produskjon. Sånne typer ting. Også lager vi veldig mye modeller for arkitekter,  utviklingssprosjekter innenfor eiendom osv; visualiserer byggeplaner eller salgsprosjekter. Vi har også gjort flere bymodeller. 

Silvija: Hele byen?

Justyna: Ikke hele. Men deler. Som sentrumsområder. Som for eksempel i Kristiansand. Da var det en modell som var ca 2m x 2,7m.  Så ganske stor.

Silvija: Ja.

Justyna: Så det er et veldig morsomt eksempel på hva folk kan bruke. Vi hadde en kunde som var fan av helikoptere. Han hadde et miniatyr helikopter. Han kjøpte en dukke, men han ville ha sitt eget hode på den dukken. Vi scannet han og printet det ut i hvit polyamid.

Silvija: Han fikk seg selv inn i mikroformat i dette helikopteret?

Robert: Yes.


Justyna: Men det som også er morsomt i det, er at vi printet det i hvitt da jeg som kunstner måtte male for å fargelegge slik at det ser ut som han. Så det var ganske morsomt.

Silvija: Lignet dette?

Robert: Ja, ja! Vi scannet hodet hans. Vi fikk han inn i det helikopteret!

Silvija: Kjempe kult!

Justyna: Han var fornøyd.

Silvija: Han radiostyrte dette her nedenifra, eller hva var greien?

Robert: Ja, ja. Det er et fjernstyrt helikopter - et radiostyrt helikopter, hvor han da har satt en dukke av seg selv i. Man lærer siden man kommer borti så mange forskjellige typer miljøer som man ikke ante eksisterte. Så vi har definitivt en spennende hverdag.

Silvija: Men går det ann å gjøre dette her i skala? Begynner det å gå litt fort, eller hva er flaskehalsen nå for at dette her skal bli noe som alle har bruk for?

Robert: Hva vil du si Justyna; hva er den største flaskehalsen? Det er jo fortsatt sånn at teknologien ikke er der at vi bare tar et bilde og putter det inn i en maskin.

Silvija: Det koster litt å printe? Og det tar litt tid?

Justyna: Ja.

Robert: Det er en kostbar og en tidskrevende prosess. Det er klart at teknologien er i utvikling, men det går nok saktere enn det folk har en forventning om.

Justyna: Det er fortsatt ikke sånn at du bare trykker på en knapp.

Silvija: Det er fortsatt ikke sånn som i Westworld at ”svosj” så har du…

Justyna: For eksempel. Vi kan snakke om det å scanne mennesker. Selve scanningen går kjempe fort. Det tar kanskje 2 minutter å scanne hele mennesket. Men så ligger det ganske mye arbeid bak det for å skape en ordentlig fil som man kan bruke videre. Når det gjelder printingen, er det ikke så tilgjengelig å printe i fullskala for å printe noe i ekte størrelse. Da blir det ganske dyrt rett og slett, og det er det som mennesker ofte glemmer som tenker at det er tilgjengelig kan man bare gjøre hva som helst og ganske billig.

Silvija: Ja. Men for prototypeing gjelder for eksperimentering eller for super viktige deler?

Robert: Eller for visualisering.

Justyna: Vi kan printe i mindre skala som bymodeller i stort sett 1:1000 skala. Arkitekiske modeller som er brukt til salgs, og da er det 1:200 skala. Og da kommer ganske mange detaljer der så vi kan presentere mye i den mindre skalaen.

Silvija: Dere kan ha mye bedre samtaler da om det før det bygges?

Justyna: Vi må bare bidra mye i utvikling fordi da visualiserer vi byen på en enkel måte som er lett for publikum å forstå. Og da er det mye bedre å diskutere potensielle besluttninger rundt veier og nye bygninger; hvordan skal alt korrespondere med hverandre med det som er nå og det som vi skal bygge.

Robert: Og det handler jo også om tilgjengelighetsgjøring av sånne type prosjekter for publikum. Vi var i Kristiansand i går hvor vi leverte en annen modell i forbindelse med et nytt utviklingsprosjekt der nede, og dette står i offentlige lokaler hvor folk kan komme inn og se hvordan ting kan bli. De fortalte også at her om dagen så var det en skoleklasse nedenom for å se på bymodellen hvor de igjen har da hatt et prosjekt hvor dem har puttet Eiffeltårnet inn på torget. Man får på en måte engasjert samfunnet rundt også, så dette er jo på mange måter ikke bare for de som sitter og utvikler, men det er med på å visualisere det eksisterende og framtidsrettede prosjekter for publikum.

Silvija: Dere har noen kjempe kule eksempler her. En av dem er denne bymodellen i Kristiansand som dere snakket om og noen boligblokker på Sandakerveien i Oslo. Men så snakket dere også om scanning av Henning-Olsen is og Gilde pølse! Hva var det?

Justyna: Som Henning-Olsen is da. Vi scannet og printet, og etterbehandlet modellen manuelt. Vi malte den for at den skulle se så ekte ut som mulig. Jeg husker ikke den akurattw historien bak det, men…

Robert: Jo, i generelle former så ble det brukt i en reklamefilm inspilling tror jeg. Eller om det var på en ekspedisjon, tror jeg, for den skulle helt til Arktis. Det var faktisk ikke mulig å bringe med seg is til Arktis. Så det var i forbindelse med en ekspedisjon, også skulle det gjøres en del promotering i forbindelse rundt det, så de var nødt til å ha en modell av isen med seg.

Silvija: Som skulle se ut som ordentlig is som skulle overleve turen til Arktis så den ikke smeltet! Da begynner det å bli ganske så rekursivt!

Robert: Hehe, ja!

Silvija: Men du; det andre eksempelet som fikk meg til å smile her, var scanning av gipsmyntmodeller. Håndlaget kunstverk. Da kunne man hatt et partytriks med ”kunne ikke jeg fått en krone med ansiktet mitt på” og sånt, eller?

Robert: Det kan man.

Silvija: Er dette lov eller?

Justyna: Nei.

Robert: Nei.

Silvija: Om jeg betaler en krone for det da!

Robert: Hehe, ja, du kan jo for så vidt gjøre hva du vil så lenge det ikke etterligner det som er ekte.

Silvija: Så jeg kan lage Lørn penger?

Robert: Ja, ja – absolutt! Det er ikke noe problem! Det er ikke noe problem å trykke opp monopolpenger heller, du kan bare ikke betale i butkken med det. Men dette er for så vidt en del av det litt mer profesjonelle. Én av de store profesjonelle kundene våre; for dette er jo det norske myntverket som lager alle typene mynter, og dem lager mye mer mynter dem enn det vi betaler med penger i dag. Og de lager det først i gipsavstøtninger og så scanner vi disse for videre produksjon.

Justyna: Men det som er fint er at det er kunstnere som produserer de gipsformene først. Så det er et håndlaget kunstverk. Vi skanner det for å skape en 3D-modell man kan produsere ekte mynter fra.

Silvija: Som det da er lettere å endre enn om man bare hadde laget det på den tradisjonelle måten, eller?

Justyna: De skal ikke endre det, men det handler om de kunstnerene produserer de manuelt. Så jobber med å digitaliserer formen. De kommer som en ekte medaljong - en gipsmedaljong.

Silvija: Så de vil rett og slett ha dokumentasjon på det istedefor å ha en annen ting som du kunne helt noe metall oppi?

Robert: Ja. Det lages et digitalt avtrykk av det.

Justyna: Da tror jeg det er kjempe fint at ny teknologi kan bidra med det at kunstverdenen kan bli digitalisert.

Silvija: Er det noe dere synes vi gjør spesielt godt i Norge? Er det noe vi kunne konkurrert på her?

Robert: Altså, teknologien går veldig fort rundt ellers i verden her og jeg tror styrken vår er at vi er raske til å adoptere ny teknologi og ta det i bruk uten at det krever dramtisk store prosesser for å implementere teknologien. Så jeg tror vi på mange måter kan bli bedre brukere av teknologien og utnytte den kanskje bedre på mange andre steder, enn vi kanskje er i utgangspunktet på skaperteknologien.

Silvija: Jeg spurte om dere har noen sitater som dere synes er kule å huske om 3D-print. Dere nevnte ”3D-printing is just the part of the process” som en designer sa; hva betyr det?

Justyna: Vi vil veldig gjerne at alle skal huske at 3D-teknologi fortsatt bare er et verktøy, og at det fortsatt er menneskene som skaper.

 

Silvija: Ja. Men dette er et veldig morsomt eksperimentelt verktøy som åpner nye kreative prosesser synes dere?

Justyna: Definitivt.

Robert: Absolutt. Det er bare viktig å huske at man ikke bare setter en verktøykasse på en byggeplass og tror at det blir hus. Det er vel kanskje det som på mange måter vi prøver å få fram her da.

Silvija: Så man må dra folk litt inn i leken og lære dem litt om muligheter?

Robert: Altså, det må være en snekker der og det må være en murer der fortsatt. Det er helt rikitg. Men vi står ikke spikrerene for hånd - vi bruker kanskje en spikerpistol. Så det er gode hjelpemidler!

Silvija: Jeg elsker også det sitatet fra Justyna da jeg spurte hva som er unikt godt i Norge. Hver gang vi tenker at noe er helt unikt her, så er det sannsynlig noen i verden som gjør det akkurat det samme nå. Men poenget er jo hvordan vi fortsetter løpet så fort vi bare kan, for det er noe med overlevelse også.

Justyna: Ja, det stemmer.

Silvija: Kjempe spennende! Og dere gjør dette her i praksis?

Robert: Dette gjør vi i praksis hver eneste dag.

Silvija: Dere bringer 3D-printing til norske hus og hjem, til noen byggeplasser og til byutviklingskontorer.

Robert: Definitivt. Det gjør vi. Vi jobber også mye industrielt. Vi har tunge kunder som har behov for verifisering og målinger. Vi brukes mye innenfor kvalitetssikringsarbeid.

Silvija: Justyna Bulat og Robert Ingebretsen, tusen takk for at dere kom og inspirerte oss til å leke mer med 3D-printing.

Justyna: Tusen takk.

Robert: Så hyggelig. Tusen takk for at vi fikk komme.

Silvija: Og takk til dere som lyttet.

 

Du har lyttet til en podcast fra Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Følg oss i sosiale medier og på våre nettsider Lørn.tech.

 

Quiz for Case #C0104

Du må være Medlem for å dokumentere din læring med å ta quiz 

Allerede Medlem? Logg inn her:

Du må være Medlem for å kunne skrive svar på refleksjonsspørsmål

Allerede Medlem? Logg inn her: