LØRN case C0105 -
LØRN. SME

Svein Hjelmtveit

CTO

Nordic Additive Manufacturing

The future of manufacturing

I denne episoden av #LØRN snakker Sunniva med CTO i Nordic Additive Manufacturing (NAM) og FieldMade, Svein Hjemtveit. Svein har bakgrunn som verktøymaker og maskiningeniør. I NAM jobber de med Additive Manufacturing (AM) i metaller, og reparerer slitt utstyr for olje/gass-næringen og verkstedindustrien ved hjelp av en teknologi som heter Direct Energy Depositioning. I FieldMade leverer de on site/mobil AM, og leverer deler der de trengs når de trengs. I episoden kan du blant annet høre om hva de viktigste konseptene innen 3D-print er, samt om ulike problemstillinger når det gjelder IP-rettigheter.
LØRN case C0105 -
LØRN. SME

Svein Hjelmtveit

CTO

Nordic Additive Manufacturing

The future of manufacturing

I denne episoden av #LØRN snakker Sunniva med CTO i Nordic Additive Manufacturing (NAM) og FieldMade, Svein Hjemtveit. Svein har bakgrunn som verktøymaker og maskiningeniør. I NAM jobber de med Additive Manufacturing (AM) i metaller, og reparerer slitt utstyr for olje/gass-næringen og verkstedindustrien ved hjelp av en teknologi som heter Direct Energy Depositioning. I FieldMade leverer de on site/mobil AM, og leverer deler der de trengs når de trengs. I episoden kan du blant annet høre om hva de viktigste konseptene innen 3D-print er, samt om ulike problemstillinger når det gjelder IP-rettigheter.
Facebook
Twitter
LinkedIn
Email

18 min

Choose your preferred format

SR: Hei og velkommen til Lørn. Tema i dag er 3D-printing og gjesten min er Svein Hjelmtveit som er CTO i Nordic Additive Manufacturing og fieldmade. Velkommen. Hvorfor ble du interessert i 3D-printing?

SH: Jeg har alltid likt å lage ting. Vokste opp på en bondegård, måtte lage ting fra barndommen, har industri utdannelse og har lekt maskiningeniør et par år. Så man har jobbet med manufacturing på ulike nivåer siden barndommen.

SR: Du er en maker.

SH: Ja, en maker, før det var en greie.

SR: Ja, det har blitt veldig trendy.

SH: Det er bra.

SR: Enig. Nå jobber du i NAM, Nordic Additive Manufacturing, hva er det dere driver?

SH: I NAM så jobber vi med 3D-printing i metall i bruk av en av mange teknikker, den teknikken vi jobber i heter direct energy deposition. En av de litt tunge og vanskelige ordene. Det vi gjør er å bruke laser til å 3D printe med og så blåser vi pulver inn i et smeltebad. Blir nesten som en robot med et lite sveiseapparat på enden.

SR: Jeg tror de aller fleste har sett den klassiske plast 3D-printeren som finnes mange steder nå. Den er gøy for å teste ut ting og den har blitt matet inn med en lang plastremse og så går den ut av dysen. Dysen er en slags laser?

SH: Ja, den ser ganske lik ut.

SR: Men går det metallpulver inn i den dysen på samme måte som det går plastikk?

SH: Helt riktig.

SR: Det er samme konseptet sånn sett.

SH: Også bruker vi laser istedenfor varme for å smelte inn i vårt tilfelle metall.

SR: Gjør ikke laseren det varmt også?

SH: Jo, det blir varmt.

SR: Det er en annen type teknologi for å varme.

SH: Det blir veldig, veldig varmt.

SR: Man bruker laser for å få det varmere?

SH: Ja, og presist nok. Man har veldig konsentrert energimengde som vi jobber med som vi kan bygge ganske avanserte strukturer med.

SR: Hva slags ting da?

SH: Det vi jobber mye med nå er reparasjon av olje og gass utstyr. Hvor vi tar ødelagte og slitte komponenter og så 3D-printer vi et nytt belegg for eksempel eller ny struktur. Hvis du et tannhjul mangler en tann så kan vi printe en ny tann på tannhjulet.

SR: Dere reparerer ting som er ødelagt.

SH: Ikke bare reparerer vi det, men vi gjør det bedre enn det var i utgangspunktet.

SR: Det er fint, men er det også noe nytt med denne type 3D-printing teknologi som gjør det enklere å gjøre enn tidligere?

SH: Absolutt. Dette er en av de store teknikkene som ikke har blitt helt industrialisert enda, men noe som vi har troa på at kommer til å bli en viktig teknologi. Særlig for det vi gjør i Norge på industri siden. Det er denne type teknikk vi ser størst potensiale i.

SR: Det å reparere som eksempel tannhjul. Det er mye tannhjul rundt omkring i verden som antageligvis stadig vekk blir ødelagt.

SH: Ting som går rundt har en tendens til å ødelegges. Tannhjul og impeller går det mye av om dagen.

SR: Ikke bare i Norge, men hele verden. Det å reparere og gjøre det bedre er fantastisk.

SH: Det er ganske unike muligheter der.

SR: Det er det dere er eksperter på. Hva er de viktigste konseptene i 3D-printing? Hva er greia med 3D-printing?

SH: Det er fryktelig mye interessant å ta tak i. Vi kan begynne å se på bredden i teknologien. Dette er teknologi som du kan lage hva som helst i. Vi har muligheten til å bruke en hel haug med forskjellige materialer i forskjellige tilstander. Det kan være plasttråd og metallpulver, men kan også være metalltråd. Det kan være flytende væsker.

SR: Stopp ved metallene. Har det noe å si om det er metallpulver eller metalltråd?

SH: Det har det. Det har med hvor mye volum du kan få ut av dysen din når du legger ut.

SR: Du snakket om at dysen er veldig presis i det dere holder på med. Hva er dimensjonene på hvor smått og stort kan dysen være?

SH: Vi kan nok bygge vegger under én millimeter og så kan vi bygge vegger opp til flere cenntimeter i bredde bare ved å justere noen instillinger. Det kan du gjøre i de fleste teknologier. Hvis du bruker tråd har du ofte fra centimeter og oppover. Har mye større volum output.

SR: Pulver er bedre hvis du har noe veldig smått og presist.

SH: Forskjellig verktøy til forskjellig bruk.

SR: Det høres lurt ut. Metall er ikke metall, hva slags metaller er det?

SH: Det som ofte går igjen i 3D-printing i verden er de edle metallene og superlegeringer og ting som er veldig vanskelig å lage på kommersielle måter.

SR: Hva er superlegeringer?

SH: Det kan være en rustfri legering som tåler veldig mye varme som skal være jetmotor nede i havet.

SR: Tøffe miljøer.

SH: Ja, legeringer er ofte veldig vanskelig å dreie og frese sånn som ting vanligvis blir laget.

SR: Da kommer det godt med å kunne ha det som pulver.

SH: Du må fremdeles dreie og frese litt på det som regel for å få et ferdig produkt, men du må gjøre mye mindre av det.

SR: Når du har 3D-printer så kommer det ut i riktig fasong, men du skal dreie og frese for å gjøre det perfekt.

SH: Vi kaller det ofte near net shape.

SR: Kan du si noe om materialene?

SH: Ja, det var metallene, så har vi fotopolymer, altså flytende plaster. Vi har celler, vi har mat, vi har betong. Alt kan 3D printes. Det oppføres ganske likt når du 3D printer det.

SR: Mat, er det type sukker?

SH: Sukkertøy, sjokolade er alltid populært. Det er flere som gjør business ut av å 3D printe sjokolade.

SR: Jeg ser for meg at du kan gjøre det i bryllup.

SH: Jeg blir ikke overrasket om du finner noen som kan gjøre det for deg.

SR: Du har alle disse materialene og så er det lag på lag?

SH: Det er lag på lag prinsippet som gjelder.

SR: Hva gir det oss? Du har kommet med noen fine eksempler allerede, men hva er det som er så kult med at man kan 3D printe ting?

SH: Det er en helt digital framstillingsmåte. Vi trenger ikke noe verktøy for å lage produkter lenger, vi trenger bare en digital fil. Det åpner opp for helt nye måter å tenke forretning på. Det introduserer nye utfordringer med rettigheter osv, men har og unikt potensiale vis vi tenker lagerføringer av varer og logstikk verden rundt.

SR: Rettigheter på filen på det man skal lage eller hva tenker du på?

SH: Vi kaller det ofte IP-rettigheter, intellectual property. Det spørs om de blir så mye verdt framover når hvem som helst kan lage hva som helst. Det er en interessant tanke rundt dette med 3D printing som mange er bekymret, men som vi tror blir en naturlig utvikling for bransjen.

SR: Vi er generelt skeptiske til endringer. Det er ikke bare negativt å ha litt is i magen.

SH: Tror vi skal se det litt som vi gjorde den dagen bilen ble introdusert for første gang eller da pc’en kom på markedet. Jeg tror dette er en like stor greie som når vi introduserte pc’en. Vi endrer hele måten vi lager industri på.

SR: Når du sier at man ikke trenger håndverkerne lenger er et litt trist utsagn også.

SH: Det tror jeg ikke blir tilfelle. Vi trenger absolutt arbeidere, men la oss dra den tilbake til bilen igjen. Når det gikk fra hest og kjerre til bil, da var det hovslagere og salmakere, jobbene deres ble ikke borte, det ble bare en ny form på dem.

SR: Det er kjempe viktig å huske på. Har du noen eksempler på selvlagde 3D print? Du nevnte at dere reparerer tannhjul, er det noe annet du vil trekke frem?

SH: Jeg jobber i et firma til som heter Fieldmade. Der har jeg gjort noen interessante vrier rundt logistikk og levere produkter der de trengs. Hvor vi benytter oss av muligheten som 3D printing gjør ved å levere deler on site uten å ha noe stort reservedelslager å hente fra.

SR: Istedenfor å ha et reservedelslager så har man 3D-printer?

SH: Man har en 3D-printer også har man et digitalt reservedelslager som man kan hente filen man trenger fra også lager vi on site. I skyen for eksempel. Man kan ha sin egen bedriftsspesifikke sky som man kan hente produkter fra. Det spiller ingen rolle hvor du er i verden, du slipper å sende en stor lastebåt med deler over Atlanterhavet. Du kan bare hente det fra skyen og lage det der du har behov for det.

SR: Det høres flott ut i et miljø og klimaperspektiv. Det har jeg veldig tro på. Det er en ting jeg blir veldig glad over å høre. Du trenger ikke å lage ting og frakte det rundt hele jordkloden.

SH: Det er ikke veldig bærekraftig.

SR: Skipstrafikken som går rundt på kloden vår står for enormt store utslipp i et globalt perspektiv. Når du sier at man kan printe ting on site, jeg tenker at det tar lang tid å 3D printe, men er det fordi jeg for det meste har sett plast 3D-printerne som bruker mange dager på å lage en liten ting?

SH: Nei, du har nok helt rett. 3D printing er en tålmodighetsprøve for mange, hvertfall å sitte og se på. Men hvis alternativet ditt er å vente ett år på å få sendt en del fra et lager på andre siden av jorda så spiller det ingen rolle.

SR: Da er ikke noen dager så veldig mye.

SH: Eller hvis vi drar litt lenger på det. Du kan ha et lite reservedelslager, 4-5 deler, istedenfor 5000 deler. Du har fortsatt spart mye belastning på logistikk.

SR: Også er det vel kanskje en mulighet for at dette er en teknologi som er i utvikling. Det kommer til å raskere også.

SH: På noen fronter så vil det nok det, men for metaller så er det litt begrenset hvor fort man skal smelte om man skal egenskaper i metallet.

SR: Her er det en del fysiske og kjemiske begrensninger. Man kan ikke gjøre noe med fysikkens og kjemiens lover.

SH: Det kan man ikke.

SR: Når du løfter blikket mer internasjonalt, hva er favoritt eksemplet ditt på 3D printing?

SH: Det er så ufattelig mye gøy å ta av. Det kommer noe nytt og spennende hver uke i 3D-print verden. Det er nesten vanskelig å følge med.

SR: Hvor er det du følger med? Hvor får du vite om disse tingene?

SH: Vi som er miljøskadet har mange blogger vi følger og nettsteder. Kommer borte i mange interessante forskningsartikler. Det er mye stilig. Noe som er visuelt veldig stilig som jeg har hengt meg opp i nå om dagen er et nederlandsk prosjekt som heter MX3D som har printet en hel bro.

SR: En hel bro som det kjører biler på?

SH: Ja, det går vel folk over den. Det som er tøft er at de har brukt masse teknologi som jeg jobber med i et av selskapene mine.

SR: Den er printet i metall?

SH: Ja. I en veldig bionisk og fin struktur. Den ser helt annerledes ut enn det man forventer av en bro. Det er kjempetøft. Den er instrumentert opp og laget en digital tvilling av broen så man kan se belastning når folk går på den. Det er ordentlig stilig.

SR: Digital tvilling, du har en digital modell av denne hvor du ser belastningen når folk går på den. Det er kult.

SH: Så er det helt andre ting hvor man printer hornhinner og det har vært en greie å printe nå.

SR: Hornhinner?

SH: Det viser spranget i teknologien om hva man kan gjøre.

SR: Det er gøy at når du kan trekke fram to ting her så er det en bro i metall og hornhinner. Man tenker at det ikke er ting som har noe med hverandre å gjøre.

SH: Men prinsippet i teknologien bak bygger på det samme. Lag for lag.

SR: Hva er vi spesielt gode på i Norge?

SH: Kanskje jeg skal være så freidig å si at vi er spesielt gode på å ikke utnytte dette i Norge.

SR: Det synes jeg er viktig å si.

SH: Jeg vil påstå det. Vi har et kjempepotensiale. Vi har så mye avansert og høyteknologisk industri og vi har nok en unik mulighet til å virkelig ta en rolle i 3D-print verden. Men vi har ikke vært så veldig på det enda.

SR: Det kan være en oppfordring.

SH: Det synes jeg absolutt at det skal være. Jeg må si det har skjedd mye spennende det siste året. Interessen har blitt en helt annen fra å være generell til å være veldig konkret. Det synes jeg er gøy å jobbe med. Særlig fordi jeg har vært i bransjen i mange år og vi har sett en betydelig endring i holdning.

SR: Det er kanskje nå det begynner. Det er vel 30 år siden det kom også har det skjedd veldig lite, også plutselig begynner det.

SH: Nå er det virkelig driv i egentlig alle markeder.

SR: Det er spennende for hvem vet hvordan det ser ut om fem år eller ett år.

SH: Det er faktisk umulig å forutse.

SR: Hvis lytterne vil lære mer om 3D printing, hva skal de gjøre da?

SH: Det finnes veldig mye interessant caser som blir presentert hos ulike printer produsenter som kalles stories. Jeg synes de er veldig bra. Bare for generell interesse og se bredde i hva man kan gjøre.

SR: Hva slags 3D printe produsenter?

SH: Ultimaker for eksempel. Det er en ganske kjent produsent for mange som de printerne du ser på biblioteker rundt omkring. De har en veldig fin stories side på hjemmesiden sin. Veldig stort spekter. Det synes jeg er verdt å sjekke ut. Der blir jeg inspirert når jeg ser på det selv. Hvis man vil grave seg ned i ting og forstå business rundt dette, så er det en rapport som gis ut hvert år som heter Wohlers Report. Den har fulgt 3D printing siden det var helt nytt. Vi snakker tidlig 90-tallet og har referansedata fra det som man kan følge og se utviklingen. Så er de gode på å predikere hva som kommer de neste årene.

SR: Det er to veldig fine tips. Hvis lytterne skal huske én ting fra samtalen?

SH: Kanskje vi skal ta et lite sitat rundt det. Everything will change when you can make anything.

SR: Tusen takk, Svein Hjelmtveit, fra Nordic Additive Manufacturing og Fieldmade for at kom hit og lærte meg mer om 3D printing.

Hvem er du, og hvordan ble du interessert i 3D-print?

Gårdsgutt, verktøymaker og maskiningeniør. Har vokst opp med å lage ting og er lidenskapelig opptatt av ny teknologi, særlig produksjonsteknologi. For meg er AM et forløsende verktøy som booster evnen til å skape bedre produkter.

Hva gjør dere på jobben?

I NAM jobber vi med AM i metaller. Jobber med en teknologi som heter Direct Energy Depositioning, og gjør for tiden mye reparasjoner av slitt utstyr for olje/gass-næringen og verkstedindustrien. Her bygger vi opp slitt struktur med bedre og mer slitesterke materialer enn opprinnelig. I FieldMade leverer vi on site/mobil AM. Jobber i markeder hvor operativ evne er viktig. AM gjør det mulig for oss å levere deler der de trengs og når de trengs - uten å måtte vente på lange leveringstider gjennom tradisjonelle logistikk-kjeder eller sende ut enorme reservedelslagre. Vi benytter industriell AM i områder/miljøer det aldri har blitt brukt før.

Hva er de viktigste konseptene i 3D-print?

Her er det mye spennende å ta tak i. Bredden i AM-teknologiene omfatter en rekke materialer i en rekke tilstander: metall, polymerer, betong, mat, bio osv. Alt bygger på samme lagvise metode. Designfrihet til produkter produsert ved AM muliggjør mer matematisk beskrevne former (bioniske).

Hva synes du er de mest interessante kontroverser?

IP-rettigheter er vanskelig å komme unna. Dette tvinger oss til å tenke nytt rundt verdien av og bruk av IP.

Ditt eget selvlaget beste eksempel på 3D-print?

Kan ta ett fra hvert selskap: - NAM: Represjon av ekstremt dyre slitedeler, hvor vi forsterker med materialer som aldri vil slites ut - Fieldmade: Her vil jeg løfte frem hele konseptet, tankegangen og måten det skaper verdi på

Dine andre favoritteksempler på 3D-print internasjonalt og nasjonalt?

Mye spennende som er verdt å nevne, men om jeg må velge én ting vil jeg nevne broen som MX3D setter opp i Amsterdam. Tullete prosjekt, men digger det.

Hvordan forklarer du hvordan det funker?

Pleier ofte å sammenligne det med å bygge LEGO, eller ved en Post-it-blokk med tegninger på.

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?

Vi har så absolutt et stort, u-utnyttet potensial i Norge med mye høyteknologisk industri.

Anbefalt lesing/seing om 3D-print?

Wohlers rapport.

En favoritt 3D-print sitat?

John Hornick har noen interessante poenger rundt IP og 3D-print.

Et 3D-print faktum folk bør huske?

AM/3D-printing er muliggjørende teknologi som vil endre, utvikle og forbedre manufacturing slik vi kjenner det i dag.

Svein Hjelmtveit
CTO
Nordic Additive Manufacturing
CASE ID: C0105
TEMA: ENABLING AND DISRUPTIVE TECH
DATE : 181109
DURATION : 18 min
LITERATURE:
Wohlers rapport
YOU WILL LØRN ABOUT:
Metaller
3D printing
Digitale lagrer
QUOTE
"AM, additive manufacturing gjør det mulig for oss å levere deler der de trengs, når de trengs - uten å måtte vente på lange leveringstider gjennom tradisjonelle logistikk kjeder eller sende ut enorme reservedelslagre."
More Cases in topic of ENABLING AND DISRUPTIVE TECH
#C0371
ENABLING AND DISRUPTIVE TECH
Fremtiden er elektrisk

Havard Devold

Teknologidirektør

ABB

#C0002
ENABLING AND DISRUPTIVE TECH
VR som medisin

Anne Lise Waal

CEO/CTO

Attensi

#C0001
ENABLING AND DISRUPTIVE TECH
Hva er greia med VR?

Silvija Seres

Lørnere

LØRN.TECH