LØRN case C0108 -
LØRN. RESEARCH

Mona Mølvik

Forsker

Sintef

Karbonfangst og lagring

I denne episoden av #LØRN snakker Sunniva med Forskningssjef i SINTEF Energi, Mona Mølnvik, om karbonfangst og lagring. SINTEF er et av Europas største uavhengige forskningsinstitutter, og Mona deler av sine erfaringer og gir sine synspunkt på om det er mulig å skape endringene som skal til for å få ned verdens CO2-utslipp. I podcasten diskuterer Sunniva og Mona også hvordan vi kan fange, transportere og lagre CO2.
LØRN case C0108 -
LØRN. RESEARCH

Mona Mølvik

Forsker

Sintef

Karbonfangst og lagring

I denne episoden av #LØRN snakker Sunniva med Forskningssjef i SINTEF Energi, Mona Mølnvik, om karbonfangst og lagring. SINTEF er et av Europas største uavhengige forskningsinstitutter, og Mona deler av sine erfaringer og gir sine synspunkt på om det er mulig å skape endringene som skal til for å få ned verdens CO2-utslipp. I podcasten diskuterer Sunniva og Mona også hvordan vi kan fange, transportere og lagre CO2.
Facebook
Twitter
LinkedIn
Email

18 min

Choose your preferred format

Velkommen til Lørn Tech – en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres, Sunniva Rose og venner.


SR: Hei! Du lytter til Lørn, og temaet i dag er energi – eller energiteknologi. Jeg heter Sunniva Rose og jeg har med meg Mona Mølnvik som er forskningssjef i SINTEF Energi for å hjelpe meg litt med det her. Velkommen!

MM: Tusen takk!

SR: Jeg lurer på om vi kanskje må starte med å spørre om hva du egentlig driver med hos SINTEF. Ikke bare hva du driver med men hva dere driver med i SINTEF Energi.

MM: Ja. I SINTEF Energi så jobber vi med energibrett, vi jobber med fornybar energi, vi jobber med CO2 håndtering, termiske energisystemer ...

SR: Energisystemer som?

MM: Som hvordan energi kan komme ut til alle.

SR: Distribuering av energi?

MM: Ja. Og hvordan man integrerer fornybar energi i eksisterende energisystemer.

SR: Hvordan man får inn for eksempel vind, sol?

MM: Ja. I min avdeling jobber vi mye med CO2 håndtering som en del av energisystemet i den forstand at man bruker CO2 håndtering for å fange CO2 fra termisk kraftproduksjon.

SR: Termisk kraft som i kullkraft?

MM: Kullkraft eller gasskraft. Så kan man bruke CO2 håndtering for å fange CO2 fra industriprosesser, som prosessindustri, metallindustri osv. Raffinerier. Og man kan bruke CO2 håndtering for å fange CO2 fra produksjon av hydrogen fra naturgass. Dette gjør at CO2 håndtering eller CCS som den engelske ...

SR: Carbon Capture and Storage er det vel?

MM: Ja! CCS er en brikke i transformasjonen til fremtidens 0-utslippssamfunn, både for energiproduksjon eller kraftproduksjon og for industrien. Også inne i transportsektoren.

SR: FNs klimapanel er jo krystallklare på det at skal man ha noen som helst mulighet til å nå dette togradersmålet kommer vi oss ikke utenom CCS, mener de.

MM: Nei. Nå for noen uker siden kom den sjette rapporten som var en spesialrapport bestilt av FNs klimapanel i forbindelse med Parisavtalen i 2015, som kom etter et krav fra øystatene som ser at hvis det blir 2 grader varmere vil mange områder havne under vann. Derfor ble det avtalt å lage en rapport som ser hvordan man kan komme til 1.5 grad økning over den førindustrielle temperaturen.

SR: Altså togradersmålet er ikke godt nok engang hvis vi ikke skal ...

MM: Togradersmålet vil bli ganske vanskelig, men denne rapporten handlet om 1.5 grad. Den sier at hvis du skal klare det så vil industrien i 2050 måtte kutte sine utslipp med 75-90% av det

de utslippene de har i dag.

SR: Og med utslipp mener vi CO2 utslipp som påvirker klima?

MM: Ja. Og koblingen med CO2 utslipp, energi og klima er den at man har en forståelse for at økt CO2 nivå i atmosfæren fører til økt global temperatur.

SR: Hvordan fungerer CCS – karbonfangst og lagring? Dere driver kanskje mest med karbonfangst?

MM: Nei. Altså, jeg leder et forskningssenter for miljøvennlig energi som heter Norwegian CCS Research Center. Der jobber vi langs hele CCS-kjeden, vi jobber med CO2 fangst, CO2 transport og CO2 lagring. CO2 fangst består av en rekke teknologier som på ulikt vis skiller gasser - skiller CO2 fra andre gasser.

SR: Hvilke gasser er det snakk om?

MM: Det kommer an på hva som er kilden til CO2. Hvis du brenner et fossilt brensel så må du skille CO2 ut fra nitrogen for eksempel, og du vil finne ulike teknologier som virker ulikt avhengig av hva som er kilden. Hva som er sammensetningen på gassene og hva som er trykk og temperatur.

SR: Ja, så det er forskjell på om man skal drive med energifangst fra et kullkraftverk eller et gasskraftverk, eller fra prosessindustri som du sa.

MM: Ja, og hvis man for eksempel skal fange CO2 fra et søppelforbrenningsanlegg, som er noe man prater om her i Oslo, så vil det kreve at fangstteknologien håndterer de gassene som kommer når man brenner søppel. Så man har ulike teknologier som er egnet for å fange CO2, og det kan være solventer som tar opp CO2 i seg, aminer for eksempel ...

SR: Aminer, hva er det?

MM: Det er en veske som møter røykgassen og som tar opp CO2en i møte med røykgassen.

SR: Er det noe som dere har utviklet?

MM: Ja, det noe som norske aktører har utviklet, blant annet Aker Solutions har en teknologi som er kommersielt tilgjengelig og har vært utviklet over flere år også i samarbeid med våre forskningssentre - våre forskere på NTNU og hos SINTEF har vært med på det i mange år.

SR: Hvor i systemet er det dette skjer? Jeg sitter og har et gitt bilde av et søppelforbrenningsanlegg med en ovn, så putter mann inn søppel, så brenner det og så har man en pipe som det går ut avgasser?

MM: Ja. Vi har forskjellige fangstteknologier som betegnes etter om de skjer etter forbrenning, i forbrenning eller før forbrenning.

SR: Så man kan ta ut karbonet også før man forbrenner det?

MM: Ja hvis man har det vi kaller på engelsk «pre combustion» tar man ut karbonet først. Det kan man gjøre ved å lage hydrogen fra naturgass. Da kan man gjøre en reformering ...

SR: Reformering?

MM: Ja, som betyr at man skille karbonatomet fra hydrogenatomet i det som er et metanatom som består av et karbon i midten og fire hydrogenatomer rundt. Hvis man varmer opp det med styrt tilgang, altså i en kontrollert atmosfære, så vil man etter diverse trinn sitte igjen med hydrogen. Og den kan brukes og brennes, uten å gi CO2 utslipp.

SR: Nemlig. Det er jo da fordelen med hydrogenforbrenning, for da får du H2 vann istedenfor CO2?

MM: Ja. Og vannet er enkelt, det renner ut av seg selv.

SR: Vannet klarer vi å håndtere.

MM: Ja. Det går fint.

SR: Jeg har ikke tenkt på det at du ser at hydrogengass også er en form for karbonfangst, men det er jo selvfølgelig det før forbrenning som du sier. Det koster mye energi å skulle skille ut, altså å lage hydrogengass fra metangass, gjør det ikke?

MM: Ja. Det koster noe energi og du sitter igjen med mindre energi hvis du går gjennom en slik prosess. Kanskje du sitter igjen med 70% eller mellom 65-70% av energien. Det er noe som er viktig med hele CCS-området, at du gjør det kun for å slippe CO2 utslippene. Du gjør det ikke for å spare energi eller gjøre noe mer effektiv. Men du gjør det fordi det er en teknologi som redder verden, og du må ta det store klimaperspektivet for å tro at CCS er noe å holde på med. Men vi har jo også transport å lagre i. Når har fanget CO2en så gjør vi den transporterbar. Noen ganger skal den transporteres i rør, og noen ganger skal den transporteres på skip. Det er litt ulike krav til hva man gjør med CO2en da. Når vi forsker på disse områdene så handler det om å forstå hvordan CO2-blandinger oppfører seg, og hvordan man kan lage effektive, trygge og så rimelige som mulige systemer for å få til dette. Etter transport har man kanskje et oppsamlingssted, så skal CO2en injiseres. Da skal den i en norsk kontekst tilbake igjen ned i et reservoar som er tett, den må lagres et sted. Da er vi i norsk kontekst på kontinentalsokkelen, og vi kan lagre CO2en i noe som vi kaller ?, som er en sandstein med en skiferstein over ...

SR: Sandstein er altså en porøs sten?

MM: Ja vi har vann her, hvis vi hadde hatt sandstein her så kunne vi ha helt vann over den og vannet ville ha forsvunnet. Så når vi lagrer CO2 på undergrunnen så er det ikke på havbunnen, det er langt under den. Det er i en steinformasjon, og med en skiferstein over som man kaller en takbergart, noe som gjør at det blir tett og ikke lekker ut.

SR: Har vi gjort dette før?

MM: Ja. Vi har gjort det i Norge siden 1996. Vi har lagret ca. 1 million tonn CO2 i Sleipner.

SR: I Sleipner, det er?

MM: Det er en formasjon. Og grunnen til at man gjør det er at da man produserte gassen så hadde den CO2 i seg - så mye CO2 at den ikke kunne selges til Europa. Da har man skilt ut CO2en uten å ha slipt ut den, så ble den fanget inn og lagret i undergrunnen. Det har Equinor gjort siden 1996.

SR: Det er sikkert et langt svar, men hva skjer med CO2en - jeg tenker jo gass, når du putter den ned i sandsteinen, hva skjer med den?

MM: Når CO2en har høyt trykk så er den omtrent som vann, den blir flytende. Når den injiseres vil den fordele seg ut i reservoaret i slike flak.

SR: Så den renner utover?

MM: Ja. Og det ser vi på målinger som har vært gjort årlig på Sleipner. Vi ser at den blir der. Og så vil den blande seg med det vannet som finnes i formasjonen fra før, og noe av CO2en vil kanskje gå over i fast form også. Så det er viktig å ikke tenke på det som en bombe som ligger under havbunnen men noe som på en måte blander seg med noe som er der fra før, og det blir mer og mer stabilt etter hvert som det blir lagret.

SR: Hvor lang tid tar det ca. før det begynner å gå over i fast form?

MM: Jeg er ikke geolog, så jeg tror vi skal spørre noen andre om det.

SR: Vi dropper det. Det pleier jeg også å svare; jeg kan ikke disse geologi spørsmålene, så det må noen andre svare på. Hva er de negative eller kontroversene rundt denne teknologien?

MM: Jeg var i Brussel tidligere i uka og ledet en sesjon om dekarboniseringen av industrien i Europa.

SR: Dekarbonisering da mener du å ta bort CO2en?

MM: Riktig. Det er veldig tydelig at i Tyskland og i Sentral-Europa er det en stor skepsis til dette med å lagre CO2. Det er jo målet som har store mengde naturgass lagret i kaverner i undergrunnen. Men det å lagre CO2 det er det lite interesse for og mye motstand mot. Så da tenker jeg det er viktig å fortsette å jobbe med oppfatningen av hva CO2 lagring er, og jobbe for at Norge kan åpne opp for å lagre CO2 fra andre land enn Norge.

SR: Men er de negative fordi de ser for seg at det er en CO2-bombe som plutselig går opp?

MM: Ja jeg tror det er noe av bakgrunnen.

SR: Men vi har kontinentalsokkelen som man ikke har overalt ellers, har de også egnete steder å lagre det?

MM: Ja. Vi har jo et prosjekt i Norge nå som handler om fullskala CO2-håndtering. Det handler om CO2 fangst fra to anlegg på Østlandet – Klemetsrud, et søppelanlegg, og Norcem Sementfabrikk på Brevik. Derfra er det en plan om at det skal transporteres CO2 på skip rundt kysten opp til Vestlandet – hvor det skal være et oppsamlingspunkt. Og derfra skal det gå en rørledning ut i en formasjon. Nå har det vært diskutert om det skal være Smeaheia, nå er det mest fokus på en formasjon som heter Johansen - og det skal kunne lagre 1-2 millioner tonn CO2 i året. Men det er også en plan om at et slikt lager skal kunne ta mye mer CO2 enn det som er planen i det første norske fullskalaprosjektet fordi man ønsker at andre aktører skal kunne koble seg på.

SR: Nå begynner tiden å renne ut selv om jeg gjerne ville stilt flere spørsmål om dette. Veldig kort, hva er det vi gjør unikt godt i Norge på dette feltet?

MM: Vi gjør noe unikt godt ved at myndighetene - gjennom OED, forskningsrådet og Gassnova, har en langsiktig satsning på dette området. Vi har norske aktører som for eksempel Aker Solutions som har jobbet på området i en årrekke. Så vi har veldig flinke teknologer. Og vi har disse fullskala - at vi faktisk lagrer CO2 i dag på Sleipner, men også på Snøhvit utenfor Hammerfest. Og at vi har bygd et fagmiljø på universitetene og hos SINTEF og andre institutter i Norge som er veldig bra også i en internasjonal sammenheng.

SR: Så langsiktig satsning her ser ut til å fungere ganske bra?

MM: Ja, vi må ikke gi opp nå.

SR: Og FNs klimapanel er som sagt krystallklare på dette her. Hvis lytterne våre har lyst til å lære mer, hva bør de gjøre da?

MM: Internett har ganske mye om CCS. NCCS har en hjemmeside hvor vi skriver blogger og årsrapporter. Så går det an å følge oss på Twitter.

SR: Ja, NCCS. Jeg tenker det er greit å lese i et norsks perspektiv. Hvis lytterne skal sitte igjen med å huske én ting fra denne samtalen, hva skal det være?

MM: I energiperspektiv eller klimaperspektiv, så fins det ikke en «silver bullet» - det fins ikke én løsning. Så vi må satse på alt; på fornybar, på CCS, hydrogen, og ta i bruk alle metodene vi har.

SR: Ja. Det må vi og der er de helt tydelige – FNs klimapanel. Tusen takk til deg Mona Mølnvik fra SINTEF for at du kom hit og lærte oss mer om energiteknologi, da spesielt karbonfangst og lagring.

MM: Takk for at jeg fikk komme!

SR: Og takk til deg som lyttet!


Du har lyttet til en podcast fra Lørn Tech – en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Følg oss i sosiale medier og på våre nettsider Lørn.Tech.



Hvem er du, og hvordan ble du interessert i energy-tech?

Jeg jobber som forskningssjef i SINTEF. Jeg ble opptatt av menneskeskapte klimaendringer og energiteknologi på 80-tallet da jeg var student. Jeg ble veldig interessert og fant ut at jeg ville jobbe med løsningene.

Hva gjør dere på jobben?

Vi utvikler forskertalenter som utvikler ny kunnskap om å fange, transportere og lagre CO2. Det er nesten som toppidrett. Du kommer inn med et talent og så er resten opp til forskeren og rammebetingelsene. Rammene våre er gitt av hvilke prosjekter vi har, hva slags forsknings-utstyr vi har tilgang til og hvor godt vi samarbeider med industrien og universitetene.

Hva er egentlig energy-tech?

I Norwegian CCS Research Centre utvikler vi teknologi for å fange inn, transportere og lagre CO2. Ingrediensene i forskningen er avansert utstyr for å måle oppførselen til CO2, testing av ulike effekter i for eksempel CO2-fangstutstyr. Vi har også utstyr som brukes til å studere CO2-transport og -injeksjon.

Hvorfor er det så spennende?

Nå jobber regjeringen med å etablere et fullskala CCS-prosjekt i Norge. CO2-håndtering er spennende fordi det innebærer så mange fag og flinke folk og viktige resultater. I tillegg er det spennende fordi så mange muligheter enda ikke er realisert.

Er det noen kontroversielle problemstillinger?

I går var jeg i Brussel og ledet en paneldiskusjon om CO2-utslipp fra industrien. I Tyskland er det motstand mot å lagre CO2 under bakken, men dette har vi gjort på Sleipner i 20 år, og det har gått veldig bra.

Ditt eget beste eksempel på energy-tech?

Jeg syns det er veldig artig at vi kan fange inn CO2 fra industrien ved å kjøle ned røyk-gassen, slik at CO2 blir flytende.

Har du andre gode eksempler på energy-tech internasjonalt og nasjonalt?

I laboratoriet vårt studerer vi fase-likevekt i CO2-blandinger. Det er viktig å vite nøyaktig hvordan slike blandinger oppfører seg ved for eksempel injisering i undergrunnen.

Er det noe vi gjør her i Norge som er unikt?

Norge har utviklet CCS-teknologi i 20 år og er langt fremme internasjonalt. Bakgrunnen er myndighetenes satsing, evne og vilje hos leverandørene og at Equinor (tidligere Statoil) har lagret CO2 i undergrunnen på Sleipner i 22 år.

Et favorittsitat om energy-tech?

Det finnes ikke en «silver bullet» i energirevolusjonen.

Et kult faktum om energy-tech, et tall, eller en graf?

Uten CCS er det mye dyrere å nå målene om maksimalt to grader global oppvarming. Det er nesten umulig.

Mona Mølvik
Forsker
Sintef
CASE ID: C0108
TEMA: SECTOR RELATED INNOVATION
DATE : 181109
DURATION : 18 min
YOU WILL LØRN ABOUT:
Karbonfangst og lagring (CCS)
Grønne skiftet
Hydrogen Fornybare energiteknologier
QUOTE
"Vi står midt i det grønne skiftet og det er mange mulige veier videre. For meg betyr det at vi må fange CO2 fra industri- og kraftproduksjon og ta i bruk hydrogen som ikke gir utslipp og utvikle enda mer effektive fornybare energiteknologier, som for eksempel flytende sol og vindparker."
More Cases in topic of SECTOR RELATED INNOVATION
#C0023
SECTOR RELATED INNOVATION
Hvordan kan BioTech gjøre livene våre bedre?

Aksel Sterri

Forsker

UiO

#C0022
SECTOR RELATED INNOVATION
Hvordan inkuberer man biotek?

Erling Nordbø

Partner

ALEAP

#C0021
SECTOR RELATED INNOVATION
Hva er BioTech?

Harald Throne-Holst

Professor

SIFO og OsloMet