LØRN case C0109 -

Monika Inde Zsak

CEO

BKK

Energiteknologi som forandrer verden

I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med daglig leder i BKK Grønn?InVest, Monika Inde Zsak om hvordan investeringsselskapet samarbeider med de beste oppstarts-selskapene i Norge innenfor fornybar energi. Monika gir sitt synspunkt på hvilke selskaper som har potensialet til å utgjøre en forskjell i eksisterende eller nye markeder innenfor fornybar energi, og forteller oss om hvilke innovative løsninger som er i ferd med å vokse frem i dette markedet nå.
LØRN case C0109 -

Monika Inde Zsak

CEO

BKK

Energiteknologi som forandrer verden

I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med daglig leder i BKK Grønn?InVest, Monika Inde Zsak om hvordan investeringsselskapet samarbeider med de beste oppstarts-selskapene i Norge innenfor fornybar energi. Monika gir sitt synspunkt på hvilke selskaper som har potensialet til å utgjøre en forskjell i eksisterende eller nye markeder innenfor fornybar energi, og forteller oss om hvilke innovative løsninger som er i ferd med å vokse frem i dette markedet nå.
Facebook
Twitter
LinkedIn
Email

22 min

Choose your preferred format

SS: Hei og velkommen til Lørn. Jeg er Silvija Seres og dagens tema er energiteknologi. Gjesten min er Monika Inde Zsak som er daglig leder i Grønn ivest i BKK. Velkommen Vi skal snakke om de spennende gjennombruddene innenfor forskjellige type teknologier som gjør dere mer effektive innen energisektoren, men også om hvordan energisektoren endrer sitt oppdrag. Man blir plutselig et annet type selskap fordi så mye har blitt mulig og samfunnet forventer det. Men først, fortell om deg selv, hvem du er og hva du gjør og hvorfor.

MI: Jeg er definitivt i bunn og grunn en teknologioptimist. Jeg er en engasjert investor. Jeg er en travel småbarnsmor. Jeg er vel kanskje i snittet mer opptatt av bærekraft enn folk flest, men ellers så vil jeg si at jeg er som folk flest. I jobben min så investerer jeg i oppstartsselskap, både med kapital, men også vel så viktig med tid og ressurser til oppstartsselskap som har potensiale til å gjøre en forskjell med fornybar energi inn i det grønne skifte.

SS: BKK er i Bergen og Vestlandet. HAr dere fokus på selskaper derfra? Norge eller enda bredere?

MI: Til nå har vi investert i selskap som primært er fra Norge, men vi investerer i selskap som har potensiale utover Norge. Der har vi allerede noen spennende selskap i porteføljen vår. Men det er klart at vi ønsker etterhvert å se på selskap utenfor Norge, men til nå så har vi investert i selskap som kommer fra Norge.

SS: BKK er et stort energiselskap som i utgangspunktet jobber med tradisjonell teknologi og energi. Fortell om BKK, altså størrelsen. Fortell meg litt om hvor lett det er for deg det er å gjøre dette fra et sånt selskap.

MI: Jeg kan begynne med BKK. BKK er en av de store utility’ene i Norge. Det betyr at vi produserer fornybar energi. Vi distribuerer den i selskapet vårt og så har vi en rekke selskap som jobber med sluttbruker siden. Både kjøpe energi, men også bygge og forvalte infrastrukturen rundt det. Da har vi ikke bare vannkraft, men vi har også termisk energi. Vi har også fiber virksomhet i BKK.

SS: Vi snakker til folk som nødvendigvis ikke vet hva det betyr. Hvordan produserer dere de tre kategoriene?

MI: Produksjon er hovedsakelig vannkraft. Da produserer vi fra vannkraften.

SS: Det er store hybrid turbiner.

MI: Ja, oppe i fjellene med store magasiner. Vi har også nettselskapet som transporterer denne kraften til sluttbrukeren.

SS: Det er ledninger.

MI: Ja, det er kraftledninger.

SS: Og monstermaster?

MI: Ikke bare monstermaster, men det er mye av ryggraden i det moderne samfunnet, det å gi tilgang på fornybar, ren energi.

SS: Av og til minner det meg om diskusjonen vi har om internett også. Selvfølgelig må vi ha det, vi kan leve uten, akkurat som vi ikke kan leve uten strøm. Men vi vil helst ikke se alt det som skal til for at det skal funke. Det er litt sånn også med den diskusjonen.

MI: Det er verdt å tenke på at uten den strømmen så fungerer ikke mobilen din, pc’en din fungerer ikke. Det er mye av ryggraden i den moderne samfunnet. I utviklingen av deg og meg og forretningsverden trenger denne strømmen for at vi skal kunne kommunisere med hverandre. Den er definitivt kritisk infrastruktur i et moderne samfunn. Det er litt viktig å tenke på.

SS: Du sa noe annet enn vannkraft?

MI: Vi har et selskap som jobber med fjernvarme blant annet.

SS: Hva betyr det?

MI: For oss så betyr det at man brenner søppel, også får man termisk energi av det som kan varme opp Bergen by. Det er litt tilbake til sirkulær økonomi og en viktig bit av energisystemet.

SS: Søppel blir til strøm.

MI: Søppel blir til varme.

SS: Klarer man å rense dette ordentlig? Det er ikke dobbel forurensing som kommer ut av det?

MI: Det er en røykgass ut av søppelforbrenning. Det som er spennende er at BKK grønn invest har investert i et selskap som heter Bergen carbon solutions. De jobber med å bruke CO2 og kraft, også produsere de karbon nanofibre. Karbon nanofibre er spådd til å være en av fremtidens materialene, lettvekts materialene fremover.

SS: PÅ et vis konverterer de den røyken i fiber som man kan bruke som ledninger eller materialer til å 3D-printe eller noe annet?

MI: De konverterer CO2 fra røykgassen også lager de et materiale som det er stor betalingsvillighet og bruksområder for i markedet i dag. Det er et kjempe eksempel på hvordan BKK grønn invest som er investeringsselskapet til BKK investerer i nye muligheter. Som både hjelper oss å gjøre fjernvarmen enda grønnere fordi du kan rense utslipp, men også nye forretningsmuligheter for BKK sammen med dette oppstartsselskapet til verden. Til sammenligning så selges karbon nanofiber på verdensmarkedet i dag til 35 dollar grammet. Det er en fantastisk forretningsmoddell dette oppstartsselskapet har hvor du tar noe som ingen noen vil ha som er CO2 også produserer noe alle vil ha som er noe av fremtids materialene. Det er et eksempel.

SS: Og det skjer mens vi brenner søppel.

MI: Ja, en sirkulær økonomi og gir Bergen by termisk energi.

SS: Hvilket som helst type søppel? Kan dette også gjøres med plast?

MI: Forbrenningsanlegg brenner alt, også inkludert plast. Den røykgassen er den vi renser totalt sett.

SS: Kult. Dere lager vann og strøm Dere lager søppelvarme. Er det noen andre kule produksjonsmetoder vi burde nevne?

MI: Vi har også et energiselskap som heter Energitjenester. De jobber med lokale energiløsninger. Solceller på taket. Der merker vi at borettslag i større og større grad ønsker sol på taket for eksempel.

SS: Hvor lett er det å sette solceller på taket? Er det noe som ikke er alt for dyrt og komplisert?

MI: En av tingene som gjør det mer lønnsomt og gjør at det blir et større gjennombrudd er at du kan integrere solpanelet i byggets fasader. Om det er på veggen eller taket. Det gjør at kostnadsnivået blir noe helt annet. Du må uansett ha en fasade for da kan du like så godt produsere noe fornuftig fornybar energi ut av det. Det er kjempespennende. Det tror jeg vi kommer til å se enda mer av.

SS: Det ser pent ut etterhvert også.

MI: Ja, det spiller også en rolle for arkitekter som ofte er involvert tidlig i prosessen. Det er kanskje disse tingene sammen som gjør at vi vil se mer og mer av dette fremover.

SS: Pluss at det sikkert kommer en infrastrukturløsning på toppen som gjør at naboene kan dele strøm på nye smarte måter eller bilene kan lade.

MI: Absolutt. Det å være med på den reisen fra et stort energiselskap synes jeg er veldig spennende. Det å gjøre innovasjonene krever også at du gjerne jobber sammen mennesker som ikke er for like deg selv. Tror det var en kjent amerikansk forfatter som en gang sa at “hvis alle tenker likt så er det ingen som tenker”.

SS: Hvertfall ikke mer enn én.

MI: Det ligger noe i det. Det er kanskje litt av de vi har forsøkt å gjøre med investeringsselskapet BKK grønn invest, det er å jobbe sammen med kompetanse som kommer utenfra det tradisjonelle og innovere sammen. Det er utrolig spennende.

SS: Du snakket om litt forskjellige måter å produsere på. Det skjer kjempe gjennombrudd i forhold til diverse mekanikk i de store turbinene til elektronikken i solcellene. Det skjer noe spennende i transport og på batterisiden helt før vi bruker det. Kan du nevne noen av de store trendene du ser?

MI: Det vi jobber mye med både i BKK og andre fornybare energiselskaper handler om å elektrifisere, å bruke den rene kraften vår inn mot for eksempel transportsektoren. Det som skremmer meg litt er at hvis vi skal nå bærekraftsmålene våre så kan vi ikke engang bruke av alle kjente olje og gassreserver. Likevel så leter vi etter mer. Hvorfor gjør vi det? Jo, det handler om at det er et marked på andre siden og det er noen som etterspør det produktet. Det som motiverer meg er å jobbe med de alternative løsningene. Her tror jeg at energiteknologi spiller en utrolig viktig rolle. Jeg er en teknologioptimist så jeg tror det vil være med på å nettopp gjøre at vi får gode alternativer. Et eksempel er batteriteknologi. Det er kanskje ikke det at lagringskapasiteten har blitt så mye bedre, men prisene som har falt. Det gjør at for meg og deg å velge en elbil fremfor en dieselbil eller bensinbil begynner å funke. Det er en del av det. Det skal ikke bare funke i det du kjøper bilen, det skal funke i det du bruker bilen. Det betyr at vi må ha lademuligheter der vi er og tilgang til hurtigladere hvis man har glemt å lade bilen nok om kvelden. Man må ha tilgang på enkle betalingsløsninger og det må være en god opplevelse for kunden å bruke den elbilen. Det trenger vi også digital teknologi eller fysisk energiteknologi til.

SS: Utrolig mye spennende som skjer nå med at husene begynner endelig å bli litt smart. Internet of things begynner også å funke sakte. Det er fortsatt dumt å tenke på kjøleskapet som bestiller maten sin, men vi nærmer oss et punkt hvor sikkerhetssystemet faktisk funker sammen med varme og med ventilasjon og med medier. Jeg tror det er et ekstremt gjennombrudd på tvers av mange teknologier som gjør at ditt type marked og industri også er ekstremt potent akkurat.

MI: Absolutt. Når du få inn de alternative teknologiene så byr det på utfordringer og muligheter. Som for eksempel hvis alle sammen skal lade bilen sin klokken 4 så kan det belaste strømnettet mye mer enn det vi har kapasitet til. Det er selvfølgelig avhengig av hvilket spenningsnivå du er på i nettet. Her må vi finne løsningene som gjør at vi kan bruke elbilene våre. Da trenger vi å kunne bruke dataen og kunne slå av og på elbilene sånn at strømnettet klarer å levere den energien som elbilen trenger til ethvert tidspunkt.

SS: Det er så mye vi ikke er bevisst på med alt det nye. Jeg har lært fra din sjef i BKK at når vi alle sammen skrur på induksjonsovnene våre samtidig så blir det også destabiliserende for nettet. Hun hadde en fantastisk kommentar om at vi har gått fra å være noen som selger folk noen kilowattimer i et veldig stabilt marked med et stabilt supply og demand til å bli noen som faktisk har som jobb å stabilisere og sørge for sikkerheten i dette energinettet som har blitt utrolig mye mer mangfoldig og volatilt enn noen gang før. Det er en spennende endring i rollen til energiselskapene.

MI: Absolutt. Energisystemet eller strømnettet på hele tiden være i balanse. Du må produsere like mye som du forbruker. I dag er det Statnett som har den rollen og holde den stabil, holde frekvensen på 50 hertz. Det som jeg synes er spennende er at hvis du klarer å finne oppstartsselskapene som løser et problem, men samtidig gir kunden en verdi. Her har jeg lyst til å trekke frem et eksempel. Tibber er et digitalt energiselskap som BKK grønn invest blant annet har investert i. De har utviklet noen ladebotter som beregner hvor lang tid det tar å lade opp batteriet ditt også gjør de det på en mest mulig optimal måte. Både i forhold til at du lader den når strømprisen er lavere og at du lader når det er tilgjengelig effekt i nettet.

SS: Du bruker overskuddet.

MI: Ja. Det vi kanskje ikke er klart over som forbrukere, men det finnes en betalingsvilje for at nettet faktisk er i stabilitet. Statnett er villig til å betale noen for å skru på energibruk eller skru av energiforbruk, alt avhengig av om det er overskudd eller underskudd.

SS: Det er ikke vi lenger som må passe på klokka og skru på. Der jeg kommer fra løp vi alltid rundt og skrudde på varmtvannstanken akkurat når det var de to timene med billigere strøm. Det gjør huset selv etterhvert.

MI: Det er det som er kjernen i det. Det gjør huset selv sånn at du som forbruker ikke tenker å stresse med det eller tenke på det, men samtidig så kan du få kompensert for det. I de tjenestene som Tibber leverer så får du som forbruker en del av den kompensasjonen Statnett gir Tibber for å styre disse lastene i hjemmet ditt. Det gjør at det er en attraktiv løsning for deg også som forbruker. Det er spennende.

SS: VI har forsnakket oss, men det er så gøy å høre på. Kan du gi oss noen flere eksempler. Du har nevnt Tibber og selskapet som konverter CO2 til karbon nanofiber. Hva heter de?

MI: De heter Bergen carbon solutions.

SS: Hvem andre kunne du nevnt som dere jobber med?

MI: Det er ikke sånn at vi bare investerer i oppstartsselskapene. Jeg tror vel så mye verdi ligger i å tilgjengeliggjøre en del infrastrukturen vår og kompetansen vår. Derfor så jobber vi i pilotprosjekter sammen oppstartsselskap også. Et konkret eksempel jeg kan nevne er et selskap som heter Ocean Sun. De har utviklet flytende solceller, altså solceller som du kan legge på toppen av sjøvann, saltvann. Så kan du forsyne anlegg som trenger strøm fra solcellene som ligger på sjøen. Det vi har gjort sammen med de er at vi har sett i grisgrendte strøk og forsynt et fiskeoppdrettsanlegg med denne fornybare energien fra solcellene. Det er et samarbeid som er spennende fordi det gir verdi for oss som energiselskap i å få løsninger som er alternativer til å bygge ut veldig kostbart strømnett til noen grisgrendte strøk. Samtidig så gir det de en anledning til å få testet teknologien sin, vise at det fungerer, tilgang til en del av energi kompetansen som sitter i BKK: Det synes jeg er et godt eksempel på samarbeid som gir verdi begge veier. Det er det grønn invest handler om slik at vi skal utvikle produkter og løsninger som er til det bedre for sluttkunden.

SS: Utrolig spennende. Noe av dette er faktisk det som Norge gjør unikt godt i verden. Vi er et land med sensorer og internet of things og hardware og energiforståelse. Det er morsomt å lese i den kuleste butikken i verden.

MI: Det er superkult. Vi har også vanvittige mengder fornybar energi tilgjengelig. Vi er de med høyest elbiltetthet, vi har et energisystem som er sikkert og som inneholder fornybar energi. Det burde vi bruke enda mer til å elektrifisere transportsektoren. Nå har vi snakket om på land, men vi har også maritime næringer som trenger å elektrifiseres. Det å bruke av den energien vår til å skape nye løsninger som verden etterhvert også vil bruke, det er det det handler og det er utrolig spennende.

SS: Jeg spurte om du hadde noe å anbefale for lesing eller å høre på. Du nevnte The Energy Gang. Kan du si litt om det?

MI: Når jeg skal lære meg noe om energi og energiteknologi så vil jeg helst gjøre det på farten fordi jeg liker å gjøre så mye på en gang. Energy Gang er er ganske stilig fordi der samler de en gjeng, både filosofer, økonomer, teknologer. Også diskuterer de et tema, for eksempel når tror vi at vi kommer til å kjøre elektriske fly i verden. Å få det fra de ulike perspektivene inn i debatten er gøy. Det handler om å belyse en sånn problemstilling fra flere hold.

SS: Det gjør man alt for ofte i hver sin silo, men når du kobler sammen folk på den måten så både lærer man og kanskje endrer man. Favoritt energitech sitat?

MI: Jeg har mange, men fremtiden er elektrisk uten tvil, og den er elektrifiserende. Får litt kiling i magen når jeg tenker på det fordi det er nettopp å jobbe i det som er det vi står for.

SS: Monika Inde Zsak, tusen takk for at du kom til Lørn og lørnet oss om energi og teknologi.

Hvem er du, og hvordan ble du interessert i energi-tek?

Jeg er en teknologi-optimist, engasjert investor og travel småbarnsmor – har litt ekstra lopper i blodet og er over snittet interessert i bærekraft. Jeg ble interessert i fysikk og matematikk på ungdomsskolen fordi jeg hadde en utrolig kul fysikklærer som demonstrerte fart og avstand gjennom å skyte med luftgevær på veggen. Hun vekket interessen min og var flink til å vise mulighetene som ligger i å beherske fysikk og matematikk.

Hva gjør dere på jobben?

Vi samarbeider med de beste oppstarts-selskapene for å gjøre en forskjell med ny teknologi og nye forretningsmodeller innenfor fornybar energi.

Hva er egentlig energi-tek?

Energi er livs-kritisk og nødvendig for utvikling av samfunnet og deg og meg, men vi tenker ikke over det. Vi tar energien for gitt. Uten tilgang til energi virker ikke datamaskinen, du kan glemme mobilen og de fleste transportmidler, mange vil fryse i hjel om vinteren og menneskeliv går tapt når kritisk medisinsk utstyr slutter å virke. For å ha nok energi i fremtiden og samtidig ikke drepe planeten vår må vi produsere, transportere og bruke energien bærekraftig og smart. Her spiller teknologien en viktig rolle.

Hvorfor er det så spennende?

Fordi det har potensial til virkelig å gjøre en forskjell, både i i-land og u-land.

Ditt beste eksempel på energi-tek?

Her vil jeg trekke frem utvikling og mulighetene innenfor batteriteknologi. Et eksempel er elbiler og hvordan disse på grunn av ny, bedre og billigere batteriteknologi blir konkurransedyktige med fossile biler, og etter hvert tyngre fossile kjøretøy.

Har du andre gode eksempler på energi-tek internasjonalt og nasjonalt?

Ja, her vil jeg trekke frem et spennende norsk-svensk oppstarts-selskap, Tibber. Et ungt digitalt energiselskap som blant annet har utviklet en plattform og lade-roboter for elbiler.

Hvordan funker det egentlig?

«Lade-robotene» beregner hvor lang tid det vil ta å fylle opp batteriet og planlegger ladingen slik at de timene med lavest strømpris og størst mulig kapasitet i strømnettet utnyttes mest. Dette er bra for miljøet, lommeboken og kan spare samfunnet for unødvendige investeringer i strømnettet.

Er det noe vi gjør her i Norge som er unikt?

Norge er på verdenstoppen når det gjelder kjøp og bruk av elbiler. Vi har tilgang på rikelige mengder fornybar energi gjennom vannkraft, vi er høykompetente, har moderne infrastruktur og har elbil-tetthet på verdenstoppen. Dette er konkurransefortrinn vi må utnytte.

Et favorittsitat om energi-teknologi?

«Fremtiden er elektrisk».

Monika Inde Zsak
CEO
BKK
CASE ID: C0109
TEMA: SECTOR RELATED INNOVATION
DATE : 181110
DURATION : 22 min
YOU WILL LØRN ABOUT:
Fornybar energi
Innovasjon
Investering
QUOTE
"For å ha nok energi i fremtiden og samtidig ikke drepe planeten vår må vi produsere, transportere og bruke energien bærekraftig og smart, det er nettopp der teknologien spiller sin viktige rolle."
More Cases in topic of SECTOR RELATED INNOVATION
#C0028
SECTOR RELATED INNOVATION
Hvordan kan naturlige proteiner i kroppen bli til «supermedisin»?

Simone Mester

PhD stipendiat

UiO

#C0027
SECTOR RELATED INNOVATION
Hva er greia med BioTech og krill i Antarktis?

Lotte M. B. Skolem

Director Prod & Tech

Aker Biomarine

#C0026
SECTOR RELATED INNOVATION
Verdens mest avanserte bioraffineri

Oskar Bengtsson

Forsker

Borregaard