LØRN case C0110 -
LØRN. CLUSTER

Trine Berentsen

CEO

Solenergiklyngen

De viktigste energitrendene

I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med daglig leder i Solenergiklyngen, Trine Kopstad Berentsen. I Solenergiklyngen jobber dyktige mennesker med å skape møteplasser for å bygge kompetanse innen solenergi og utvikle teknologier som kan eksporteres. I samtalen diskuterer Silvija og Trine Norges muligheter innen solenergi og hvordan teknologi kan skape enda flere muligheter, blant annet ved å utnytte blockchain-teknologi. Trine gir også spennende eksempler på hvordan de har jobbet med å elektrifisere landsbygder i Afrika.
LØRN case C0110 -
LØRN. CLUSTER

Trine Berentsen

CEO

Solenergiklyngen

De viktigste energitrendene

I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med daglig leder i Solenergiklyngen, Trine Kopstad Berentsen. I Solenergiklyngen jobber dyktige mennesker med å skape møteplasser for å bygge kompetanse innen solenergi og utvikle teknologier som kan eksporteres. I samtalen diskuterer Silvija og Trine Norges muligheter innen solenergi og hvordan teknologi kan skape enda flere muligheter, blant annet ved å utnytte blockchain-teknologi. Trine gir også spennende eksempler på hvordan de har jobbet med å elektrifisere landsbygder i Afrika.
Facebook
Twitter
LinkedIn
Email

19 min

Choose your preferred format

Velkommen til lørn.tech en lærings dugnad om teknologi og samfunn, med Silvia Seres Sunniva Rose og venner.


SS: Hei og velkommen til Lørn. I dag er tema energiteknologi. Jeg er Silvija Seres og med meg har jeg Trine Kopstad Berentsen, som leder solenergiklyngen i Lillestrøm. Velkommen Trine.

TB: Tusen takk for det. Takk for at jeg får være her.

SS: Kjempegøy å få høre om alt det spennende som dere gjør. Både på solteknologi og litt andre energirelaterte teknologier. Men før vi går over på det. Kan du fortelle meg litt om hvem du er og hva du gjør?

TB: Jeg er leder i solenergiklyngen som er en næringsklynge som jobber over hele Norge. Både mot det norske markedet men også internasjonalt. Så vi har jobbet sammen siden 2013 i dette partnerskapet. Så det er veldig spennende. Vi holder til på Lillestrøm, men vi jobber over hele Norge og over hele verden faktisk.

SS: Investerer dere. Eller hva er oppsettet?

TB: Oppsettet er sånn at det er flere oppgaver som er lurere å gjøre sammen, enn hver for seg. Så det er et partnerskap som man bruker som en arena for å dele kompetanse og erfaring for å jobbe med innovasjon og utvikling. Man er sterkere sammen.

SS: Ja. Fortell oss om noen av de mest spennende prosjektene dere jobber med.

TB: Vi har systematisert vårt arbeid i såkalte innovasjonsgrupper. Og da har vi tatt for oss de markedene hvor vi tror at vi kan skape verdi for våre partnere, og der vi tror at Norge har noen fortrinn. Så vi jobber helt fra starten på verdikjedene, med de som jobber med silisium. Det som på en måte er innholdet i solcellene. Men vi jobber også med de som lager små lamper og småskala systemer, som elektriserer landsbygda i Afrika. Nå i det siste har vi jobbet mye med flytende sol, som er spennende, ett nytt segment. Og bygningsintegrerte sol og solvarme. Så her er det langt mer enn bare solcellen. Det er på en måte energiteknologi, energisystemfokus.

SS: Energisystemer har du snakket til meg om før. Og jeg synes det er en utrolig spennende tanke. Jeg spurte deg hva det var som får deg til å sprette opp av sengen. Og det er litt sånn at det er så kjempe endring i energisystemene våre nå, med forbrukere som driver en forbrukerevolusjon. Kan du forklare det litt?

TB: Det er en trend som består i at energien produseres mer lokalt. I såkalte distribuerte systemer. Og da er det plutselig forbrukere som produserer og styre dette, og er den fleksible delen. Du har solceller på taket, du har batterier. Da kan du lagre strømmen, du kan bruke den når den er rimelig. Du er del av et fleksibelt system. Og da begynner forbrukeren å bli en viktig brikke i dette her. Det er ikke bare energiselskapene, men det er forbrukeren også.

SS: Og plutselig så er det lønnsomt å kjøre en elbil, eller bruke smarte hus, eller til og med sette solceller på taket?

TB: Ja absolutt. Det er lønnsomt i dag. Og det er jo ofte de som har kjøpt Tesla som også vil ha sol på taket, for å produsere den kortreiste strømmen selv.

SS: Kunne du gitt oss et lite bilde på hvordan solceller funker? For meg har det alltid vært noe så utrolig magisk. Det er det noe silisium, også kommer sollyset eller solvarmen og plutselig blir det strøm?

TB: Det som er med solenergien er at den er veldig spennende. Fordi den er så eskalerbar. Så du kan jo ha den i en liten lampe, du kan ha det i en enebolig. Du kan ha det på et næringsbygg. Du kan ha det i store parker. Så det er en helt unik teknologi som fungerer enkelt.

SS: For å få den til å funke må man ha denne flaten som varmes opp og lyses på?

TB: Ja. Det er når solen lyser på dette panelet og som gjør at disse elektronene flytter seg som skaper strøm i andre enden, som går ut i denne ledningen som gjør at strømmen kommer ut av kontakten din hjemme.

SS: Blir disse flatene mer effektive. Eller blir de billigere. Hvorfor er det plutselig blitt så lønnsomt å kjøpe solceller?

TB: Det blir mer og mer effektivt. Og det blir også mer og mer rimelig. Når volumet går opp så går også prisene ned. Så i dag så er dette lønnsom teknologi.

SS: Kan man lage nok strøm for en husholdning fra det man har på taket. Eller hva er skala her?

TB:Det er sånn at solenergi vil alltid være en del av et større energisystem. Så det som er flott er at du kan produsere en del selv. Også er dette er i kombinasjon med den flotte vannkraften som alle i Norge har i dag. Så man kan kanskje produsere 20%. Men det kommer helt an på taket ditt og energiforbruket ditt rett og slett. Det må man se på case for case.

SS: Ja. Noen lader bilene sine og noen gjør ikke det. Og noen deler strøm med naboen, og noen gjør ikke det.

TB Ja.

SS: Og det er også litt morsomt fordi man lager etterhvert disse systemene for deling også. Det er ikke lenger bare strøm til meg og komfyren min eller varmeovnen min. Men det er strøm til borettslaget mitt, strøm til byen min, strøm til lokale markeder. Litt sånn crowd sourcing?

TB: Det er helt riktig. Og på det er jo endringen at forbrukerne eller næringsbyggene kan produsere og dele strømmen etter hvor det er behov. Og der man trenger strøm nå. Hvis jeg reise på ferie så kan jeg dele strømmen med naboen, eller næringsbygg eller skolen. Så man ser at det blir flere lokale comunities. Som vi ser mer av kanskje i Tyskland osv. Men vi begynner å se tendenser her også. Jeg var hos en kommune i går, som tenker at dette området her hvor disse 20 elbilene lades opp to ganger i døgnet og får en stor topp i nettet. Hvordan kan vi se på hele dette området i ett system? Det er en svømmehall som trenger mye strøm, der har vi noen store tak som kan produsere strøm. Så man kan se på dette som et sånt energisystem. Et lite mikrosystem.

SS: Det som slår meg er at det er så mange typer teknologi som går inn i det vi veldig overskriftsmessig kaller energiteknologi eller solcelle. Så du er nødt til å forholde deg til, ikke bare solcellene på taket, men også etter hvert disse effektive batterier. Som vi kanskje kan ha som en back up løsning i husene våre. Som vi fyller opp når det blåser, eller når det skinner. Som løser disse mørke timene for oss. I tillegg til at vi har vannkraft. Du må forholde deg til masse data for å styre dette, for å ta betalt for dette, for å optimalisere. Også på toppen av det hele for å også tilby nye tjenester. Det er andre type mekanikk og greier som kommer inn i dette her. Hvordan klarer dere å sy det sammen? Hva følger dere med på?

TB: Vi jobber hele tiden i grenseflaten i forhold til andre bransjer. Vi jobber tett på energibransjen. Både på strømselskapene og særlig nettselskapene. For vi må forholde oss til den grenseflaten. Og det er klart at solenergi er som en del av et energisystem. Og har du kanskje et batteri, du er koblet til nettet. Og du kan da sende det du har ekstra av strøm inn på nettet for eksempel. Og da må du ha på en måte den dialogen mellom nett selskapet og kunden. Så man er nødt til å jobbe tverrfaglig, og man må jobbe sammen.

SS:Veldig morsomt egentlig. For jeg tror du må drive med ganske mye «mentoring» i bransjen, i forhold til både de som produsere strøm, og de som distribuerer strøm. Og kanskje de som tjener på andre tjenester på toppen av dette her. Hvor de må forstå at vi har gått fra å selge kilowatt-timer, til å være energi as a service. Nærmeste en forsikringsaktør i energi og jeg tenker at det er det som gir veldig store muligheter, men også store utfordringer når du ser sånn tektoniskeskift innenfor våre industriflater. Hva ser du på som de interessante kontroversene her?

TB: Energiselskapenes ser nå muligheten etterhvert som de får mer kunnskap. De ser at vi kan tilby nye tjenester. De ser ikke solstrøm som en trussel men at det er en mulighet. Det kan faktisk løse en del utfordringer i nettet osv. Når jeg ser at den kunnskapen går opp, så selv om det er konservative selskaper ofte, så ser jeg at de utvikler seg i takt med tiden. Så jeg ser veldig positivt på det. Fjernvarmeselskaper og energiselskaper som tenker at det kan være totalleverandører og kan tilby hele tjenesten med en sum av litt ulike type teknologier. Samtidig så er det jo sånn at det er mye data. Alle har jo fått disse smarte strømmålerne hjemme for eksempel.

Hvem eier disse dataene. Hvem er det som skal sitte og se på forbruksprofilene. Er det forbrukeren selv? Jeg synes jo det. At man burde få den kunnskapen om at «nå er strømmen dyr. Eller «nå er strømmen billig» eller «nå bør jeg spare» slik at man da kan innrette seg på en smart samfunnsøkonomisk måte. Så der ser jeg det er noen kontroverser rundt det. At dette skal være til nytte, også for forbrukeren.

SS: Det vanvittig mye viktig implisitt informasjon i husholdningenes energiforbruk. Og etter hvert har det ganske mye informasjon som går igjennom disse AMS-målerne. Ikke minst blir vårt databruk også på ett eller annet vis asosiert. Og det å få selskapene til å forstå den kommersielle verdien. At ikke alt det formidles til en Alexa eller Google home. Tror jeg blir en viktig politisk agenda også tenker jeg.

TB: Jeg tenker også det er helt riktig. Samtidig så må vi ikke gå oss bort i å tenke at dette her er så skummelt. Dette med personvern osv, at man ikke klarer å bruke dette på en nyttig måte.

SS: Jeg tror at vi er nødt til å bruke det på nyttig måte. Fordi forbrukerne kommer til å kreve det. Og hvis ikke vi gir dem det, så kommer de store internasjonale selskapene. Som samler data på andre måter. Og de tilbyr også etterhvert sensorveiledning av hjemmene og sånt. Og da blir det spennende å se hvem som klarer å håndtere de dataene beste og mest tillitsvekkende. Norske selskaper eller Silicon Valley og kina selskaper.

TB: Absolutt. Her er det markedet som driver utviklingen, og de som regulerer må på en måte bare henge med egentlig.

SS: Veldig spennende. Du har snakket om felxumers. Altså disse her forbrukerne som etterhvert bruke strøm på mange forskjellige måter. Eller energi da. Og de driver en del av markedsutviklingen. Du nevnte også at distribusjonen foregår mer og mer distribuert. Også snakker du litt om off grid selskaper. Det er ikke lenger sentralisert produksjon som spres til alle strøk. Men at man kjøper og selger far litt forskjellige steder. Og at man kan produsere helt microlokalt. Er det, det du mener?

TB: Ja. Jeg mener det altså. Det kan hende at man på en øy kan se for seg at man kan lage et lokalt energisystem. At man kan produsere strøm, at man kan ha en lagringsteknologi. Og man kan på en måte tenke et system som kan klare seg selv, i stedet for å trekke den kabelen fra land til 70 millioner, eller hva det vil koste. Du har noe sånn eksempler. Jeg synes kanskje enda mer interessant å se på den utviklingen som skjer internasjonal her. Og da tenker jeg på elektriseringa av landsbygda i Afrika, hvor du aldri kommer til å få bygget ut sentral nettet. Men du kommer til å være distribuerte Systemer i form av ett panel på taket, et batteri eller et lokalt nettsystem i en landsby.

SS: Det blir litt sånn hver mann sin høne, og hver mann sitt panel?

TB: Ja, det blir det. Men så klarer de også i en afrikansk landsby å dele på denne strømmen. Og du kan bygge opp tjenester rundt det her. Og man kan kobinere dette med å ha ett sted man har en barbermaskin, ett sted man kan lade opp mobiltelefonen. Du kan ha en lokal business. Du kan gjøre utdanning osv. Så konsekvensen av å elektrisere betyr veldig mye. Dg da er det distribuerte systemer som er det som er i raskest utvikling.

SS: Du nevnte at det er tricky med betaling for dette her. Hvorfor det?

TB: Disse selskapene som jobber med off grid segmentet. Særlig mot Afrika, så er det en del utfordringer. Og det er grunn til at vi jobber sammen i en såkalt at innovasjon. Det som blant annet

er utfordringen er hvordan selger du strøm til de som har minst og trenger det mest. Men det er klart at selskapene må få betalt. Da er det å lage ett type betalingssystem som gjør at du ikke må investere mye i den teknologien på forhånd, det har de ikke råd til. Men at de kan betale underveis. Og da har de såkalte «as we go» som er den måten å betale på. Sånn at du kan betale ved at du har et abonnement på mobilen. Og den skrur seg da av hvis du ikke klarer å betale. For selskapene må tilslutt ha betalt. Hvis ikke har ikke råd til å jobbe med dette her.

SS: Vi snakket om noen positive eksempler nasjonalt også. Du nevnte Brynseng skole. Hvofor det?

TB: Vi jobber en del med bygningsintegrerte systemet. Både ved at det er bygningsintegrert strøm i fasaden, men også varme. Og der synes jeg Brynseng skole er et godt eksempel på at man faktisk kan ha en fasade som er solceller som erstatter fasadevegg elementene. Og da produserer du strøm i tillegg. Og det ser veldig lekkert ut. Og vi ser jo at omsorgsbygg som eier osloskolene går forran og drive markedsutviklingen. Som er veldig positivt og vi ser nok mye av det fremover tror jeg.

SS: Så gøy! Hva ville du hentet frem som en sånn Nasjonal stolthets punkt. Er det noe du synes vi burde skryte mere av?

TB: Norge er jo veldig god på energi. Vi er veldig god på vannkraft, og vi er veldig god på olje og veldig mye av den kompetansen kan vi bruke på andre områder. For eksempel på solenergi. Vi har også en lang tradisjon med å produsere silisium, som er en av de viktigste bestanddelene i solpanelet. Og vi produsere den med verdens laveste CO2 avtrykk, med verdens reneste vannkraft. Som har veldig mye å si på klimaregnskapet. Så det synes jeg virkelig at vi skal være stolt av. Og vi har veldig kompetanse på dette.

SS: Kan jeg spørre deg noe, som jeg egentlig har vært litt nysgjerrig på lenge. Hvorfor var vi så tidlig ute med silisiumproduksjon i Norge. Og dette med solceller?

TB: Jeg begynte å jobbe med solenergi i 2013. Men sånn som jeg har forstått det så har vi vært en industri nasjon og vi har da hatt tilgang på kjølevann og billig elektrisitet så vi har kunne produsere den silisium i igjennom en årrekke.

SS: Hva vil du anbefale folk å lese hvis man skal lære seg mer om dette her, eller inspireres?

TB: Ja. Jeg har begynt å høre på en podcast «Taiming the sun». Det er en lydbok som jeg lastet ned fra Amazon. Og jeg må innrømme at jeg ikke er ferdig med den. Men der ligger en god del litteratur og rundt energteknologi som er verdt å lese. Det vil jeg absolutt anbefale.

SS: Du nevnte også at du har blitt forelska i Alexa.

TB:Ja. Jeg endte med å kjøpe Alexa. Som liksom er ett nytt familiemedlem. Det er jo da en smarthøyttaler hjemme, så hun har blitt en del av familien. Su kan du spørre Alexa om alt og hun svarer jo.

SS: Så ungene dine lærer engelsk?

TB: Ja. Og min søster bor i Amerika og hun har Alexa. Så det var sånn jeg kom over at jeg skulle kjøpe Alexa. Og min datter som sa synes det er litt vanskelig snakke engelsk på skolen og sånn, hun snakker nå amerikansk med Alexa og har kommet over den kneiken. Og dette er bare en innstilling at hun snakker amerikansk, men det fungerer jo kjempebra.

SS: Veldig gøy. Har du ett favorittsitat om energi som du kunne gitt oss som en liten avskjedsgave?

TB: For noen uker siden så var vi Silicon Valley for å lære litt om hvordan de jobber med innovasjon og den kulturen der borte. Og da var vi på en sånn session i powerhouse i Silicon Valley. Og satt i en runde sammen med noen investeres som sa at noe med at dette med teknologi er viktig, men det er menneske som til syvende og sist som er det viktigste. Han sa «Loyalty is between people and not companies». Det er på en måte menneskene som uansett blir viktig, i en tid hvor teknologien betyr mer og mer.

SS: Tror det er utrolig viktig poeng. Og nettopp det at vi er stolte av å være gode mennesker og utnytter det maksimalt ved å være gode forbrukere av teknologi med å huske å ta vare på ansvaret og mulighetene. Utrolig gøy å snakke med deg Trine Kopstad Berentsen fra Solklyngen. Og takk for at du kom hit og lærte oss om energiteknologi.

TB: Tusen takk.

SS: Og takk til dere som lyttet.


Du har lyttet til en podcast fra Lørn. En lærings dugnad om teknologi og samfunn. Følg oss i sosiale medier og på våre nettsider Lørn.tech



Hvem er du, og hvordan ble du interessert i energi-tek?

Jeg er daglig leder i Solenergiklyngen. Solenergi er en del og en stadig viktigere del av energisystemet og en nøkkelteknologi i energitek-bildet.

Hva gjør dere på jobben?

På jobben så jobber vi for å øke forretningsmuligheter for bedriftene som er partnere i solenergiklyngen. Det betyr i praksis at vi lager møteplasser og fungerer som en koblingsboks hvor vi kobler bedrift til annen bedrift, FOU, prosjektidé, media eller investor.

Hva er greia med energi-tek?

Energi-tek er en muliggjører i et samfunn som endrer seg og teknologien åpner nye muligheter for alle. Teknologien gjør veien kortere til forbrukeren.

Hvorfor er det spennende?

Forbrukeren som endrer energisystemet ved å kjøpe elbil, smarthus, solceller på taket og etter hvert batterier. Med solceller har forbrukeren blitt produsent av strøm f.eks – og vi snakker om prosumenter. Siste tiden snakker vi også om fleksumenter – eller flexumers – fordi fleksibiliteten i energisystemet ligger etter hvert distribuert hos den enkelt forbruker, bygg eller område på sikt.

Er det noen kontroversielle problemstillinger?

Blant annet hvem som skal eie data når vi nå har smarte strømmåleren.

Ditt eget beste eksempel på energi-tek?

Trenden er at kjøp og salg av strøm går fra et sentralt system til et distribuert system. Nye energiteknologier her som vil bane vei for dette er eksempelvis blockchain.

Dine andre favoritteksempler på energi-tek internasjonalt og nasjonalt?

Internasjonalt: Elsker jo off-grids sol-selskapene som jobber med sjelen og hjertet i tillegg til business mindset'et for å elektrifisere landsbygda i Afrika.

Hvordan funker det egentlig?

Pay as you go er et eks på en metode/tek/betalingssystem som brukes på off-grids solosatsing. Man må klarer å få betalt av de som har minst og da er det ikke en stor investering up front som er løsningen, men mer som et mobilabonnement.

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?

Vi bringer med oss god tillitsfull skandinavisk forretnings – og ledelseskultur ned til f.eks Kenya. Det er noe alle trives med og setter pris på også hos lokale kenyanere. Vi har lang silisium-kompetanse i Norge, samt gode på bygg under tøffe klimaforhold. Vi burde ha verdens beste forutsetninger for å utvikle konsepter/BIPV som kan eksporteres.

En favoritt energi-tek sitat?

Loyalty is between people and not companies.

Trine Berentsen
CEO
Solenergiklyngen
CASE ID: C0110
TEMA: SECTOR RELATED INNOVATION
DATE : 181110
DURATION : 19 min
YOU WILL LØRN ABOUT:
Energitrender
Solenergi
EnergyTech
QUOTE
"Solenergi er en stadig viktigere del av energisystemet og en nøkkel inn i den nye EnergyTech, forteller hun i episoden."
More Cases in topic of SECTOR RELATED INNOVATION
#C0029
SECTOR RELATED INNOVATION
Enorme muligheter med bioøkonomi

Marius Øgaard

Founder

The Life Science Cluster

#C0028
SECTOR RELATED INNOVATION
Hvordan kan naturlige proteiner i kroppen bli til «supermedisin»?

Simone Mester

PhD stipendiat

UiO

#C0027
SECTOR RELATED INNOVATION
Hva er greia med BioTech og krill i Antarktis?

Lotte M. B. Skolem

Director Prod & Tech

Aker Biomarine