LØRN Case #C0111
Solenergi slår knockout
I denne episoden av #LØRN vil Silvija og CEO i solenergi FUSen AS, Thor Christian Tuv, snakke om solceller, fremtidens solenergi og hvordan FUSen skal gjøre alle tak og fasader til bærekraftige sol-kraftverk. Thor Christian lærer oss mer om hvordan solceller fungerer rent teknisk, og forteller om helt realistiske forretningsmodeller for handel og distribusjon av energi fra solkraft i tiden fremover, hvor du selv kan ende opp med å bli strøm-leverandør for din nabo.

Thor Christian Tuv

CEO

Fusen

"Solenergi rocker hele energiverden og hele energibransjen i grunnvollene."

Varighet: 21 min

LYTTE

Ta quiz og få læringsbevis

0.00

Du må være medlem for å ta quiz

Ferdig med quiz?

Besvar refleksjonsoppgave

Hvem er du, og hvordan ble du interessert i energi-tek?

Firebarnsfar og kickbokser, og har tidligere studert på NTNU og BI. Oppvokst på et elektro-verksted & -butikk. Jeg har lest meg opp på klimautfordringen og konkludert med at noe må gjøres, derfor jobber jeg med solenergi.

Hva gjør dere på jobben?

Vi skal gjøre alle tak og fasader til bærekraftige solkraftverk, og alt skal teppelegges med solpaneler. Vi bygger gode og varige solkraftverk til alle som vil ha kortreist solenergi rett inn i bygget. Firmaet «FUSen» er basert på at «FUS» betyr først og «en» for energi. Solenergi er førstevalget for alle som vil ha god energi i sitt bygg.

Hva er greia med energi-tek?

Alt og alle må ha energi, den energien må være ren og bærekraftig. Bare da kan verden gå videre på en tryggere måte.

Hvorfor er det spennende?

Du kan hver dag vite at det går fremover og at langtidsvarslet blir bedre, også når utfordringene er mange. Da holder man koken – uansett.

Er det noen kontroversielle problemstillinger?

Solenergi rocker hele energiverden i grunnvollene. De største og mest etablerte må endre seg totalt – det er det mange som ikke liker. Kull, olje og gass utkonkurreres, og alle kommer til å kunne produsere sin egen energi i stedet for å kjøpe fra monopolistene. Det liker de ikke.

Ditt eget beste eksempel på energi-tek?

Bygninger som produserer mer solenergi enn de forbruker, slik at energi leveres inn til naboen – og så hele nabolag som leverer til de rundt seg. At alle er på ren energi er helt rått, og bransjen utvikler seg med lysets hastighet.

Dine andre favoritt-eksempler på energi-tek internasjonalt og nasjonalt?

Alt som skjer innen energilagring, spesielt batterier og hydrogen. Også der går utviklingen lynfort.

Hvordan funker det egentlig?

Sollyset treffer solcellen og sparker der løst et bittelite elektron. Videre sendes elektronet inn i bygget og kommer hoppende ut av kontakten som du har i veggen. Det høres herlig enkelt ut, men det måtte en Einstein til for å forstå hva som egentlig foregår inne i kvantemekanikken. Når han forsto det fikk han Nobelprisen (Nobelprisen var ikke for Relativitetsteorien).

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?

I Norge har vi vært flinke på Silisium, og den kompetansen gjenbrukes i solenergi-bransjen.

En favoritt energi-tek sitat?

«Er det en mental barriere eller en naturlov som begrenser deg?».

Hvem er du, og hvordan ble du interessert i energi-tek?

Firebarnsfar og kickbokser, og har tidligere studert på NTNU og BI. Oppvokst på et elektro-verksted & -butikk. Jeg har lest meg opp på klimautfordringen og konkludert med at noe må gjøres, derfor jobber jeg med solenergi.

Hva gjør dere på jobben?

Vi skal gjøre alle tak og fasader til bærekraftige solkraftverk, og alt skal teppelegges med solpaneler. Vi bygger gode og varige solkraftverk til alle som vil ha kortreist solenergi rett inn i bygget. Firmaet «FUSen» er basert på at «FUS» betyr først og «en» for energi. Solenergi er førstevalget for alle som vil ha god energi i sitt bygg.

Hva er greia med energi-tek?

Alt og alle må ha energi, den energien må være ren og bærekraftig. Bare da kan verden gå videre på en tryggere måte.

Hvorfor er det spennende?

Du kan hver dag vite at det går fremover og at langtidsvarslet blir bedre, også når utfordringene er mange. Da holder man koken – uansett.

Er det noen kontroversielle problemstillinger?

Solenergi rocker hele energiverden i grunnvollene. De største og mest etablerte må endre seg totalt – det er det mange som ikke liker. Kull, olje og gass utkonkurreres, og alle kommer til å kunne produsere sin egen energi i stedet for å kjøpe fra monopolistene. Det liker de ikke.

Ditt eget beste eksempel på energi-tek?

Bygninger som produserer mer solenergi enn de forbruker, slik at energi leveres inn til naboen – og så hele nabolag som leverer til de rundt seg. At alle er på ren energi er helt rått, og bransjen utvikler seg med lysets hastighet.

Dine andre favoritt-eksempler på energi-tek internasjonalt og nasjonalt?

Alt som skjer innen energilagring, spesielt batterier og hydrogen. Også der går utviklingen lynfort.

Hvordan funker det egentlig?

Sollyset treffer solcellen og sparker der løst et bittelite elektron. Videre sendes elektronet inn i bygget og kommer hoppende ut av kontakten som du har i veggen. Det høres herlig enkelt ut, men det måtte en Einstein til for å forstå hva som egentlig foregår inne i kvantemekanikken. Når han forsto det fikk han Nobelprisen (Nobelprisen var ikke for Relativitetsteorien).

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?

I Norge har vi vært flinke på Silisium, og den kompetansen gjenbrukes i solenergi-bransjen.

En favoritt energi-tek sitat?

«Er det en mental barriere eller en naturlov som begrenser deg?».

Vis mer
Tema: Innovasjon i ulike sektorer
Organisasjon: Fusen
Perspektiv: Storbedrift
Dato: 181110
Sted: ROGALAND
Vert: Silvija Seres

Dette er hva du vil lære:


SolcellerSolkraftverkBærekraft

Mer læring:

Tony Seba sine presentasjoner på youtube

Del denne Casen

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Dette er LØRN Cases

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. 

Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

Vis

Flere caser i samme tema

More Cases in the same topic

#C0024
Innovasjon i ulike sektorer

Morten Isaksen

CEO

Bio-me

#C0023
Innovasjon i ulike sektorer

Aksel Sterri

Forsker

UiO

#C0022
Innovasjon i ulike sektorer

Erling Nordbø

Partner

ALEAP

Utskrift av samtalen: Solenergi slår knockout

Silvija: Hei og velkommen til Lørn. Mitt navn er Silvija Seres og tema i dag er energi og energiteknologi. Gjesten min er Thor Christian Tuv fra solenergiselskapet FUSen. Velkommen. Veldig gøy å snakke med deg og varme opp med deg. Vi har funnet ut at vi begge har fire unger hver og skulle hatt flere, så fant vi ut at du er kickbokser. Kan du fortelle litt om hvem du er før vi går inn i soltech? 

 

Thor Christian Tuv: Firebarnsfar. Jeg er kickbokser. 

 

Silvija Seres: Du ser alt for rolig ut til å være min stereotype av en kickbokser. 

 

Thor: Vi får tatt det ut der, da går det greit ellers. 

 

Silvija: Hva gjør du nå? Hva gjør FUSen?

Thor: Vi hadde tenkt å sørge for at alle bygg i hele Norge blir en del av det grønne skifte og blir bærekraftige kraftverk. 

 

Silvija: Hva betyr det?

Thor: I praksis så betyr det at det vi gjør er å montere solcellepanel på alt av tak og fasader der vi får komme til. Produserer ren, magisk solenergi direkte inn i bygget og har sånn sett fått energi til det som skal skje i bygget. Vi bygger så gards kraftige solkraftverk på bygg at det til og med går over til naboen og til dels i nærmiljøet. 

 

Silvija: Hvordan ser det ut? Er hele greia belagt med sort glass?

Thor: Der har teknologien tatt en del kvantesprang i det siste. 

 

Silvija: Store hopp?

Thor: Ja, på det med å bringe det inn i arkitekturen. Det vi tenker på i Norge når vi sier solcellepanel så er det noe som henger på en hyttevegg og du har prøvd å gjemme det bort for at det ikke skal skjemme hytta di. Sånn var det da, men sånn er det ikke nå. Nå kler vi fasader, de kan være sorte som du sier, vi har bygd fasader som er grønne og vi er inne i prosjekter med andre farger hvor vi gir arkitekten fritt spillerom. Hvilken form vil du ha på glasset? Hvilken farge vil du ha? Vil du ha forskjellige fargesjateringer? Du kan bygge inn en logo eller bilde, men selvfølgelig noe passer inn i arkitekturen og lage en fasilitering av fasaden hvis du ønsker det. Vi skaper bygg som blir nydelig å se på og det har vi allerede gjort med flere bygg i Norge. 

 

Silvija: Kan du gi oss noen eksempler så vi kan google det?

Thor: Jeg foreslår å gå på solsmaragden i Drammen. Der har vi et bygg hvor hele fasaden er grønn og alt er solcellepanel. 

 

Silvija: Hva slags bygg er det?

Thor: Det er energiselskapet Glitre i Drammen som bor der nå. 

 

Silvija: Så kult. 

 

Thor: Dritkult. Et annet eksempel enda nærmere er den nye Spar butikken på Snarøya som har fått en nydelig fasade. Der er det sorte solcellepanel som pikselerte overflater, også er det nydelig overgang nede mot en trefasade som er rundt langs bygget. For de som bor i Trondheim så kan man gå på Kiwi Dalgaard, der er det solcellepanel på hele fasaden og taket. Det er batterilagring inne og utenfor døra på butikken kan du lade elbilen din med solenergi. Det her skjer i Norge nå. Det er på fasader og man kan ta arkitekten på alvor. I tillegg så bygger vi på store indsturbyggtak. Norges største kjøleskap og fryseboks som selvfølgelig går for fullt om sommeren, selv på de byggene klarer vi å produsere mer energi enn de klarer å forbruke.  

 

Silvija: Du gjør meg egentlig ganske frustrert nå fordi jeg har akkurat pusset opp et gammelt hus og aner ikke hvor mye vi har styrt med å ordne med bergvarme og enda mer med å plassere en gasstank på riktig sted. Du sier nå at jeg egentlig kunne fått noe ganske fint uten alt det styret. 

 

Thor: Det her er ting som ikke jobber mot hverandre, alt jobber med hverandre. Det du har gjort er helt riktig og du kan fortsette enda lenger. Hjemme hos meg selv, doktoren må også ta egen medisin, har vi solcellepanel på taket på et bygg som egentlig ikke var egnet. Vi har full bergvarme og balansert ventilasjon med varmegjenvinning osv. Det er ikke alltid så lett å forsvare alle investeringene man gjør som crazy teknologinerd. 

 

Silvija: Du har nok energi. 


Thor: Istedenfor å sløse bort penger på mye annet rart av hobbyer, så kan ha som hobby å gjøre det rette. 

 

Silvija: Det er mitt nye slagord. Hvordan funker det? Først vil jeg at du skal forklare hvordan et solcellepanel funker generelt og forklare hva dere gjør. Har vi kommet så langt at du kan designe hvilken som helst form og farge på dette? Og begynner det å bli såpass billig at vanlig folk kan bruke dette og ikke bare de som har råd til markedsføring? 

 

Thor: Vi har noen kraftverk som er bygd hvor de som åpner det kunne kalle det et juvel av et kraftverk. Når du kjøper juveler så bruker du litt mer penger enn bare på den tekniske funksjonen. Det er klart at strømmen derfra i det perspektivet koster litt mer, men når man bygger og som vi gjør mye på store, flate industritak, så lønner det seg for de som vil ha det. Vi ser at det den renta får igjen på det er bedre enn du gjerne får på selve bygget. Vi blir noen ganger utfordret med å skulle sette penger i banken istedenfor å bygge solkraftverk eller sette det i aksje. Nå har det blitt sånn at solenergi er bedre i renter enn i banken når du monterer det på ditt eget tak. 

 

Silvija: Hva betyr det ?

Thor: VI får 5-8 prosent rente på pengene dine når du investerer i solenergi på tak på rette steder i landet. Det er veldig hyggelig. Det kan gjelde både private og bedrifter. Sammenligna med å putte penger i aksjer, med solenergi på taket så kan du gå inn på mobilen din minutt for minutt og se hvor mye det har produsert og du vet at det alltid er pluss. Aksjemarkedet går i alle retninger til enhver tid. 

 

Silvija: Alltid i pluss er noe som hadde vært deilig. 

 

Thor: Med solenergi så ordner vi det.

 

Silvija: Det er magisk. En liten flate, det er noe silisium oppi der og så ser jeg noen optiske ledninger. Hvordan blir sollys til strøm eller varme?

Thor: Fra sola så skytes det ut et foton, bittelite. Vandrer gjennom verdensrommet i rundt 8 minutter og treffer kloden. Når det fotonet er så heldig å treffe et solcellepanel, går fotonet inn i silisiumet, der sparkler det løst et lite elektron. Det elektronet fanger vi opp gjennom trådene du kan se på en solcelle og så lar vi det elektronet vandre inn i bygget der solcellepanelet stå. En elektron av gangen, så bygger vi gode anlegg så vi får mange av dem. 

 

Silvija: Hvor store er solcellene etterhvert?

Thor: Det som er industristandarden er 1 x 1,7 meter, også monterer vi den tett i tett på taket, så mange som du har plass til eller vil bygge. I bygget så ser vi et mellom 10-15 prosent av energien kan komme fra taket. Det gir et betydelig bidrag over året og det til tross for at vi i Norge har 6 måneder med dårlig sommer og 6 måneder med vinter. Selv her så kan vi få så mye og på de gode soldagene så kan det være at du deler energien fra taket eller fasaden med naboen. Elektronene som er slått løs i silisiumen og som får lov til å vandre inn i bygget, bak der ligger det kvantemekanikk. Kvantemekanikken var ikke så enkel å forstå, så en del av historien er at den som klarte å forstå hva som faktisk skjer inni et solcellepanel fikk Nobelprisen for det. Det var Einstein. 

 

Silvija: Man tenker ikke på solcellepaneler med Einstein. 

 

Thor: Nei, han er kjent for relativitetsteorien. Det er morsomt å tenke på at det han faktisk fikk Nobelprisen for var at han skjønte hvordan en solcelle viker. Når vi går på jobb hver dag så har vi Einstein med oss og han er med å hjelpe oss i dag i det grønne skiftet. Det synes vi er litt moro. 

 

Silvija: Einstein er ikke bare snill for han er en disruptor også. Du nevnte at dette kommer til å slå energimarkedet ned i grunnvollene. Hvorfor?

Thor: Den samfunnsmessige og økonomiske konsekvensen av solenergi er at energiproduksjon flytter seg fra å foregå i store sentraliserte kraftverk, altså et stort vannkraftverk, kullkraftverk eller atomkraftverk til at den produseres ute hos kunden. Det blir helt nytt. Hele energiverden er bygd opp rundt at energien produseres sentralt og forbrukes lokalt. Det snus helt på hodet nå. Energien produseres lokalt og med kostnadsutviklingen på solenergi og sammen med alt vi får av energistyring, smarte hus og smarte hus, så snus det fullstendig på hodet. Dette er rock’n roll for energibransjen. Disrupsjonen og endringene som i dag kommer til energibransjen er minst like stor som endringen som kom i telebransjen da mobiltelefonen kom. 

 

Silvija: Før vi begynte så dro du frem noe du hadde med deg. Du brenner utrolig for dette. Du viste meg et par små solcellepaneler. VI snakker om 20 x 30 cm. Ser ut som et A4 ark. Du sier at vi ikke er halvveis engang med rock’n roll fordi dette kommer til å endre alt når internet of things kommer inn. 

 

Thor: Små solcellepanel som kan stå hvor som helst. De første eksemplene finner vi allerede i byen i dag fordi man kan produsere energi på et parkometer. Det ser veldig uskyldig ut, men når du setter deg ned og tenker gjennom så ser du at det å produsere litt energi hvor som helst kommer til å bli en av de viktige motorene i forhold til internet of things, å plassere ute sensorer og til å få alle ting i samfunnet inn og få det til å bli en del av virkeligheten vi kan styre og overvåke og bruke til å hjelpe til i samfunnet.

 

Silvija: Det er den virkelige mobiliteten. 

 

Thor: Vi kommer til å se det vi kaller inner city off grid. Det betyr at du får hus inne i byene og inne i de bebygde områdene som ikke trenger å tilknytte seg nettet, men står uten å være en del av det gamle energisystemet som baserte seg på et sentralisert kraftverk og lokale forbrukere. Inner city off grid er på vei inn internasjonalt. I Norge har vi mindre sol så det har ikke kommet hit og vi har også et veldig godt nett. Vi er velsignet med et fantastisk vannkraft. Så i Norge kommer det ikke til å bli så stort, men for energiverden på global basis så er det ikke tvil om at dette er shaken not stirred i forhold til at det er en James Bond som kommer og forandrer alt. 

 

Silvija: Da har vi ikke begynt å snakke ordentlig om batterier og hydrogen i forhold til den miksen engang. 

 

Thor: Lokal lagring, som du sier med batteri og hydrogen, er et tema for seg selv. Sammen med sol så er det inne og forandrer den energiverden som man har vært vant til. 

 

Silvija: Jeg er altetende teknolog og så ofte sier folk at “dette kommer aldri til å funke”. La oss si elektrifisering av skip, “ja, men da må skipet bestå kun av batterier, du får ikke noe annet”. Men når du begynner å bli hybrid hvor du kombinerer batteri med litt sol, men kanskje litt diesel fortsatt, så begynner magien å skje. Det er disse vanvittig flotte kombinasjonene som endrer verden. 

 

Thor: Vi møtte mange mentale barrierer rundt omkring. Da tenker jeg at, kjære venn, ta og les deg opp, sett deg inn i det, bli med meg på tur så skal vi snakke litt om det som skjer. Gjennom at vi i FUSen og teknologi entusiaster rundt det jobber med kommunikasjon som å være her og være gjest, så kan vi kanskje spre en del av budskapet og så kommer folk til å se mulighetene. Det grønne skiftet og jobben med klimautfordringer, de tekniske utfordringene er i stor grad løst og det som mangler kommer vi til å klare og finne ut av. Det er mitt perspektiv på det. Det meste er løst, vi trenger egentlig bare å jobbe, jobbe og jobbe og implementere det vi kan og bygge ut det vi skal gjøre. Solenergi er en bit av det og det er enormt mye å gjøre på alle teknologiområder og på alle deler av samfunnet, dette er fullt mulig. Også må vi bare sette folk og teknologier inn i det praktiske arbeidet, så får vi det til. Det er det her vi gjør, vi gjør det på jobben hver dag og vi er utrolig glad for alle som vil være med på det. 

 

Silvija: Hvis folk skal sette panelene på huset sitt, hvordan begynner de?

Thor: Man bruker gjerne internett og det finnes websider. Vi skriver mest blogger, men de som har fokus på bedriftsmarkedet er soleliten.no og så kan man finne huset sitt. Hvis man er privatkunde så kan man taste inn adressen og få ideer til hva man kan gjøre. Så kan man kontakte de lokale elektrikerne, man finner eksempler på dem på websiden, også starter man dialogen. 

 

Silvija: Men hvis jeg vil ha designet solcellepaneler så ringer jeg dere?

Thor: Det kan du gjøre. Til advarsel, på private hus så bør man være klar over at man kjøper man nytt design og teknologi og da shopper man på øverste hylle som man må være mentalt beredt på. Vi ser at de normale løsningene, for å kalle dem det, som kan bygges på ethvert hus er lett tilgjengelig. Det er smartere å putte pengene på taket enn på putte dem i banken. Du får mer igjen for det. Jeg mener det er på tide at på Finn.no så kommer det opp en egen rubrikk hvor de som skal selge en bolig må legge inn “har du varmepumpe, har du solcellepanel, har du bergvarmepumpe, har du balansert ventilasjon”. Og de som skal kjøpe boliger må jo få lov til å søke på det. Vi ser at det er stadig flere dere ute som vil være en del av det grønne skifte og en inspirasjon til Finn må være at de må få lov til å velge. 

 

Silvija: Det er gøy og inspirerende å høre på deg. Jeg spurte deg om hva du synes er gøy å lese og du sier jeg må finne Tony Seba presentasjon på Youtube og se hele timen. Hvorfor må jeg se hele timen? 

 

Thor: Vi har lett for å sitte og svitsje mellom kanaler og swappe og hoppe. Vi kommer ikke videre med det. Man må dypere ned for å forstå den totale konsekvensen av det som skjer i energiverden. Tony Seba er en av dem. Hvis du lar deg synke ned i kunnskapen så kryper den inn. Jeg har møtt mange og diskutert det grønne skiftet med dem og noen har funnet et tall eller undersøkelse, og sier at klimaendringene ikke er så farlige. Istedenfor å ta debatten så sier jeg “vær så snill, kjære venn, les deg opp og når du har lest deg opp så gjør du ditt valg og da skal jeg respektere det 100 prosent.” Jeg leste meg opp og nå får jeg ikke lest meg ned igjen. Nå er det bærekraft, klima og miljø, og det er det vi skal prøve å bringe videre til mine fire barn og du har dine egne fire barn. Så kan du og jeg og alle de som vil bli med oss og være en del av å bygge det bærekraftige i fremtiden. 

 

Silvija: Du har så mange fine tanker. Jeg likte at du må la kunnskapen krype inn. Det er det vi håper vi gjør her i Lørn. Utrolig gøy å høre på deg og bli inspirert til å gjøre mer med solenergi og lære om den. 

Quiz for Case #C0111

Du må være Medlem for å dokumentere din læring med å ta quiz 

Allerede Medlem? Logg inn her:

Du må være Medlem for å kunne skrive svar på refleksjonsspørsmål

Allerede Medlem? Logg inn her: