Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn. Mitt navn er Silvija Seres og tema i dag er fintech. Min gjest er Israr Khan som er medgrunder og chief technical officer. Jeg velger den kuleste av de to titlene. 

Israr Khan: Det er bra du synes det er kulere enn digital. Bra. 

Silvija: En chief officer i Aprila bank. Velkommen. 

Israr: Tusen takk. 

Silvija: Du er en av de hotteste navnene i Norge på fintech skal jeg si deg. Folk blir helt starstruck når de hører at Israr kommer hit. 

Israr: Jeg blir bare flau. 

Silvija: Det som er litt morsomt er at Aprila er kjempekult. Du må fortelle oss den historien, men jeg snakket også med din svoger i en tidligere samtale om fintech, Wassim, og du sier også at søsteren din jobber i fintech. Khan-klanen tar helt over. 

Israr: Både svoger, søster og bror er i bank og finans. 

Silvija: Ikke bare i bank og finans, men rocker bank og finans. Hvorfor det? 

Israr: Jeg tror det er veldig tilfeldig, men det som er mer viktig er at alle er med i teknologi og da må jeg faktisk trekke fram lillesøsteren min. 

Silvija: I teknologi, ikke i bank og det er litt morsomt. Nå liker jeg deg enda bedre. 

Israr: Vi er i teknologi og det er også min lillesøster som er den siste som ikke er i bank og finans, men hun er i teknologi. Hvorfor? Det vet jeg ikke. Tror det bare er helt tilfeldig. 

Silvija: Dere bare skjønner at det er kjempe muligheter kanskje. 

Israr: Også er det kanskje vanskelig å ikke være involvert i teknologi i 2018 på en eller annen måte. Også er det vel tilfeldigheter at alle havna i bank da bortsett fra lillesøster. Hun er i sporveiene og jobber der med digitalisering.

Silvija: Gjør en veldig god jobb hun også. Fortell oss litt om denne kjempe kule banken du driver å bygger. Egentlig før vi gjør det, si to ord om deg selv. 

Israr: Jeg er oslogutt. Født og oppvokst i Oslo. Bor på Tøyen sammen en fantastisk samboer og to hunder. Jeg er en vaskeekte teknolog. Jeg har studert dataingeniør og informatikk på Høgskolen i Oslo, men jeg har en sånn ganske spredt utdannelse bakgrunn. Fordi jeg trodde jeg skulle bli mediegrafiker og jobbe med art direction og skape vakre, visuelle ting og sitte med kule macer. Også begynte jeg å studere organisasjonsteori og ledelse, også tok jeg befalsskole, også tok jeg ingeniørutdannelse. Jeg jobba med litt forskjellige ting. 

Silvija: Jeg elsker sånne reiser. Vet du hvorfor jeg elsker det? For det første så har jeg skammet meg over min egen som var sånn til jeg skjønte at det er nettopp det som gjør meg spennende. Fordi perspektivene er ikke adjektive, de er multiplikative. Skjønner du hva jeg mener? 

Israr: Helt enig. Det gjør at du ser ting fra flere perspektiv. Også er det jo litt tilbake til grunnen til at jeg ble interessert i design, det var fordi jeg var så flink med teknologi og bruke de verktøyene som du bruker for å skape vakkert design. Så var jeg aldri en veldig flink, kreativ design i tradisjonell form og farge. Jeg var veldig god på matematisk design. Altså, ta hensyn til det gylne snitt og de tingene og de prinsippene. Vakre symmetrier og kombinerte med at jeg evnet å bruke verktøyene, så ble jeg likevel en god designer. 

Silvija: Det er vakkert. Også vil jeg bare si at når du først skjønner at du elsker å lage vakre og gode ting, så skjønner du at det trenger ikke bare være kunst eller litteratur. Det kan godt være organisasjoner eller produkter. 

Israr: Det tror jeg du er inne på noe. Hvis jeg skulle kategorisert meg selv da, hva er min bakgrunn? Jeg ønsker å jobbe med å skape ting. Det er det som er min bakgrunn. Da å kombinere både kreativitet, teknologi, gjøre noe godt for samfunn og også mennesker og organisasjon. 

Silvija: Også går du å lager en bank hvor ingen skulle tru at noen kunne skape noe nytt. 

Israr: Det er jo veldig spennende dette med Aprila. 

Silvija: Hvor kommer navnet fra? 

Israr: Det er egentlig fordi april betyr å legge til rette for å gro, vokse og spire. Det er også det vi ønsker å gjøre for småbedrifter i Norge og Europa. Det at vi skal legge til rette for at de skal gro, vokse og spire, og tillegg har alle en positiv assosiasjon til måneden april. Det var utgangspunktet for navnet. Også var det veldig passende at vi lanserte i april også. Det er historien bak navnet. Også vet jeg at Per-Christian som er CEO i banken av og til pleier å si “ja, vi hadde over 350 navn på bordet, så valgte vi en”, men det er en veldig mye mer dypere historie bak der og. 

Silvija: Veldig flott. Dere skal hjelpe små og mellomstore bedrifter i Norge og Europa vokse og gro. Hvorfor trenger de den hjelpen og hvordan gjør dere den bra? 

Israr: Bare litt sånn bakgrunn for hele problemstillingen er at en av de største utfordringene når det gjelder den økonomiske veksten i Europa er det man kaller for SME credit gap. 

Silvija: SME, altså small, medium, enterprises. SMB på norsk. 

Israr: Credit gap er jo avviket mellom det banker i Europa tilbyr av arbeidskapital og finansieringsprodukter for småbedrifter vs. det som faktisk de enten er interessert i å benytte eller vet at kan benytte eller kan få. 

Silvija: Hvorfor er det verre for små bedrifter vs. de store? 

Israr: Det er egentlig flere årsaker til det. Dette er veldig mye av det som skjedde i etterkant av finanskrisen fordi etter finanskrisen så kom det en ganske mye større økt regulatorisk belastning på banker for å kunne håndtere generelt sett kundene sine. Et godt eksempel på dette er hvordan f.eks man må håndtere anti-hvitvasking, AML, KYC problematikken rundt småbedrifter. Hvis du f.eks skal AML KYC på en privatperson så er det kjempeenkelt. Skal du gjøre det på en bedrift så må du avdekke helt eierforholdet bak selskapet, reelle rettighetshavere og det er mye, mye mer arbeid. Det regulatoriske belastningene er mye større, også kombinert med at det er betraktelig økte kapitalkrav også som gjør det dyrere for bankene å låne ut til bedrifter. Kombinert med at det har vært relativt lite fokus på digitalisering og automatisering på det området. Så gjør det at banker tjener ikke nok penger på å serve disse småbedriftene. Da er det mye enklere å låne ut si 150 millioner kroner til en stor organisasjon når du må gjøre den sammen essensielle jobben fremfor å låne kanskje 100 000 kroner i 14 dager til en liten bedrift. Fordi omvarding kostnaden og de operasjonelle kostnadene er så enormt store for småbedrifter. 

Silvija: Så stor risiko, vanskelig å kvantifisere, vanskelig å kapitalisere riktig. Også er det litt latskap i finansbransjen kanskje fordi det er nok penger i de andre sporene? 

Israr: Ja. Jeg kan si at jeg forstår det veldig godt fordi la oss si du driver en bank. Du får lavere kapitalkrav hvis du låner ut til en privatperson og du skal låne ut 5 millioner med løpetid over 20 år. Det er så mye mer penger å hente der. 

Silvija: Det er full sikkerhet. 

Israr: Med full sikkerhet i bolig og det er et panteobjekt. Det er den mest statistiske modellen som fungerer. Det er så mye enklere enn å prøve å finne ut hvordan man skal klare å tjene penger på å låne ut 100 000 kroner i 14 dager til en bedrift. 

Silvija: Hvorfor fikser dere det? 

Israr: Fordi tiden selvfølgelig viser på sikt om vi har klart å fikse det eller ikke. Men det vi tror på… 

Silvija: Det er vanskelig statistikk og det er kanskje litt på tvers av noen siloer. 

Israr: Ja, det er vanskelig statistikk og på tvers av siloer. I tillegg så er det i stor grad manglende data fordi i et stort selskap så kan du anta at neste år så kommer den økonomiske veksten til å være en gitt prosent av fjorårets vekst. Mens i småbedrifters så kan alt endres på bare 6 eller 3 måneder. Det vi gjør som er unikt det er at vi er helintegrerte i løsningen som bedriften allerede bruker som f.eks regnskapsløsninger. Når du bruker oss gjennom regnskapsløsningen så har vi sanntids tilgang til oppdatert balanse, kundeutfordringer, leverandørgjeld og kan dermed bruke denne dataen for å gjøre sanntids kredittvurderinger av deg som kunde og bruke det for å både si ja, nei eller si at “du kan få dette” eller “du kan få dette istedenfor”. 

Silvija: Det har noe med deres dataforståelse å gjøre, innsamling av data?

Israr: Definitivt innsamling av data og hvordan vi bruker det. 

Silvija: Kunstig intelligens? 

Israr: Nå er jo kunstig intelligens et veldig vidt begrep, men at vi bruker algoritmer for å vurdere risikoen vår, det gjør vi. Det vi gjør i tillegg er å benytte algoritmer for å prise riktig og se på risikoen vi ser. 

Silvija: Hva betyr det? Hvordan priser man? 

Israr: Det er renten. Den renten du skal betale, da bruker vi atferdsdata som da kan enten være fra regnskapssystemet ditt eller atferdsdata som vi har samlet opp selv som følge av at vi har gitt deg lån tidligere. 

Silvija: Atferdsdata, dette må du oversette. For det jeg har plukket opp og jeg er ikke sikker på om jeg har plukket opp fra dere eller andre at man kan utlede utrolig mye om folks betalingsvilje og evne ut fra hvordan de oppfører seg i helt andre deler av livet. Hvor fort de fyller ut et skjema, hvor mange feil de har og sånt? 

Israr: Det er data som kan bevike denne type modellen betraktelig, men hvis jeg kan komme med et konkret eksempel uten at jeg skal si at vi gjør det eller ikke. Men vi sitter med regnskapsdataene og ser at en kunde har betalt alle sine regninger i tider det siste året. Hva er da sannsynligheten for at han ikke kommer til å fortsette med det? Det er for oss atferdsdata. Så er det også andre ting som f.eks fordi vi er i regnskapsløsningene, hvor ofte bruker eller oppdaterer denne kunden regnskapet sitt? Dette er data vi kan bruke, men det som er viktig å poengtere er at vi er helt nyoppstartet så vi sitter ikke med noen av utfallsvariablene. Vi kan se i regnskapet at du har vært kjempeflink og betalt alle regningene dine tidligere, men vi kan egentlig bevise at det betyr at du er en god kunde. Det er noe vi kan svare på ved hjelp av data om kanskje ett år. Også har man selvfølgelig muligheten til å benytte ekspert modeller og si at “all logikk og alle rasjonell tenkning tilsier at dette kommer til å være en god kunde”. Så vi er litt midt i mellom akkurat nå. 

Silvija: Kjempe spennende. Der er det sikkert en osean av regulering og trøbbel og manglende kunnskap også hos kunder, så du må sikkert få kundene til å forstå hvorfor dette funker?

Israr: Ja, og også skape insentiv. Det vi typisk gjør hos oss er at vi level up’er opp kundene våre. 

Silvija: Hva betyr det? Du gjør dem flinkere finansielt? 

Israr: Ja, og folk kjenner til dette fra noe så enkelt som spill og det er at du får the next level eller du låser opp neste nivå. Der har vi en stor jobb å gjøre, få kundene til å forstå at ved å være flinke til å føre regnskapet ditt, ved å være flinkere til å betale regningene dine, så vil du også kunne level up og få tilgang til bedre finansieringsprodukter. 

Silvija: Så kult. Det er ganske stort samfunnsutviklingsprosjekt. 

Israr: Ja. Dette er veldig viktig, i Norge så er det nå 2,5 millioner arbeidsplasser i følge Silvija:B og næringslivet perspektivmelding sier nå at vi trenger 1 million nye arbeidsplasser frem mot 2050. De fleste av disse på vi skape i disse småbedriftene og 2/3 på vi skape i småbedrifter som ikke finnes i dag. 

Silvija: Det er noe sånt som 90 prosent er i småbedrifter. 

Israr: Ja, 90 prosent om ikke enda flere er og blir i småbedrifter. Det å legge til rette for at disse småbedriftene kan vokse og gro og gjøre det på en ordentlig måte og lykkes, det er jo det som er vårt mål. Også tilfeldigvis så måtte vi skape en bank for å få til det. 

Silvija: Ja, men bank tar oppdragene, det vet man. Dette var behavioural data, altså deres atferdsdata. Men noe av det som jeg også ser er muligheter i finansbransjen, det er å tenke ordentlig gjennom kundenes strategi. Det å forstå hvilken markeder de er i og hvordan de markedene er i enorm endring for jeg føler at vi modellerer kundenes fremtid på basis av fjorårets strategier og verden. Det henger ikke sammen lenger. 

Israr: Det er kanskje litt innpå det tema med at i store organisasjoner så kan du kanskje amplifisere denne typen modeller, men for en småbedrift som består av 4 personer som driver en kafé, det som skjedde for 3 måneder siden vs. det som er realiteten i dag er to vidt forskjellige ting. Derfor så er det så ufattelig viktig for oss å få tilgang til oppdaterte data for å kunne forstå hva er situasjon nå. Igjen, så må jeg si at vi er en helt ny bank, så vi vet jo egentlig hvordan disse dataene skal brukes, men på sikt så vil vi evne å gjøre dette på en god måte. 

Silvija: Hvorfor det er morsomt å høre på deg er fordi du snakker så tydelig om disse dataene på en mye bredere måte enn å tenke transaksjonsdata. 

Israr: Ja, jeg har faktisk ikke reflektert over det selv, men det er en interessant tanke. Det er kanskje fordi at tilbake til der vi er nå så er det slik at transaksjonsdataen eller atferds dataene eller de dataene vi har, det er for meg bare data. Det er jo hvordan vi skal bruke de som er viktig. Når du begynner å snakke om hvordan du skal bruke de, så er plutselig ikke om det er transaksjonsdata eller atferdsdata et tema. 

Silvija: Jeg skal si deg hvorfor jeg synes det er spennende tema. Mange store banker må gjøre ordentlig mye jobb med dataene sine og respektere dataen sin og prosessen rundt det. Også har vi fått krav som er know your customer, anti money laundering, financial crime og masse annen regulering. Du bruker data akkurat godt nok til å svare på de problemstillingene. Men istedenfor å si at du kan gjøre mye mer med data i forhold til å virkelig være en relasjonell bank som utvikler sine kunder sånn som dere snakker. Jeg er ikke sikker på hvor mange som gjør det altså, hvor man andre som gjør det. 

Israr: Der er jeg nok enig at jeg tror ikke det er så veldig mange andre som tør eller evner i dag å ta i bruk disse dataene på området bortsett fra enkelt isolert områder. I hensyn til de etablerte bankene, det er store, store organisasjoner med etablerte rutiner og prosesser. Det vil alltid være så mye enklere for oss å gjøre nye ting enn det er for en større bank. Hensyntatt det, så synes jeg de etablerte bankene gjør det forsåvidt greit, men potensiale er så enormt mye større. Da er det kjempefint at det finnes nyetablerte banker som oss som kan bevege oss litt raskere. 

Silvija: Et komplement kanskje. Hva er dine favoritt eksempler internasjonalt? Det er en del spennende tjenester. Fikk du inspirasjon fra noen? 

Israr: Definitivt. Det er en del utenlandske tjenester for småbedrifter. Du har blant annet Funbox som er en kjempe spennende løsning. Også et selskap som heter Waddle, det de gjør er egentlig litt tilsvarende et par andre løsninger som kommer til Norge nå. Det er at du kan låne penger basert på utestående fakturaer. Det vil si at hvis du har sendt ut en faktura som har en verdi, si 100 000 kr som en bedrift skal betale om én måned, så kan du da få et lån på de 100 000 kr helt frem til den fakturaen er betalt. 

Silvija: Tar de over fakturaen din da? Eller de kobler seg på en eller annen sånn…? 

Israr: De gir deg bare en kreditt basert på at de ser i regnskapet ditt at du har en faktura og man kan dermed ved hjelp av statistikk beregne sannsynligheten for at den kommer til å bli betalt og at du kommer til å ha penger til å betale banken tilbake. De tjenestene der synes jeg er kjempe spennende, men samtidig var vi der også hvor vi tenkte at vi skulle lage sånne type løsninger. Helt til vi så på den som skjer i bank og finansverden nå. Det er at bankene blir unbund’et. Det vil si at det dukker opp så enormt mange nye aktører nå som alle sammen skal tilby deg en liten tjenesten som gjør en veldig liten isolert sak. For ett par år siden så synes jeg at dette her var kjempespennende, dette er veien å gå, men så ser jeg nå, dette er noe som startet for ca. 8-10 år siden, men nå begynner det å bli så uoversiktlig. Tenk deg hvor mange bank- og finanstjenester du kunne hatt på mobiltelefonen din hvis du ville. Så det vi har funnet ut av er at vi ønsker ikke å lage sånne isolerte, små løsninger hvor du må logge inn og huske at denne tjenesten heter det også er det en annen tjeneste som heter noe annet. Vi vil heller bare koble vår bank inn i eksisterende løsninger som du allerede bruker slik at du får tilgang til våre produkter der det er naturlig for deg å bruke dem. Ikke at du må gå inn på Aprilabank.no og søke om å bli kunde. Et godt eksempel på det er jo, det her har jeg kanskje ikke nevnt, men du kan ikke bli kunde av Aprila bank direkte i det hele tatt. Vi har ingen direkte kunder. Eneste måten å bli kunde og bruke våre tjenester på er å bruke oss gjennom partnere. Hvis du f.eks har Tripletex som regnskapssystem som bedrift så kan du aktivere banken like enkelt som du aktiverer sms purringer hvis du vil ha det. Også har du aktivert det universet slik at neste gang du gjør en handling som kan gi deg et finansielt produkt som er riktig for deg så vil det bare dukke opp. Et eksempel på det er hvis du sender ut en faktura så kan du ta i Tripletex velge å få pengene umiddelbart og da finansierer vi denne fakturaen eller så kan du vente til forfall. Du som kunde har ikke noe forhold til at dette er Aprila bank eller at dette produktet heter “factoring uten regress” eller hva det måtte være på bank språket. Du bare ser at her kan jeg få pengene umiddelbart eller så kan jeg vente, så er det helt transparent. Så sånn tenker vi. 

Silvija: Jeg smiler for jeg har også grublet litt over dette med at death by a thousand cuts som bankene var utsatt for gjennom all den deboundlingen(?) var litt sånn death for kundene også. Det blir portal død, altså, ikke mer portaler vær så snill. 

Israr: Jeg er helt enig. 

Silvija: Men god opplevelse. Gi oss bare en setning på definisjonen for jeg liker at du nevner noen gode internasjonale også, hva gjør Curved card? Hva gjør Revolut? Hva gjør OakNorth? 

Israr: Det som jeg synes er gøy med Revolut og Curved card er at de bygger bank på toppen av betalingsinfrastruktur. Det synes jeg er spennende. Hvertfall for en som er interessert i bank og finans. Med Revolut så får du egentlig et forhåndsbetalt kredittkort. Det er egentlig alt de tilbyr på sett og vis. Så trenger du egentlig ikke ha en bank ved siden. Så er de satt til å bruke dataene på en ufattelig mye bedre måte og gi deg noe som actionable insight. 

Silvija: Dette er for sluttbruker eller bedrifter?

Israr: Revolut er for sluttkunder, mens Curved Card er for bedrifter. I Curved Card så får du et kredittkort også kan du bruke kredittkortet og i en app så kan du legge inn alle de andre kortene du har fra før av, også kan du velge hvilket kort er det den transaksjonen skal gå på. Også er det i tillegg integrert med regnskapsløsninger slik at hvis jeg tar reiseregninger og sånne kvitteringer så går transaksjonen automatisk fra butikk terminalen inn i den appen og derfra kan du koble det rett inn i regnskapsløsninger, så slipper du å håndtere reiseregninger i tillegg i etterkant. Det er to eksempler på noe jeg synes er veldig gøy. OakNorth er et veldig spesielt tilfelle. Det er en bank og de har klart å vokse enormt mye på to år. De har ikke bare null tap, men de har null late payments. Det er noe som jeg aldri har hørt om før. Måten de har løst det på ifølge dem er å være enormt gode på bruk av data for å sikre at de følger opp hver eneste kunde på riktig måte, tilpasset den kunden og det er vidt forskjellige måter. Noen trenger å bli purret på, noen trenger å få en ganske hard tilbakemelding, mens andre trenger kanskje bare en liten heads up før det har forfalt. De har ikke en eneste late payment. Det er helt utrolig. 

Silvija: Veldig kult. Israr, utrolig spennende prosjekt med Aprila banken. Veldig spennende å høre alle samfunnsperspektivene dere også har. Vi har ikke snakket så mye om selve teknologien, men jeg tror folk forstå at det dreier seg om intelligent bruk og kobling av data og forståelse av hvem som ikke har benyttet seg av det godt nok til å fortjene de kundene. 

Israr: Definitivt. Det er veldig mange banker som ønsker å være softwareselskap f.eks, mens jeg vil si at Aprila bank er ikke et softwareselskap. Vi er et produkt selskap som benytter mye teknologi. Så kan godt klassifisere oss som et teknologiselskap for vi er ikke et software selskap, men vi er mye mer produktselskap. Bruker teknologi. 

Silvija: Vil du gi oss et fintech sitat? 

Israr: Nå skal jeg være så uforskammet å komme med et sitat som jeg har blitt sitert på selv. Det er at jeg tror det er veldig viktig for både banker og fintech-verden å forstå at selv om banker har tillit fra brukerne, særskilt i Norge, så betyr ikke det nødvendigvis at du liker dem eller liker å bruke produktet og tjenestene deres. Det er veldig viktig forskjell mellom tillit og det å like noe. 

Silvija: Tusen takk for at du var med oss og lærte oss om fintech. 

Israr: Takk. 

Silvija: Takk til dere som lyttet.