LØRN case C0118 -
LØRN. RESEARCH

John Tande

Forsker

Sintef

Havvind

I denne episoden av #LØRN snakker Isabelle Ringnes med sjefs-forsker ved SINTEF Energi, John Tande, og SINTEF er i dag et av Europas største uavhengige forskningsinstitutter. I podcasten diskuterer Isabelle og John de spennende mulighetene med havvind og hvorfor ikke Norge satser mer på havvind. De snakker også om hvorvidt det vil vise seg mulig å designe, bygge og drifte havvind-anlegg som skal stå langt til havs med tøft vær, som også skal tåle å være i drift døgnet rundt over 20-30 år.
LØRN case C0118 -
LØRN. RESEARCH

John Tande

Forsker

Sintef

Havvind

I denne episoden av #LØRN snakker Isabelle Ringnes med sjefs-forsker ved SINTEF Energi, John Tande, og SINTEF er i dag et av Europas største uavhengige forskningsinstitutter. I podcasten diskuterer Isabelle og John de spennende mulighetene med havvind og hvorfor ikke Norge satser mer på havvind. De snakker også om hvorvidt det vil vise seg mulig å designe, bygge og drifte havvind-anlegg som skal stå langt til havs med tøft vær, som også skal tåle å være i drift døgnet rundt over 20-30 år.
Facebook
Twitter
LinkedIn
Email

18 min

Choose your preferred format

IR: Hei, du lytter til Lørn.tech. Mitt navn er Isabelle Ringes. I dag er jeg så heldig at jeg sitter med sjefsforsker i SINTEF Energi, John Tande. SINTEF Energi er et forskningsinstitutt for anvendt forskning som skaper innovative energiløsninger, og er er en del av konsernet SINTEF som er et av Europas største uavhengige forskningskonsern. I dag skal vi snakke om energitech, og kanskje spesielt havvind. Men fortell først, Johan, hvem er egentlig du? Og hvordan ble du så interessert i dette?

JT: Ja. Jeg er som sagt sjefsforsker ved SINTEF Energi. Jeg ble interessert i fornybar energi veldig tidlig. Allerede da jeg gikk på ungdomsskolen fattet jeg interesse for bølgekraft og sånne ting, som var spennende da, som stadig vekk er spennende. Og jeg bestemte meg ganske tidlig at jeg ønska å utdanne meg innenfor realfag, jeg ønska å gjøre en forskjell. På NTH, som det het da jeg gikk der, på NTNU – universitetet i Trondheim – tok jeg fjerde året som utvekslingsstudent i Danmark, og det ble skille for meg. Dette var på 80-tallet, det var mye vindkraft der, og det var liksom mye interesse og fokus på det. Jeg ble veldig begeistra for det jeg så, tenkte at det var kult at man kunne lage så mye energi fra vinden. Så det begynte jeg å spesialisere meg på, og siden har jeg ikke slutta, egentlig. Så jeg har jobba veldig mye med vindkraft, med bakgrunn i elkraft-teknologi, som er min utdanning.

IR: Og du har da vært interessert i vindkraft på hav og på land – det leste jeg på forhånd – hva er forskjellen på det? Eller, er det en forskjell?

JT: På 80- og 90-tallet så var det nesten bare vindmøller på land. Vindkrafta har ofte komme mye kortere, det er en ganske ny teknologi. Hvis jeg skal ta noen tall så er det i dag installert 500 gigawatt landbasert vind, og 18 gigawatt havvind. Havvind er vindmøller som står ute i vannet, enkelt forklart. Landvind er vindmøller som står på land.

IR: Og disse tallene, hvis man skal tenke hvor mye er det elektrisitet det kan gi til noe på land eller som vi bruker til vanlig?

JT: Hvis du tenker på norsk el-forsyning, så er det installert ca. 30 gigawatt vannkraft i Norge, og så er det 500 gigawatt vindkraft i verden. Så det er ganske mange ganger mer vindkraft i verden enn vannkraft i Norge. Hele Norges el-forsyning ganger 25, eller noe sånt, det er verdens vindkraft-kapasitet. Og på havvind, eller offshore-vind, så har vi ca. halvparten av kapasiteten på vannkraft som havvind-kapasitet i verden. Og nesten alt sammen er installert i Europa.

IR: Du jobber jo da SINTEF, er sjefsforsker der. Hva gjør dere på jobben, hvordan ser en uke ut for deg? Du trenger ikke gå gjennom hele uken, men hva er de største oppgavene du har på jobben?

JT: Som sjefsforsker så har jeg jo litt overordna ansvar, så jeg er ikke den som forsker mest selv lenger, men jeg leder mye forskning, utvikler forskningsprosjekt og setter retningen for forskningsprosjekt, er litt mentor også, kanskje – og jobber med strategi. Men for dem som faktiske forsker, så sitter man mye på kontoret egentlig. Så bruker man en datamaskin og dataverktøy til å gjøre beregninger, simulere og analysere hvordan ting oppfører seg, finne på nye ting og sjekke om dette kan funke. Og så jobber vi i laboratoriet der vi kan teste ting i skala. En vindmølle i dag er kanskje 100 meter høy, det er ikke noe man kan begynne å teste på uten videre, men vi gjør ofte tester i skala, da, så har vi modeller som er mer håndterbare, kanskje én meter i størrelse.

IR: Fysiske modeller. Fordi du sa også at dere gjør simulasjoner, kan ikke du forklare til meg og lytteren hva en simulasjon er hos dere?

JT: En simulering er jo en gjenskaping av virkeligheten på en datamaskin. Så hvis du spiller et dataspill som ligner på en krig, for eksempel, så er det en simulert krig. På samme måte kan vi simulere hvordan en vindturbin fungerer i kraftnettet på en datamaskin. Så kan vi gjøre eksperimenter på det før det testes på virkeligheten. Gjerne i lab først, så ut i felt. Og da skal det gjerne funke første gang.

IR: Det er klart. Hva er de viktigste konseptene som vi bør vite om innenfor energitech?

JT: Det er jo mye, da. Men hvis vi holder oss til vindkraft så tenker jeg at det er innenfor det området som det er veldig mye spennende utvikling som skjer. Vi har behov for ren fornybar kraft for å dekke energibehovet vårt i verden. Vindkraft vil være en viktig del av fremtidas energiforsyning, det er en energikilde som aldri går tom, på samme måte som sol og andre fornybare energikilder. Vindkraft kan dekke verdens energibehov mange ganger, hvis man bare bygger ut det som er tilgjengelig. Selv havvind alene kan dekke verdens energibehov mange ganger. Kun havvind, rent teknisk, da. Det er ingen som tenker «det skal vi gjøre», vi skal ha en miks av sol, vind og vann og andre gode ting som vi trenger, men vindkraft vil være en viktig del av fremtidas energiforsyning. Jeg tror spesielt havvind, der har Norge en stor rolle vi kan spille som leverandør av teknologi, som vi kan eksportere og etter hvert også utbygge egne havvind-parker. Vi kan bruke kraften sjøl og delvis eksportere kraften. På samme måte som vi gjør med olje og gass i dag.

IR: Hvorfor er det så innmari spennende område og følge med på havvind? Jeg vet at det er et veldig vanskelig konsept, eller vanskelig innovasjon, å få til i stor skala?

JT: Som forsker så synes vi det jo er veldig kult med ting som er vanskelige. Hvis det var lett, hva skulle vi forske på da, liksom? Så det er jo en fascinasjon, at man skal lage noe som kan stå ut ei Nordsjøen, i meterhøye bølger og kjempesterk vind, og produsere kraft 24/7 året rundt i 20-30 år, og gjøre det til en pris å konkurrere med vannkraft på land. Det er en kjempeutfordring, og det er liksom utfordringa på veldig mange fagfelt, så det er ikke bare å bygge noe som er solid nok, det skal også produserer på riktig måte. Det skal være mest mulig effektivt, det skal ikke koste så mye, og det skal ikke kreve så mye vedlikehold. Moderne offshore vindturbiner i dag skal ha tilsyn 1-2 ganger i året, that’s it.

IR: Så, hvor er vi i dag? Og hvor lenge er det til vi har utført den type skala som du drømmer om og tror er mulig i fremtiden, hvis du skal gi et anslag?

JT: Vi er kommet veldig langt på havvind på veldig kort tid. Hvis man går bare noen få år tilbake så kosta havvind over 1 krone per kilowattime, og når jeg sier havvind så må det være vindturbiner som står på havbunnen eller som flyter. De billigste er de som står på bunnen, de flytende er liksom en nisje innenfor havvind igjen som er under utvikling hvor Norge har en lead, og kan bli veldig stort, men som foreløpig er dyrere enn en bunnfast havvind.

IR: Det må være vanskeligere å få til, eller?

JT: Ja. Men bunnfast havvind i dag bygges jo ut på de mest kunstige stedene, uten subsidier. Da sier Equinor, for eksempel at de vil bygge ut en park i Nederland, uten subsidier, bygge den ut med konkurranse med kraft fra land og andre ting. Konkurransedyktige, rett og slett, uten subsidier. Mens flytende har vi trengt stadig vekk litt push, og så er det ikke sånn at bunnfast havvind er ferdigutvikla, at det bare er plug-and-play på alt, for det trengs stadig vekk utvikling og teknologien må stadig vekk forbedres, det trengs stadig vekk hjelp for å få til dette her til å bli enda billigere og enda mer lønnsomt. Og det forsker vi på.

IR: Hvorfor har det gått så raskt? Du sa det har gått veldig raskt de siste årene.

JT: Det er fordi det har vært en veldig fin miks av forskning som er blitt tatt i bruk, men også at industrien har fått noen rammevilkår med god nok støtte, sånn at de har kunne tatt i bruk de innovasjonene. Først av alt «Okei, det er en risiko her, men vi får en støtte så vi tillater oss å ta den risikoen.» Og det har vært etablert markeder som gjør at man kan kan bygge ut i ganske stor skala. Hvis alle satt og venta på at det må bli billigere før en bygger ut, uten å gi støtte, så hadde man aldri komme noen vei. Så det å finne den balansen det har man lyktes godt med.

IR: Er det noen måter vi er unike eller spesielt flinke på dette her i Norge? Har vi noen helt eksepsjonelle fortrinn?

JT: Ja, vi har flere, egentlig. Havvind skiller seg fra landvind på den måten at veldig mye av kostnaden er knytta til det man kaller balance and plant, altså alt utenom vindturbinen, da. Så understell, transport-installasjon, nettilkobling, vedlikehold. Det er ganske store kostnadselementer på en havvindpark. På alle de elementene er Norge kjempegod. Hvis en ser konseptuelt på det så er det stor sett ett fett om man drifter en havvindpark eller drifter et olje- og gassfelt. Det er mye av samme kjernekompetanse en skal bruke, og det som er utvikla innenfor olje og gass kan anvende veldig greit inn mot havvind. Det er også derfor Equinor satser så mye på havvind, for de ser at de har kompetanse i et selskap som de kan anvende innenfor et nytt område, som kan gi inntekter og være en bærebjelke i lang tid fremover.

IR: Jeg skal gi deg en liten utfordring, jeg vil at du skal forestille deg at jeg er et 10 år gammelt barn, og aldri har hørt om dette her før. Hvordan ville du forklart meg dette konseptet med havvind?

JT: Det er jo kult, jeg har en sønn på 10 år.

IR: Da har du god trening.

JT: Men han har hørt om dette her før, da. Han har spurt meg, for eksempel, hvordan fungerer en vindmølle. Så har jeg sagt at det er sånn 17. mai-vifte som han bruker på 17. mai, så dreier den rundt, det er jo sånn prinsippet vindturbin fungerer. Det er ikke vanskelig. Det er et blad eller noen blader, som er festa til en aksling som kan rotere rundt, og den drives rundt av vind. Og på den akslingen, i stedet for at den bare sitter på en liten brem som lager lyd, så sitter en generator, en slags dynamo, som man har på sykler i gamledager. En liten sånn greie som gikk rundt på hjulene, så laga man strøm for å ha lys i lykta. Og det er samme type man har på en vindturbin, bare veldig mye større. Generatoren på de store vindturbinene kan man gå inni.

IR: Wow.

JT: Med det lager strøm, og det er kobler man inn på nettet og så mates det på nettet som all annen strøm.

IR: Så det vi drømmer om er masse sånne 17. mai-vifter utover havna?

JT: Litt oppskalert, men sånn, ja.

IR: Det høres jo gjørbart ut. Har du noe anbefalt lesing eller lytting videre om denne typen teknologi til lytterne som vi lære mer?

JT: JT: Ja, altså, hvis man vil vite mer… nå kommer jeg med litt egenreklame da, warning, warning,.

IR: Det er lov.

JT: Vi i SINTEF Energi, vi har forska på havvind gjennom et forskningssenter som blir kalt Novitec. Og der har jeg skrevet en sluttrapport som ligger på novitec.no. Hvis man vil lære noe skikkelig teknologinerdete, så har vi skrevet en bok som er utgitt på Wiley forlag som er Offshore Wind Technology, det er nok for de som er spesielt interesserte. Og så har ABB og Zero kommet med en visjon for Norge i 2030, [Flytende] havvind på 1-2-3 – kul lesning for de som er interessert i hva det er for noe, om det er noe som Norge skal satse på.

IR: Jeg leste i den, tror jeg, at potensialet for utslippsreduksjon for norsk offshore-virksomhet med del-elektrifisering fra havvind, er anslått til 1–3 millioner tonn CO2 årlig, som tilsvarer utslippene til 1/4 million bensin- og dieseldrevne biler. Det er ganske utrolig.

JT: Ja, det er en kjempemulighet for Norge å bruke havvind sammen med olje- og gassanlegg. Da kan vi gjøre olje- og gassindustrien vår reinene, vi får mindre utslipp fra produksjon av olje og gass, som er bra. Og vi får utvikla en havvind-teknologi som vi kan eksportere til verdensmarked, og får bygget opp en ny industri på det. Og vi kan etterfølge og begynne å bygge havvindparker i Norge til bruk for forskyvninger i innenlands kraftforbruk, som nå er stigende hvis vi ønsker å elektrifisere mer av kraftforbruket vårt. Flere elbiler, flere industrier og så videre. Som et tredjepunkt kan vi etter hvert også begynne å bygge havvind som vi kan eksportere når det blir lønnsomt, men det er snakk om at vi skal gjøre det trinnvis og lønnsomt.

IR: John, dette har vært en spennende og interessant samtale. Men alle husker jo ikke alt det kloke du har sagt, for det har vært mye kloke korn her. Hva er det aller viktigste folk skal ta med fra samtalen?

JT: Jeg tenker meg litt om, jeg.

IR: Har du én ting som du tenker at folk bør vite?

JT: Jeg synes, hvis man skal ta med seg et bilde, så er det sånn at jeg var i Danmark fra 1990 til 1997 og fulgte vindkraftutviklinga der, og da synes jeg det gikk veldig fort. Og da jeg kom tilbake til Norge i 1997 så var det installert 16 gigawatt landvind i verden. Nå er det 500 gigawatt. 1997 er lenge siden, men det er ikke så lenge siden. Hvis man gjør samme regnestykke på havvind i dag, hvor det er 18 gigawatt havvind i dag, og går frem til 2030 med samme utvikling som landvind, så vil det være 300 gigawatt havvind i 2030. Det er tre ganger så mye som alle mulige andre estimat tenker på, men det sier noe om at dette kan gå veldig, veldig fort, hvis kostnaden kommer ned, det blir lønnsomt å bygge ut, så vil det bare bygge seg ut kjempefort. Det er et stort market som Norge har mulighet til å gå inn i. Dette her synes jeg vi bør satse mer på, da.

IR: Det er jeg i hvert fall overbevist om at vi bør. dette var utrolig spennende. Tusen hjertelig takk for at du kom i dag, John Tande. Og tusen takk til lytterne.

Hvem er du, og hvordan ble du interessert i EnergyTech?

Sjefsforsker ved SINTEF Energi. Jeg ble interessert i vindkraft da jeg som del av elkraft-studiet ved NTNU hadde et studieår i Danmark, og har siden da jobbet med forskning på vindkraft. Først på landbasert, og siden på havvind.

Hva gjør dere på jobben?

På SINTEF Energi driver vi med oppdragsforskning. Vi liker å si at vi former framtidas energiløsninger. Vi jobber mye foran PC med simuleringer og analyse, men også i lab og felt for å teste hvordan ulike løsninger vil fungere i praksis.

Hva er de viktigste konseptene i EnergyTech?

Vi er helt avhengige av en velfungerende elektrisitetsforsyning. Problemet er at energiforsyning basert på kull og gass gir klimautslipp. Derfor trenger vi alternative måter å fremstille energi på slik som vannkraft, vindkraft og sol.

Hvorfor er det spennende?

Elforsyning er noe vi alle er helt avhengige av. Samtidig er det et veldig komplekst system, faktisk kanskje det største og mest komplekse menneskeskapte systemet som finnes.

Hva synes du er de mest interessante kontroverser?

Hvorfor Norge ikke satser mer på havvind. Vi har allerede en betydelig eksport av varer og tjenester til den internasjonale havvind-sektoren, men denne kan bli mye større.

Ditt eget selvlaget beste eksempel på EnergyTech?

Selskap som Equinor byr på å få bygge ut bunnfaste havvind-parker i Europa uten subsidier. Flytende havvind er stadig dyrere og på et tidligere utviklingsstadium, men også flytende havvind har vært igjennom en formidabel utvikling. Jeg var med da det flytende havvind-konseptet Hywind ble testet i skala i hav-bassenget hos SINTEF i 2005.

Dine andre favoritt-eksempler på EnergyTech internasjonalt og nasjonalt?

Da jeg startet på SINTEF i 1997 hadde jeg jobbet som forsker i 7 år i Danmark med vindkraft. På det tidspunktet var det installert ca. 8 GW vindkraft totalt i verden. Nå er det over 500 GW. Havvind er 18.8 GW, og nesten alt er bunnfast og det meste er installert i Europa.

Hvordan forklarer du hvordan det funker?

De fleste har et forhold til en 17. mai-vifte eller vindmølle. En stor vindturbin fungerer mye på samme måte. Vinden driver turbinen rundt, og så sitter det en generator på akslingen så gjør om bevegelsesenergien til elektrisk kraft. Denne er koblet til elektrisitetsnettet og leverer kraft inn på dette akkurat som andre kraftverk.

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?

Vi har spesielt god kompetanse og industri innenfor nettilkobling, understell, installasjon, drift og vedlikehold.

Et EnergyTech faktum folk bør huske?

Havvind kan teknisk sett bygges ut til å dekke mange ganger jordas elektrisitets-behov.

John Tande
Forsker
Sintef
CASE ID: C0118
TEMA: ENERGYTECH AND RENEWABLE
DATE : 181116
DURATION : 18 min
LITERATURE:
NOWITECH sluttrapport. http://www.nowitech.no www.nowitech.no For detaljer om havvindteknologi: "https://www.wiley.com/en-us/Offshore+Wind+Energy+Technology-p-9781119097761 https://www.wiley.com/en-us/Offshore+Wind+Energy+Technology-p-9781119097761 For visjon om havvind i Norge: "https://zero.no/havvind-norges-neste-offshoreeventyr/ https://zero.no/havvind-norges-neste-offshoreeventyr/
YOU WILL LØRN ABOUT:
Fornybar energiVindkraftproduksjonHavvindteknologi
QUOTE
"Havvind vil utgjøre en viktig del av fremtidig energimiks. Norge har mulighet til å være en viktig leverandør til dette markedet."
More Cases in topic of ENERGYTECH AND RENEWABLE
#C0117
ENERGYTECH AND RENEWABLE
Digitalisering av oljeindustrien

André Backen

Grunder

Oliasoft

#C0119
ENERGYTECH AND RENEWABLE
Solenergi forandrer verden

Erik Stensrud Marstein

Forsker

IFE

#C0126
ENERGYTECH AND RENEWABLE
Energiteknologi – veien inn i fremtiden

Preben Strøm

CEO

Subsea Valley