LØRN case C0120 -

Rune Hogga

leder AE Fleksibilitet

Agder Energi

Kraftbransjens Airbnb

I denne episoden av #LØRN snakker Chul Christian Aamodt med Leder AE Fleksibilitet hos Agder Energi, Rune Hogga, om hvordan de utvikler fremtidens markedsplass, der alle aktører kan handle strøm – toveis – og i sanntid. Rune forteller om hvordan strøm-bransjen på mange måter står ved et veiskille, og deler sine synspunkter på hvordan fremtidens strøm-selskaper vil se ut, og hvordan produksjonen av strøm kan tjene nettselskap, kunder og samfunnet for øvrig.
LØRN case C0120 -

Rune Hogga

leder AE Fleksibilitet

Agder Energi

Kraftbransjens Airbnb

I denne episoden av #LØRN snakker Chul Christian Aamodt med Leder AE Fleksibilitet hos Agder Energi, Rune Hogga, om hvordan de utvikler fremtidens markedsplass, der alle aktører kan handle strøm – toveis – og i sanntid. Rune forteller om hvordan strøm-bransjen på mange måter står ved et veiskille, og deler sine synspunkter på hvordan fremtidens strøm-selskaper vil se ut, og hvordan produksjonen av strøm kan tjene nettselskap, kunder og samfunnet for øvrig.
Facebook
Twitter
LinkedIn
Email

16 min

Choose your preferred format

SA: Hei. Jeg heter Sjur Kristian Aamodt, og jobber til daglig i Evry. Nå er jeg i studio hos Lørn.Tek som skal lære hele Norge og verden om energiteknologi i dag. Med meg i studio har jeg Rune Hogga som er leder i fleksibilitet hos Agder Energi. Hvem er du, og hvordan ble du interessert i Energy Tech?

RH: Mitt navn er Rune Hogga. Jeg har ansvar for et nytt område innenfor energi hvor vi bygger opp og sjekker ut nye forretningsmuligheter. Vi bygger opp nye forretningsmodeller, og ser på fremtidens nye kraftsystemer. Her jobber vi med flere startups. En av de kjente er Nones (?), som du har nevnt, men også andre. Ble kjent med Lørn.Tek gjennom Silvia Serez som jeg har truffet et par ganger, så jeg gleder meg veldig til dette.

SA: Og så leder du fleksibilitet. Hva betyr det? Er du veldig fleksibel?

RH: Ja, det kan du si. Det er noe som egentlig beskriver fremtidens kraftsystemer. De må bli mye mer fleksible. Det er et navn vi har satt på dette område, fordi vi ser at det dreier seg om å utvikle løsninger som er mer fleksible enn det dagens kraftsystemer er. Dette henger også mye sammen med fornybar kraft, og så videre.

SA: Kraftsystem er litt vanskelig å forstå for meg. Jeg vet at kraft kanskje da kommer fra vannkraft. Betyr det at det er kraftsystemet? Strøm kommer jo ut av stikkontakten, så blir det da kraftsystemet? Eller er det ledningen? Ledningsnettet mellom? Hva er et kraftsystem?

RH: Alt dette er kraftsystemer. Helt fra kraften blir produsert, og helt ut til stikkontakten. Og det skjer veldig mye på vei inn i mellom. I Norge har vi denne sentrale vannproduksjonen fra vannkraft, og i Europa ser man dette veldig grønne skiftet som akselererer nå. De slår av kullkraft og kjernekraft, altså den sentrale kraftproduksjonen, og inn kommer fornybar kraft som solkraft og vindkraft. Og denne fornybare kraften har en helt annen egenskap enn denne sentrale kraften.

SA: Vannkraften er fleksibel, fordi den fungerer vel som et batteri hvor du kan holde igjen i vannmagasinet, og så slippe opp når du trenger det?

RH: Helt riktig.

SA: Men sol og vind er ikke fleksibelt?

RH: Ikke i det hele tatt. I dag er det et kraftsystem som har gått fra å produsere det forbrukeren trenger til å produsere kraften når det er mest kraft tilgjengelig. Og så må man prøve å utnytte teknologi. Når det er mye kraft tilgjengelig, og når det er mindre kraft tilgjengelig. Man kan ikke styre sol og vind produksjon på samme måte som man kan hvis man har dammer i vannkraft.

SA: Så hva gjør du når du kommer inn på jobben som leder av fleksibilitet? Hva gjør en sånn leder?

RH: Vi jobber egentlig med innovasjon. Det er det vi driver med. Vi har samlet en gjeng som kommer fra hele verdikjeden vår. Vi er det vi kaller et vertikalt integrert kraftsystem, og har produksjon, nett, sluttbruk og selskap. Vi driver med trading, og har også selskaper i Tyskland som blant annet driver med demand and response. Vi har modnet veldig det siste året. Vi kjører pilotprosjekter for å lære hvordan morgendagens kraftsystemer blir. Vi har hatt en pilot utenfor Grimstad hvor vi gjorde akkurat dette. Vi tok i bruk skybaserte løsninger, IOT-teknologi, maskinlæring og så på hvordan man kan balansere nettet for å unngå å investere i en TRAFO, hvor man da kan bruke fleksibiliteten til forbrukerne til å utjevne forbruket og vise at dette fungerer, og modne det videre. Det ene er teknologi, og det neste er forretningsmodellen. Først lære vi hva som var mulig teknisk, og så hvordan disse forretningsmodellene skal bli. Og derfra utviklet vi dette Nodes-konseptet (?).

SA: Jeg pratet nylig med Kim Mathisen som er administrerende direktør i Microsoft Norge, og spurte henne om hva som er det mest spennende som skjer på energi fronten, og da sa hun at det var Nodes. Hva er Nodes?

RH: Litt folkelig sagt kan man si at Nodes er kraftsystemenes Airbnb. Det er en B2B-plattform, og slik som i Airbnb hvor rommene er tilgjengeliggjort gjennom plattformen, så er hensikten med Nodes å tilgjengeliggjøre strøm.

SA: Men hvem er det som kan leie ut? Er det de som selger strøm, eller kan også husstandene som har sol på taket også leie ut?

RH: Absolutt. Startpunktet for Nodes er som sagt B2B. Vi ønsker at sluttbrukerselskapene og aggregatorer kan koble seg på denne plattformen. Sånn at de kan akkumulere opp sine forbrukere sin fleksibilitet. Det kan være for eksempel at noen har et batteri som er tilgjengelig, eller at man kan flytte forbruket rundt elbilen, varmepumpen eller annet tyngre forbruk. I bedrift er det kanskje knyttet til større laster. Hvis det er en produksjonsbedrift som kan produsere på ulike tidspunkt. For eksempel et drivhus må ha et gitt antall timer lys per døgn, men det trenger ikke å være på akkurat de tidspunktene når det er rushtrafikk på strømnettet.

SA: Dette med rushtrafikk er interessant. Jeg gjorde nylig et intervju med Aukland som leder Statnett. Han sa at det kommer enorme investeringer på nettet fremover nå. Og de som må betale for investeringen, fordi det går for eksempel på nettleie, men det er folk flest som må betale for dette. Kan Nodes og tilsvarende tech. initiativer bidra til å dra ned de totale milliard-investeringene på nettet slik at strømregningene for folk flest blir litt lavere?

RH: Nå er du helt i kjernen. Aukland fortalte nok om de 140 milliardene som skal investeres i de neste ti årene, og det er ganske mye. Innenfor nett, så er det jo sånn at det er kunden som til slutt betaler nettleie. Her vil Nodes kunne utnytte denne kapasiteten som allerede finnes. Samfunnsøkonomisk er det veldig ønskelig å få til dette, og man kan jevne ut forbruket på ulike tider av døgnet. Kunder (?) har kommet tilbake igjen til oss og gitt eksempler på at dette er et konkret eksempel på at man bør sette maksen på 100 milliarder, og ikke 140. Og så må vi kjøre pilotprosjekter. Vårt samarbeid med Statnett er viktig, og også vårt samarbeid med Microsoft. Også Nordpol som driver kraft.

SA: Så det du sier er at man kan dra ned kostnadene som samfunnet betaler ved hjelp av energy tech.? Kanskje til og med 40 milliarder?

RH: Det var bare et tenkt tall som ble brukt, men det er betydelig. Vår pilot kan vise akkurat det. Vi unngikk en investering av en TRAFOstasjon på 50 millioner kroner som vi da har utsatt investering på i flere år. Jo mer fleksibilitet vi kan bringe inn der, desto lenger kan vi utsette den investeringen.

SA: Vi snakker hvert fall mange milliarder.

RH: Ja, det er mange milliarder, og investeringen i Europa innenfor samme område er 4.000 milliarder.

SA: Hvem er med på Nodes?

RH: Den andre eieren av Nodes er Nordpol. Da Agder Energi kjørte dette tekniske pilotprosjektet med Microsoft innledningsvis, så vi at vi jobbet veldig mye med andre områder innenfor vårt eget selskap, men at vi trengte å tilføre enda mer kompetanse innenfor det å drive kraftmarkeder, og så videre. Da var det naturlig for oss å gå til Nordpol som er totalt uavhengig.

SA: Fordi det er kraftbørsen hvor man kjøper og selger?

RH: Ja. Vi etablerte Nodes sammen, og lanserte det. Nå er vi et prosjekt på i overkant tyve personer fra ulike selskaper og jobber med lanseringen.

SA: Hva er utfordringene? Er det noen kontroversielle problemstillinger i Energy Tech.?

RH: Som jeg sa innledningsvis så er det å ta i bruk teknologien og se om den fungerer. Og utvikle forretningsmodeller. I kraftbransjen er det også veldig viktig å sikre strømleveransen til kunden, så regulatoren har en viktig oppgave her. Her trenger reguleringen fra myndighetene å endres. Det er også ønskelig å ha et godt samarbeid med NVE som også ser dette med fleksibilitets-markedet knyttet til eventuelle effekttariffer. Dette er viktige virkemidler for å imøtegå fremtiden.

SA: Jeg pratet nylig med en kollega av deg da jeg var på Norges Energidager. Han fortalte at dette var en teknologi som det er fullt mulig å eksportere til hele verden. Altså konseptet. Hvordan jobber dere for å få det ut utenfor Norge?

RH: Hvis vi nå skal redde verden klimamessig, så er det grønne skiftet universelt. Nodes som konsept fokuserer primært på Europa. Samtidig fikk vi også en internasjonal innovasjonspris som vi mottok i Washington i forrige måned. Det har også skapt interesse fra andre deler av verden. Uten at vi har noen konkrete prosjekter i andre verdensdeler, så er vi allikevel i dialog om hvordan den plattformen kan utvikles videre.

SA: Hvordan er det å jobbe med dette? Det gir jo litt mening?

RH: Det gir veldig mening. Det er både teknologi, fornybar energi, og bærekraft. Det er ekstremt spennende. Det er det mest aktuelle som skjer i vår bransje akkurat nå. Ikke bare i Norge og Europa, men også andre deler av verden, så vi har gått fra en push til pull situasjon hvor det er ekstremt mange henvendelser til oss nå. Så det er en veldig aktuell problemstilling i alt det vi driver med. Det vi kaller AR-fleksibilitet som også handler om teknologi utenfor selve plattformen Nodes eller selve markedsplassen.

SA: Norge er jo så og si fornybart gjennom vannkraften, men når man prater om den fornybare revolusjonen snakker man om sol og vind. Opplever du av og til at vannkraftens rolle i det grønne skiftet er litt underkommunisert?

RH: Jeg tror vi ser på den som mer grønn enn det resten av Europa gjør. I forhold til inngrep i natur, så står ikke vannkraften så høyt fra Europa sin side. På en måte så er det litt rart, fordi for oss er det veldig grønt, så lenge det er regulerte overstrag. Men skiftet handler jo også om elbiler, og andre muligheter for solceller og batterier, så det er ikke bare solkraft og vindkraft versus vannkraft.

SA: Du leder i fleksibilitet. Innledningsvis, så sa vi at vannkraften er fleksibel i motsetning til sol og vind. Vi skal selge strøm til Europa gjennom utenlandskabler. Får vi godt nok betalt for at vannkraften er fleksibel? Klarer man å prise fleksibiliteten som en fordel på denne type strøm versus sol og vind?

RH: Det vil tiden vise. Disse nye markedene er jo under etablering, og det er jo markedet som vil bestemme prisen. Men vi ser eksempler på dette i Europa når man får ekstreme utslag på tilgjengelighet av kraft hvor det faller ut produksjonsenheter og prisen går i taket, og på den andre siden hvor man ser at man har negative strømpriser. Så muligheten for å utlevere nye produkter til kundene med for eksempel gratis lading av elbil når det er negative strømpriser.

SA: Hva er negative strømpriser?

RH: Negative strømpriser er når det faktisk er mer kraft enn det som forbrukes i systemet. Da ønsker man å motivere til et høyere forbruk.

SA: Får man da betalt for å bruke strøm?

RH: Det er ikke tilfellet i Norge, siden vi har den regulerbare vannkraften, men det er tilfellet på visse tidspunkt i Europa.

SA: Så da kan man få betalt for å tappe strøm ut av nettet?

RH: Eller i alle fall kanskje få muligheten til å lade elbilen sin gratis. Eller så kan man starte produksjonslinja si i perioder når det er så og si gratis strøm. Nettleien vil uansett være der, men utfordringen da er at man faktisk slår av produksjon av fornybar kraft. Der kommer også Nodes plattformen inn, og vi har gjennom en pilot i Tyskland vist at vi kan greie å balansere dette ut sånn at man unngår å skru av fornybar kraft.

SA: Jeg håper at de som har lyttet har lært litt om energibransjen og energy.tech. Er det noe annet du har lyst til å løfte frem? Du som sitter midt i det mest spennende som skjer innenfor energiteknologi nå?

RH: Generelt sett, så er den fornybare bransjen en traust bransje. Vi står midt i en enorm endring. En enorm transformasjon. Måten vi jobber med det på internt, bygger kultur i bedriften vår og hvordan vi jobber med disse nye mulighetene er ekstremt viktig. Der har vi jagd, og opprettet denne nye enheten. Vi har også en venture (?), og spin off selskaper ut fra denne kjernevirksomheten. Vi må greie å holde farten oppe i den transformasjons-tiden vi er inne i drevet av det grønne skiftet, teknologien og endring av forbruksmønstre blant kundene. Det er helt nødvendig, fordi endringstakten rundt oss kan ikke være større enn det vi klarer å håndtere i vår egen bedrift.

SA: Da sier jeg tusen takk til deg, og takk til alle dere som har lyttet på dette. Det er hvert fall en ting som er sikkert, og det er at energibransjen ikke er kjedelig.

Hvem er du, og hvordan ble du interessert i energi-tek?

Har alltid hatt en interesse for å utnytte teknologi, og har tidligere jobbet med automatisering og teknologi innen forsikringsbransjen. Det spennende med energi-tek er muligheten IOT og skybaserte teknologi gir når alle elementene i kraftsystemene kan kommunisere og styres i sanntid. I tillegg er det et miljøaspekt hvor plattformer vi utvikler kan brukes til å muliggjøre det grønne skiftet.

Hva gjør dere på jobben?

Bygge det vi håper skal bli fremtidens markedsplass, der alle aktører kan handle strøm – toveis – og i sanntid, for å utnytte ressursene best mulig.

Hva er greia med energi-tek?

Vi ser at kraftbransjen står ved et veiskille. Nye teknologiske løsninger gjør at alle aktører i markedet kan samhandle på helt nye måter, helt automatisk. Det gir nye måter å operere strømnettet, produksjonen og forbruket på, noe som tjener både nettselskap, kunder og samfunnet forøvrig.

Hvorfor er det spennende?

Antakelig vil det skje mer de neste 10 årene enn de forrige 100, og det å være med i kappløpet om å bygge fremtidens løsning er utrolig spennende. Å få samarbeide sammen med Microsoft internasjonalt har også vært en utrolig spennende reise.

Er det noen kontroversielle problemstillinger?

I Norge handler det vel mest om hvordan man kan få ned forbruks-toppene i strømnettet. Er det strenge regulerende regler fra NVE eller markedet som skal styre det ved å bruke fleksibilitet?

Ditt eget beste eksempel på energi-tek?

NODES - et selskap vi eier sammen med kraft-børsen Nord Pool. Det er det selskapet som skal kommersialisere det innovasjonsarbeidet vi har gjort sammen med Microsoft. Det kan vel best beskrives som kraftbransjens AirBNB; kort fortalt skal vi også lokalisere og tilby ledige rom – bare i strømnettet.

Dine andre favoritt-eksempler på energi-tek internasjonalt og nasjonalt?

Tesla og Otovo.

Hvordan funker det egentlig?

Rent teknisk så handler det om å samle all data som finnes i markedet, alt fra produsenter via strømnett og til kunder. På den måten kan man, ved hjelp av værdata og historiske data, analysere både hvor mye strøm det er behov for men også hvordan man kan unngå overbelastning av nettet.

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?

Norge har vært med å sette standarder for hvordan kraftsystemer organiseres. Det at vi har et organisert kraftmarked, samt nesten 100% fornybar kraftproduksjon, gjør at verden raskt ser på oss om det er noe nytt. Det er nok også noe med mentaliteten vår, at vi ikke er redd for å teste ut nye ting, og at vi har mange flinke folk som har helhetskunnskap.

Rune Hogga
leder AE Fleksibilitet
Agder Energi
CASE ID: C0120
TEMA: ENERGYTECH AND RENEWABLE
DATE : 181116
DURATION : 16 min
LITERATURE:
Six Design Principles for the Power Markets of the Future:https://data.bloomberglp.com/  https://data.bloomberglp.com/</brhttps://about.bnef.com/blog/liebreich-six-design-principles-power-markets-future/ https://about.bnef.com/blog/liebreich-six-design-principles-power-markets-future/
YOU WILL LØRN ABOUT:
Bærekraft og Sirkulær økonomi
Batteriteknologi
QUOTE
"Antakelig vil det skje mer de neste 10 årene enn de forrige 100. Nye teknologiske løsninger gjør at alle aktører i markedet kan samhandle på helt nye måter, helt automatisk. Det gir nye måter å operer strømnettet på, produksjonen på og forbruket på, noe som tjener både nettselskap."
More Cases in topic of ENERGYTECH AND RENEWABLE
#C0119
ENERGYTECH AND RENEWABLE
Solenergi forandrer verden

Erik Stensrud Marstein

Forsker

IFE

#C0118
ENERGYTECH AND RENEWABLE
Havvind

John Tande

Forsker

Sintef

#C0117
ENERGYTECH AND RENEWABLE
Digitalisering av oljeindustrien

André Backen

Grunder

Oliasoft