Chul Christian Aamodt: Hei. Jeg heter Chul Christian Aamodt, og til daglig jobber jeg i EnerWE, men i dag er jeg med på Lørn.Tech. Jeg skal prate om Energy Tech sammen med Terje Melaa, som er Senior Vice President i Technology Solutions. Velkommen. 

Terje Melaa: Tusen takk. 

Chul: Hvem er du, og hvordan ble du interessert i Energy Tech? Eller energi.tek som vi vil kalle det på godt norsk? 

Terje: Jeg er teknologiansvarlig i et selskap som heter Skatec Solar som driver med solenergi, og har mange års erfaring i leverandørindustrien rundt energiteknologi. Sånn har det egentlig alltid vært. Jeg har vært opptatt av energi og teknologi siden jeg studerte dette på NTNU for en del år siden. 

Chul: Nå ser ikke de som lytter det, men du har en sånn sivilingeniør ring på deg, og det har også jeg. Når gikk du der? 

Terje: Jeg var ferdig der i 1990. Sikkert noen år før deg. 

Chul: Det var litt før meg, men jeg begynner å bli gammel jeg også. Jeg skal ikke fornærme deg. Vi skal gå rett på sak. Hva gjør du i jobben som ansvarlig for teknologi et så spennende selskap som Skatec Solar? 

Terje: Jeg og mitt team er ansvarlig for at de solparkene som vi bygger leverer den kraften de skal. Men hvis du tar et skritt tilbake og ser på hele Skatec Solar som selskap, så driver vi og utvikler storskala solenergi-kraftverk. 

Chul: Du sier solenergi-kraftverk, og når jeg tenker på solceller, så tenker jeg på det man har på DNT-hyttene oppi fjellet, som er små panel som du knapt klarer å lade telefonen din på. Er solkraftverk akkurat det samme som vannkraft? Bare at det er sol? 

Terje: Det kan du godt si, men jeg vil kanskje heller si at det er det samme som du har på hytta, bare i en mye større skala. Det er basert på samme teknologi, altså solceller, som er den energibæreren vi bruker og skalerer opp til et stort kraftverk. Og når jeg sier stort kraftverk kan det være like stort som vannkraftverk vi har her i Norge. 

Chul: Hvordan ser det ut? Ligger det på bakken ute ved store arealer eller? 

Terje: Det ligger ikke på bakken, men det er montert på bakken over veldig store arealer. Vi snakker om anlegg på mange hundre tusen solcellepaneler, og hvert panel er på 2 kvadratmeter, så da kan du skalere opp selv og fort skjønne at dette er store områder vi snakker om. Flere kvadratkilometer med solcellepaneler. 

Chul: Så Skatec Solar går da inn og bygger sånne kraftverk rundt om kring i verden? 

Terje: Det gjør vi. Ikke bare bygger vi dem, fordi før vi gjør det, er det en lang prosess med å identifisere de riktige prosjekt-mulighetene og utvikle de. Vi sørger for at vi får alle tillatelser og avtaler på plass. Vi må ha finansiering på plass. Og når alt er på plass, så bygger vi anlegget. Og så sitter vi og eier anlegget, og selger strømmen fra anlegget gjennom hele anleggets levetid. 

Chul: Hvor lang levetid har et sånt anlegg? 

Terje: Hvis du ser på den kommersielle levetiden som avtalen gjelder, så er den typisk 25 eller 30 år, men det betyr ikke at anlegget ikke kan levere strøm etter den tiden. Det er den avtalen vi har på strømleveransen. 

Chul: Hvorfor er det så spennende med Energy.Tech? Hva er greia med dette? 

Terje: Energi er først og fremst spennende, fordi vi ser at verden trenger mer energi. Alle analyser sier at over de neste 25 årene, så vil verden fordoble sitt energiforbruk i form av elektrisitet. Altså en fordobling av dagens kapasitet. 

Chul: Det handler vel mye om at hele verden ønsker en bedre levestandard. 

Terje: Ja, det gjør det. Man kan si at det handler om at verden elektrifiseres. Det vil si at de menneskene i dag som ikke har strøm, som er mange hundre millioner, og så foregår det en elektrifisering innenfor flere områder, spesielt transport. Alt dette gjør at behovet for elektrisk energi vokser veldig stort. 

Chul: Så det er både det at fler og fler tar bruk av energi, men også det at man faser ut fossilt, og skal fase inn noe annet, som da kanskje er solenergi. 

Terje: Så den veksten, eller bortimot fordoblingen av elektrisk energi som vi kommer til å se over de neste 25 årene, vil være på rene, fornybare energikilder, altså solkraft, vannkraft og vindkraft. 

Chul: Hvorfor bygger dere ikke noe i Norge? 

Terje: Det er to grunner til det. Historisk sett, så har Skatec Solar bygget opp selskapet gjennom HVR i nye markeder hvor det ikke finnes så mye energi fra før. Og hvert fall ikke solenergi. Det er det som har blitt vår nisje etter hvert. Å utvikle energi der det ikke er solenergi fra før. Så det er det vi har lykkes med, og er det vi satser på. I Norge er det en litt annen situasjon. Her har vi allerede 100 % fornybar energi tilgjengelig. Energibehovet er ikke så stort, og solforholdene i Norge er heller ikke så gode som i verdens sol-belte. Det betyr ikke at solenergi ikke er aktuelt for Norge, men den type storskala anlegg som vi jobber med vil vi nok ikke se i Norge på en stund. 

Chul: I EnerWE, der jeg jobber til daglig, gjorde vi en analyse av hvordan mediene skriver om ulik energi. Olje og gass kom ofte dårlig ut med negativ omtale, vannkraft var nøytralt, men ikke positivt, men sol og vind var veldig positivt. Ofte når mediene skriver om sol og vind, så er det med plusstegn foran. Men hva er kontroversene her? Det må jo være nedsider ved dette også? 

Terje: Som sol-entusiast. så ser ikke jeg nedsiden i noen særlig grad. Jeg tror grunnen til at vannkraft kommer negativt ut, er fordi det har vært en del kontroversielle utbygginger og store naturinngrep. Når det gjelder solkraft, så er det ikke naturinngrep i samme forstand. Vi beslaglegger riktignok en del areal som kunne blitt brukt til andre ting, men vi tar ikke jordbruksarealer og bruker det til solenergi. Det er arealer som ellers ikke er utnyttet i noen særlig grad. Kontroversen når det gjelder solkraft vil nok knytte seg til bruk av landarealer. 

Chul: Jeg pratet med noen som mente at det var bra med solceller der det var mye sol og kaldt. Stemmer det? 

Terje: Ja, det er riktig. Temperaturen er faktisk en viktig faktor for virkningsgraden eller effektiviteten av en solcelle. Jo kaldere det er, jo bedre produserer den. 

Chul: Så det er ikke gitt at det er Sahara som er best? 

Terje: Nei, faktisk ikke. De aller beste områdene vil være steder der det er mye sol og kaldt, det vil si typisk høyslette-land. Der er det veldig gunstige områder for å bygge solkraft. 

Chul: Hvor i verden er det? 

Terje: Det kan være i høylandet i Sør-Amerika, eller i Sør-Afrika for eksempel hvor vi har anlegg og det er relativt kjølig. 

Chul: Hva er ditt beste eksempel på Energy.Tech? 

Terje: Det er kanskje ikke det mest spennende eksempelet, men jeg vil trekke frem at energi har hatt en så stor vekst og en så stor reduksjon i kostnadene. Slik at i dag er det den formen for energi som er billigst for å bygge ny elektrisitet. Det synes jeg er ganske utrolig. Vi ser anlegg som blir bygd i verden til en kilowatt timepris på 2 dollarcent. Det vil si ca. 15 øre pr. kilowatt i timen. Og det er veldig billig. Den veksten vi har sett på solceller, ser vi nå også på batterier. Bruk av batteriteknologi i kombinasjon med fornybar energi som sol og vind er veldig spennende. 

Chul: Hvis vi løser batteri-utfordringen, så vil sol og vind egentlig kunne overta alt. Slik jeg har forstått det, så må man bruke gass og andre ting, fordi sol og vind ikke er fleksibelt nok. At det kun virker når det blåser eller når sola skinner. Hvis vi klarer å få til den batteriteknologien, slik at man kan lagre den energien billig, da kan vi fase ut alt som er fossilt. Er det riktig? 

Terje: Det er riktig. Det er klart at sol-elektrisitet er ferskvare. Den må forbrukes når den produseres. Det må hele tiden være balanse mellom produksjon og forbruk. Sol og vindkraft er variable energiformer som kommer og går. Sola går bak en sky, og da produseres det mindre. Hvis man har et energisystem som kun skal basere seg på solkraft, så må man ha muligheter for å lagre bort energien når sola skinner, og kunne trekke fram den energien når sola ikke skinner. Den batteriteknologien som vi ser vokse frem vil være en viktig drivfaktor for å øke andelen av solkraft i energimiksen. 

Chul: Lørn.Tech tar jo for seg temaer sånn som energi, men de har også droner som en egen serie i Lørn. Tar dere bruk av droner? 

Terje: Ja, det gjør vi. Droner er et veldig viktig hjelpemiddel også i solenergibransjen. Jeg nevnte tidligere at vi beslaglegger fryktelig mye landareal. Vi snakker kvadratkilometer teppebelagt med paneler. Det er nærmest en umulig oppgave å holde styr på det og overvåke tilstanden manuelt. Da bruker vi droner til å fly over parken med infrarøde kameraer for å detektere såkalte “hotspots”, og dermed kunne si noe om tilstanden til panelene og de andre delene av systemet. Hvis det er komponenter som har feilet, vil de typisk avgi mer varme, og da kan man detektere det ved hjelp av droner. 

Chul: Det er kult. 

Terje: Ja, det er veldig spennende. Det vi også jobber med er å gjøre denne dataanalysen mer automatisk. Slik at vi kan fange masse data og prosessere den gjennom kunstig intelligens, altså maskinlæring, og få ut en tilstandsrapport på anlegget som du ellers ikke ville vært i stand til å få fram. 

Chul: Vi som bor i Norge liker å se på oss selv som verdensmestre. At vi er beste i det meste. Men går man utenfor og ser globalt, så ser man at Norge er bittelite. Hva gjør Norge så gode på akkurat solcelleteknologi? Hva er det som gjør at vi har en sjanse til å bli best der ute? 

Terje: Det er riktig det du sier. Vi er et lite land i verden, men innenfor solenergi har vi faktisk etablert oss for mange år tilbake. Vi er et av de beste landene i verden på å utvikle solceller av rent silisium som har høy virkningsgrad. Vi har en veldig god metallurgisk industri i Norge, og det har vi alltid hatt, så produksjon av silisium og solceller er et naturlig følge av det. Her er vi faktisk fortsatt blant de beste i verden. Ikke blant de største, fordi vi ikke klarer å konkurrere med Kina og de andre nasjonene, men vi er en betydelig aktør. Særlig innenfor den delen av markedet som produserer høyeffektive solceller. Så har vi selskaper som Skatec Solar som jeg også må få trekke frem. Vi er også en betydelig aktør innenfor utbygging av større kraftverk globalt. Selv om vi kommer fra lille Norge. 

Chul: Har du noen favoritt slagord når det gjelder det du jobber med? Noe du slår i bordet med i diskusjoner? 

Terje: Jeg vil trekke frem slagordet til Statnett som jeg synes er veldig fint. De sier at fremtiden er elektrisk. Og det er helt riktig. Den er elektrisk, og den blir stadig mer elektrisk gjennom den elektrifiseringen som vi ser. Det synes jeg er et godt slagord som sier noe om dagens tilstand. 

Chul: Det var litt samme utvikling jeg hadde som gitarist. Jeg startet med kassegitar og endte med el-gitar. 

Terje: Der ser du. 

Chul: Hva ønsker du at de som lytter skal sitte igjen med? Hva er det viktigste budskapet du har når det gjelder energy.tech? 

Terje: Det at solenergi kommer til å være den kanskje aller viktigste delen av fremtidig energimiks, og at det skjer veldig fort. Det er viktig for folk å få med seg. Jeg tror mange ikke har sett det komme, fordi i dag er fortsatt solenergi en liten del av energimiksen, og særlig i Norge, men den vokser veldig fort. Og for sammenligningens del, så kan jeg si at i det vil bygges solkraftverk i verden, som vil kunne dekke Norges energibehov tre ganger. 

Chul: Da håper jeg at de som har lyttet til oss har lært litt. Jeg har hvertfall lært litt om sol. Tusen takk til deg, Terje Melaa fra Skatec Solar, for at du har delt med oss. Og takk til dere som har lyttet under denne korte lærings-seansen på Lørn.Tech.